Klarer ikke å forstå at jeg ikke kan oppleve kjærlighet igjen

[Gjest 79215...22f]

https://www.nrk.no/ytring/dating-er-dyrisk-1.16839883

Dette er jo noe jeg visste fra før, fikk en klump i magen når jeg scrollet gjennom NRK. Var så dum at jeg leste artikkelen. Jeg syns det er fælt å tenke på at jeg, som snart er 30 år, ikke er attraktiv nok for for eksempel en mann som nærmer seg 40 år. At til og med han vil gå etter 20-åringer og ikke være tiltrukket av meg på samme måte som han ville vært av en som var yngre. 

Har vært i ett forhold. Det tok slutt fordi han løy mye til meg og var utro. Attraktiv og ung var jeg, men ble likevel behandlet dårlig. Jeg håper jeg ikke blir gammel, for jeg vet ikke hvor lenge jeg klarer å leve med ensomheten. 

Men, påvirker dette også vennskap? Jeg er venn med et par menn, vi har en felles interesse. Kan jeg risikere at de ikke vil ha noe med meg å gjøre? Det kan jo hende de er venn med meg bare fordi jeg er i 20-årene fortsatt. Burde jeg bare avslutte vennskapet slik at jeg ikke føler på skammen og mindreverdighetsfølelsen når jeg har blitt eldre? Har jo hørt at menn er seksuelt tiltrukket av venninnene sine og at de hadde slått til om de fikk sjansen, men jeg er vel ikke interessant som menneske i det hele tatt når jeg ikke er ung lenger? 

Anonymous poster hash: 79215...22f

[Gavekort]

29 år er lenge før "utløpsdatoen" til kvinner. Jeg vil også argumentere for at det kun gjelder for kvinner med høy markedsverdi.

[kremt]

26 minutes ago, Guest 79215...22f said:

tok slutt fordi han løy mye til meg og var utro. Attraktiv og ung var jeg, men ble likevel behandlet dårlig

Det er synd å høre at du valgte en slik mann. Bedre lykke neste gang. 

[Gjest 79215...22f]

Gavekort skrev (9 minutter siden):

29 år er lenge før "utløpsdatoen" til kvinner. Jeg vil også argumentere for at det kun gjelder for kvinner med høy markedsverdi.

Men utløpsdatoen kommer, så ingen grunn til å være med en mann uansett. 

kremt skrev (6 minutter siden):

Det er synd å høre at du valgte en slik mann. Bedre lykke neste gang. 

Blir jo ikke noe neste gang. 

Anonymous poster hash: 79215...22f

[Gavekort]

Gjest 79215...22f skrev (8 minutter siden):

Men utløpsdatoen kommer, så ingen grunn til å være med en mann uansett.

Det blir en selvoppfyllende profeti om du bare skal krølle deg sammen på gulvet og gi opp. Foreslår du prøver å åpne deg litt opp igjen for å være sårbar, men at du bygger tillit på dine egne premisser.

[Gjest 79215...22f]

Gavekort skrev (6 minutter siden):

Det blir en selvoppfyllende profeti om du bare skal krølle deg sammen på gulvet og gi opp. Foreslår du prøver å åpne deg litt opp igjen for å være sårbar, men at du bygger tillit på dine egne premisser.

Dette syns ikke jeg høres lurt ut. Jeg har ikke noe å tilby når jeg ikke lenger er i 20-årene eller pen, og jeg orker ikke leke desperat med å være ekstra snill, le ekstra mye og gjøre meg til og være et helt annet menneske for å være tiltrekkende. Det går ikke. 

Men kan du svare på det angående vennskap? Er menn sånn når det gjelder vennskap også, eller kan det hende jeg beholder vennene mine selv om jeg blir eldre? 

