Min erfaring med sterilisering / vasektomi

[Gjest a1366...745]

Hei
Tenkte bare å skrive litt om min erfaring med sterilisering / vasektomi, siden jeg selv har lett litt rundt og bare funnet litt ymse. Steriliseringen ble utført i desember 2023 på Volvat Stokkan i Trondheim av Eirik Kjøbli.

Før inngrepet:
Hadde tenkt lenge på sterilisering før jeg gjorde inngrepet. For min del var det en kompis som introduserte ideen etter at han hadde fått sine 2 barn. Jeg og kona har 2 barn allerede, og jeg føler meg ferdig med småbarn. Kona har vært mer i tvil, men i de fleste diskusjoner vi har hatt har hun også klart vært ferdig med barn. Men selvsagt i deler av syklusen der hormonene er som værst "hadde jo ett til vært fint".

En av de største "fryktene" jeg hadde før inngrepet var "Post Vasecotomy Pain Syndrome" som man kan lese om på nett. Det er en god del skrekkhistorier om at det kan gå galt, og de er rapportert opp mot 5% eller 1/20 dels sjangse for å få kronisk smerte. Dette var noe jeg tenkte mye på før inngrepet. Alle som vurderer sterilisering burde lese seg opp på dette.

Jeg og kona har forholdsvis ofte sex (tror jeg) med 1-4 ganger i uka i snitt alt etter hvor hun er i syklusen. Det har vært flere ganger at jeg har hatt til dels angst før menstrasjon i frykt for graviditet. Vi ble graivd på første forsøk med begge barna. Dvs første eggløsning etter prevensjonsstopp. Hun sluttet med p-piller før vi skulle ha vårt første barn, og ville ikke begynne med dem igjen pga bieffekter. Vi duskuterte spiral og andre alternativer, men pga hormonene som benyttet ville hun ikke ha det i kroppen. Så da ble det kondom.
For min del har ikke selven kondomen vært et "problem", men det er en prevensjon som krever en viss grad av renslighet og ikke bestandig er praktisk om man er kreativ. Feks om vi ønsker å fortsette etter utløsning så blir dette vanskelig da man må av med brukt kondom og på med ny, uten at man ender opp med sæd overalt, som igjen kan havne på utsiden av ny kondom. Så ja, stress. Legg på at man er mann og kåt så er ikke bestandig man like nøye. Så den endte opp med å bli et praktisk problem.

Når det gjelder selve avgjørelsen så kunne jeg og samboer ha snakket mer sammen først. Det var en av de tingene vi konkluderte med etterpå. Nå hadde neppe det endret noe særlig. det skal sies at vi ikke er de beste på denne typen kommunikasjon, så det ble litt diskusjoner i ettertid, spesielt samboer fikk en sorgreaksjon på at "muligheten" for ett 3 barn var borte, selv om hun også sa at hun rasjonelt sett ikke ville ha flere barn uansett. Jeg fikk også en veldig mild stressreaksjon etter inngrepet. Jeg er en person som ikke er særlig glad i endringer, og kan fort stresse over det. Men for min del var egen stressreasjon og angst rundt faren for å bli gravid ved kondombruk den utløsende faktoren for å gjøre inngrepet. God hjulpet av ønsket om friere lek i senga, uten å plages med kondomen.

Under inngrepet
Selve inngrepet to 20 minutter. Jeg satt lengere på venterommet enn jeg var inne. Forberedelesene var å barebere pungen. og være nydusjet. Ellers ble jeg med inn på kontoret til kirurgen og fikk en rask gjennomgang av "dette skal vi gjøre og dette kan gå galt" som er standard ved all kirurgi. Jeg fikk ikke noe informasjon om selve metoren som ble brukt, og da viste jeg ikke at det var flere metoder (feks om man syr sædlederne, eller om ban brenner dem, eller lar de ligge åpent. Fikk også beskjed om å vente med sexuell aktivitet i 7 dager.

Jeg ble tatt med inn på en operasjonssal og bedt om å kle av meg bukse og underbukse. Så la jeg meg på rygg på operasjonsseng. Sykepleieren vasket nedentil med sprit for å sterilisere(!) området før inngrepet. Legen kom og satte da to bedøvelser, en på hver side av pungen. Selve kuttet kjente jeg ingenting av, men underveis var det litt roting og trekking i sædledere. Jeg kjente dette i form av press utenfor området som var bedøvet (der de er "festet"). På andre snittet kjente jeg mer smerte, og fikk da mer bedøvelse før inngrepet fortsatte. de sydde sammen og satte på bandasje og jeg kunne dra hjem. Formen var helt fin og jeg kjørte selv hjem.

1. uke
De første dagene gikk helt fint. Jeg spiste smertestillende og gikk med tight boxer for å holde ting på plass. Jeg merket som nevnt over at kona fikk en reaksjon på at det nå var "endelig". Altså vi var ferdige med barn. Som nevnt var dette en sorgreaksjon og vi har begge vært enige om ingen flere. Etter 4 dager og et svakt øyeblikk onanerte jeg og fikk utløsning. TIl min lettelse var det helt smertefritt og ikke noe "galt" med systemet. Dog angret jeg umiddelbart på at jeg ikke hadde ventet lengere. Post nut clarity som det heter.

