Gå til innhold

Bondeopprør og økonomi, hvorfor sammenligne med universitetsutdannede?


Anbefalte innlegg

Det er mye man kan diskutere, stortinget skal behandle meldingen om bøndenes økonomi på torsdag. det jeg legger merke til dog, er at de skal sammenlignes med universitetsutdannede grupper som sykepleiere og lærere.

Hvorfor det? Er det ikke mer naturlig å sammenligne med helsefagarbeidere og barne-og ungdomsarbeidere tatt i betraktning at landbruk er en VGS-utdanning på mange vis?

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Tar ikke bønder agronomutdanningen på landbrukshøgskolen? 

Ut fra tallene som var på debatten, hørtes det da vitterlig ikke ut som at ståa var så aller verst for minst halvparten av bøndene, som virket å tjene vel så bra som universitetsutdannede lærere og sykepleiere. Jeg tror heller jeg ville spurt om hvorfor skattebetalerne driver og subsidierer hobbybruk som verken er eller komme til å bli levedyktig i en eventuell markedsøkonomi.

Bøndene er selvstendig næringsdrivende og vil ha markedsøkonomi og høy lønn for seg og gården sin når det går bra, mens subsidier, lønnsforhandlinger og planøkonomi når man driver hobbybruk eller bruk som er for små eller har andre ugunstige forutsetninger. Man kan ikke få i både pose og sekk, det vet alle med litt sunt bondevett!

Jeg sier bare: dropp kvoter og slipp bøndene fri!

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
4 minutes ago, Cascada81 said:

Tar ikke bønder agronomutdanningen på landbrukshøgskolen? 

Ut fra tallene som var på debatten, hørtes det da vitterlig ikke ut som at ståa var så aller verst for minst halvparten av bøndene, som virket å tjene vel så bra som universitetsutdannede lærere og sykepleiere. Jeg tror heller jeg ville spurt om hvorfor skattebetalerne driver og subsidierer hobbybruk som verken er eller komme til å bli levedyktig i en eventuell markedsøkonomi.

Bøndene er selvstendig næringsdrivende og vil ha markedsøkonomi og høy lønn for seg og gården sin når det går bra, mens subsidier, lønnsforhandlinger og planøkonomi når man driver hobbybruk eller bruk som er for små eller har andre ugunstige forutsetninger. Man kan ikke få i både pose og sekk, det vet alle med litt sunt bondevett!

Jeg sier bare: dropp kvoter og slipp bøndene fri!

Ja, det er vel ikke (mange) andre enn bønder og fiskere som mener at de som selvstendig næringsdrivende skal få lønnsgaranti fra staten for å være selvstendig næringsdrivende! Bønder snakker om bærekraft, inntekter og lønnsomhet på inn og utpust, men de er ikke villige til å selv ta (nok) ansvar for egen fortjeneste. I stedet tviholder de på gårder på en størrelse som er inneffektiv og ikke er store nok til å generere en årsinntekt, men krever likvel at de skal få en årsinntekt ut av gårdsdriften!!! En stor andel bønder har andre inntekter og gårdsdrift som i større eller mindre grad hoved-/bi-inntekt, men synes visst at de skal ha full årsinntekt av gårdsdriften likevel virker det som.

Må si innleggene fra Grytten(?) på Debatten i dag jevnt over var veldig opplysende

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Cascada81 skrev (11 minutter siden):

Tar ikke bønder agronomutdanningen på landbrukshøgskolen? 

Ut fra tallene som var på debatten, hørtes det da vitterlig ikke ut som at ståa var så aller verst for minst halvparten av bøndene, som virket å tjene vel så bra som universitetsutdannede lærere og sykepleiere. Jeg tror heller jeg ville spurt om hvorfor skattebetalerne driver og subsidierer hobbybruk som verken er eller komme til å bli levedyktig i en eventuell markedsøkonomi.

Bøndene er selvstendig næringsdrivende og vil ha markedsøkonomi og høy lønn for seg og gården sin når det går bra, mens subsidier, lønnsforhandlinger og planøkonomi når man driver hobbybruk eller bruk som er for små eller har andre ugunstige forutsetninger. Man kan ikke få i både pose og sekk, det vet alle med litt sunt bondevett!

