hvordan klarer folk egentlig å finne nye vennskap som holder over tid?

[Gjest d6560...561]

Når jeg var yngre, så fikk jeg i alle fall høre fra moren min at det var bare å ta kontakt med folk, og kom vennskapene nærmest av seg selv. Men det var nødvendig å "put yourself out there" og vise interesse for andre - og så kom andre helt sikkert til å vise oppmerksomhet og interesse tilbake igjen.

Men det eneste jeg egentlig "oppnådde" i praksis var som oftest at folk jeg prøvde å innlede samtaler med virket litt irriterte, og de følte kanskje at jeg forsøkte å "egle meg innpå" dem. Det "beste" jeg egentlig  kunne håpe på var uansett at det ble litt small-talk, nærmest for å være høflige. Men så skjedde det sjeldent noe særlig mer, og vennskap bare dør ut etter relativt kort tid. 

Anonymous poster hash: d6560...561

[Milhouse85]

Enkelt forklart:

Når man er ung, vokser man opp sammen - og når man er gjevnalderende, opplever man og går gjennom mye av de samme tingene på likt. Dette gir tilhørlighet, bringer folk sammen og knytter vennskap. Som ofte varer lenge.

Som voksen, gjelder ikke dette lengre. Man er allerede ferdig med denne perioden. Da må man ha noe helt konkret og håndfast som binder dere sammen. Ofte er dette barn. Man får barn, og deler igjen denne erfaringen med andre småbarnsforeldre der dere gir og tar av erfaring, samtidig som barna får fellesskap seg i mellom. Men det kan også være andre ting, slik som dyr, sport eller andre interesseområder slik som friluftsliv, organisasjonsarbeid, politisk engasjament, veldedighet, brettspill, håndarbeid, biler/kjøretøy, antikviteter, samleobjekter, reise eller masse annet. 

Et vennskap handler om å få tilbake like mye som man gir. Du ønsker å være sammen med noen fordi dem gir eller fyller deg opp med noe, og det kan være så mangt. Samtidig må dette være gjensidig; fra begge parter. Over tid, vil dette knytte bånd - som igjen skaper en "buffer konto" i vennskapet, der jo større historikk dere har sammen; jo mer kan du forvente av vennskapet også i tyngre perioder. Da det over tid ofte vil skape en likevekt. 

Sosial omgang kan være utfordrende for mange, men det er en muskel som kan trenes. Er man ikke flink til å skape relasjoner, trenger man gjerne litt tilbakemeldinger fra folk på usiden som kan gi deg noen vennlige vink. Når man vokser opp sammen, som barn/ungdom, er det vanlig at man speiler hverandre - og gir tilbakemelding på nettopp disse tingene. Men det å bli korrigert på sosial atferd som voksen, er bare rart. Men det er mulig. Du må bare helt konkret be om det fra folk rundt deg.

Så må man pleie et vennskap.... 

Litt som å plate et frø. Du må vanne, passe på, stelle, se etter - og ta vare på planten... og etterhvert, vil det vokse seg større og mer robust, mer selvstendig - der det tåler en hvilken som helst storm og tornado, så lenge grobunnen er satt!

[Yakamaru]

Være deg selv først og fremst. Ikke ha på en maske. Har venner som jeg har møtt i 2016 som jeg fortsatt snakker og henger mye med. 

Er og nyttig at dere har noe til felles å starte med som samtale emne, spesielt hobbier/felles interesser. For min del er det ikke noe problem å skape nye vennskap.

[SVD]

Hadde en kamerat i noen år her, men han valgte å heller snakke med eksen min etter at jeg slo opp med henne og han kommer med alt av unnskyldinger for ikke å møtes. Han tror nok jeg ikke vet det, men eksen sa hun hadde avvist han flere ganger.

Lurer på om det er noe poeng med venner egentlig. Bare prakk og måtte forholde seg til.

Over til det du spør om, så er det relativt greit å bli venner hvis man feks jobber sammen og har felles interesser. Hvis ikke så finnes det arenaer der ute. Spør om hva de tenker osv. Om ditt og datt, ting de bryr seg om. Humor er bra.

Jeg er dog også heller dårlig på det, er nok ikke sosial nok og har for sære interesser.