Hva kan man gjøre for å finne kjærligheten?

[Gjest 80c07...985]

BadCat skrev (På 10.5.2024 den 12:25 PM):

https://tv.nrk.no/program/FDRI41009695

Denne er pensum. Selv om den er 50 år og komedie, belyser den viktige aspekter som menneskelige kvaliteter og at folk ikke tør å være seg selv.

Dette er tidløst materiale som er like relevant fem tiår senere, kanskje mer enn da den var ny.

Ja ja…

Anonymous poster hash: 80c07...985

[DukeRichelieu]

Krig og fred skrev (På 20.4.2024 den 12:15 PM):

Min erfaring er at man finner ikke kjærligheten, men at kjærligheten finner deg. 

Og din erfaring og råd kan fort være et håpløst råd for trådstarter siden du rett og slett kan ha vært veldig heldig!

Veldig mye i livet er tilfeldigheter, men det er veldig lett å tro at det ikke er det. Også når det gjelder kjærlighet og relasjoner har mange rett og slett vært heldige.

Jeg hadde heller satset på en litt mer aktiv tilnærming fremfor å leve i troen på å bli funnet.

Trådstarter,

Kan du fortelle oss spesifikt hva du har gjort for å finne kjærligheten de siste ukene, månedene og året? Hvor stopper ting opp? 

Jeg kommer ikke til å prøve å selge deg noen pick-up kurs eller lignende, men jeg gikk selv gjennom en reise i starten/midten av tyveårene hvor jeg tok tak i denne delen av livet mitt og gikk fra uerfaren til *kremt* rimelig erfaren. For meg var dette en utrolig artig hobby som gjorde at jeg virkelig tok tak i meg selv og var nesten vitenskapelig i tilnærmingen min.

Men selv etter at jeg ble ganske god med kvinner er det fortsatt et nummerspill. For eksempelets skyld, la oss si at 50 % av kvinner opplever meg som en attraktiv mann. 

Det betyr at om jeg tar kontakt med 10 kvinner, så vil fem kvinner ikke være interessert og fem kvinner vil være det. Men, noen av disse kvinnene som finner meg attraktive kan også være i et forhold. Så tallet kan fort være lavere i praksis.

Derfor er det rimelig naturlig å anta at om man ønsker å treffe en kvinne må man banke på noen dører og jo flere dører du banker på, jo større er sjansene. Går du ut på byen 1 gang i måneden er sjansen for å møte noen 4 ganger mindre enn om du går ut 1 gang i uken. 8 ganger mindre enn om du går ut 2 ganger i uken. 

Om du i tillegg tar kontakt med kvinner i hverdagslige situasjoner (som ble min personlige favoritt til slutt), så er sjansene betydelige for at man til slutt treffer noen.

Men, det er ikke kun et nummerspill. Det krever jo også noen grunnleggende ferdigheter og prinsipper. Derfor bør man også gjøre det man kan for å øke oddsene sine utover å bare møte nye mennesker.

[DukeRichelieu]

Personlig kunne jeg sikkert i løpet av en aktiv uke komme i kontakt med 15-25 nye kvinner om man summerer opp daglige tilnærminger, nettdating og turer på byen. Dette var nok mer enn jeg tidligere gjorde i løpet av to-tre år. 

Sier ikke at hver uke var slik, for jeg hadde faktisk et liv utenom dating også (veldig viktig). 

[Gjest 80c07...985]

DukeRichelieu skrev (7 timer siden):

Og din erfaring og råd kan fort være et håpløst råd for trådstarter siden du rett og slett kan ha vært veldig heldig!

Veldig mye i livet er tilfeldigheter, men det er veldig lett å tro at det ikke er det. Også når det gjelder kjærlighet og relasjoner har mange rett og slett vært heldige.

Jeg hadde heller satset på en litt mer aktiv tilnærming fremfor å leve i troen på å bli funnet.