Jeg sier bare: dropp kvoter og slipp bøndene fri!

Jeg visste ikke at de fleste tar agronom, men jeg tenker bøndene må velge, som du sier, enten være "offentlig ansatte" med dertil økonomi, eller selvstendig næringsdrivende. Det blir rart at staten skal inn og bestemme lønnen til selvstendig næringsdrivende 

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar

Det er egentlig vanskelig å skjønne seg på dette hvis man ikke har kjente i bransjen. Det er et enormt krav om dokumentasjon om alt mulig fra staten hele tiden. Siste jeg så var fra en bygd 5 mil unna. Bonde som hadde satset ganske bra, ikke overdrevet, men bygget ut en del og modernisert. Ca 3000 arbeidstimer i året, lønnsevne fra dette var omtrent 300 tusen i året, før skatt. Han hadde nå bestemt seg for å legge ned driften helt, selge alle dyr, avslutte rett og slett. Ta en vanlig jobb med 700 tusen i året for 1700 arbeidstimer. Det er den veien det går. 

Det er mange som snakker om å bygge ut, fornye seg, bli store. Dette er svært kostbart og økonomien er usikker. Rente er nå høyere enn det har vært før og mange blør store summer. Jeg vet av de som har bygget stort som nå sliter tungt. De har solgt unna nytt utstyr der de kan og jobber nå 60-70 % stilling utenfor gård bare for å betale på bygninger og kjøretøy. Galskap rett og slett. 

Det meste av tilskudd går rett til utgifter. Strøm, diesel, kraftfor, forsikringer, kjøretøy etc etc blir ganske massive summer i året. Svært få bønder sitter og ruger på tilskudd eller sparer dette, det går omtrent rett ut igjen. Hva tror du det koster for frø og gjødsel skal man så 1000 dekar korn f.eks, ganske mye. Det går lang tid før inntekten kommer, og avlingen er alltid usikker.

Jeg leste en undersøkelse som hevdet at tilskudd egentlig er en gavepakke til dagligvarebransjen og matbaronene. Det er der de henter sine store overskudd. Når en butkk tar mer betalt for å sette et brød i sin hylle enn kostnaden for ingredienser kan man jo lure på hva som skjer. 

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Gårdeier her. Kjenner mange bønder som er både høyskole og universitetsutdannede i tillegg til å være agronomer. De fleste innen helt andre felter.

Veldig mange bønder har en annen jobb i tillegg, og de fleste driver ikke på heltid. I bondefamilier utgjør inntekten fra jordbruk i snitt bare 40% av den totale inntekten. 

Sjørøver skrev (2 minutter siden):

Det krever ingen utdanning for å bli bonde. De færreste tar utdanning spesifikt. Forskjellen ligger i risikoen de tar vs noen som er ansatt. 

Det er motsatt. De fleste bønder i dag er agronom-utdannede eller har landbruksskole.

Endret av Snikpellik
  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 2
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar

Som påpekt har bøndene har langt flere arbeidstimer ila et år enn oss med ordinær arbeidstid. Så selv om årslønna kan se grei ut, er den per time latterlig lav.

Nå er det slik at vi mennesker enda ikke har forstått at vi er en art som faktisk ikke trenger å drepe hverandre for å overleve, så inntil da gjemmer vi oss bak grenser. Dette medfører igjen at områdene innefor grensene trenger i alle fall noe matproduksjon sjøl. I området Norge, så er det vanskeligere å produsere mat til flere. Derfor trenger vi bønder, og det er klart de må få anstendig betalt for jobben de gjør. Akkurat som alle andre.

kremt skrev (55 minutter siden):

Jeg leste en undersøkelse som hevdet at tilskudd egentlig er en gavepakke til dagligvarebransjen og matbaronene. Det er der de henter sine store overskudd. Når en butkk tar mer betalt for å sette et brød i sin hylle enn kostnaden for ingredienser kan man jo lure på hva som skjer. 