Anonymous poster hash: 79215...22f

[Sjørøver]

Gjest 79215...22f skrev (57 minutter siden):

Men, påvirker dette også vennskap? Jeg er venn med et par menn, vi har en felles interesse. Kan jeg risikere at de ikke vil ha noe med meg å gjøre? Det kan jo hende de er venn med meg bare fordi jeg er i 20-årene fortsatt. Burde jeg bare avslutte vennskapet slik at jeg ikke føler på skammen og mindreverdighetsfølelsen når jeg har blitt eldre? Har jo hørt at menn er seksuelt tiltrukket av venninnene sine og at de hadde slått til om de fikk sjansen, men jeg er vel ikke interessant som menneske i det hele tatt når jeg ikke er ung lenger? 

Hvilket type vennskap har du til disse mennene? 

[Gjest 79215...22f]

Sjørøver skrev (1 minutt siden):

Hvilket type vennskap har du til disse mennene? 

En felles hobby. Ingenting seksuelt selvsagt, ingen flørting, ingenting, kun hobbyen. 

Anonymous poster hash: 79215...22f

[Gavekort]

Gjest 79215...22f skrev (Akkurat nå):

Dette syns ikke jeg høres lurt ut. Jeg har ikke noe å tilby når jeg ikke lenger er i 20-årene eller pen, og jeg orker ikke leke desperat med å være ekstra snill, le ekstra mye og gjøre meg til og være et helt annet menneske for å være tiltrekkende. Det går ikke. 

 

Anonymous poster hash: 79215...22f

Å være en downer uten selvtillit er nok din største svakhet. 30-åra er langt i fra å gå ut på dato. For veldig mange menn så er det gjerne en optimal alder fordi kvinnene slutter med tull og fjas, og er bestemt på å etablere seg.

Det er også mange kvinner som har svært suksessrike datingliv helt oppe i 40-50 åra, men da med en forutsetning om at barn gjerne tilhører et tidligere forhold/ekteskap.

Sitat

Men kan du svare på det angående vennskap? Er menn sånn når det gjelder vennskap også, eller kan det hende jeg beholder vennene mine selv om jeg blir eldre? 

Om det er et genuint vennskap så ser jeg ikke hva som skal endre seg. Basert på det lille inntrykket jeg har av din selvtillit så er det veldig sannsynlig at du har mange flere positive verdier å gi et vennskap med disse guttene enn "forfallende seksuell tiltrekkelse", men som du ikke er i stand til å se pga. selvforakt.

[Gjest 79215...22f]

Gavekort skrev (3 minutter siden):

Om det er et genuint vennskap så ser jeg ikke hva som skal endre seg. Basert på det lille inntrykket jeg har av din selvtillit så er det veldig sannsynlig at du har mange flere positive verdier å gi et vennskap med disse guttene enn "forfallende seksuell tiltrekkelse", men som du ikke er i stand til å se pga. selvforakt.

Aner ikke hvordan jeg vet om det er genuint. 

Anonymous poster hash: 79215...22f

[Gavekort]

Gjest 79215...22f skrev (Akkurat nå):

Aner ikke hvordan jeg vet om det er genuint. 

Anonymous poster hash: 79215...22f

Det er høyst usannsynlig at du er en "token kvinne" i vennegjengen, og i kontekst til hvordan du snakker deg selv ned som verdiløs så er det enda mer sannsynlig at det bare er du som ikke klarer å se din egen verdi.

Jeg tror du har et akutt behov for positiv anerkjennelse og å jobbe litt med deg selv. Har du vurdert meditasjon?

[Gjest 79215...22f]

Gavekort skrev (4 minutter siden):

Det er høyst usannsynlig at du er en "token kvinne" i vennegjengen, og i kontekst til hvordan du snakker deg selv ned som verdiløs så er det enda mer sannsynlig at det bare er du som ikke klarer å se din egen verdi.

Jeg tror du har et akutt behov for positiv anerkjennelse og å jobbe litt med deg selv. Har du vurdert meditasjon?

Nei det tenkte jeg ikke at jeg er heller, men har litt vansker med å forstå hvorfor de er venn med meg. Vi har en ting til felles men det stopper vel der. 

