Gå til innhold

Krigshandlinger mellom Iran og Israel


Anbefalte innlegg

Det har vært mye snakk om angrepet på rakettbrenselsfabrikkene i Parchin og Khodijr i midte Iran, utydelige satellittbilder avslørt at opptil tolv bygninger skal ha blitt truffet, men det har blitt oppdaget gjennom studier av FIRM satellittbilder at det verken var sekundær eksplosjon eller kraftig brannutvikling, istedenfor mer karakteriske eksempler på bygningsbrann. Det skulle være der blandingsmaskineriet, "planetary mixers" er, som er vitalt for å produsere fastbrensel som under produksjon vil ha en deigaktig substans man kan røre i. 

Det er sagt at det vil stoppe produksjonen for minst ett år, men det er bare to bittelite problemer, for første er blandingsmaskineri eldgamle teknologi som kan med letthet erstattes, det er i praktisk anleggsmaskin som en steinblander - for det andre er rakettbrenselsproduksjonen så omfattende - tusenvis av fastbrenselmotor/tank produseres hver år - at det som angripes, bare utgjør en mindre del. Blandingsoppskriften for de hypersoniske missilene som kom som et stort sjokk på israelerne i 1. oktober-missilangrepet, er ikke den samme som for de andre våpnene med fastbrensel. 

Iran har analysert angrepene og konkludert med at det var en kombinasjon av SEAD for å slå ut luftvernsforsvaret for å skape åpninger for fremtidige angrep og strategisk bombing for å slå ut rakettproduksjonskapasiteten. Men de realisere at israelerne har et alvorlig rekkeviddeproblem. For da IAF offentliggjort flyene som var benyttet, var det straks lagt merke til at alle hadde vært seriøst overfylt med flybrensel, F-16 hadde hele to 600-gallon tanker - de største for denne flytypen - og F-15E kunne ikke bruke ALBM pga. klareringsproblemer omkring de indre pylonene på vingene. De store innbygde brenselstankene står i vegen. Nesten alle israelske tankfly var involvert, ennå var bare tjue mål truffet - og det var tydelig for alle at det irakiske luftrommet var stengt for israelerne. Funn av trinnene etter ALBM i nordre Irak tyder på at israelerne fløy over østre Syria (under USA-kontroll). 

Det er så lett å glemme at økt vekt betyr økt brenselforbruk på et fly, hvis det tynges ned, må det ha mer løfteevne for å motvirke tyngdekraften - og dermed må motorytelsen forøkes, dvs. økt brenselforbruk. En F-16 med full last vil ha liten kampradius i sammenligning med en F-16 kun armert med luftmålsmissiler. Israelerne demonstrere at de kan treffe hva de vil, men med begrensede skadevirkninger og med utilstrekkelig styrke i møte med mange og store mål. Israelerne trenger flere tankfly for å ha flere fly mot Iran, som har kommet med advarsler om at enhver form for støtte vil betraktes som krigshandlinger - og da kan ikke USA sette inn egne tankfly når disse har baser i arabiske land. USA sender flystyrker som forsterkninger til Midtøsten, men det er notert at bare Jordan tillatt utstasjonering i tillegg til Israel. 

Khamenei varsler at det vil komme responser, men det som er interessant, er at han lot til å ha fått troen på at den gamle strategien ved å blø ut israelerne med tiden, kan allikevel virke.

For Hizbollahs satsing på geriljataktikk produsere resultater i møte med de israelske styrkene som bli stående i grenseområdene slik at disse har blitt synlige mål, mens disse utrydde det ene tettsted etter det andre - de er nå nådd dusinet. En ny realorientering har kommet på bordet; de valgt å dumpe større og konsentrerte angrep til fordel for nålestikkangrep og utprøvning av egne våpen mot det israelske forsvaret. Dette virker, for Netanyahu holdt tilbake bakkestyrkene som dermed fant seg i samme situasjon som i 2006, bare med den forskjellen at det ikke er snakk om militære problemer som forrige gang. Flere IDF enhetskommandanter inkludert en bataljonssjef har blitt tatt ut. 

I Gazastripen er det nå meget store humanitære konsekvenser i gang, og Biden har kommet ut i åpen konflikt med Netanyahu angående en plan om å renske nordre del for befolkningen, som vil tvinges sydover. De mange udetonerte bomber og granater brukes nå som IED for å ødelegge panserkjøretøyer og drepe israelerne, som opprettholde krigsintensiteten som nå har fulgt til enorme lidelser. Flere og flere israelerne er i ferd med å få betenkninger etter hvert som historiene om redslene spres i folkedybden. 

Det begynner å koste. Økonomisk sett er Israel i sin verste tid siden mai 1948. 