Ja, som en annen bonde jeg leste en uttalelse for noen år siden da man klagde på at brød har blitt så dyrt. Mener dette var i sammenhengen med lønnsoppgjør for bøndene faktisk og noen igjen mente de fikk for mye. Men han lurte da på om han skulle kutte i den ene krona som han fikk for hvert solgte brød for å gjøre dem billigere...

Endret av panzerwolf
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Snikpellik skrev (1 time siden):

Det er motsatt. De fleste bønder i dag er agronom-utdannede eller har landbruksskole.

5% av de  bøndene jeg kjenner er utdannet agronom. Ytterligere 5% har landbrukshøgskole. 🤷 Vet det er en del forskjell rundt i landet, men at de fleste har tviler jeg utrolig sterkt på. 

Lenke til kommentar
Sjørøver skrev (12 minutter siden):

5% av de  bøndene jeg kjenner er utdannet agronom. Ytterligere 5% har landbrukshøgskole. 🤷 Vet det er en del forskjell rundt i landet, men at de fleste har tviler jeg utrolig sterkt på. 

Nå skrev jeg agronom eller har landbruksskole.

"De fleste bønder i dag har utdanning fra utdanningsprogrammet for naturbruk (tidligere landbruksskoler)"
https://snl.no/gårdsdrift

Finner ikke nyere tall enn fra 2019 eller spesifikke tall for agronom-utdanning, men en undersøkelse da viste følgende:

Sitat

32 prosent av de mannlige bøndene har utdanning på høyskole-/universitetsnivå, til sammenlikning med 57 prosent av de kvinnelige bøndene. Nesten halvparten av mennene har yrkes- eller landbruksfaglig utdanningsbakgrunn.

https://ruralis.no/wp-content/uploads/2020/06/r2_2020-trender-i-norsk-landbruk-2020-a--zahl-thanem-og-a-m--mels.pdf

Er helt sikkert ganske store regionale forskjeller. Der jeg kommer fra er det store gårdsbruk med veldig mye jord. Jeg tror ikke jeg kjenner noen bønder som ikke har relevant utdanning, bortsett fra én.

Endret av Snikpellik
  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar

Så lenge bønder må jobbe med strenge reguleringer på pris, er det bare rimelig å måtte subsidiere tilbake. Dersom man ønsker fri markedsøkonomi er det greit nok. En del vil nok legge ned på grunn av konkurranse fra andre land hvis ikke det er tollmurer. 

Bønder, sammen med en del andre bedrifter har en verdi utover varen de leverer i forbindelse med nasjonal beredskap. Bønder er stort sett flinke til å gjøre arbeid, og leverer varer vi ikke klarer oss uten hvis vi ikke kan importere. Totalt sett tror jeg vi har mer glede av bønder enn to nye jagerfly, i både krig og fredstid. 

Å skulle sette likhetstegn mellom en lærer og bonde gir ikke mer mening enn barne og ungdomsarbeider og bonde. Det man derimot vet er at mange, om ikke alle bønder kan gå ut i det private næringsliv å tjene relativt godt basert på kompetansen de har fra gårdsdrift. Anleggsbransjen er et naturlig sted å sammenlikne med, og der er normal lønn på samme nivå som lærer. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Hva skulle vi alle ha gjort uten bøndene? Man må forstå at uten bønder til å produsere mat til oss alle, så måtte hver og en av oss ha ordnet dette selv og dermed ikke hatt tid til å gjørestort annet. Bøndene og matproduksjon (inkludert fiskere) er grunnlaget resten av sammfunnet hviler på. Jeg syns de generellt får altfor lite respekt og blir for lite verdsatt av folk flest. Ja vi kan sikkert importere all maten vår fra utlandet, men hvordan blir det når verden f.eks er i krise eller krig? Selvforsyning er viktig og for meg handler det hele om mye mer enn bare økonomi.