Trådstarter,

Kan du fortelle oss spesifikt hva du har gjort for å finne kjærligheten de siste ukene, månedene og året? Hvor stopper ting opp? 

Jeg kommer ikke til å prøve å selge deg noen pick-up kurs eller lignende, men jeg gikk selv gjennom en reise i starten/midten av tyveårene hvor jeg tok tak i denne delen av livet mitt og gikk fra uerfaren til *kremt* rimelig erfaren. For meg var dette en utrolig artig hobby som gjorde at jeg virkelig tok tak i meg selv og var nesten vitenskapelig i tilnærmingen min.

Men selv etter at jeg ble ganske god med kvinner er det fortsatt et nummerspill. For eksempelets skyld, la oss si at 50 % av kvinner opplever meg som en attraktiv mann. 

Det betyr at om jeg tar kontakt med 10 kvinner, så vil fem kvinner ikke være interessert og fem kvinner vil være det. Men, noen av disse kvinnene som finner meg attraktive kan også være i et forhold. Så tallet kan fort være lavere i praksis.

Derfor er det rimelig naturlig å anta at om man ønsker å treffe en kvinne må man banke på noen dører og jo flere dører du banker på, jo større er sjansene. Går du ut på byen 1 gang i måneden er sjansen for å møte noen 4 ganger mindre enn om du går ut 1 gang i uken. 8 ganger mindre enn om du går ut 2 ganger i uken. 

Om du i tillegg tar kontakt med kvinner i hverdagslige situasjoner (som ble min personlige favoritt til slutt), så er sjansene betydelige for at man til slutt treffer noen.

Men, det er ikke kun et nummerspill. Det krever jo også noen grunnleggende ferdigheter og prinsipper. Derfor bør man også gjøre det man kan for å øke oddsene sine utover å bare møte nye mennesker.

Vært på datingapper. Tinder og Facebook dating. Kuttet Tinder da to jeg skulle møte som var mer giret enn meg i november i fjor,men som ble stille eller pinglet ut den ene fordi jeg ville møtes ute og ikke hjemme hos han på «kaffe og vafler»,ikke var personen min type heller. Var en feiltagelse å sveipe den til høyre da jeg sveipet mange til høyre på måfå. Så jeg fjernet personen. Den andre var gira på å møte meg men ble stille og jeg kontaktet personen en gang jeg drakk i desember på Facebook(var ikke venner der men vi har mange felles venner) og vedkommende sier at den har møtt noen andre. Jaja. 
Er kun på fb dating nå men ofte går det lang tid før man får matcher og enkelte man har matchet med for et par mnd kan plutselig begynne å skrive. Så sjekker jeg ut profilen igjen og er ikke interessert dessverre. Så jeg fjernet tre personer nå i april/mai. Så kan det gå laaang tid uten noen matcher/samtaler med folk eller folk som bor altfor langt borte så det ikke er vits. 
Ellers er jeg aldri ute på byen lengre og bor i en liten by med ikke altfor mye som skjer+ lite utvalg og lite nettverk. Så sitter dessverre mye hjemme. Er for gammel til å feste også. Koselig å ta et par cider eller vinglass men festing er jeg litt ferdig med. 
 

Har lyst å finne noen og har prøvd og bedt til høyere makter i lang tid men får ikke til en date en gang. Var nær før jul men ble ikke noe av. Så det er ganske frustrerende. 

Anonymous poster hash: 80c07...985

[Gjest 80c07...985]

DukeRichelieu skrev (7 timer siden):

Personlig kunne jeg sikkert i løpet av en aktiv uke komme i kontakt med 15-25 nye kvinner om man summerer opp daglige tilnærminger, nettdating og turer på byen. Dette var nok mer enn jeg tidligere gjorde i løpet av to-tre år. 

Sier ikke at hver uke var slik, for jeg hadde faktisk et liv utenom dating også (veldig viktig). 

