Lære meg å ta mer ansvar for meg selv

[Gjest e242f...6ed]

Hei, 

Jeg har en traumatisk oppvekst bak meg og sliter i dag med depresjon, kptsd og angst samt flere fysiske sykdommer. 

Litt vanskelig å forklare, men føler jeg ikke tar helt ansvar for mitt eget liv, som gjør ting verre for meg. Hadde jeg tatt mer ansvar tror jeg at livet mitt hadde vært bedre. 

Jeg har en litt for sterk rettferdighets sans og reagerer sterkt på urettferdighet. Det sitter så dypt i meg og plager meg. 

Jeg legger ofte skylden på ting på andre, noe som har reddet meg mye i visse ting som eks når jeg ble seksuelt misbrukt. Men ødelegger for meg i andre situasjoner. F.eks er jeg utmattet finner jeg alltid noe å legge skylden på, i stede for å ta tak i det selv. Spiser jeg usunt legger jeg skylden på noe annet enn meg selv f.eks. 

Jeg er vant til å lene meg på andre. Føler meg ofte maktesløs, samtidig kjemper jeg. Men jeg kjemper mot noen, ikke alltid for meg selv.

Jeg går inn og ut av denne kamp modusen, inn og ut av offerrollen. Og noen ganger er offerrollen tryggest, selv om det er smertefullt. Men jeg er jo ingen offer lengre. De sykdommene jeg har må jeg lære å leve med samtidig som jeg tar ansvar for min egen lykke. 

Jeg er nødt å ta mer ansvar for mitt eget liv, endre tankegangen, ta gode valg for meg og familien min. Har noen erfaring med det? Bøker? Tips fra egne erfaringer? 

Anonymous poster hash: e242f...6ed

[Trippelure]

Har selv slitt med mye av det samme som deg og har også kompleks PTSD. Boken The Body Keeps The Score av Bessel Van Der Kolk anbefales. Selv har jeg hatt stor nytte av å lese buddhistiske og hinduistiske tekster, samt bøkene til Dalai Lama (som er veldig morsomme og lettleste) men det er ikke for alle. Har også hatt stor nytte av å lese Eckhart Tolle sine bøker og kan anbefale de 😊

[Gjest d7cee...7dd]

Det er så enkelt og så vanskelig at du bare må gjøre det. Begynn i det små og belønn deg selv når du gjør valg som føles riktig. Jeg klapper meg selv på skulderen og sier "flink".  Høres kanskje rart ut, men jeg opplever det som et fint rituale. Ikke overtenk og ikke forsøk eller forvent at alt skal løses på en gang. 

Anonymous poster hash: d7cee...7dd

[Gjest e242f...6ed]

Trippelure skrev (1 minutt siden):

Har selv slitt med mye av det samme som deg og har også kompleks PTSD. Boken The Body Keeps The Score av Bessel Van Der Kolk anbefales. Selv har jeg hatt stor nytte av å lese buddhistiske og hinduistiske tekster, samt bøkene til Dalai Lama (som er veldig morsomme og lettleste) men det er ikke for alle. Har også hatt stor nytte av å lese Eckhart Tolle sine bøker og kan anbefale de 😊

Takk gode du, skal sjekke de ut 😀 Verdt å prøve. 

Føler du at det hjalp deg til å ta mer ansvar for deg selv? 

Jeg har egentlig veldig mye i meg, stor drivkraft og stor kampånd. Må bare kanalisere det riktig og slutte å bruke det feil. 

 

Anonymous poster hash: e242f...6ed

[Gjest d7cee...7dd]

Og ikke mist. At du har selvinnsikt nok til å kjenne igjen dette som et dårlig mønster, hvor det kommer fra og at det har vilje til å endre det er et enormt steg. En stor del av jobben er allerede gjort!