Timelønnen til de fleste bønder er lav. Staten bestemmer hvor mye penger de skal få for det de produserer av varer. Så er det mellomleddene som er fristillt til å plusse på og fordyre maten. Det burde heller vært omvendt, at mellomleddene hadde begrensninger på hvor mye de kan ta og få for varene, om det absolutt skal være begrensninger. Og så lenge det er sånn skulle det bare mangle at de ikke fikk tilskudd av staten som en kompensasjon. Nå er det også blitt en helt vill prisoppgang på gjødsel, kraftfôr, frø, strøm og alt annet av innkjøp en bonde MÅ foreta seg for å opprettholde produksjonen. Skal de betale for dette uten å få økt inntekt, og dermed betale for å få lov til å produsere mat som andre (mellomleddene) skal tjene penger på? Det er galskap i mine øyne. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Trippelure skrev (6 minutter siden):

Hva skulle vi alle ha gjort uten bøndene? Man må forstå at uten bønder til å produsere mat til oss alle, så måtte hver og en av oss ha ordnet dette selv og dermed ikke hatt tid til å gjørestort annet.

Tja, dette er jo absolutt ikke sant. Vi kan importere maten, noe som sannsynligvis hadde redusert kostnadene(Lavpris produkter kommer ofte fra utlandet). 

Men igjen får en dårlig kvalitet. 

Men at vi alle måtte fikset det selv er en stor overdrivelse. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Når jeg leser gjennom tråden så ser jeg jo at bøndene risikerer mye med høybrisiko, jobber mer enn andremann har relativt dårlig lønn utav det, selv om noe av det skyldes små bruk.

Vi vetbogså at mange bønder ikke har råd til god dyrevelferd, og mange sliter psykisk og har ingen kolleger. Problemer oppstår også når bønder trenger sykemelding 

Spørsmålet er da om matproduksjon burde vært et offentlig ansvar på linje med skole og helse,.med arbeidsvilkår ditto? Da kunne man også hatt svært store og effektive bruk. Og en kunne hatt mer import utenat en gruppe ble økonomisk skadelidende 

Det vil bli dyrt,.Men burde vi kanskje vurdere det?

Lenke til kommentar
48 minutes ago, Tussi said:

jobber mer enn andremann har relativt dårlig lønn utav det, selv om noe av det skyldes små bruk.

Små bruk har ofte bedre lønnsomhet enn store. I mange produksjoner er det ikke særlig med stordriftsfordeler å snakke om, heller ulempe av stordrift. Det er bare å regne på hva et nedbetalt bruk koster per måned kontra et der man har kostet på 10-15 mill nok, og hvor mye ekstra man må dra inn per m,åned for å forsvare dette. Korn og slikt kan nok være motsatt, har man 1000-1500 dekar man dyrker på vil man nok få bedre lønnsomhet enn med 200. Men igjen, langt større investeringer og arbeidsinnsats. T

renden den siste tiden er faktisk at det er de som virkelig har satset som har lagt inn årene. Det går rett og slett ikke rundt lengre. Alt av bygninger, maskiner osv man MÅ ha i drift hele tiden har ting som går istykker og må fornyes. Alt koster. Inntektene er planøkonomi mens utgiftene er markedsøkonomi. Med store investeringer går ikke dette ihop. 

Driver man et større bruk er det ikke bare å bestemme at "Nei i år kjøper jeg ikke diesel, det er for dyrt!". Man er totalt nødt til å holde alle maskiner og redskaper i drift til enhver tid skal man drive på. Dette er ikke noe som er lett å skjønne for mange. Men jeg kan love det er mange ting som slites på et større redskap. Lagre, kjeder, ruller, tannhjul, akslinger, kryss, kabler, slanger. Hvis 1 av disse tingene streiker da er du "dead in the water", alt stopper opp. 

  • Innsiktsfullt 4
Lenke til kommentar
Salvesen. skrev (4 timer siden):

Tja, dette er jo absolutt ikke sant. Vi kan importere maten, noe som sannsynligvis hadde redusert kostnadene(Lavpris produkter kommer ofte fra utlandet). 

Men igjen får en dårlig kvalitet. 

Men at vi alle måtte fikset det selv er en stor overdrivelse. 

Lavpris fra utlandet, der det også er haugevis med underbetalte bønder. Bønder over store deler av verden sliter faktisk med dårlige lønninger pga underbetalte varer. Eller underbetalte arbeidere der hvor store selskaper driver jordbruket, flere steder kan man snakke om slavelignende tilstander. Både globalt og nasjonalt hviler resten av samfunnet på at det finnes bønder som produserer mat og dyrker jorda, det er absolutt sant. Og om ingen gadd å gjøre dette, måtte alle ha sørget for seg selv og ikke hatt tid til stort annet, det er ingen overdrivelse.