Positiv anerkjennelse fungerer dessverre ikke, jeg klarer ikke tro på det noen sier til meg. Prøver, men jeg får det ikke til. Har ingenting å si hvem de er, spesielt de som kjenner meg litt/godt tror jeg ikke på. Det er vanskelig å ikke klare å stole på noen. 

Ikke vurdert meditasjon nei, men vurderer en tur på vinmonopolet. Dette er egentlig ikke et problem, jeg har vært innforstått lenge med at jeg skal være alene, men det stakk litt ekstra i dag. Jeg må slutte å lese sånt. 

 

Anonymous poster hash: 79215...22f

[Gavekort]

Gjest 79215...22f skrev (11 minutter siden):

Vi har en ting til felles men det stopper vel der. 

Du velger jo å henge med dem også, så noe mer enn det må det jo være.

Sitat

Positiv anerkjennelse fungerer dessverre ikke, jeg klarer ikke tro på det noen sier til meg. Prøver, men jeg får det ikke til. Har ingenting å si hvem de er, spesielt de som kjenner meg litt/godt tror jeg ikke på. Det er vanskelig å ikke klare å stole på noen.

Du fikser ikke det på én dag og med å bare ta deg sammen. Du må lære deg å ta i mot positiv anerkjennelse og lære deg å stole på at de fleste rundt deg har gode intensjoner, uten at du automatisk bare tenker på alle de gangene du ble såret og sviktet.

Sitat

Ikke vurdert meditasjon nei, men vurderer en tur på vinmonopolet. Dette er egentlig ikke et problem, jeg har vært innforstått lenge med at jeg skal være alene, men det stakk litt ekstra i dag. Jeg må slutte å lese sånt. 

Nå krøllet du deg ned på gulvet igjen og ga opp... Jeg regner med at du er her fordi en del av deg har lyst til å finne en løsning, men dette fallitt-monsteret her fortjener seg et virtuelt klask.

Jeg vet hva løsningen din er, og det er å endre tankesettet ditt om deg selv der du er i stand til å identifisere destruktive tankespiraler og anerkjenne genuin verdsettelse. Dette kan få med metakognitiv trening, som er virkemiddelet i meditasjon.

[Gjest 79215...22f]

Gavekort skrev (5 minutter siden):

Du velger jo å henge med dem også, så noe mer enn det må det jo være.

Du fikser ikke det på én dag og med å bare ta deg sammen. Du må lære deg å ta i mot positiv anerkjennelse og lære deg å stole på at de fleste rundt deg har gode intensjoner, uten at du automatisk bare tenker på alle de gangene du ble såret og sviktet.

Nå krøllet du deg ned på gulvet igjen og ga opp... Jeg regner med at du er her fordi en del av deg har lyst til å finne en løsning, men dette fallitt-monsteret her fortjener seg et virtuelt klask.

Jeg vet hva løsningen din er, og det er å endre tankesettet ditt om deg selv der du er i stand til å identifisere destruktive tankespiraler og anerkjenne genuin verdsettelse. Dette kan få med metakognitiv trening, som er virkemiddelet i meditasjon.

Ja, jeg liker å være med de og har det hyggelig. 

Det vet jeg, og jeg har prøvd ganske lenge. Går i sirup. 

Vet ikke hvorfor jeg er her, jeg har et behov for å uttrykke meg noen ganger, det jeg skriver her er selvsagt ikke noe jeg kan fortelle noen om så det er ingen jeg kan snakke med i det virkelige liv. Psykologen er tilgjengelig i 45 minutter hver andre uke og jeg får ikke meg selv til å ringe en hjelpetelefon, det blir bare gråting og ingen snakking. Kommer ikke langt med det. 

Jeg bør kanskje heller bruke Mental Helse-chatten, men er jo kø der også, mange som trenger hjelp. Prøver å venne meg til å bruke dagbok som ventilasjon, men av en eller annen grunn vil jeg bli hørt/sett, selv om det ikke er så lurt, for det kan lett tiltrekke seg de som bare vil trykke meg ned. Jeg setter pris på at du er saklig i det minste. 

