Kjerkols oppgave skal være underkjent

[Nimrad]

Abigor skrev (På 24.4.2024 den 10:38 PM):

Det er faktisk litt uklart for meg, selv med master 🤣

Ta denne for eksempel:

https://www.oblad.no/nyheter/jorgen-24-skrev-master-om-forsikringsselskapenes-mate-a-forsikre-seg-pa/s/2-2.2610-1.7947050

Masteroppgave om forsikringsselskapenes måte å forsikre seg selv på. Er dette vitenskap?

Det har nok litt med at vi bruker ordet litt spesielt i Norge. Men det var større krav til at det skulle være "mer vitenskapelig" på master husker jeg at vår veileder sa. Større krav til at man må ha noe egen "forskning". Siden vi var inne på på akkurat økonomimaster, så står det faktisk "Master of Science in Economics and Business Administration" på mitt vitnemål.

[fredrik2]

Vad ska hon ha för plan vid en anke? 

Fortsätta på spåret att ingen ny information har kommit fram så att beslutet er ogiltigt? 

Gå för att plagiat i metode delen ikke er juks?

At de överhuvudtaget ikke har gjort noe fel?

At de har fått felinformation om vad man får göra? 

Tvivlar på att hon kommer få igenom noen anke och varför skulle hon? Partiet är nöjd med henne, en anke som går igenom kommer ikke ändra på folks uppfattning om henne i något stor grad och folk glömmer enda. 

Angående möjligheterna. 

1. Ses som en teknikalitet och kommer aldrig gi henne sympati hvis det går igenom.

2. Då trenger hon erkänna vad hon har gjort vilket jag ikke tror hon kommer göra. 

3. Kommer ingen tro på och hvis hon försöker ännu mer så framstår hon bara ännu värre. 

4. Är möjligt men sätter henne också i ett dåligt lys. Tvivlar på att det skulle kunna visa att det var fallet.

Är ju så uppenbart att man enligt dagens regler inte får copiera stora mängder text och det är också uppenbart att de har gjort det. 

Tror det bästa för henne är att bara erkänna och komma med någon liten bortförklaring om dålig tid eller liknande. 

 

[Tussi]

fredrik2 skrev (12 minutter siden):

Vad ska hon ha för plan vid en anke? 

Fortsätta på spåret att ingen ny information har kommit fram så att beslutet er ogiltigt? 

Gå för att plagiat i metode delen ikke er juks?

At de överhuvudtaget ikke har gjort noe fel?

At de har fått felinformation om vad man får göra? 

Tvivlar på att hon kommer få igenom noen anke och varför skulle hon? Partiet är nöjd med henne, en anke som går igenom kommer ikke ändra på folks uppfattning om henne i något stor grad och folk glömmer enda. 

Angående möjligheterna. 

1. Ses som en teknikalitet och kommer aldrig gi henne sympati hvis det går igenom.

2. Då trenger hon erkänna vad hon har gjort vilket jag ikke tror hon kommer göra. 

3. Kommer ingen tro på och hvis hon försöker ännu mer så framstår hon bara ännu värre. 

4. Är möjligt men sätter henne också i ett dåligt lys. Tvivlar på att det skulle kunna visa att det var fallet.

Är ju så uppenbart att man enligt dagens regler inte får copiera stora mängder text och det är också uppenbart att de har gjort det. 

Tror det bästa för henne är att bara erkänna och komma med någon liten bortförklaring om dålig tid eller liknande. 

 

Det eneste de har er at det var feil av nemnda å ta opp saken i utgangspunktet, altså en teknikalitet. Hun vil få lite sympati av det ja

[Abigor]

6 hours ago, Subara said:

Kjerkhol har ikke bestemt seg om hun skal anke.

 

Hvorfor vil det være "klargjørende" (hvem er det som sier klargjørende?) for alle andre studenter som frykter at en master de leverte fra seg for ett, to eller tre år siden, kan bli tatt opp igjen og annullert, når ikke forrige annulerte jukseministermaster ble det? Hvorfor bør Kjerkhol anke og ikke Borch?

