Kjerkols oppgave skal være underkjent

[Abigor]

8 hours ago, lada1 said:

Da bruker du formal-juss til å klassifisere noe som "juks" som primært er et moralskt begrep. 

 

Hvor har du det fra at tid er relevant? Er det noe du har funnet opp selv?

Hva mener du med formal-juss? Jeg sier at juks er juks uansett tid, om du velger å tolke det "formal-juss" eller "moralsk" spiller ingen rolle for meg.

Spørsmålet koker ikke ned til hvor mange minutter. Spørsmålet koker ned til hvorfor minutter i utgangspunktet?

Endret søndag kl 13:49 av Abigor

[Minkowski]

lada1 skrev (På 29.3.2025 den 15.10):

Riktig.

Og nå koker spørsmålet ned til  *hvor mange minutter* for å kunne klassifisere slurvet som "juks" eller "regelbrudd". Dette er to vesentlig forskjellige klassifiseringer. For å illustrere: Gjør man et regelbrudd for å spare ett minutt arbeid - så er det bare "regelbrudd" (ikke "juks").

Og gjengir man triviell tekst som fagfolk burde kjenne godt til fra før - så er det heller ikke "juks" - på samme måte som at jeg publiserer "ja vi elsker" uten referanse. En kan dog lage seg kunstige regler som sier at man utfører "regelbrudd" bare ved å gjengi en tekst uansett innhold - som en slags selskapslek.

La meg først bare få presisere at det ikke noe sted i forskiften nevnes noe om tidsbesparelsen og at tidsbesparelsen eller "hvor mange minutter" har noe som helst å si. Men siden du mener at hvor mange minutter er det vesentlige her, hvordan er det mulig å finne ut det? Oppfatter du det f.eks. slik at hvis Kjerkol greier å skrive 30 ord i minuttet mens hun skriver en tekst hun kan utenat, så kan man legge til grunn at hun vil spare ett minutt for hvert 30. ord hun kopierer? I så fall vil hun med en tekstlikhet på 3000 ord spare 100 minutter, er det slik du vil regne?

Man må vel nesten ta høyde for at når man skriver en masteroppgave, så kan man ikke teksten utenat fra før. Tvert imot, en student vil jo nødvendigvis først være nødt til å sette seg inn i teorien for at det skal være mulig å gjengi den med egne ord i en masteroppgave. Hvor lang tid tror du det tar? Min erfaring er at det å lære seg stoffet tar mye lenger tid enn å skrive det. Og det er til tross for at man ligger langt under 30 ord per minutt når man må jobbe selv med formuleringene der og da.

Så du er fremdeles veldig langt unna å ha svart på spørsmålet om hva som skal til for å ta noen for å ha utgitt andres arbeid som sitt eget. Du blir jo pent nødt til å gjøre slike vurderinger som jeg beskriver over for å kunne kvantifisere tidsbesparelsen, men det har du ikke gjort, så vidt jeg kan se.

La meg til slutt få presisere en annen ting, som jeg har gjentatt en del ganger allerede: At teorien man beskriver i en masteroppgave er kjent, eller at teksten er "triviell" fordi fagfolk burde kjenne stoffet godt fra før, har overhodet ingen ting med saken å gjøre her. Når en student premieres med en mastergrad, er det fordi denne studenten har satt seg inn i dette trivielle stoffet og demonstrert innsikt og kunnskap innen faget. Det er ikke fordi studenten har utført banebrytende forskning. Du som tidligere har påberopt deg å være matematiker burde jo være i stand til å innse at når det deles ut tusenvis av masteroppgave hver år, så er det helt absurd å legge til grunn at alle disse masteroppgavene inneholder nye forskningsfunn.

[fredrik2]

Lada1 påstår at hen er en slags akademiker men det är sällan jag har sätt så många inlägg i en sak som är så lite oakademiska/vetenskapliga. 