Ting jeg merket umiddelbart etter inngrepet var at den ene testikelen hadde endret plass. Den hang mer opp og frem, og dette var litt stressende for meg. Den føltes "i veien" og jeg var usikker på om jeg kom til å bli vant med det. samtidig ble det mer og mer smerte i pungen etter hvert som uka gikk. Her begyner jeg å få panikk. Altså jeg har en stressrespons og blir redd for at jeg har fått PVPS. Dette sammen med endringene i kroppen som jeg er følsom for, og at kona har en sorgrespons gjør at jeg går litt i kjelleren. Jeg angrer på inngrepet og er rett og slett redd for at det skal bli permanent vondt, noe jeg var beymret for før inngrepet. Dette varer noen dager, og jeg har redusert matlyst og sover dårlig.

2-4. uke
Etter 1 uke var ferdig merket jeg som sagt en del smerter i pungen, da spesielt bi-testikkel. Dette ble beskrevet som normalt. Samtidig var sårene mine røde og virket ømme. Her dukket det opp en del informasjon som jeg ikke hadde tenkt på før: Når man tetter igjen sædlederen så bygger det seg opp sæd inni testikelen. Dette medførte trykk i bitestikkel og sædleder, og kalles for sperm granuloma.

Jeg fikk da utskrevet antibiotika fra legen som skal hindre infeksjon i sår, og også motvirke betennelse inne i bitestikkel. Jeg gikk på dette i 10 dager og pungen grodde heldigvis godt. Antibiotikaen og samtalen med lege hjelper på stressnivået.
Jeg får også vondt i ryggen i denne perioden. Dette er smerter som sitter nederst i korsrygg, hofte og ned i beinet, og har overlapp med eventuelle smerter i pung. Dette hjalp veldig på stressnivå og humør siden jeg nå kunne dytte alt av smerter i "rygg" kategorien.

Jeg har også i denne perioden forsøkt onani med varierende hell. Ereksjonsproblemer pga stressresponsen ga midertidig panikk, men etter litt innsats virket alt som normalt. Jeg onanerer her daglig (som normalt) for å "flushe" systemet (man burde ha minst 3 måneder og/eller 20 utløsninger før man kontrollerer fravær av sæd og da bekrefter suksessfull sterilisering.

Jeg begynner å loggføre smertene mine i uke 3 etter at ryggen er blitt bedre. Her ser jeg i ettertid at det er smerter av og på i en ukes tid. Både dump og skarp, som flytter seg rundt i testikler, pung, og sædlederne (både oppe og nede).

5-12. uke
Uke 5 er siste uke jeg tar notater rundt smerter. Dette rett og slett fordi ting er tilbake til nesten normalt. Testikelen henger fremdeles litt rart, og jeg kan oppleve noe ubehag i trange klær eller ved sitting og berøring. Jeg og kona har sex nå, og dette går helt fint bortsett fra et tilfelle der hun var litt hardhent under en handjob. Jeg har ikke lengere smerter som påvirker meg i det daglige, men fremdeles nok ubehag til at jeg daglig tenker på steriliseringen. Dog er det lange perioder der jeg ikke tenker på det i det hele tatt, men så kan det være en halvtimes ubehag som forsvinner igjen. I denne perioden forsøker jeg å ha minst en utløsning hver dag.

12. uke og senere
Etter 12 uker tar jeg en sædprøve. For min del tar jeg den hjemme i et sterilt urinprøveglass og leverer den på St. Olavs 30 minutter senere. Så får jeg en digipost fra Volvat 3 dager senere med bekreftelse på sterilitet.
Sexlivet ser her en klar forbedring med mye mer eksperimentering som tidligere var vanskelig med kondom. Smatidig er det litt rart og skummelt å ha ubeskyttet sex igjen, og tanken om graviditet kommer snikende igjen. Men nå har vi vært gjennom en syklus hos henne uten at det har blitt graviditet så da håper jeg at jeg klarer å legge fra meg stresset og slappe av.

Status på smerter er at i dag er alt 98% som før:
- Den ene testikelen ser ut til å ha endret plass permanent.
- Den kan være mer "til stede" når jeg sitter og da havne i klem, og gi veldig lettubehag. Men ikke noe som er problematisk.
- Jeg gikk faktisk nå et "stikk" i høyre testikkel etter å ha bytta sitteposisjon, men det varte tre sekunder så var det borte.
- Testiklene er mye mer følsome, og om ungene kommer borti under lek, eller kona under sex så gjør det lettere vondt.
- Har ikke vært på lengere fjell eller sykelturer enda så kan ikke si noe om det.
- Det litte ubehaget jeg har skyldes nok press fra sæden som fyller opp bitestikler og ikke har noen vei å gå. Dette bedrer seg når jeg blir eldre og sædproduskjonen faller.
- Sexlivet er bedre, og kommer til å bli enda bedre når jeg kan slippe gravidangsten.