Er ikke noen seriedater. Det er ikke noe for meg. Bor ikke i Oslo etc så det er ikke vanlig rundt her. Det er én person man ønsker ikke en skokk. 

Anonymous poster hash: 80c07...985

[DukeRichelieu]

Gjest 80c07...985 skrev (På 12.5.2024 den 9:33 PM):

Er ikke noen seriedater. Det er ikke noe for meg. Bor ikke i Oslo etc så det er ikke vanlig rundt her. Det er én person man ønsker ikke en skokk. 

Anonymous poster hash: 80c07...985

Trenger ikke være en seriedater heller. 

Handler bare om at jo flere folk man treffer, jo høyere er sjansene for å lykkes. 

Treffer man én ny person i året er sjansene lavere for at det skal klaffe enn om man treffer hundre nye personer i året. 

Dating er og forblir et nummerspill. 

Om man bor en plass hvor ingenting skjer og det knapt bor folk, så bør man jo kanskje vurdere å flytte på seg om det å møte noen er et sterkt nok ønske. Jeg flyttet jo selv til Oslo delvis for å få flere muligheter i livet mitt - kvinner inkludert. 

[Gjest 80c07...985]

DukeRichelieu skrev (På 19.5.2024 den 2:24 PM):

Trenger ikke være en seriedater heller. 

Handler bare om at jo flere folk man treffer, jo høyere er sjansene for å lykkes. 

Treffer man én ny person i året er sjansene lavere for at det skal klaffe enn om man treffer hundre nye personer i året. 

Dating er og forblir et nummerspill. 

Om man bor en plass hvor ingenting skjer og det knapt bor folk, så bør man jo kanskje vurdere å flytte på seg om det å møte noen er et sterkt nok ønske. Jeg flyttet jo selv til Oslo delvis for å få flere muligheter i livet mitt - kvinner inkludert. 

Får ikke til en eneste date. Får mange matcher på den ene datingappen jeg et på men ingen samtaler eller treff. Det tærer på psyken.

Har bodd 2,5 år i Oslo for en tid tilbake og blir ikke flyttet dit igjen. Men det er grusomt å bare sitte hjemme konstant. Lite som skjer her. Blir gal av dette år etter år. 

Anonymous poster hash: 80c07...985

[DukeRichelieu]

Gjest 80c07...985 skrev (På 2.7.2024 den 11:47 PM):

Får ikke til en eneste date. Får mange matcher på den ene datingappen jeg et på men ingen samtaler eller treff. Det tærer på psyken.

Har bodd 2,5 år i Oslo for en tid tilbake og blir ikke flyttet dit igjen. Men det er grusomt å bare sitte hjemme konstant. Lite som skjer her. Blir gal av dette år etter år. 

Anonymous poster hash: 80c07...985

Med fare for å høre arrogant ut, så anser jeg meg selv som rimelig flink med det motsatte kjønn. Og jeg synes selv det var vanskelig å komme noen vei med Tinder den siste tiden jeg hadde det. Konkurransen er høy og det er vanskelig for en mann å skjære gjennom. 

Om det kan være en trøst.

Det er ikke noen alternative arenaer du kunne forsøkt da?

Om jeg var på markedet igjen hadde jeg kanskje lastet ned Tinder, men det ville kun vært en bonus og jeg ville ikke brukt det som primærkanal for å møte kvinner.

[Gjest 628dd...9df]

Skal være litt forsiktig med å uttale meg, da jeg absolutt ikke er noe ekspert. 

 

Jeg sitter med inntrykk av at alt for mange tenker kun på å finne kjærligheten uten først å se over sitt eget sosialliv først.

 

Jeg føler at et godt sosialt liv er steg 1 før du forsøker å finne kjærligheten. Er du en person som ikke har noen venner og bare sitter hjemme så blir det veldig vanskelig å finne kjærligheten, og selv hvis man finner det så blir man fort altfor knyttet da man ikke har noen andre å lene seg på.