I vetenskapen ska man förstå och ta till sig fakta och sen argumentera utifra den. Hvis noen kommer med ny eller annan information ska man förstå den och argumentera mot den. Man ska självklart också argumentera tydligt och detaljerat.

Här är det samma argument som för några hundra inlägg sen och inget tyder på att Lada1 har förstått vad Kjerkol faktiskt har gjort. Finns i alla fall inga argument som argumenterar för det hon har gjort. 

En mastersoppgave er en del av en utdanning. Tiden er alldeles for kort och studenten oftast alltför lite kunskap för att komma med någon speciellt bra och intressant forskning. När det ändå sker så beror det oftast på att veiledaren har haft en bra ide. Oppgaven går ut på att genomföra ett litet vetenskapligt arbeide och skriva en vetenskaplig rapport/avhandling om det. I arbeidet ingår det att sätta sig in i ämnet, ta reda på vad folk tidigare har gjort och tillslut också utföra lite ny forskning. 

En viktig del av arbeidet är att skriva ned detta på ett vetenskaplikt sätt. Alltså en rapport med delar som inledning och metode. Man ska ta upp vad andra har gjort och sätta det i samband med vad man själv har gjort. Man ska referera på rätt sätt osv.

Med tanke på det borde det vara uppenbart att det är juks att helt enkelt kopiera stora delar av andras arbeiden i for eksempel metode delen eftersom det är en viktig del av oppgaven att skriva en sådan självständigt. 

 

 

[Tussi]

lada1 skrev (16 timer siden):

Da bruker du formal-juss til å klassifisere noe som "juks" som primært er et moralskt begrep. 

 

Juks er et veletablert begrep i akademia, det hadde du visst hvis du hadde skrevet en akademisk oppgave

Endret søndag kl 21:47 av Tussi

[Eirikraude]

Elefanten i rommet er at mange av dagens fag på universitetsnivå, er svindel og bedrag.

En utdannelse skal gi deg evne til å reflektere over, diskutere og forstå, et fag. En flypilot bør forstå sitt fag. En norsklærer bør beherske bokmål og nynorsk feilfritt. Og en mattelærer bør forstå 2. og 3. grads ligninger. Fagfordypelse bør gi en dyp forståelse av faget du studerer.

Kjerkhol kunne valgt å bli helikopterpilot, men valgte i stedet et ullent emne for sin utdannelse.

[Tussi]

Eirikraude skrev (15 minutter siden):

Kjerkhol kunne valgt å bli helikopterpilot, men valgte i stedet et ullent emne for sin utdannelse.

Takk og lov for det! Hun hadde vel juksa da også

[Morromann]

Eirikraude skrev (5 timer siden):

Elefanten i rommet er at mange av dagens fag på universitetsnivå, er svindel og bedrag.

 

Det var "kunnskapsledelse" hun avla eksamen i; hva er nå det? Høres ut som et slags svadafag; men at man likevel skal fremstille sitt arbeide som sitt eget er selvfølgelig grunnleggende selv om det skulle være i et "bullshit"-emne.

 

Eirikraude skrev (5 timer siden):

 

Kjerkhol kunne valgt å bli helikopterpilot, men valgte i stedet et ullent emne for sin utdannelse.

Å ha folk med direkte kjennskap til redningsarbeide ute i felten hadde ikke skadet som kompetanse for regjeringsdeltakelse nei.

 

Tussi skrev (5 timer siden):

Takk og lov for det! Hun hadde vel juksa da også

Spørs hvor lett det er å jukse i helikopteropplæring.

[lada1]

6 hours ago, Tussi said:

Juks er et veletablert begrep i akademia, det hadde du visst hvis du hadde skrevet en akademisk oppgave

Du kan ikke *definere* deg frem til at hun jukset moralskt sett.