Anonymous poster hash: 79215...22f

[Investigator224]

Gjest 79215...22f skrev (55 minutter siden):

Men utløpsdatoen kommer, så ingen grunn til å være med en mann uansett. 

Blir jo ikke noe neste gang. 

Anonymous poster hash: 79215...22f

Avinstaller tinder ASAP.   Der finner du mannfolk som enten er vant til å få alt de peker på og som er villige til et kjapt knull, eller mannfolk som ikke er 9  og 10 ere og mentalt skada og demoralisert på grunn av det.

Målet må være å få familie, ikke selvrealisering, reiser, eller noe sånt tull. 

FÅ deg et bedre miljø og bedre venner.

Når utløpsdatoen er et faktum er det uansett for seint.  Du kan være tøff i trynet nå og si at du ikke ønsker familie og barn, men når du er 39 - 40+, så vil du fort ha en annen oppfatning.  Begynn å gå i meninghet og finn deg en kristen fyr som ønsker seg familie.  De fins.

[Gjest 79215...22f]

Investigator224 skrev (4 minutter siden):

Avinstaller tinder ASAP.   Der finner du mannfolk som enten er vant til å få alt de peker på og som er villige til et kjapt knull, eller mannfolk som ikke er 9  og 10 ere og mentalt skada og demoralisert på grunn av det.

Målet må være å få familie, ikke selvrealisering, reiser, eller noe sånt tull. 

FÅ deg et bedre miljø og bedre venner.

Når utløpsdatoen er et faktum er det uansett for seint.  Du kan være tøff i trynet nå og si at du ikke ønsker familie og barn, men når du er 39 - 40+, så vil du fort ha en annen oppfatning.  Begynn å gå i meninghet og finn deg en kristen fyr som ønsker seg familie.  De fins.

Jeg har aldri brukt tinder og har ikke tenkt til å gjøre det heller. Det er for sent for meg å stifte familie nå, og jeg krysser fingrene og håper inderlig at jeg ikke blir 40 år. Nå lever jeg også som om jeg ikke skal bli gammel, så jeg tror nok før eller siden at helsen min sier stopp. Noe som er helt greit, jeg kommer til å motsette meg behandling om jeg skulle bli råket av sykdom. Kanskje pipen får en annen lyd der og da, men tviler på jeg har noe mer å leve for om jeg blir alvorlig syk, er jo ingenting som forandrer seg. Er allerede alvorlig psykisk syk, men det er jo langt ifra det samme, selv om jeg har mistet meg selv fullstendig. 

Angående det uthevende... Nei. 

Anonymous poster hash: 79215...22f

[Gavekort]

Gjest 79215...22f skrev (14 minutter siden):

Ja, jeg liker å være med de og har det hyggelig. 

Det som er litt fint med å høre dette fra deg er at dette er følelser som er reflektert fra motparten, noe som betyr at de føler det samme fra å være med deg. Hadde du vært uønsket i vennegruppen så hadde du ikke kjent disse positive signalene som du beskriver.

Sitat

Det vet jeg, og jeg har prøvd ganske lenge. Går i sirup. 

Det er en lang og treg reise.

Sitat

Vet ikke hvorfor jeg er her, jeg har et behov for å uttrykke meg noen ganger, det jeg skriver her er selvsagt ikke noe jeg kan fortelle noen om så det er ingen jeg kan snakke med i det virkelige liv. Psykologen er tilgjengelig i 45 minutter hver andre uke og jeg får ikke meg selv til å ringe en hjelpetelefon, det blir bare gråting og ingen snakking. Kommer ikke langt med det. 

