Studere medisin som 35- åring.

[Ørjanø]

Aleks90 skrev (9 minutter siden):

Tusen takk for dette! 
Føler meg litt «gal», men jeg vet i meg selv at jeg kan bli en veldig god lege, og jeg ønsker virkelig å jobbe med mennesker hvor jeg kan hjelpe dem, og jeg har tenkt gjennom dette i årevis, men lagt det fra meg, men det kommer alltid tilbake, og jeg er litt sånn at jeg bør leve livet mitt sånn jeg ønsker, og ikke bekymre meg for pensjon og det der, selv om det er vesentlig så er det tiltak som kan gjøres for at det ikke er et hinder også. 

Go for it. Tøft gjort og vi trenger flere gode leger. 

Men både utdanningen og jobben er tøff og krevende, ihvertfall i starten etter endt utdanning - mye stress og lite frititid. 

[Aleks90]

Boing_80 skrev (11 minutter siden):

Det jeg vil råde deg til er å ikke la deg bli for påvirket av kommentarene i denne tråden. Folk skriver alltid ut ifra sitt ståsted som kan være dominert av frykt, rasjonalisme osv. Men det som er riktig for deg føler du best selv. Bare forbered deg på noen år med svak økonomi som er en naturlig følge når man ikke er i fulltidsjobb. Men litt der fremme så venter en bedre fremtid og du starter med det første skrittet i dag. Følg hjertet ditt og det hele deg ønsker å gjøre. 35 år er ingen alder. I dagens verden der alt skalskjeså fort så utdannes altfor mange spesialister innenfor psykologi og medisin som kunne hatt godt av å jobbe under en "læremester" en stund for å forstå faget. Fordi faget vil en først få merkunnskap om når det kommer et system i bildet. 

Jeg heier på deg!

Takk, setter pris på dine tilbakemeldinger, det gir mening. 
 

jeg er ikke så bekymret over andre som sier det er galskap, økonomisk dårlig beslutning osv, fordi om man ser på det helhetlige, så vil jeg ikke være fornøyd eller tilfreds med å leve et liv med jobb som jeg ikke ønsker. 
 

livet handler jo om å ha en jobb man trives med, som kan bidra med å skape det livet man ønsker å leve som derfra gir deg en mening og glede. 
 

nå hater jeg situasjonen min, og jeg ønsker å gå etter drømmen, selv om det tar mange år, så vil jeg sitte igjen med en kompetanse som er nyttig, og som kan gi meg den meningen jeg er ute etter. 
 

Tusen takk, setter pris på dine feedbacks 

[Komplett ubrukelig]

Salvesen. skrev (8 minutter siden):

Tja, snittet for leger er rundt en million og en får ikke lov til å jobbe så lenge en vill. En får beskjed om å slutte til slutt.

Fra du er 80 år trenger du legeattest. Får du ikke den så er du godt på vei til graven. 

[Salvesen.]

Komplett ubrukelig skrev (1 minutt siden):

Fra du er 80 år trenger du legeattest. Får du ikke den så er du godt på vei til graven. 

Tja finnes egne ordninger som slår inn først, her i kommunen er det maks 75 feks.

Sak om tema:

https://www.vg.no/nyheter/i/pQx7j1/har-gyldig-autorisasjon-maa-likevel-slutte-som-fastlege

[Aleks90]

Trippelure skrev (13 minutter siden):

Gjør det! Gjør det! Gjør det! 😃🥳 Så lenge du har en praktisk og realistisk plan rundt dette (og på meg virker det som om du har akkurat det), ser jeg ingen grunn til at du ikke skal følge drømmene dine. Lykke til 🍀

Edit: Enig med Boing_80

Det har jeg! 
jeg ønsket bare Feedback, fordi jeg vil heller leve livet mitt å vite at jeg ikke har anger for at jeg fulgte drømmen, enn å sitte igjen misfornøyd og deprimert for at jeg ikke tok sjansen når jeg hadde den. 

[Komplett ubrukelig]

Salvesen. skrev (Akkurat nå):

Tja finnes egne ordninger som slår inn først, her i kommunen er det maks 75 feks.

Sak om tema:

https://www.vg.no/nyheter/i/pQx7j1/har-gyldig-autorisasjon-maa-likevel-slutte-som-fastlege

Lege er mer enn fastlege. 

[Aleks90]

Salvesen. skrev (1 minutt siden):

Tja finnes egne ordninger som slår inn først, her i kommunen er det maks 75 feks.

Sak om tema:

https://www.vg.no/nyheter/i/pQx7j1/har-gyldig-autorisasjon-maa-likevel-slutte-som-fastlege

Jeg skal ha egen praksis, det er 100% sikkert. 

[Salvesen.]

Komplett ubrukelig skrev (1 minutt siden):

Lege er mer enn fastlege. 

Nå var det TS selv som nevnte fastlege.

[Salvesen.]

Aleks90 skrev (1 minutt siden):

Jeg skal ha egen praksis, det er 100% sikkert. 