Dersom du skulle finne et sted at det er skrevet "juks" i en regel-beskrivelse e.l. så er det opplagt at en ikke behøvde å mene "juks" som et moralskt begrep. En kan gjerne si at det er "juks" å ta på fotballen med hendene - men da mener en "juks" i betydningen regelbrudd (ikke "juks" i noen moralsk betydning).

"Juks" som et moralskt begrep betyr regelbrudd der en prøver å skjule et regelbrudd for å oppnå noe vesentlig. Det eneste Kjerkol oppnådde var å spare noen minutters arbeid - hadde hun brukt denne tiden til noen justeringer så hadde hun likevel hatt sin master.

Endret i går, 03:47 av lada1

[lada1]

8 minutes ago, Morromann said:

Det var "kunnskapsledelse" hun avla eksamen i; hva er nå det? Høres ut som et slags svadafag; men at man likevel skal fremstille sitt arbeide som sitt eget er selvfølgelig grunnleggende selv om det skulle være i et "bullshit"-emne.

 

Å ha folk med direkte kjennskap til redningsarbeide ute i felten hadde ikke skadet som kompetanse for regjeringsdeltakelse nei.

 

Spørs hvor lett det er å jukse i helikopteropplæring.

Off topic.

[lada1]

5 hours ago, Eirikraude said:

Elefanten i rommet er at mange av dagens fag på universitetsnivå, er svindel og bedrag.

Der er du inne på noe 🙂

[Abigor]

3 hours ago, lada1 said:

"Juks" som et moralskt begrep betyr regelbrudd der en prøver å skjule et regelbrudd for å oppnå noe vesentlig. Det eneste Kjerkol oppnådde var å spare noen minutters arbeid - hadde hun brukt denne tiden til noen justeringer så hadde hun likevel hatt sin master.

Du gjentar igjen og igjen at det bare er for å spare noen minutter. Hvor har du det ifra? Det tar ikke minutter å skrive en masteroppgave, det tar 5 måneder. Det er et helt semester, 30 studiepoeng. Det er den største oppgaven man gjør på 5 år i høyere utdanning. Det er ingenting her som bare er noen få minutter.

Hvorfor henger du deg opp i tid? Du er den eneste som gjentar disse minuttene om og om igjen. Det er ikke snakk om minutter her. Og for juks generelt er tid irrelevant.

Endret i går, 07:22 av Abigor

[The Avatar]

lada1 skrev (4 timer siden):

Du kan ikke *definere* deg frem til at hun jukset moralskt sett.

Juks i utdanningssamanheng er ikkje eit moralskt spørsmål, det er utelukkande eit spørsmål om studenten har levert eit arbeid som gir grunnlag til å vurdere om studenten har lært det som er omtalt i emnebeskrivelsen. Deretter får ein karakter utifrå kor godt ein har klart å vise fram at ein har lært alt i emnebeskrivelsen.

For å ta eit litt banalt eksempel. Når du på ungdomsskulen skal skrive norskstil så stryk du dersom du skriv stilen på engelsk. Ikkje fordi du har spart tid på det, du har kanskje brukt mykje meir tid fordi du må slå opp ord og uttrykk i ordboka. Og ikkje fordi stilen er dårleg, innholdet i stilen kan være så bra at stilen kunne blitt trykt i eit vitenskapleg tidskrift eller blitt ei bestselgande novelle. Du får likevel strykkarakter fordi det er heilt umogleg å vurdere kor god du er i norsk når heile stilen er skrevet på engelsk.