Jeg bør kanskje heller bruke Mental Helse-chatten, men er jo kø der også, mange som trenger hjelp. Prøver å venne meg til å bruke dagbok som ventilasjon, men av en eller annen grunn vil jeg bli hørt/sett, selv om det ikke er så lurt, for det kan lett tiltrekke seg de som bare vil trykke meg ned. Jeg setter pris på at du er saklig i det minste. 

Å ventilere og snakke om ting er veldig bra, så det må du ikke stoppe med. Håper ikke du tolker det jeg skriver til deg som å være "saklig nedtrykking", da alle mine intensjoner er å løfte deg opp for å få deg til å se at du har verdi. En del av dette innebærer også å påpeke feilbarheten til hvordan du snakker om ting. Når du er i stand til å kunne kritisere dine egne tankemønster så kan du begynne å filtrere vekk de destruktive.

[Simen1]

Gjest 79215...22f skrev (13 minutter siden):

Men kan du svare på det angående vennskap? Er menn sånn når det gjelder vennskap også, eller kan det hende jeg beholder vennene mine selv om jeg blir eldre? 

1. Menn er ikke en homogen gruppe som tenker synkront på samme måte som eksen din eller som artikkelen beskriver menn. Det finnes et mangfold av ulike menn og det gjelder å finne en som passer deg. Akkurat på samme måte som det finnes et mangfold av ulike kvinner. Alle er ikke lik deg. Alle passer ikke sammen med alle, det gjelder å finne en match og sånn er det jo begge veier.

2. Personlig har jeg kvinnelige venner som har vært mine venner i 30 år siden ungdomstida. Noen venner kommer og noen går, ofte på grunn av flytting langt unna eller sånt, men man holder jo gjerne en viss avstandskontakt likevel. Mine vennskap har aldri oppstått eller brutt på grunn av alder. Tvert i mot - det finnes en haug med andre grunner til at vennskap kommer og går. Jeg synes det er mildt sagt merkelig, kanskje på grensen til paranoid eller angstanfall, å anta at folk vil gjøre det slutt med deg som venn eller kjæreste bare på grunn av alder. Husk at alle andre blir jo eldre i akkurat samme tempo som deg. Unge folk vil ikke nødvendigvis ha mer med oss "gamlinger" å gjøre men det spiller jo ingen rolle så lenge vi har hverandre i jevnere alder. Vennskap, ekteskap, kjærester etc følger jo alderen etter hvert som alle parter blir eldre. Menn som eldes f.eks nærmere 40 som du nevner blir jo ikke plutselig attraktiv for noen tidlig i 20-årene. Det høres ganske absurd og paranoid ut å tro at dine framtidige partnere skal ha sjans på mye yngre damer enn deg, være utro osv. Skjønner du har hatt en dårlig opplevelse der, men det er ingen grunn til å tro at andre menn skal ha sjans på mye yngre damer. Det samme gjelder jo forsåvidt deg. Selv om du kanskje dagdrømmer litt om en ung og kjekk elsker så er det jo ikke sikkert du har sjans på en du heller. Unge og kjekke har jo gjerne sjans på mer jevnaldrende i stedet for.

3. Det virker som du sliter med sjalusi og mistanker. Det virker også som du lever det litt for mye inn i det tradisjonelle prinsesse-prins, evig romanse -tankegangen som mange jenter i tenårene lider av. Det kan lønne seg å ta det ned et hakk og se forhold som litt mer midlertidige. Noe man går til og fra omtrent som vennskap eller boliger. Men akkurat som boliger vil man gjerne vedlikeholde det og ha det fint og bo der lenge. Forhold er noe som bør bindes sammen med kjærlighet, ikke lenker (metallringer på ringefingeren). Bryter kjærligheten så er det bare utrolig kjipt om metall-lenker tvinger en tett sammen. Det samme gjelder om man deler bolig. Å måtte bo sammen på grunn av økonomi, boligmarkedet etc - til tross for brutt kjærlighet - er jo bare utrolig kjipt.