  • Innsiktsfullt 3
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
JK22 skrev (6 timer siden):

Det har vært mye snakk om angrepet på rakettbrenselsfabrikkene i Parchin og Khodijr i midte Iran, utydelige satellittbilder avslørt at opptil tolv bygninger skal ha blitt truffet, men det har blitt oppdaget gjennom studier av FIRM satellittbilder at det verken var sekundær eksplosjon eller kraftig brannutvikling, istedenfor mer karakteriske eksempler på bygningsbrann. Det skulle være der blandingsmaskineriet, "planetary mixers" er, som er vitalt for å produsere fastbrensel som under produksjon vil ha en deigaktig substans man kan røre i. 

Det er sagt at det vil stoppe produksjonen for minst ett år, men det er bare to bittelite problemer, for første er blandingsmaskineri eldgamle teknologi som kan med letthet erstattes, det er i praktisk anleggsmaskin som en steinblander - for det andre er rakettbrenselsproduksjonen så omfattende - tusenvis av fastbrenselmotor/tank produseres hver år - at det som angripes, bare utgjør en mindre del. Blandingsoppskriften for de hypersoniske missilene som kom som et stort sjokk på israelerne i 1. oktober-missilangrepet, er ikke den samme som for de andre våpnene med fastbrensel. 

Iran har analysert angrepene og konkludert med at det var en kombinasjon av SEAD for å slå ut luftvernsforsvaret for å skape åpninger for fremtidige angrep og strategisk bombing for å slå ut rakettproduksjonskapasiteten. Men de realisere at israelerne har et alvorlig rekkeviddeproblem. For da IAF offentliggjort flyene som var benyttet, var det straks lagt merke til at alle hadde vært seriøst overfylt med flybrensel, F-16 hadde hele to 600-gallon tanker - de største for denne flytypen - og F-15E kunne ikke bruke ALBM pga. klareringsproblemer omkring de indre pylonene på vingene. De store innbygde brenselstankene står i vegen. Nesten alle israelske tankfly var involvert, ennå var bare tjue mål truffet - og det var tydelig for alle at det irakiske luftrommet var stengt for israelerne. Funn av trinnene etter ALBM i nordre Irak tyder på at israelerne fløy over østre Syria (under USA-kontroll). 

Det er så lett å glemme at økt vekt betyr økt brenselforbruk på et fly, hvis det tynges ned, må det ha mer løfteevne for å motvirke tyngdekraften - og dermed må motorytelsen forøkes, dvs. økt brenselforbruk. En F-16 med full last vil ha liten kampradius i sammenligning med en F-16 kun armert med luftmålsmissiler. Israelerne demonstrere at de kan treffe hva de vil, men med begrensede skadevirkninger og med utilstrekkelig styrke i møte med mange og store mål. Israelerne trenger flere tankfly for å ha flere fly mot Iran, som har kommet med advarsler om at enhver form for støtte vil betraktes som krigshandlinger - og da kan ikke USA sette inn egne tankfly når disse har baser i arabiske land. USA sender flystyrker som forsterkninger til Midtøsten, men det er notert at bare Jordan tillatt utstasjonering i tillegg til Israel. 

Khamenei varsler at det vil komme responser, men det som er interessant, er at han lot til å ha fått troen på at den gamle strategien ved å blø ut israelerne med tiden, kan allikevel virke.

For Hizbollahs satsing på geriljataktikk produsere resultater i møte med de israelske styrkene som bli stående i grenseområdene slik at disse har blitt synlige mål, mens disse utrydde det ene tettsted etter det andre - de er nå nådd dusinet. En ny realorientering har kommet på bordet; de valgt å dumpe større og konsentrerte angrep til fordel for nålestikkangrep og utprøvning av egne våpen mot det israelske forsvaret. Dette virker, for Netanyahu holdt tilbake bakkestyrkene som dermed fant seg i samme situasjon som i 2006, bare med den forskjellen at det ikke er snakk om militære problemer som forrige gang. Flere IDF enhetskommandanter inkludert en bataljonssjef har blitt tatt ut. 

I Gazastripen er det nå meget store humanitære konsekvenser i gang, og Biden har kommet ut i åpen konflikt med Netanyahu angående en plan om å renske nordre del for befolkningen, som vil tvinges sydover. De mange udetonerte bomber og granater brukes nå som IED for å ødelegge panserkjøretøyer og drepe israelerne, som opprettholde krigsintensiteten som nå har fulgt til enorme lidelser. Flere og flere israelerne er i ferd med å få betenkninger etter hvert som historiene om redslene spres i folkedybden. 

Det begynner å koste. Økonomisk sett er Israel i sin verste tid siden mai 1948. 

Jeg leser dog at Irans 4 S-300 systemer ble ødelagt.. Kan du bekrefte/avkrefte?