 

Definisjonen av juks er heilt klart definert i Forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet § 9-1, 5. ledd:

Sitat

(5) Som fusk eller forsøk på fusk regnes blant annet:

a.	Å ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen. Dersom det er eksamen med forutgående kontroll av hjelpemidler gjelder tilsvarende dersom ulovlige hjelpemidler avdekkes under kontrollen.

b.	Å presentere andres publiserte eller upubliserte arbeid som sitt eget.

c.	Å benytte eget arbeid som tidligere har gitt uttelling i form av studiepoeng eller som har gitt adgang til eksamen uten tilstrekkelig kildehenvisning.

d.	Å sitere kilder eller på annen måte benytte kilder i skriftlige arbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger.

e.	Å generere besvarelse ved hjelp av kunstig intelligens, og levere den helt eller delvis som egen besvarelse, dersom ikke annet er opplyst for den enkelte eksamen.

f.	Å rettsstridig fabrikkere data eller kilder i forbindelse med studentarbeider.

g.	Ureglementert samarbeid mellom eksamenskandidater eller grupper.

h.	Å handle i strid med retningslinjer for eksamen.

i.	Å ha fusket ved gjennomføring av obligatoriske krav, intern prøving eller manipulasjon av oppmøteregistrering for obligatorisk deltakelse i undervisning.

Dette er heilt spesifikt Nord universitet sin definisjon av fusk som igjen er det Kjerkol sin oppgåve har blitt vurdert mot.
Som du ser så er verken tid eller moral ein del av nord universitet sin definisjon av fusk.

Så er det sjølvsagt heilt legitimt å være ueinig i tolkinga, for også definisjonen har eit vist rom for vurdering. I denne konkrete saka så kan ein mellom diskutere kva som er å rekne som "tilstrekkelige kildehenvisninger". Det hjelper ikkje Kjerkol sin sak då problemet er at kildehenvisningane mangla heilt, hadde ho skrever ei dårleg kjeldehenvisning som å til dømes vise til kven sin oppgåve ho har latt seg "inspirere" av så kan det være at ho hadde vunnet fram med at det var tilstrekkeleg sjølv om den eksakte teksten ho brukte på nytt ikkje var merka.

 

 

Avsluttingsvis så meiner eg fortsatt at universiteta har ei utfordring med at studentane blir vurdert etter ei ordning som ikkje er godt tilpassa dagens læresituasjon.
Til dømes så har universiteta oppretta så mange studieplassar på masterutdanning at det å kreve at alle masteroppgåvene skal være forsking på heilt unike problemstillingar som aldri har blitt akademisk vurdert tidlegare er ein utopi. At Kjerkol har kopiert svært mykje tekst og har blit felt på dette er heilt legitimt, det er likevel slik at når universitetet har pumpa fleire hundre masterstudentar gjennom eit fast utdanningsløp så er det ein viss fare for at ein tidlegare student kan ha tatt for seg ein ganske lik problemstilling. At vi i dag har gode søkeverktøy for å avdekke juks på tvers av ulike språk har gjort dette til ei utfordring på verdensbasis som tvinger universiteta til å sette ei grense for kor mange prosent med tekstlikheit som er akseptabel, då tekstlikheiter ved bruk av fagterminologi ikkje er til å unngå når akademikar har skrevet om nøyaktig samme tema 1000 gongar før.

Universiteter og mastergrader har blitt ein industri der ein heile tida prøver å utdanne mange nok til å dekke behovet i arbeidsmarkedet.
Ein skal huske på at frå gamalt av så var mastergrad noko som ein tok etter eit langt yrkesliv der ein brukte eiga arbeidserfaring til å skrive gode masteroppgåver slik at kunnskapen kunne overrekkast til neste generasjon. Læringa var med andre ord ein kombinasjon av skulegang og praktisk arbeidserfaring som endte opp i ein akademisk grad.
I dag så "forsker" ein masterstudent utelukkande basert på kva dei har lært etter 4,5 år med teori, noko som igjen medfører at det store fleirtalet av godkjente masteroppgåver har relativ avgrensa verdi som kunnskapsdatabase. Når Kjerkol skreiv sin masteroppgåve med tittelen "Ledelse i en digitalisert hjemmetjeneste" (som ho i tillegg fekk A for) så er det ikkje vanskeleg å tenke seg at det i liten grad ligg tung akademisk forskning bak ei slik oppgåve. Det var sikkert mykje kloke tankar om temaet som gjorde at ho fekk beste karakter ved fyrste sensur, men om oppgåva hadde blitt ståande utan at juksinga vart avdekt så trur eg likevel ikkje at det er sannsynleg at akkurat denne oppgåva hadde blit brukt som grunnlag for å skrive neste års lærebok om temaet.