Det er jo heller ikke gratis å starte...

[Aleks90]

Salvesen. skrev (2 minutter siden):

Det er jo heller ikke gratis å starte...

Aldri sagt det er gratis, men det er mulig å jobbe seg frem til det, alt må ikke skje på dag 1. 

[Salvesen.]

Aleks90 skrev (Akkurat nå):

Aldri sagt det er gratis, men det er mulig å jobbe seg frem til det, alt må ikke skje på dag 1. 

Nei såklart ikke, men når en går inn i yrket i 40 årene så tikker jo tiden litt forrere enn om en startet i slutten av tyve.

Men du klarer det helt sikkert, men jeg ville satt meg ner og regnet på dette som sagt for mye kan gå galt her og det kan påvirke deg hardt den dagen du må pensjoneres.

Ellers ønsker jeg deg såklart masse lykke til!

[Komplett ubrukelig]

Her kan du lese om ei som begynte å studere medisin som 49-åring (kan se video hos tv2 uten å logge inn også) 

https://www.nhh.no/nhh-bulletin/artikkelarkiv/2024/januar/endret-karriere-som-56-aring/

https://www.tv2.no/underholdning/god-morgen-norge/begynte-pa-medisinstudiet-som-49-aring-na-er-hun-sjef-for-legevakten-i-bergen/11961757/

Endret 14. april av Komplett ubrukelig

[The Very End]

Gjør det gjør det gjennomfør det! (Et ordtak en av våre undervisere messet om hele tiden mens jeg studerte som jeg syntes var inspirerende). Jeg måtte også ha en del år etter VGS for å finne motivasjonen til å studere, og ble da først ferdig med en master da jeg var rundt 33.

På en dårlig dag så tenker jeg at jeg sløste noen år, men på en god dag så tenker jeg at det var den veien jeg måtte ta for å være klar. Som bonus har jeg hatt mange "drittjobber" som ga perspektiv, så jobben jeg fikk etter masteren er som å ha kommet til himmelen; mer tillit og respekt, større fleksibilitet, høyere lønn og en jobb hvor jeg våkner opp og tenker at "jaja, det er ikke lørdag men det blir hyggelig å komme på jobb å treffe kollegaer og gjøre noe spennende".

Når du er ferdig rundt 40 har du rundt 30 år igjen med meningsfylt jobb. Pensjonsspørsmålet er jo rene gamblingen, hvem vet vel om man blir pensjonist i det hele tatt? Sykdom eller verden kan endre seg og det viktigste er her og nå og at du har det bra med hvem og hvor du er  

Glem ikke at studietiden - selv om du nok ikke kommer til å være den som fester mest, gir deg en gyllen mulighet til å møte mange hyggelige mennesker. Mange bryr seg ikke om aldersforskjell og du vil nok også oppleve at det er flere 20/30+ folk i kullet som du kan ha meningsfylte relasjoner med. 

Endret 14. april av The Very End

[Trippelure]

Aleks90 skrev (16 minutter siden):

Det har jeg! 
jeg ønsket bare Feedback, fordi jeg vil heller leve livet mitt å vite at jeg ikke har anger for at jeg fulgte drømmen, enn å sitte igjen misfornøyd og deprimert for at jeg ikke tok sjansen når jeg hadde den. 

Nemlig  Og jeg syns ikke du er gal som vil gjøre dette, tvert i mot høres det veldig sunt og oppegående ut!  Du vet hva folk som jobber med gamle, døende mennesker sier? 

Om de angrer på noe så er det at de ikke fulgte drømmene sine. Og for de som har barn, at de ikke tilbrakte mer tid med barna da var små. 

[Boing_80]

Aleks90 skrev (44 minutter siden):

Takk, setter pris på dine tilbakemeldinger, det gir mening. 
 

jeg er ikke så bekymret over andre som sier det er galskap, økonomisk dårlig beslutning osv, fordi om man ser på det helhetlige, så vil jeg ikke være fornøyd eller tilfreds med å leve et liv med jobb som jeg ikke ønsker. 
 

livet handler jo om å ha en jobb man trives med, som kan bidra med å skape det livet man ønsker å leve som derfra gir deg en mening og glede. 
 

nå hater jeg situasjonen min, og jeg ønsker å gå etter drømmen, selv om det tar mange år, så vil jeg sitte igjen med en kompetanse som er nyttig, og som kan gi meg den meningen jeg er ute etter. 
 

Tusen takk, setter pris på dine feedbacks 

Bare hyggelig  På internett kan jo enhver kalle seg for ekspert, men for min del har jeg tatt noen dumme valg som jeg har angret på og lært av. Samtidig var jeg på vei mot å skusle bort livet mitt fordi jeg ikke visste min retning. Livet sammen med en psykotisk person kan bli komplisert. Men da jeg fant ut hva jeg ville gjøre så gikk jeg 100% inn for det. 