  • Innsiktsfullt 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar

var egentlig et skuffende angrep fra Israel, men forstår at det at USA og kanskje andre vestlige land har lagt press på Israel ang angrepet! Slik at det ikke eskalerer, men jeg var ganske så sikker på at de ville angripe enten atomproduksjonen eller olja til Iran! 

Men vi får se hva Iran gjør, kommer de med et "hevn" angrep, så blir det vel garantert andre "boller"

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
DukeNukem3d skrev (2 timer siden):

Jeg leser dog at Irans 4 S-300 systemer ble ødelagt.. Kan du bekrefte/avkrefte?

OSINT-bataljonen har ikke mye å gå på, dessuten er det opplysninger om at et kommandosentral for et S-300 batteri hadde blitt ødelagt med flere drepte og skadde som resultat. Vi vet hvor oppsiktsvekkende eksploderende S-300 rakettramper er, og satellittbilder som selvstendige kilder er ganske smålig her. Størrelsen og sprengkraften gjør at disse ALBM-stridshoder bare kan treffe på et relativt lite område a la en 155mm granat, i april var det satellittbilder som vist strukturelle skader, men ikke totalødeleggelse av trufne S-300 fasiliteter som er flyttbart. Men på iransk hold er det kommet innrømmelser om at radaranlegg hadde blitt angrepet - uten å spesifisere, ettersom HAWK SAM-baser også hadde blitt rammet. 

Uansett er IRGC-ASF (Air and Space Force)s luftvernsforsvarskorpset ikke rørt i kontrast til det regulære IRIADF luftvernsforsvaret, dette har kommet som en overraskelse på mange - stort sett stasjonære SAM-baser med fasiliteter som ikke flyttes i lang tid, skal ha blitt rammet. Det var IRGC-ASF som skjøt ned det ukrainske passasjerflyet i januar 2020 i den meget spente situasjonen etter drapet på Suleimani. 

Det lekker nå litt etter litt fra bakken om resultatene av de israelske angrepene, som stort sett gjort minimal skade som allikevel kan være svært smertelig, det største resultatet så langt er angrepet på dronefabrikken hvor det oppsto en brannutvikling som kunne sees på FIRM, mens det var lite fra disse fabrikkene med blandingsmaskineri - som skulle ha massevis av brennbare substanser. Istedenfor ser det ut at vanlig bygningsbrann og mindre utbrenning hadde hendt - som betyr små kvantiteter. 

Det er sagt at israelske fly var i iransk luftrom, men ettersom det ikke registreres flybevegelser over de befolkede deler av Irak og det kom lite fra Iran om liknende - F-35s største svakheten er dens motorstøy - er det svært vanskelig å si om F-35, som må ha drivstoff fra tankfly, hadde vært inn eller ikke. I stealth fasong kan ikke F-35 på lang avstand ha en stor last med seg, det er ikke bare iranske radar som ser etter disse flyene - tyrkerne og irakerne med vestlig radarutstyr gjør det også. Trolig 250kg bomber var det største som kunne tas med helt fram til Teheran. 

Et av målene som var truffet, var en stor produksjonshall for bygging av sværkalibrede missiltrinn for både militær og sivil rolle, "Qaem-prosjektet" - den var sterkt blåfarget - som satellittbilder vist hadde brent, men det var lagret massevis av rakettskrog i hundretall rundt omkring denne hallen i Shahroud - de var ikke rørt. Det er akkurat der de hypersoniske missilene produseres, både rakettmotor og brenselstank som skulle fylles med brensel som vil herdnes eller allerede er i herdnede blokkstykker, er sterk synlig på satellittbildene. 

Men; bare den store blå hallen har blitt truffet. Rakettmotorene, missiltrinnene og lagre med rakettbrensel som muligens er i flyttbare blokker (uklart der) har ikke blitt truffet, minimal skade utover brann og dels kollapsede vegger på den ene siden av hallen er sett. Det som så langt har vært lært, vist at det er mulig å slå ut den iranske missilproduksjonen, problemer er bare at man ikke prioritert riktig for å ha størst mulig effekt og har kostbare våpen med lite "smell" når det trenges flere og kraftigere våpen som under et tradisjonelt flyangrep. 

Satellittbildene dessuten viser at det er meget mange forstørrede Fateh-110 missiler under produksjon, Ababil, Raad 500/Zohair, KS-2 og Fattah-1 - mellom 100 og 200 bare på et sted og det er enda flere under fremstilling og lagring - som tyder på at det er en meget storskala produksjon av disse missilvåpnene. 

Dette tyder på at israelerne var etter kritiske produksjonsverktøy som brenselsblanding, trinnsammensetning og sentrer for produksjonskoordinering. Med så små våpen, det var det eneste de kunne oppnå. Når du trenger en kniv men bare har en nål, må den stikkes der det gjør størst mulig skade. 