Min påstand er at dagens mastergrad ikkje er det same som mastergrada var før i tida. På mange måtar har mastergrad blitt den nye bacheloren som "alle" har, og då har betydninga av mastergraden blitt redusert. Skal universiteta fortsette å uteksaminere så mange studentar som kan tittelere seg som master så bør heile vurderingsforma endrast.
Det dagens arbeidsgivarar som vil tilsette ein med mastergrad ønsker i dag er ein person som har teoretisk kunnskap og som er i stand til finne svar i eksisterande litteratur. Min påstand er at det er ingen som tilsetter ein med mastergrad fordi det er nødvendig med ein ansatt som skal forske seg fram til svaret, då tilsetter ein personar med doktorgrad.

[Minkowski]

lada1 skrev (4 timer siden):

Du kan ikke *definere* deg frem til at hun jukset moralskt sett.

Dersom du skulle finne et sted at det er skrevet "juks" i en regel-beskrivelse e.l. så er det opplagt at en ikke behøvde å mene "juks" som et moralskt begrep. En kan gjerne si at det er "juks" å ta på fotballen med hendene - men da mener en "juks" i betydningen regelbrudd (ikke "juks" i noen moralsk betydning).

"Juks" som et moralskt begrep betyr regelbrudd der en prøver å skjule et regelbrudd for å oppnå noe vesentlig. Det eneste Kjerkol oppnådde var å spare noen minutters arbeid - hadde hun brukt denne tiden til noen justeringer så hadde hun likevel hatt sin master.

Kjerkol ble intervjuet like etter at denne saken sprakk i media og hun valgte da å lyve om det som hadde skjedd. Hun påstod at hun ikke hadde kopiert. Hvordan får du det til å passe inn i narrativet om at hun ikke har prøvd å skjule jukset?

Kjerkol har ifølge vg kopiert 4556 ord i sin oppgave. Mer enn 3000 av disse ordene er kopiert uten at det er oppgitt noen kilde overhodet, altså hvor hun utgir andres arbeid som sitt eget. Du oppfatter det som at hun bare har spart "noen minutter" på dette. La oss si at "noen minutter" er et tidsbegrep som strekker seg opp til maks 20 minutter. Hvis du f.eks. sier ifra til noen om at du blir noen minutter forsinket, så tror jeg de fleste ville forvente at du ikke ble mer enn 10 minutter forsinket. Det nytter i hvert fall ikke å komme en halvtime for sent. I så fall må du legge til grunn at Kjerkol skriver 150 ord i minuttet. Synes du det virker realistisk? En ting er at det å skrive to og et halvt ord i sekundet i 20 minutter virker som en helt uoverkommelig oppgave for de aller fleste, men en annen ting er at det å lage sine egne formuleringer og sørge for at de uttrykker akkurat det meningsinnholdet man ønsker å få frem gjerne tar mye lenger tid enn bare det å skrive teksten etter at man har formulert den i hodet. Det er påfallende hvordan du overhodet ikke ser ut til å ha gjort noen betraktninger rundt dette før du slenger ut dine påstander.

Jeg er helt på linje med fredrik2 her, du prøver (forgjeves) å fremstå som akademiker, men du evner overhodet ikke å forholde deg til sakens realiteter og argumentere ut fra dem. Og når det fremsettes motargumenter, er du ute av stand til å adressere dem på en rasjonell måte. I mange tilfeller makter du ikke en gang å svare. Dette står i sterk kontrast til hva en akademiker, og jeg vil påstå spesielt en matematiker, burde være i stand til å prestere.