Realisme er viktig, men vel så viktige er drømmer. Og det å følge sine drømmer mener jeg er noe av det mest trofaste vi kan gjøre mot oss selv. Jeg er veldig takknemlig fordi på reisen møtte jeg folk som stå i ulike livssituasjoner og jeg lærte mye av de. For eks. mannen på 40 år da jeg selv var 22 (er 44 nå og har jobbet i helsefeltet siden 2012) som fikk kreft. Han skjønte ikke hvordan det kunne skje siden han var aktiv idrettsutøver, spiste sunt og holdt seg unna alkohol og tobakk.

Eller den gamle damen som var min nabo og som satt i rullestol. Hun var sur hver gang hun gikk forbi oss utledningene. Men jeg likte henne av en eller annen grunn. Etter hvert ble vi kjent og hun viste meg hvordan hun levde. Jeg ble invitert på kaffe hos henne og vi kunne snakke om alt og ingenting. Det var en sterk dame som dessverre døde, men som gav meg mye lærdom.

Eller da jeg jobbet som miljøterapeut mens jeg studerte og var på hjemmebesøk hos en ung mann sammen med kollegaen min. Han hadde individuell plan og der skulle vi hjelpe han med å rydde. Så går vi inn og begynner å rydde og tror vi har gjort en god jobb. Men så kom det en klage fra han der han hadde følt seg invadert. Dette analyserte og reflekterte vi i lag sammen med lederen vår og jeg fikk mye kunnskap om det å være i en hjelperrolle og hvor fort empatien kan få en motsatt effekt fordi vi tror vi handler ut ifra det gode. Men det trenger ikke å være slik for andre og det må vi respektere.

Eller den eldre damen på psykoseseksjonen som sa at alt var ødelagt og ikke kom seg ut av senga. Jeg skjønte ingenting før etter en stund. Og det skjedde da jeg hadde en uformell samtale med henne i fellesstuen og fikk oppleve hvor mye som egentlig bodde i den personen. Så interessant og morsom samtale!

Jeg hadde ikke erfart noe av dette om jeg skulle ha prøvd å leve det livet som alle andre gjør. I følge den pakistanske kulturen var jeg allered en olding (og raring) siden jeg ikke giftet meg i 20-årene. Om jeg hadde fulgt både norske og pakistanske kulturelle normer så hadde jeg bare vært en konformist. Det koster å gå sine egne veier, men ingenting er mer emansiperende heller.

Endret 14. april av Boing_80

[Tåkefyrste]

Det er viktig å ha pensjon i bakhodet, men jeg synes ikke alt skal stå eller falle på dette. Det viktigste er å ha en jobb man trives med og kan stå i til man går av med pensjon. 

Har man en godt betalt jobb går det an å sette av noen tusen i måneden til pensjonssparing også, og dette blir det fort penger av.

Man trenger heller ikke så voldsomst mye penger som pensjonist om man har betalt ned hus og er helt gjeldsfri når man går av.

Personlig tror jeg at jeg skulle klart meg ok på minstepensjon på 2G siden jeg ikke har noe voldsomt forbruk utover studielån og betalinger på huslån osv.  Men for å ha litt ekstra så hadde 3G holdt i pensjon for meg. Men folk er forskjellige.

[General Sniff]

Salvesen. skrev (1 time siden):

Det påvirker karakteren du søker med, og noen studier krever mer enn 6 for å komme inn.

Nei, men kan ikke få mer enn 6 i snitt. Et snitt kan aldri overstige det høyeste tallet i mengden.

[General Sniff]

Aleks90 skrev (1 time siden):

Ja, det er inkludert tilleggspoeng pluss andre fag, det vil si topp karakterer i alle VGS fag, pluss f.eks biologi, fysikk, kjemi, språk osv. 

 

så snittet du søker med er over 6. 

jeg har 5 i snitt, og helt ærlig, om man har 5 eller 6 i snitt tror jeg ikke har så all verdens utslag, fordi motivasjonen min er eksemplarisk, men det er det praktiske jeg tenker på. 
 

Kostnaden vil gå via Lånekassen åpenbart, som jeg vil betale ned selv, og bosette meg i Finnmark en periode for avskrivninger ev når studiet er fullført. 

Nei, 6 er maks. Har du egentlig 5 i snitt, eller mener du at du har 50 poeng når du inkluderer diverse tilleggspoeng? Det er jo noe helt annet enn å ha 5 i snitt i så fall.

[Salvesen.]

General Sniff skrev (9 minutter siden):

Nei, men kan ikke få mer enn 6 i snitt. Et snitt kan aldri overstige det høyeste tallet i mengden.

No shit Sherlock 

[leifeinar]

Aleks90 skrev (2 timer siden):

Så det er utlandet, vurderer eventuelt Litauen, siden Semmelweis tror jeg det het, i Ungarn har en øvrig grense på 30 år, og Litauen er et svært godt universitet utifra det jeg har funnet ut.

Det er 4 universitet i Ungarn man kan studere,  Budapest, Pecs, Szeged og Debrecen. og det er endel nordmen der nede

Ikke sikkert alle av de har 30års grense.

Endret 14. april av leifeinar