Anonymous poster hash: d7cee...7dd

[Gjest e242f...6ed]

Gjest d7cee...7dd skrev (2 minutter siden):

Det er så enkelt og så vanskelig at du bare må gjøre det. Begynn i det små og belønn deg selv når du gjør valg som føles riktig. Jeg klapper meg selv på skulderen og sier "flink".  Høres kanskje rart ut, men jeg opplever det som et fint rituale. Ikke overtenk og ikke forsøk eller forvent at alt skal løses på en gang. 

Anonymous poster hash: d7cee...7dd

Takk 😀

Jeg tror også det er en fin måte å starte på. 

Jeg har gått i terapi i mange år. Og en av utfordringene mine er "all or nothing". Eks begynner jeg å trene, går jeg all inn, flere treningsøkter hver dag. Klarer å holde det sånn over lang tid. Så bam orker jeg ikke mer. 

Jeg må øve meg på det med litt og litt, samt holde motivasjonen oppe over tid. Kanskje sette meg delmål mot et større mål. 

Anonymous poster hash: e242f...6ed

[Trippelure]

Gjest e242f...6ed skrev (12 minutter siden):

Takk gode du, skal sjekke de ut 😀 Verdt å prøve. 

Føler du at det hjalp deg til å ta mer ansvar for deg selv? 

Jeg har egentlig veldig mye i meg, stor drivkraft og stor kampånd. Må bare kanalisere det riktig og slutte å bruke det feil. 

 

Anonymous poster hash: e242f...6ed

Jeg har alltid hatt og tatt mye ansvar siden jeg var liten, men fikk ofte høre at jeg var egoistisk om jeg tok hensyn til meg selv eller satte meg selv først. Så har behøvd mye trening i å lære meg å elske meg selv på nytt og sette meg selv først. Og det meste jeg har lest har hjulpet meg med dette ja 😊 Og jeg har også som du hatt stor kampånd men problemer med å kanalisere det riktig. Så må man bygge nye vaner og det kan være tungt, men ikke umulig!

Gjest d7cee...7dd skrev (17 minutter siden):

Og ikke mist. At du har selvinnsikt nok til å kjenne igjen dette som et dårlig mønster, hvor det kommer fra og at det har vilje til å endre det er et enormt steg. En stor del av jobben er allerede gjort!

Anonymous poster hash: d7cee...7dd

Dette er helt riktig og jeg er helt enig 😊

[Gjest e242f...6ed]

Gjest d7cee...7dd skrev (15 minutter siden):

Og ikke mist. At du har selvinnsikt nok til å kjenne igjen dette som et dårlig mønster, hvor det kommer fra og at det har vilje til å endre det er et enormt steg. En stor del av jobben er allerede gjort!

Anonymous poster hash: d7cee...7dd

Ja, men så glemmer jeg det 😬 Og faller tilbake. Så tror jeg må jobbe hardt over lebgrd tid med å endre tankegangen/tankesettet mitt. 

Det var en periode jeg klarte å snu det. Det var en helt fantastisk tid i livet mitt. Så skjedde det mye vondt rundt meg som dødsfall og alvorlig sykdom som gjorde at jeg satt meg selv til side og havnet rett i offerrollen igjen. Ikke klart å komme tilbake igjen. 

Anonymous poster hash: e242f...6ed

[Trippelure]

Gjest e242f...6ed skrev (1 minutt siden):

Ja, men så glemmer jeg det 😬 Og faller tilbake. Så tror jeg må jobbe hardt over lebgrd tid med å endre tankegangen/tankesettet mitt. 

Det var en periode jeg klarte å snu det. Det var en helt fantastisk tid i livet mitt. Så skjedde det mye vondt rundt meg som dødsfall og alvorlig sykdom som gjorde at jeg satt meg selv til side og havnet rett i offerrollen igjen. Ikke klart å komme tilbake igjen. 