[Minkowski]

The Avatar skrev (3 timer siden):

Avsluttingsvis så meiner eg fortsatt at universiteta har ei utfordring med at studentane blir vurdert etter ei ordning som ikkje er godt tilpassa dagens læresituasjon.
Til dømes så har universiteta oppretta så mange studieplassar på masterutdanning at det å kreve at alle masteroppgåvene skal være forsking på heilt unike problemstillingar som aldri har blitt akademisk vurdert tidlegare er ein utopi. At Kjerkol har kopiert svært mykje tekst og har blit felt på dette er heilt legitimt, det er likevel slik at når universitetet har pumpa fleire hundre masterstudentar gjennom eit fast utdanningsløp så er det ein viss fare for at ein tidlegare student kan ha tatt for seg ein ganske lik problemstilling. At vi i dag har gode søkeverktøy for å avdekke juks på tvers av ulike språk har gjort dette til ei utfordring på verdensbasis som tvinger universiteta til å sette ei grense for kor mange prosent med tekstlikheit som er akseptabel, då tekstlikheiter ved bruk av fagterminologi ikkje er til å unngå når akademikar har skrevet om nøyaktig samme tema 1000 gongar før.

Jeg mener fremdeles at dette er et oppkonstruert problem, dvs. at det ikke er noe reelt problem i det hele tatt. Jeg uttaler meg her om tekstlikhet og fusk. At det skrives mange unødvendige masteroppgaver i svadafag skal jeg ikke protestere på, men det er en annen historie. Poenget er at jeg ikke ser noe som helst problem med at man forlanger at masterstudenten skriver oppgaven sin selv uten å kopiere fra andre. Selv om det kan være flere studenter som har skrevet om det samme før, er det helt uproblematisk å identifisere dem som har kopiert andres arbeid.

I denne forbindelse vil jeg påpeke at det ikke gir mening å snakke om en akseptabel andel tekstlikhet. Det er ikke slik at Kjerkol med sine 12% havnet over en grense for hva man aksepterer. Tekstlikhet er i seg selv akseptabelt. Når man siterer andre, skal det være tekstlikhet, det er ikke greit å feilsitere, da risikerer man å bli tatt for sitatfusk isteden.

Det eneste problemet jeg kan se er om noen gjør som Kjerkol, men i tillegg bruker AI for å omformulere teksten og på den måten gjøre det vanskeligere å oppdage at man egentlig bare har basert seg på andres arbeid. Imidlertid tror jeg det er vanskelig å få til dette uten å kunne stoffet ganske godt selv og da er poenget borte og dessuten konsekvensen av jukset begrenset. Men man kan jo løse dette ved å legge mer vekt på den muntlige presentasjonen og i større utstrekning bruke denne for å sjekke at kandidaten har den kunnskapen man forventer. At AI etter hvert brukes til å produsere tekst er noe vi uansett må forholde oss til og allerede i dag kan du lese avisartikler som er skrevet ved hjelp av AI og sjekket av journalister før publisering. Det er ganske enkelt slik at vi med nye verktøy ikke trenger alle de ferdighetene som var nødvendig før og da er det i mange tilfeller heller ingen grunn til å forlange at en student må klare seg uten disse verktøyene. Men det forutsetter selvsagt at man fremdeles er i stand til å vurdere studentens kunnskap, innsikt og ferdigheter på en god måte og naturligvis at studenten følger gjeldende regelverk.

[Abigor]

9 hours ago, Minkowski said:

Kjerkol ble intervjuet like etter at denne saken sprakk i media og hun valgte da å lyve om det som hadde skjedd. Hun påstod at hun ikke hadde kopiert. Hvordan får du det til å passe inn i narrativet om at hun ikke har prøvd å skjule jukset?