[Simen1]

Gjest 79215...22f skrev (41 minutter siden):

Ikke vurdert meditasjon nei, men vurderer en tur på vinmonopolet. Dette er egentlig ikke et problem, jeg har vært innforstått lenge med at jeg skal være alene, men det stakk litt ekstra i dag. Jeg må slutte å lese sånt. 

Incels som prøver å selvmedisinere problemet med virkelighetsflukt gjennom rus eller gaming er ikke akkurat en konstruktiv løsning. Du blir ikke mer attraktiv av det. Forsøk heller noe mer konstruktivt - ta deg ut på treningssenteret, bank noen boksesekker eller slit deg ut på aerobic. Trening er positivt for humør og selvtillit - begge deler øker dine sjanser hos menn. Pluss fysikken selvsagt og det finnes mange kjekke menn som trener.

[Gjest 79215...22f]

Gavekort skrev (14 minutter siden):

Det som er litt fint med å høre dette fra deg er at dette er følelser som er reflektert fra motparten, noe som betyr at de føler det samme fra å være med deg. Hadde du vært uønsket i vennegruppen så hadde du ikke kjent disse positive signalene som du beskriver.

Det er en lang og treg reise.

Å ventilere og snakke om ting er veldig bra, så det må du ikke stoppe med. Håper ikke du tolker det jeg skriver til deg som å være "saklig nedtrykking", da alle mine intensjoner er å løfte deg opp for å få deg til å se at du har verdi. En del av dette innebærer også å påpeke feilbarheten til hvordan du snakker om ting. Når du er i stand til å kunne kritisere dine egne tankemønster så kan du begynne å filtrere vekk de destruktive.

Håper de føler det samme, jeg er ikke sikker og tror ikke det, men håper bare. 

Det med å overtenke og tolke alt i verste mening har jeg jobbet mye med og er ikke helt ute å kjøre der, så skjønner at du ikke er ute etter å trykke meg ned. Tror jeg. At du påpeker feilbarheten er egentlig bare bra, for jeg trenger det, jeg trenger ikke at noen kaller meg både det ene og det andre og skriver mellom linjene at jeg er håpløs. 

Simen1 skrev (6 minutter siden):

1. Menn er ikke en homogen gruppe som tenker synkront på samme måte som eksen din eller som artikkelen beskriver menn. Det finnes et mangfold av ulike menn og det gjelder å finne en som passer deg. Akkurat på samme måte som det finnes et mangfold av ulike kvinner. Alle er ikke lik deg. Alle passer ikke sammen med alle, det gjelder å finne en match og sånn er det jo begge veier.

2. Personlig har jeg kvinnelige venner som har vært mine venner i 30 år siden ungdomstida. Noen venner kommer og noen går, ofte på grunn av flytting langt unna eller sånt, men man holder jo gjerne en viss avstandskontakt likevel. Mine vennskap har aldri oppstått eller brutt på grunn av alder. Tvert i mot - det finnes en haug med andre grunner til at vennskap kommer og går. Jeg synes det er mildt sagt merkelig, kanskje på grensen til paranoid eller angstanfall, å anta at folk vil gjøre det slutt med deg som venn eller kjæreste bare på grunn av alder. Husk at alle andre blir jo eldre i akkurat samme tempo som deg. Unge folk vil ikke nødvendigvis ha mer med oss "gamlinger" å gjøre men det spiller jo ingen rolle så lenge vi har hverandre i jevnere alder. Vennskap, ekteskap, kjærester etc følger jo alderen etter hvert som alle parter blir eldre. Menn som eldes f.eks nærmere 40 som du nevner blir jo ikke plutselig attraktiv for noen tidlig i 20-årene. Det høres ganske absurd og paranoid ut å tro at dine framtidige partnere skal ha sjans på mye yngre damer enn deg, være utro osv. Skjønner du har hatt en dårlig opplevelse der, men det er ingen grunn til å tro at andre menn skal ha sjans på mye yngre damer. Det samme gjelder jo forsåvidt deg. Selv om du kanskje dagdrømmer litt om en ung og kjekk elsker så er det jo ikke sikkert du har sjans på en du heller. Unge og kjekke har jo gjerne sjans på mer jevnaldrende i stedet for.