Anonymous poster hash: e242f...6ed

Jeg sliter fortsatt selv i perioder. Og sånne som oss vil hele livet være sårbare for negative hendelser og retraumatisering. Det er endel av kompleks PTSD. Men at man har klart å komme seg opp før, beviser bare at det ikke er helt umulig 😊 Man må være bevisst og trene hjernen til å tenke positivt, da vil det negative svekkes over tid og det positive ta over som ny vane. 

Hver gang man tenker/lærer/opplever nye ting lages det nye nevronbindinger i hjernen. Og for hver gang man repeterer det forsterkes nevronbindingene, på både godt og vondt. Hjernen er lat, vil alltid prøve å spare energi og velger som regel å bruke de sterkeste nevronbindingene. Så når man er kondisjonert i negative eller selvdestruktive tanker så kan det være vanskelig å bryte ut av. Det er viktig å være bevisst og stoppe dette før det går for langt, og heller erstatte det med noe positivt. Det tar tid å bygge opp positive vaner, men for hver gang man gjentar det som er positivt og konstruktivt og stopper det negative, er man et skritt nærmere å få det bedre med bedre vaner.

Det er tungt for sånne som oss som har blitt lært negativitet igjennom traumatisering i store deler av oppveksten, men ikke umulig. Jeg pleier å spørre meg selv om det jeg tenker eller gjør er hensiktsmessig, det er et spørsmål som har hjulpet meg masse 😊

[anomys]

Gjest e242f...6ed skrev (1 time siden):

Hei, 

Jeg har en traumatisk oppvekst bak meg og sliter i dag med depresjon, kptsd og angst samt flere fysiske sykdommer. 

Litt vanskelig å forklare, men føler jeg ikke tar helt ansvar for mitt eget liv, som gjør ting verre for meg. Hadde jeg tatt mer ansvar tror jeg at livet mitt hadde vært bedre. 

Jeg har en litt for sterk rettferdighets sans og reagerer sterkt på urettferdighet. Det sitter så dypt i meg og plager meg. 

Jeg legger ofte skylden på ting på andre, noe som har reddet meg mye i visse ting som eks når jeg ble seksuelt misbrukt. Men ødelegger for meg i andre situasjoner. F.eks er jeg utmattet finner jeg alltid noe å legge skylden på, i stede for å ta tak i det selv. Spiser jeg usunt legger jeg skylden på noe annet enn meg selv f.eks. 

Jeg er vant til å lene meg på andre. Føler meg ofte maktesløs, samtidig kjemper jeg. Men jeg kjemper mot noen, ikke alltid for meg selv.

Jeg går inn og ut av denne kamp modusen, inn og ut av offerrollen. Og noen ganger er offerrollen tryggest, selv om det er smertefullt. Men jeg er jo ingen offer lengre. De sykdommene jeg har må jeg lære å leve med samtidig som jeg tar ansvar for min egen lykke. 

Jeg er nødt å ta mer ansvar for mitt eget liv, endre tankegangen, ta gode valg for meg og familien min. Har noen erfaring med det? Bøker? Tips fra egne erfaringer? 

Anonymous poster hash: e242f...6ed

Du har hatt litt å slite med. Men du har kommet langt også, du vet at det ikke har noe for seg å bruke din vonde fortid på framtiden.  Viktig å ikke bli bitter. Det er lov å gråte. 

Du er voksen og en ting er å oppsøke det eller de som forårsaket det vonde. Du skal ikke hevne deg, men fortelle om hva det gjorde deg.

Det hjelper å få snakket ut, også med noen  proffesjonelle utenforstående som kan spørre og gi deg de rette verktøya. 

Har du tilgang til bedriftshelsetjeneste så har de sykepleiere og psykologer du kan velge blant. 

Mental helse er noe. 

 

[Gjest e242f...6ed]

Trippelure skrev (3 timer siden):

Jeg sliter fortsatt selv i perioder. Og sånne som oss vil hele livet være sårbare for negative hendelser og retraumatisering. Det er endel av kompleks PTSD. Men at man har klart å komme seg opp før, beviser bare at det ikke er helt umulig 😊 Man må være bevisst og trene hjernen til å tenke positivt, da vil det negative svekkes over tid og det positive ta over som ny vane. 