Bygg gode vennskap først, gå mye ute på stevner/arrangement og generelt bare vær mye ute blandt folk, så vil man nok finne ut at det blir enklere å finne noen.

Det er fort gjort å tenke at "jeg har prøvd alt" Men har du egentlig det?

 

En siste ting man kan prøve er å se på de vennene/bekjente du vet om som er gode på dame/mannefronten og følge med på hva de gjør. 

 

F.eks så vet jeg at de mannfolka jeg kjenner som har vært dyktige på damefronten har fått det til ved å være veldig mye ute på byen samt at de har et veldig stort nettverk av bekjente (både menn og kvinner) som igjen bidrar til at de får seg noe veldig lett.

Anonymous poster hash: 628dd...9df

[Maabren]

Det enklaste er sosial omgang, vær med på noko du brenner for(dugnad, forrening, hobby, osv), hold kontakten med venner og slekt. Det verste du kan gjere er å framstå som desperat eller overivrig på å gjere mulig kjæresteemne til lags. Vær deg sjølv på godt og vondt, bli kjent med nye folk og bygg vidare på nettverket av venner og bekjente. Ute på byen livet kan muligens gje avkastning, men ons og kjærlighet er ein dårlig miks. Det som kjem lett er gjerne ikkje noko å ha, og det går alle veier og gjelder ofte det meste i livet.

[Joeal88]

Kjærligheten kommer av seg selv. Kort og godt..

Og det er slettest ikke er vanskelig å få seg dame, selv om du skulle være en ikke fullt så attraktiv herremann. Hvis du støter på en jente som du synes er vakker og tenker "hun der vil jeg ha".., så hvorfor ikke ta kontakt med henne? Gi hun de rette komplimentene, be om hennes nummer. Og hvis hun er villig til å gi deg nummeret hennes så utvikler ting seg raskt.

Damer har (vanligvis) sansen for menn som er åpne og direkte av seg. 

[Gjest 8d841...e46]

7 hours ago, Guest 628dd...9df said:

F.eks så vet jeg at de mannfolka jeg kjenner som har vært dyktige på damefronten har fått det til ved å være veldig mye ute på byen samt at de har et veldig stort nettverk av bekjente (både menn og kvinner) som igjen bidrar til at de får seg noe veldig lett.

Anonymous poster hash: 628dd...9df

Denne tråden handler om å finne kjærligheten, ikke kortvarige forhold for sex.

Anonymous poster hash: 8d841...e46

[Gjest 80c07...985]

Siste tre ukene har jeg fått mange matcher på Facebook dating. Snakket med 3-4 stk men det stopper dessverre opp med enkelte og komner ikke til dates som er frustrende. Kan ikke finne ut om man liker noen før man treffes litt og ser an. Målet er å komme seg på en date og ta det derfra. Så håper å få det til snart. Fortjener det,har virkelig jobbet for det. Jobbet med meg selv etc. Vil ikke kaste bort tid på bare chatte også renner det ut i sanden. Lei av det. 

Anonymous poster hash: 80c07...985

[Milhouse85]

Finnes 923283327 tråder samme emne.
Du skriver lite om kjønn alder, hvor du kommer fra, andre ting som kan være relevant. 

Men som flere allerede har nevnt. 

Disse Tinder/match/sukker app-greiene er forbeholdt de færreste av oss, og fungerer dårlig for de fleste. Spesielt om du er ute etter langvarig forhold. Det gjør deg stort sett bare nedtrykt, ødelegger selvfølelsen din, selvtillit, håp og alt det der. 

Du skriver at du føler deg for "gammel" til å gå ut å feste. Vel; du trenger ikke gå på nattklubb der fjortisene henger.  Det er nok av plasser der voksne og godt voksne kan sitte å ta seg et glass, uten at det bikker over til en "syk" fest som er kanskje det man assosierer med å gå ut på byen. 

