Hvordan overleve i arbeidslivet med lav arbeidskapasitet?

[Lemongrass]

Jeg har på mange måter beundret de som er i stand til å jobbe 100%, studere ved siden av og gjerne ha to-tre verv og samtidig ha et familieliv. Jeg har alltid lurt på hvordan de får det til.

Jeg på min side kan ikke ha mye mer utover en 100% jobb før det blir mer enn nok for meg. Og det frustrerer meg egentlig litt fordi jeg vet jeg har veldig gode evner. Når jeg er uthvilt presterer jeg ekstremt godt, men jeg blir fort tom. Det gjør at veldig mye av det jeg har lyst til å oppnå ikke er mulig, eller tar mye lengre tid.

Jeg har etterhvert erkjent at folk er forskjellig. Det er ikke alle som har kapasitet til å være statsminister eller CEO. Men kan det være måter å jobbe smartere på? Hvis jeg har lav arbeidskapasitet og gode evner, er det måter jeg kan optimalisere dette på for å likevel klare meg bra i arbeidslivet og kunne gjøre det jeg ønsker utenfor jobb?

[Gavekort]

Jeg tror ikke du stiller dårligere enn andre. Det er ikke unormalt å være sliten og giddalaus etter jobb.

Beste tipset jeg kan gi deg er å få deg en god natts søvn, spise sunt og holde deg i fysisk aktivitet.

Det er også lurt å behandle din oppmerksomhet, konsentrasjon og ditt initiativ som en begrenset ressurs. Om du bruker masse energi på jobb som er totalt unødvendig så betaler du for det også på fritiden din. Ikke undervurder hvor mye energi konsentrasjon bruker.

[logaritmemannen]

Det er få som klarer å holde på som du beskriver i første avsnitt, spesielt over tid. 

Vi er alle forskjellige, ja. Selv jobber jeg mindre enn 100 % blant annet fordi jeg er ærlig overfor meg selv at jeg ikke klarer å jobbe fokusert 37,5 timer i uka. Dette tror jeg gjelder de aller fleste av oss, selv om noen liker å skryte av at de "jobber" mer enn 40 timer i uka, dvs. sitter på kontoret selv om de kunne ha dratt hjem tidligere.

Mitt forslag til deg er å prøve å jobbe mindre enn 100 % hvis du har muligheten til det. Da vil det bli mindre dødtid på kontoret og du vil få produsert mer per time. Du kan også prøve å ta en lengre pause midt på dagen for å gjøre en aktivitet som gir deg energi, f.eks. trening, meditasjon, gjøre noen ærender. 

 

[del_diablo]

Mild søvnapne? 

[Salvesen.]

Har du eller har du hatt en jobb du virkelig trives i?

Jeg opplever at arbeidsbelastningen er mye lettere å ta når en driver med noe en trives godt med. Da kan jeg gjerne jobbe utover vanlig arbeidsdag uten at det tærer på. 

I tillegg er det viktig å holde ett lavt stressnivå over tid, samt bli utfordret i hverdagen. Rett og slett holde seg i flytsonen og unngå å bruke mye tid på hver av de andre sidene.

[hellblazer91]

Jeg har en kone som absolutt ikke klarer å jobbe 100%. Det hjelper veldig å ha en jobb man trives i, men kroppen og motivasjonen tærer veldig på henne i løpet av en uke. Hun får lett vondt i ryggen av å gå på betonggulv. Hvis det ikke er det som som problemet, så er det hennes mentale helse som må bruke helga bare på å gjøre seg klar for en ny uke med arbeid. 

Har prøvd å få henne til å prøve litt forskjellig type arbeid, men det eneste som har hjulpet hittil er å jobbe mindre.

[trn100]

Lemongrass skrev (På 21.4.2024 den 2:35 PM):

Jeg har på mange måter beundret de som er i stand til å jobbe 100%, studere ved siden av og gjerne ha to-tre verv og samtidig ha et familieliv. Jeg har alltid lurt på hvordan de får det til.

Jeg på min side kan ikke ha mye mer utover en 100% jobb før det blir mer enn nok for meg. Og det frustrerer meg egentlig litt fordi jeg vet jeg har veldig gode evner. Når jeg er uthvilt presterer jeg ekstremt godt, men jeg blir fort tom. Det gjør at veldig mye av det jeg har lyst til å oppnå ikke er mulig, eller tar mye lengre tid.

Jeg har etterhvert erkjent at folk er forskjellig. Det er ikke alle som har kapasitet til å være statsminister eller CEO. Men kan det være måter å jobbe smartere på? Hvis jeg har lav arbeidskapasitet og gode evner, er det måter jeg kan optimalisere dette på for å likevel klare meg bra i arbeidslivet og kunne gjøre det jeg ønsker utenfor jobb?

Veldig godt skrevet og jeg er helt enig!

Nå har jeg jobbet i over 40 år med oppturer og nedturer, har passert 62 og kan egentlig pensjonere meg men regner med å stå i det noen år til. Ikke så mye fordi jeg må, men fordi jeg føler at jeg trenger det for min egne mentale helse.

Jeg synes ikke du har grunn til å være frustrert, enten du er det for din egen del eller for andres. Bare at du skriver dette innlegget bekrefter for meg at du har forsøkt/forsøker 100%, og det er det som teller.

At arbeidslivet ikke alltid verdsetter det er en helt annen sak, og følelsen av at man ikke helt strekker til vil for de aller fleste være kjent, med mindre man er statsminister eller tilsvarende.

Det er nok ikke heller så mange som kan si at de har en jobb de virkelig trives med? Det er nemlig helt avgjørende for hvordamn man har det med seg selv. Jeg var mildt sagt heldig da sleskapet jeg hadde vært ansatt i la ned kontgoret etter at jeg hadde vært med i over 34 år. Jeg kan love deg at rett under 60 er det ikke enkelt å finne ny jobb! 😉

Etter 2 år som arbeidsledig, og samme måneden som de siste dagpengene ble utbetalt, fikk jeg imidlertid en telefon fra en ny arbeidgiver som trengte kompetansen min, og jeg fikk min drømmejobb, så man skal aldri gi opp! 🙂

Krysser fingrene for deg! 🙂

[Gjest MKII]

Har du mulighet til, og ville det hjulpet å hatt en jobb basert på akkord hvor du (i større grad) selv disponerer hvordan du fordeler arbeidstiden, og du eventuellt kunne fordelt arbeidsbelastningen mer jevnt utover hele uken??