Hver gang man tenker/lærer/opplever nye ting lages det nye nevronbindinger i hjernen. Og for hver gang man repeterer det forsterkes nevronbindingene, på både godt og vondt. Hjernen er lat, vil alltid prøve å spare energi og velger som regel å bruke de sterkeste nevronbindingene. Så når man er kondisjonert i negative eller selvdestruktive tanker så kan det være vanskelig å bryte ut av. Det er viktig å være bevisst og stoppe dette før det går for langt, og heller erstatte det med noe positivt. Det tar tid å bygge opp positive vaner, men for hver gang man gjentar det som er positivt og konstruktivt og stopper det negative, er man et skritt nærmere å få det bedre med bedre vaner.

Det er tungt for sånne som oss som har blitt lært negativitet igjennom traumatisering i store deler av oppveksten, men ikke umulig. Jeg pleier å spørre meg selv om det jeg tenker eller gjør er hensiktsmessig, det er et spørsmål som har hjulpet meg masse 😊

Kloke ord ❤️ 

Ja, blir så fastlåst i dette tankemønsteret. Blir irritert på meg selv, men bare jeg som får endret det. 

Anonymous poster hash: e242f...6ed

[Gjest e242f...6ed]

anomys skrev (3 timer siden):

Du har hatt litt å slite med. Men du har kommet langt også, du vet at det ikke har noe for seg å bruke din vonde fortid på framtiden.  Viktig å ikke bli bitter. Det er lov å gråte. 

Du er voksen og en ting er å oppsøke det eller de som forårsaket det vonde. Du skal ikke hevne deg, men fortelle om hva det gjorde deg.

Det hjelper å få snakket ut, også med noen  proffesjonelle utenforstående som kan spørre og gi deg de rette verktøya. 

Har du tilgang til bedriftshelsetjeneste så har de sykepleiere og psykologer du kan velge blant. 

Mental helse er noe. 

 

Takk 🥰

Det med fortiden er bearbeidet. De som skadet meg mest fikk sin straff i fengsel. Så føler ingen hevn behov eller er bitter. 

Men tror at tankemønsteret mitt fra jeg var ung er ganske fastlåst. Som @Trippelure også nevner. Tankemønstre som skulle beskytte meg som ung, men som ødelegger for meg som voksen. 

Anonymous poster hash: e242f...6ed

[anomys]

Gjest e242f...6ed skrev (6 minutter siden):

Takk 🥰

Det med fortiden er bearbeidet. De som skadet meg mest fikk sin straff i fengsel. Så føler ingen hevn behov eller er bitter. 

Men tror at tankemønsteret mitt fra jeg var ung er ganske fastlåst. Som @Trippelure også nevner. Tankemønstre som skulle beskytte meg som ung, men som ødelegger for meg som voksen. 

Anonymous poster hash: e242f...6ed

Erik Bertrand larsen har noen bøker om det å komme ut av fastlåste tankemønstre. Husker ikke hva den heiter, og han har flere. Jeg begynte å lese, men orket ikke den fysiske treningen  bare en ide til bok.

Du gjør noe med mønsteret du vil utav, jeg vil nevne disiplin til å tvinge deg selv utpå  vannet for å si det sånn

[Gjest e242f...6ed]

anomys skrev (28 minutter siden):

Erik Bertrand larsen har noen bøker om det å komme ut av fastlåste tankemønstre. Husker ikke hva den heiter, og han har flere. Jeg begynte å lese, men orket ikke den fysiske treningen  bare en ide til bok.

Du gjør noe med mønsteret du vil utav, jeg vil nevne disiplin til å tvinge deg selv utpå  vannet for å si det sånn

Takk, det skal jeg sjekke ut 😊

 

Anonymous poster hash: e242f...6ed