3. Det virker som du sliter med sjalusi og mistanker. Det virker også som du lever det litt for mye inn i det tradisjonelle prinsesse-prins, evig romanse -tankegangen som mange jenter i tenårene lider av. Det kan lønne seg å ta det ned et hakk og se forhold som litt mer midlertidige. Noe man går til og fra omtrent som vennskap eller boliger. Men akkurat som boliger vil man gjerne vedlikeholde det og ha det fint og bo der lenge. Forhold er noe som bør bindes sammen med kjærlighet, ikke lenker (metallringer på ringefingeren). Bryter kjærligheten så er det bare utrolig kjipt om metall-lenker tvinger en tett sammen. Det samme gjelder om man deler bolig. Å måtte bo sammen på grunn av økonomi, boligmarkedet etc - til tross for brutt kjærlighet - er jo bare utrolig kjipt.

1. Men dette med biologi og markedsverdi blir jo stadig tatt opp i alle debatter om dating. Til og med to anerkjente psykologer har uttalt seg, samtlige av mennene som taler til andre menn snakker også om oss kvinner på denne måten. Dette er ikke bare noe jeg dikter opp, jeg skulle gjerne søkt opp alle artiklene, videoene og det som er, men du har vel sett det selv? De tankene mine er ikke noe jeg har dratt opp av en hatt, det er noe jeg har sett går igjen alle steder. Jeg har sjeldent sett, om jeg i det hele tatt har sett at noen skriver det du gjør. 

2. Greit å vite. Nå er ikke jeg i 30-årene enda heller, og 20 år gamle menn drømmer jeg ikke om. De fleste menn i 40-årene har nok ikke sjans på en pen 20-åring, men enkelte av de vet hvordan de skal få innpass likevel, for eksempel gå etter sårbare jenter med vansker i livet da de kan være enkle å manipulere. Det er jo likevel litt kjipt å vite at om han skulle være så heldig (og jeg så uheldig) at en ung kvinne legger an på han, så vil han jo ta sjansen. Har hørt flere menn si at ingen menn lar en slik mulighet passere når de selv begynner å bli gammel og grå. Det finnes også unge kvinner som bevisst går etter menn som er i forhold eller gift, og de får det veldig ofte akkurat som de vil. Har kjent noen sånne kvinner selv før, så jeg vet at de finnes, og de ble aldri avvist (jeg kjenner de ikke lenger). 

3. Ja, jeg er veldig sjalu og veldig mistenksom. Den tankegangen føler jeg ikke at jeg selv lever i, jeg er 100% innforstått med at kjærlighet ikke bare er romantikk, tvert imot tviler jeg på at det eksisterer. Tittelen på tråden handler ikke bare om artikkelen jeg linker til og alle disse tankene, men det faktum at jeg begynner å miste troen på at kjærlighet faktisk er noe. Er det bare en illusjon, et sosialt spill for å bygge seg opp i hierarkiet? Seksuelt begjær er enormt. Jeg tror det trumfer kjærlighet, uten å egentlig ha erfart dette selv. 

Et fornuftig og godt svar, som jeg setter pris på at du tok deg tid til å skrive, beklager om svaret mitt er irriterende. 

Simen1 skrev (1 minutt siden):

Incels som prøver å selvmedisinere problemet med virkelighetsflukt gjennom rus eller gaming er ikke akkurat en konstruktiv løsning. Du blir ikke mer attraktiv av det. Forsøk heller noe mer konstruktivt - ta deg ut på treningssenteret, bank noen boksesekker eller slit deg ut på aerobic. Trening er positivt for humør og selvtillit - begge deler øker dine sjanser hos menn. Pluss fysikken selvsagt og det finnes mange kjekke menn som trener.

 

Anonymous poster hash: 79215...22f