Dessuten; er man "voksen" - er det kanskje den beste måten å møte folk på. Du skal ikke fokusere så mye på å finne kjærligheten, men å komme deg mer ut. Være i situasjoner der du kan måte folk. Det kan være ymse kurs, yoga, organiserte singel-treff/turer, DNT-samlinger, som frivillig, på festival, konsert, bar, cafe, på reise, på cruice.... over alt der det ferdes folk. Gjør ting du syns er kjekt, kom deg opp av sofaen... legge mobilen VEKK, løft blikket. Si hei, smil - lær deg å snakke med fremmede. Det er ikke så vanskelig, men det krever litt trening.

Så vil du en sjelden gang møte noen du får en ekstra sterk kjemi med - det er bare noe du føler. Da sier du rett ut; "skal ikke bare ta en kaffe en dag, eller noe?" - også utveksler dere nummer, så kanskje det skjer noe mer. Og hvis ikke; så er det jo hyggelig å bare ta en kaffe med noen uansett. 

Så har du sikkert 923283327 unskyldninger på ditt og datt, jadda badda habba gabba....
Det er 100% latskap. Enkelt og greit. Ingen har lyst på en lat, usikker og feig tøffel.

1. Få deg en fjong sveis. Har du ikke hårvekst sa du? Få deg en fjong hatt.
2. Oppgrader garderoben din. Nye briller kanskje?
3. Få deg en parfyme, godlukt, jobb litt med utsendet ditt.
4. Gå til en klesbutikk som ikke heter Dressmann, og be om hjelp - gjerne fra ei kvinnelig betjent.
5. Smil til verden, løft blikket.
6. Gjør ting du har lyst til, som er kjekt, hyggelig, sosialt.
7. Si hei heeeei, til folk du møter. Spør dem MASSE spørsmål, istedenfor å snakke om deg selv. Nevnt bittelitt i ny og ne, men ikke spe ut i det brede og lange. Vent til de spør deg om ting & tang.
8. Kaffe?
9. Øl?
10. Skal ikke gå ut sammen en kveld da, da en fin middag og snakke om livet? 😜 

Eller hopp på et fly til Thailand. Så blir du gift på 1,2,3. 

[Sir]

Gjest 628dd...9df skrev (12 timer siden):

Skal være litt forsiktig med å uttale meg, da jeg absolutt ikke er noe ekspert. 

 

Jeg sitter med inntrykk av at alt for mange tenker kun på å finne kjærligheten uten først å se over sitt eget sosialliv først.

 

Jeg føler at et godt sosialt liv er steg 1 før du forsøker å finne kjærligheten. Er du en person som ikke har noen venner og bare sitter hjemme så blir det veldig vanskelig å finne kjærligheten, og selv hvis man finner det så blir man fort altfor knyttet da man ikke har noen andre å lene seg på.

Bygg gode vennskap først, gå mye ute på stevner/arrangement og generelt bare vær mye ute blandt folk, så vil man nok finne ut at det blir enklere å finne noen.

Det er fort gjort å tenke at "jeg har prøvd alt" Men har du egentlig det?

 

En siste ting man kan prøve er å se på de vennene/bekjente du vet om som er gode på dame/mannefronten og følge med på hva de gjør. 

 

F.eks så vet jeg at de mannfolka jeg kjenner som har vært dyktige på damefronten har fått det til ved å være veldig mye ute på byen samt at de har et veldig stort nettverk av bekjente (både menn og kvinner) som igjen bidrar til at de får seg noe veldig lett.

Anonymous poster hash: 628dd...9df

Dette.

[Sir]

Gjest 8d841...e46 skrev (4 timer siden):

Denne tråden handler om å finne kjærligheten, ikke kortvarige forhold for sex.

Anonymous poster hash: 8d841...e46

Det er nok ikke så stor forskjell på hvordan de to forekommer. De fleste som er sammen i langvarige forhold møtte hverandre på samme måte som de som har kortvarige forhold. Det er mer et spørsmål om motivasjonen bak, ikke metoden. Metoden er ganske lik i begge tilfeller. 