Allikevel må det sies at dette er forbigående, skadene kan repareres i løpet av kort tid ned til bare få måneder, og USA innrømt at dette ikke er nok. De sier at Iran fremdeles kan angripe Israel med full styrke. 

Dette vet de israelske generalene som trenger kampfly over Iran - F-35 kan ikke gjør meget mot større mål, som forutser større kampfly som F-15E. ALBM eller F-35 kan ikke vinne krigen for israelerne, de må gå "downtown" rett inn til kjernen av Irans militærapparatet med full styrke. 

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 3
Lenke til kommentar

Det er kommet ut litt mer om den store blå hallen, det skulle der trinnsammensetning skje, hvor de tomme missiltrinnene settes sammen med rakettmotorene etter det fastbrenselet settes inn, men ingen vet om det har blitt støpet - de mange trinnene omkring bygningen gjør det lite sannsynlig - eller om faste blokker settes inn. Iranerne liker godt faste og flyttbare blokker av fast rakettdrivstoff som kan fraktes i smug. Mange missiler og artilleriraketter som hadde blitt studert da disse var tatt intakt eller i intakte deler, vist seg å ha fast brenselsblokk som kunne flyttes for hånd på de minste eksempler. Uråd om dette gjelder de ballistiske missilene. 

Mangel på sekundær eksplosjon som brannutvikling både i rakettbrenselsfabrikk og missilproduksjonssentre hvor vanlig bygningsbrann etter eksterne eksplosjoner er sett, kan tyde på at disse ikke rommet rakettbrensel eller eksplosive kjemikalier - fra Beirut vet vi at en Fateh 110 - som er mindre enn en KS-2 - eksplodert med samme kraft som en 1-tonns bombe. Da kan det mene at iranerne ikke støpe rakettbrensel inn i missiltrinnene før disse sammensettes med rakettmotorene. Trolig var disse fylt med mekanisk kraft. 

Uansett liker ikke iranerne det. Ikke rart at det kommer ut meldinger om et eventuelt iransk responsangrep. 

  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar

Den første "rapporten" er nå klar. På forhold må det påpekes at israelerne hadde brukt småkalibrede våpen med minimal ødeleggelseskraft, men treffsikkerheten og den israelske etterretningens effektivitet er definitivt i verdensklasse slik at man kunne oppnå meget tross de seriøse restriksjonene. Minst 8 lokaliteter hadde kommet under angrep, vanlige kampfly kom til østre Syria og deretter lansert deres angrep med ALBM mot radarinstallasjoner og SAM-baser. Det er et stort spørsmål om F-35I fly hadde kommet inn, men siden F-16 og F-15 var sett med mye mer brensel enn normalt samtidig som et uspesifisert tankfly var involvert, er det mulig at det var F-35I med småkalibrede presisjonsbomber (120kg) som hadde kommet dypest og nådd Shahroud samt Khojir hvor rakettproduksjonsfasiliteter ligger. 

Trolig var rundt førti til seksti kampfly armert med ALBM og narrekryssermissiler, som var så tungt losset at de måtte ha eskorte, angivelig tjue fly - deretter opptil et dusin tankfly og støttefly som EW, og omtrent et dusin F-35I kan ha penetrert det iranske luftrommet hvor de kan slippe inn i det radarfrie tomrommet i det indre landet. Iran er så stort og så fjellrikt med et meget bredt og flat fjellplatå at radardekning av hele landet er en umulighet. Dette hadde irakiske bombefly tatt fordel av i 1980-1988 tross de morderiske Tomcat kampflyene som var selveste Døden for de irakiske pilotene, for å kunne bombe Teheran.

F-35I er usynlig for vanlig luftvernsradar på lang hold, og bare kunne oppdages med avanserte geostasjonær - eller mer presist teaterstrategiske radar av enorm størrelse. Disse kan israelerne lett unngå. Likedan kampfly, selv Tomcat, som må ha disse på sikte for å oppdage dem - disses eldre BVR radarkapasitet er ikke god mot stealth fly på lang hold. F-35 var testet mot F-14 Tomcats radar i fortiden - med suksess. 

Israelerne hadde lært at støy er et stort problem, så det måtte ha tatt mange dager med pinlig planlegging i det ytterst for å stakke ut de rette luftkorridorer og kursretninger som pilotene måtte slaviske følge - og det kan være hvorfor SAM-baser i sør var angrepet, for å sette iranerne i forvirring. Så snart de var inn, er det helt fritt fram, slik at bare tilfeldigheter kunne rote det til. 

Endret av JK22
  • Innsiktsfullt 5
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...