Kjerkol har ifølge vg kopiert 4556 ord i sin oppgave. Mer enn 3000 av disse ordene er kopiert uten at det er oppgitt noen kilde overhodet, altså hvor hun utgir andres arbeid som sitt eget. Du oppfatter det som at hun bare har spart "noen minutter" på dette. La oss si at "noen minutter" er et tidsbegrep som strekker seg opp til maks 20 minutter. Hvis du f.eks. sier ifra til noen om at du blir noen minutter forsinket, så tror jeg de fleste ville forvente at du ikke ble mer enn 10 minutter forsinket. Det nytter i hvert fall ikke å komme en halvtime for sent. I så fall må du legge til grunn at Kjerkol skriver 150 ord i minuttet. Synes du det virker realistisk? En ting er at det å skrive to og et halvt ord i sekundet i 20 minutter virker som en helt uoverkommelig oppgave for de aller fleste, men en annen ting er at det å lage sine egne formuleringer og sørge for at de uttrykker akkurat det meningsinnholdet man ønsker å få frem gjerne tar mye lenger tid enn bare det å skrive teksten etter at man har formulert den i hodet. Det er påfallende hvordan du overhodet ikke ser ut til å ha gjort noen betraktninger rundt dette før du slenger ut dine påstander.

Jeg er helt på linje med fredrik2 her, du prøver (forgjeves) å fremstå som akademiker, men du evner overhodet ikke å forholde deg til sakens realiteter og argumentere ut fra dem. Og når det fremsettes motargumenter, er du ute av stand til å adressere dem på en rasjonell måte. I mange tilfeller makter du ikke en gang å svare. Dette står i sterk kontrast til hva en akademiker, og jeg vil påstå spesielt en matematiker, burde være i stand til å prestere.

Jeg tror ikke poenget var å spare minutter på å skrive selv (150 ord i minutter som du sier), men at det tar noen minutter å skrive om den kopierte teksten så det ikke lenger kan oppdages som ren avskrift. Likevel helt absurd å si at å skrive om 3000 ord bare tar noen minutter. Og likeledes at tiden i seg selv er relevant. Det kan ta mer tid å jukse, og det er likefullt juks.

[Minkowski]

Abigor skrev (12 timer siden):

Jeg tror ikke poenget var å spare minutter på å skrive selv (150 ord i minutter som du sier), men at det tar noen minutter å skrive om den kopierte teksten så det ikke lenger kan oppdages som ren avskrift.

I så fall har Kjerkol altså først spart tid a på å kopiere tekst og deretter spart tid b på å ikke kamuflere kopieringen. Men hvis det er dette som er poenget er det noe alvorlig galt med den logiske sansen til lada1. For det første, hvorfor legges det bare vekt på tid b og ikke tid a? For det andre, dette kan sammenlignes med å si at en bankraner som ikke bruker finlandshette for å prøve å skjule sin identitet ikke skal straffes fordi vedkommende for det første ikke prøvde å skjule forbrytelsen og for det andre bare sparte noen få sekunder (tid b) på å droppe finlandshetten. Poenget er jo at det å rane en bank er en forbrytelse uansett om man bruker finlandshette eller ikke, det er bare vanskeligere å slippe unna med det uten finlandshette.

Og i Kjerkols tilfelle er det en realitet at hun fusket og det er dessuten en realitet at hun er avslørt.

[lada1]

9 hours ago, Minkowski said:

Poenget er jo at det å rane en bank er en forbrytelse uansett om man bruker finlandshette eller ikke, det er bare vanskeligere å slippe unna med det uten finlandshette.

 

Dersom det var åpenbart for alle at vedkommende ble tatt og ingen kom til skade, så var det ikke så mye til forbrytelse. Kanskje "forbryteren" stjal litt tid fra politiet?

[Tussi]

lada1 skrev (59 minutter siden):

Dersom det var åpenbart for alle at vedkommende ble tatt og ingen kom til skade, så var det ikke så mye til forbrytelse. Kanskje "forbryteren" stjal litt tid fra politiet?

Men målet til Kjerjol var jo å ikke bli tatt, så Sammenligningen blir noe teit