Anonymous poster hash: a1366...745

[Gjest 9cfc8...128]

Uten å få så mye i detalj, min erfaring er mye mindre "preget"enn din eller hva jeg skal kalle det:-) 44 år under inngrepet(48 nå), 2 barn og godt gift. Inngrepet opplevdes likt som ditt, men derfra og ut så hadde jeg knapt noen særlige utfordringer. Fikk beskjed om å ikke løpe de første 10 dagene, prøvde meg likevel på dag 8 og angret ca 4km inn i løypa og måtte hentes med bil, men utenom det, null smerte etter de 10-11 første dagene. 

Brukte heller ingen smertestillende etter bedøvlsen gikk ut. Ingen utfordring med potens, sædproduksjon eller annet såvidt jeg husker. Har 4(eller 5) kompiser som har gjort det samme(jeg var sist ut), og alle har omtrent samme opplevelse som meg, så jeg tror YMMV i høyeste grad. I dag tenker jeg knapt på det annet enn at jeg vet jeg og kona kan holde på når vi vil uten å tenke på prevensjon og DET er digg:-)

Anonymous poster hash: 9cfc8...128

[Gjest 27e39...596]

Gjorde akkurat samme inngrep i går.

Det jeg kan si er at jeg hadde vegret meg mer for å gjøre selve inngrepet dersom jeg hadde visst hvordan det kom til å føles. Jeg tror jeg har forhøyet toleranse for virkestoffet i lokalbedøvelsen. For jeg kjente at skalpellen gikk igjennom huden, at kirugen dro sædlederen ut og at den ble klippet over. Skalpellen gjorde vondt, at sædlederenen ble klippet over var bare ekstremt ubehagelig. Dette er ikke ment for å skremme andre, for det er ikke slik at jeg skrek og vred meg i smerte. Mer sånn at jeg måtte holde hardt i noe og puste korte åndedrag. Aner ikke om det er normalt. Men jeg vet at jeg flere ganger har måttet få mer bedøvelse hos tannlegen. Så sannsynligvis er jeg genetisk belastet eller noe. Men det er gjennomført nå og jeg ser fram til bekymringsfri sex.

Tidlig å si noe om hva som skjer senere. Men akkurat nå er det ganske ubehagelig å gå. Gjorde en tabbe i dag, og det var å gjøre helgehandelen. Det ble fryktelig ubehagelig. Jeg føler meg mye bedre i dag enn i går etter at bedøvelsen gav seg. Det gjelder bare å ta det med ro noen dager.

Anonymous poster hash: 27e39...596

[Gjest de86b...b30]

Hvordan går det med prostata når man steriliserer seg? Har det noe innvirkning?

Kommer fra en familie med flere tilfeller av prostatakreft så tør ikke helt gå veien med å få snippet meg enda jeg har barn nok..

Anonymous poster hash: de86b...b30

[Gjest a1366...745]

Gjest de86b...b30 skrev (4 minutter siden):

Hvordan går det med prostata når man steriliserer seg? Har det noe innvirkning?

Så vidt jeg har klart å finne ut etter å ha søkt og lest rundt om så skal ikke sterilisering påvirke sjangsen for kreft. Ikke testikkelkreft heller.

Anonymous poster hash: a1366...745

[panzerwolf]

Gjest de86b...b30 skrev (5 minutter siden):

Hvordan går det med prostata når man steriliserer seg? Har det noe innvirkning?

Kommer fra en familie med flere tilfeller av prostatakreft så tør ikke helt gå veien med å få snippet meg enda jeg har barn nok..

Anonymous poster hash: de86b...b30

Det har ingen sammenheng utover at prostata ikke får "levert" sædceller. Tvert i mot er jo en sterilisering en motivator for oftere å ha det moro som er igjen er sunt for forebygging 😉

De fleste komplikasjoner kommer nok av at man ikke tar det rolig nok etter inngrepet. Selv om det er lite, har kroppen vært åpnet opp tukla med. Og nettopp fordi det er lite, er det lett å glemme dette.

Til TS: For litt fred i heimen - det går fortsatt an å hente ut celler til befruktning. Produksjonen stopper ikke, men logistikken er ødelagt. 

Det går alltids an å reversere, men da bør man altså virkelig vurdere å hente ut i stedet.

Alt-i-alt er dette et enkelt og godt inngrep så lenge man tar sine forholdsregler, og er forsiktig de neste månedene. 

[Gjest 87d51...b15]

Vil også dele min erfaring, fordi den viser viktigheten av å vente anbefalt tid før samleie, samt å ta sædprøve.

I perioden etter inngrep opplevde jeg ganske mye ubehag ved utløsning, var veldig redd for at dette var "Post Vasecotomy Pain Syndrome". Ved sædprøve etter 3 mnd, fant de fortsatt levende spermier, det viste seg at det fortsatt var en trang "kanal" de kunne komme seg igjennom. I motsetning til hva jeg trodde er ikke sædlederne to tydelige ledninger som kappes, men et litt mer komplisert nettverk av ledere. 

Gikk igjennom en ny behandling, der de fjernet enda mer, og etter 3 mnd var det ingen sædceller, og smertene var også helt borte.

Anonymous poster hash: 87d51...b15