På grunnskolen lærte vi om primærnæringer, sekundærnæringer og tertiernæringer, jeg trodde dette var grunnleggende kunnskaper i samfunnsoppbygging. Men jeg vet av erfaring at mange har glemt dette, samtidig som de ser ned på bønder som sørger for at vi alle kan kjøpe mat i stedet for å dyrke og produsere den selv. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Trippelure skrev (5 minutter siden):

Lavpris fra utlandet, der det også er haugevis med underbetalte bønder. Bønder over store deler av verden sliter faktisk med dårlige lønninger pga underbetalte varer. Eller underbetalte arbeidere der hvor store selskaper driver jordbruket, flere steder kan man snakke om slavelignende tilstander. Både globalt og nasjonalt hviler resten av samfunnet på at det finnes bønder som produserer mat og dyrker jorda, det er absolutt sant. Og om ingen gadd å gjøre dette, måtte alle ha sørget for seg selv og ikke hatt tid til stort annet, det er ingen overdrivelse.

På grunnskolen lærte vi om primærnæringer, sekundærnæringer og tertiernæringer, jeg trodde dette var grunnleggende kunnskaper i samfunnsoppbygging. Men jeg vet av erfaring at mange har glemt dette, samtidig som de ser ned på bønder som sørger for at vi alle kan kjøpe mat i stedet for å dyrke og produsere den selv. 

Nå er det ingenting som tilsier at vi er nær ett slikt scenario.

Lenke til kommentar
Trippelure skrev (22 minutter siden):

Lavpris fra utlandet, der det også er haugevis med underbetalte bønder. Bønder over store deler av verden sliter faktisk med dårlige lønninger pga underbetalte varer. Eller underbetalte arbeidere der hvor store selskaper driver jordbruket, flere steder kan man snakke om slavelignende tilstander. Både globalt og nasjonalt hviler resten av samfunnet på at det finnes bønder som produserer mat og dyrker jorda, det er absolutt sant. Og om ingen gadd å gjøre dette, måtte alle ha sørget for seg selv og ikke hatt tid til stort annet, det er ingen overdrivelse.

På grunnskolen lærte vi om primærnæringer, sekundærnæringer og tertiernæringer, jeg trodde dette var grunnleggende kunnskaper i samfunnsoppbygging. Men jeg vet av erfaring at mange har glemt dette, samtidig som de ser ned på bønder som sørger for at vi alle kan kjøpe mat i stedet for å dyrke og produsere den selv. 

Nå er ikke jeg kommunist, men som en annen påpekte, bøndenes forhold er preget av planøkonomi på inntektssiden og markedsøkonomi på utgiftssiden, hadde det ikke vært bedre, også for bonden selv, om matproduksjon ble et offentlig ansvar og bøndene ble vanlige arbeidstakere med de rettigheter det medfører?

Lenke til kommentar
Salvesen. skrev (55 minutter siden):

Nå er det ingenting som tilsier at vi er nær ett slikt scenario.

? Vet ikke om jeg forstår dette svaret ditt rett, men jeg svarte på dine påstander om at det jeg først skrev absolutt ikke var sant og en stor overdrivelse. Noe jeg er helt uenig i. Sånn som verdenssituasjonen er i dag kan slike ting bli en realitet fortere enn vi aner om vi ikke opprettholder matproduksjon i vårt eget land. Bestemoren min (som faktisk var bonde, hehe) lærte meg uttrykket "Bedre føre var enn etter snar".

Å opprettholde landbruk her i landet handler også om mer enn bare matproduksjon, det handler like mye om å bevare kulturlandskap og arter som er avhengige av det for å overleve. Men det er selvfølgelig litt på siden av denne diskusjonen. Hovedpoenget med min første post i denne tråden er at vi er alle avhengige av at noen produserer mat for oss, og at dette sånn som det er i dag ikke blir verdsatt nok. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...