 

Vil du møte kjærligheten så kom deg ut blant folk, vær sosial, bli kjent med både menn og kvinner. Det er ikke noen garanti for at du finner noen, men det vil øke sjansen betraktelig i forhold til å holde seg hjemme fordi du "ikke er interessert i kortvarige forhold". Alle forhold begynner som kortvarige forhold, de blir langvarige først etter de har vært korte.

[Milhouse85]

Gjest 628dd...9df skrev (12 timer siden):

F.eks så vet jeg at de mannfolka jeg kjenner som har vært dyktige på damefronten har fått det til ved å være veldig mye ute på byen samt at de har et veldig stort nettverk av bekjente (både menn og kvinner) som igjen bidrar til at de får seg noe veldig lett.

Anonymous poster hash: 628dd...9df

Jeg er litt uenig i dette. Veldig mange er ikke glad i å gå ut på byen, feste og drikke seg sørpings. Dessverre er det stor kultur for dette blant unge i Norge i dag, fordi vi er nokså innesluttet som edru. Så det er en viktig del av "det å vokse opp", og som ung, gir det helt klart mengdetrening på det sosiale, ved at man er ute lærer mye om hvordan man skal te seg sosialt osv. 

Personlig likte jeg aldri å gå ut på byen som ung, det var først i midten av 20-åra jeg var komfortabel nok med det, og bare tok på meg en "maske" - og innså at alle (etter mitt syn) er idioter på byen, skriker og skråler og oppfører seg som dyr. Igjen; det var bare min tolkning av det. Og jeg er nok ikke alene. I slutten av 20-åra kunne jeg fint gå ut, men det ga meg lite igjen, og ingen ting er mindre attraktivt enn ei dame som er sørpe full, full av maling i ansiktet og ikke i stand til så mye mer.

Nå nærmer jeg meg 40, har klart meg godt - har ei attraktiv og flott dame. Og har sagt nei til mange på veien. Så man MÅ ikke være glad i å feste og styre på som ung. Men det er nok en kulturell norm for det, at det blir ofte slik i Norge.... at det er enten å gå på byen, eller å scrolle på en mobil som er "valgene" man har. Det er totalt feil.

Jeg fikk nummeret til ei jente kl 10 på formiddagen på et venterom i en sykehuskorridor. Altså; du må bare tørre å prate med folk, tåle å få et nei uten at det dreper selvtilitten din. Ikke er jeg spesielt attraktiv eller så veldig spesiell, men jeg har vel selvitilitt, og det holder i massevis. 😜 

Jeg syns det blir for lett å si at man bare må ut på byen.... 

Kan like gjerne gå på fotballkamp. Man må gå ut på noe - hva det er, spiller liten rolle. 

[Gjest 80c07...985]

Milhouse85 skrev (2 timer siden):

Finnes 923283327 tråder samme emne.
Du skriver lite om kjønn alder, hvor du kommer fra, andre ting som kan være relevant. 

Men som flere allerede har nevnt. 

Disse Tinder/match/sukker app-greiene er forbeholdt de færreste av oss, og fungerer dårlig for de fleste. Spesielt om du er ute etter langvarig forhold. Det gjør deg stort sett bare nedtrykt, ødelegger selvfølelsen din, selvtillit, håp og alt det der. 

Du skriver at du føler deg for "gammel" til å gå ut å feste. Vel; du trenger ikke gå på nattklubb der fjortisene henger.  Det er nok av plasser der voksne og godt voksne kan sitte å ta seg et glass, uten at det bikker over til en "syk" fest som er kanskje det man assosierer med å gå ut på byen. 