[Abigor]

3 hours ago, Nimrad said:

Det har nok litt med at vi bruker ordet litt spesielt i Norge. Men det var større krav til at det skulle være "mer vitenskapelig" på master husker jeg at vår veileder sa. Større krav til at man må ha noe egen "forskning". Siden vi var inne på på akkurat økonomimaster, så står det faktisk "Master of Science in Economics and Business Administration" på mitt vitnemål.

Interessant, har alltid trodd økonomi ikke var vitenskap.

[Nimrad]

Abigor skrev (16 minutter siden):

Interessant, har alltid trodd økonomi ikke var vitenskap.

Hvorfor ikke egentlig?

fredrik2 skrev (2 timer siden):

Vad ska hon ha för plan vid en anke? 

Hun har nok ingen plan om å anke. Det kjøper henne litt tid og sånn rent PR-messig så passer det inn i den offerrollen hun prøver å innta.

[Minkowski]

Selvsagt kommer ikke Kjerkol til å anke. Hun vil bare skape et inntrykk av at hun sterkt vurderer å anke fordi vedtaket er feil og at anke ville vært berettiget. Men hun er selvsagt klar over at hun ikke kan komme noen vei med å faktisk anke, for det er utelukket at hun vil få medhold.

[Morromann]

fredrik2 skrev (14 timer siden):

Vad ska hon ha för plan vid en anke? 

Fortsätta på spåret att ingen ny information har kommit fram så att beslutet er ogiltigt? 

Gå för att plagiat i metode delen ikke er juks?

At de överhuvudtaget ikke har gjort noe fel?

At de har fått felinformation om vad man får göra? 

Tvivlar på att hon kommer få igenom noen anke och varför skulle hon? Partiet är nöjd med henne, en anke som går igenom kommer ikke ändra på folks uppfattning om henne i något stor grad och folk glömmer enda. 

Angående möjligheterna. 

1. Ses som en teknikalitet och kommer aldrig gi henne sympati hvis det går igenom.

2. Då trenger hon erkänna vad hon har gjort vilket jag ikke tror hon kommer göra. 

3. Kommer ingen tro på och hvis hon försöker ännu mer så framstår hon bara ännu värre. 

4. Är möjligt men sätter henne också i ett dåligt lys. Tvivlar på att det skulle kunna visa att det var fallet.

Är ju så uppenbart att man enligt dagens regler inte får copiera stora mängder text och det är också uppenbart att de har gjort det. 

Tror det bästa för henne är att bara erkänna och komma med någon liten bortförklaring om dålig tid eller liknande. 

 

 

Spill for galleriet.

Den anken kommer hun absolutt ingen vei med. Det er bare et forsøk på å spille offerkortet og prøve å overbeivse alle om at hun er et offer og ikke har gjort noe som helst galt og klandreverdig.

Hun skal være sjeleglad for at hun slipper de konsekvensene andre i samfunnet får med å utføre bedrageri og at den eneste "straffen" hun får er en(midlertidig)omplassering som leder i en AP-komite. Regner med at hun og hennes venner i AP-eliten håper at folk "glemmer og tilgir" mens det blir glemt; men jeg klarer ikke å ta noen som svindler seg til utdannelse seriøst og kommer alltid til å tenke "der er hun som svindlet seg til høyere utdannelse" når hun uttaler seg i egenskap av komitelder eller lignende.

 

Abigor skrev (12 timer siden):

Hvorfor vil det være "klargjørende" (hvem er det som sier klargjørende?) for alle andre studenter som frykter at en master de leverte fra seg for ett, to eller tre år siden, kan bli tatt opp igjen og annullert, når ikke forrige annulerte jukseministermaster ble det? Hvorfor bør Kjerkhol anke og ikke Borch?

Jeg tror det har noe med en intern ukultur hos AP-ledelsen som ikke er like fremtredende som i Senterpartiet. Hvor de beskytter og dekker over hverandre uansett så lenge de er stållojale til partiledelsen og muligens også har oppfatningen om at de er ufeilbarlige fordi de backes opp av hverandre hele tiden.

Abigor skrev (12 timer siden):

Interessant, har alltid trodd økonomi ikke var vitenskap.

Alt som det forskes på et vitenskap.

 

Minkowski skrev (9 timer siden):

Selvsagt kommer ikke Kjerkol til å anke. Hun vil bare skape et inntrykk av at hun sterkt vurderer å anke fordi vedtaket er feil og at anke ville vært berettiget. Men hun er selvsagt klar over at hun ikke kan komme noen vei med å faktisk anke, for det er utelukket at hun vil få medhold.