Dessuten; er man "voksen" - er det kanskje den beste måten å møte folk på. Du skal ikke fokusere så mye på å finne kjærligheten, men å komme deg mer ut. Være i situasjoner der du kan måte folk. Det kan være ymse kurs, yoga, organiserte singel-treff/turer, DNT-samlinger, som frivillig, på festival, konsert, bar, cafe, på reise, på cruice.... over alt der det ferdes folk. Gjør ting du syns er kjekt, kom deg opp av sofaen... legge mobilen VEKK, løft blikket. Si hei, smil - lær deg å snakke med fremmede. Det er ikke så vanskelig, men det krever litt trening.

Så vil du en sjelden gang møte noen du får en ekstra sterk kjemi med - det er bare noe du føler. Da sier du rett ut; "skal ikke bare ta en kaffe en dag, eller noe?" - også utveksler dere nummer, så kanskje det skjer noe mer. Og hvis ikke; så er det jo hyggelig å bare ta en kaffe med noen uansett. 

Så har du sikkert 923283327 unskyldninger på ditt og datt, jadda badda habba gabba....
Det er 100% latskap. Enkelt og greit. Ingen har lyst på en lat, usikker og feig tøffel.

1. Få deg en fjong sveis. Har du ikke hårvekst sa du? Få deg en fjong hatt.
2. Oppgrader garderoben din. Nye briller kanskje?
3. Få deg en parfyme, godlukt, jobb litt med utsendet ditt.
4. Gå til en klesbutikk som ikke heter Dressmann, og be om hjelp - gjerne fra ei kvinnelig betjent.
5. Smil til verden, løft blikket.
6. Gjør ting du har lyst til, som er kjekt, hyggelig, sosialt.
7. Si hei heeeei, til folk du møter. Spør dem MASSE spørsmål, istedenfor å snakke om deg selv. Nevnt bittelitt i ny og ne, men ikke spe ut i det brede og lange. Vent til de spør deg om ting & tang.
8. Kaffe?
9. Øl?
10. Skal ikke gå ut sammen en kveld da, da en fin middag og snakke om livet? 😜 

Eller hopp på et fly til Thailand. Så blir du gift på 1,2,3. 

Er dame. 

Anonymous poster hash: 80c07...985

[DukeRichelieu]

Milhouse85 skrev (8 timer siden):

Jeg fikk nummeret til ei jente kl 10 på formiddagen på et venterom i en sykehuskorridor. Altså; du må bare tørre å prate med folk, tåle å få et nei uten at det dreper selvtilitten din. Ikke er jeg spesielt attraktiv eller så veldig spesiell, men jeg har vel selvitilitt, og det holder i massevis. 😜 

Jeg syns det blir for lett å si at man bare må ut på byen.... 

Kan like gjerne gå på fotballkamp. Man må gå ut på noe - hva det er, spiller liten rolle. 

Respekt!  

Det beste med denne tilnærmingen er at det ikke er noen konkurranse (som på Tinder eller på byen) og du får presentert deg selv ansikt til ansikt. 

Når jeg ser tilbake på den tiden hvor jeg ikke hadde særlig hell med det motsatte kjønn var egentlig ikke problemet noe annet enn at jeg sjeldent turte å ta sjansen eller initiativ. 

Men ønsker man å finne en partner til å potensielt dele livet sammen med må man nesten tørre såpass. Forfedrene våre hadde tross alt en del tøffere liv enn vi lever og måtte gjøre verre ting enn å spørre en jente om telefonnummeret hennes.  

PS: Har sikkert nevnt det noen ganger alt, men jeg møtte min kjæreste og samboer gjennom 5 + år på en kafe på dagtid. Hadde aldri møtt henne før.

[Martelè]

Tror faktisk jeg har blitt aromantisk. Jeg var genuint nysgjerrig et par måneder og
følte at jeg hadde "våknet" på en måte. Men så begynte det plutselig å fade vekk
de 2 siste ukene nå. Mulig det var en kraftig hormonsvingning

Endret 23. juli av Martelè