Muligens har hun også en feilaktig tro på at hun vil få støtte blant "folket". Det er ikke godt å vite hvordan man oppfatter seg selv når man kun er omgitt av yes-menn og yes-kvinner som løfter hverandre opp og ikke ser andre utenfor boblen de lever i.

[Subara]

Abigor skrev (15 timer siden):

Hvorfor vil det være "klargjørende" (hvem er det som sier klargjørende?) for alle andre studenter som frykter at en master de leverte fra seg for ett, to eller tre år siden, kan bli tatt opp igjen og annullert, når ikke forrige annulerte jukseministermaster ble det? Hvorfor bør Kjerkhol anke og ikke Borch?

Borch trakk seg med en gang plagieringen ble oppdaget. Masteren ble ikke sendt til ny vurdering og hun har dermed ikke noe vedtak å klage på/anke. Borch var enig i avgjørelsen. Hun innså nok at en forsknings- og høyere utdanningsminister ikke kan drive med forskningsjuks. Og det så ikke pent ut å skulle sende en frikjent student for selvplagiat videre til høyesterett, når hun har gjort noe enda mer alvorlig selv.

Kjerkhol har ikke vært enig i at hun har jukset, og ønsker nok å beholde masteren. Hun engasjerte en advokat. Hun kan velge å klage på vedtaket fra Nemnda for studentsaker ved Nord universitet.

Klargjørende her må være å bestemme hvor grensen går for hva som er juks. Og om alle universitetene har samme praksis, om hun kan fordele noe av ansvaret for hendelsen til Nord Universitetet. Borch studerte ved samme universitet. Hva om andre studenter der har gått i den samme fellen/ begått den samme feilen på grunn av dårlig undervisning og informasjon?Det vil være klargjørende for dem hva som egentlig har skjedd, om de kan vente seg en annulert master i fremtiden.

Man kan vel si at det går på rettssikkerheten løs, hvis man kan miste en universitetsgrad og jobben, når både en selv og sensor mener/mente at det er en svært god masteroppgave.

Så feil kan mennesker ta. Eller at plagiat/mangel på kildehenvisninger er vanskelig å oppdage.

Deltidsmaster høres for meg veldig useriøst ut, men samtidig fordelaktig at man har mulighet til å øke kompetansen underveis i arbeidslivet for å få en bedre jobb og høyere lønn. Også for kvinner som har vært hjemme med barn og blitt akterutseilt i mellomtiden. Og for arbeidsplassen og samfunnet når man skal jobbe til fylte 70 år. Men ville det ikke i de fleste tilfeller vært nok med jevnlige påfyll av kurs?

Jeg tror ikke Kjerkhol kommer til å anke, fordi alle kan se at oppgaven hennes har et stort "copy og paste"-problem fra oppfølgingen av saken i media. Ellers har hun sagt lite underveis, og det har ikke hjulpet henne.

[Morromann]

Subara skrev (4 timer siden):

 

Klargjørende her må være å bestemme hvor grensen går for hva som er juks. Og om alle universitetene har samme praksis, om hun kan fordele noe av ansvaret for hendelsen til Nord Universitetet. Borch studerte ved samme universitet. Hva om andre studenter der har gått i den samme fellen/ begått den samme feilen på grunn av dårlig undervisning og informasjon?Det vil være klargjørende for dem hva som egentlig har skjedd, om de kan vente seg en annulert master i fremtiden.

 

Utdannelsesinstitusjoner plikter i å opplyse og informere studenter om regler for fusk og plagiering. Om dette har sviktet ved Nord Universitet betyr det likevel ikke at man kan se gjennom fingrene og akesptere fusk - altså å la det stå. I beste fall kan man gi vedkommende en ny sjanse - til å få skrive en ny oppgave -  uten at man utestenger for et år - dersom de har sviktet i sin informasjonsplikt mener jeg. Men selvfølgelig ikke akseptere en oppgave som er skrevet på feil kriterier. Samt at man ikke kan akeseptere en mastergrad gitt på feil kriterier.

Endret 29. april av Morromann

[fredrik2]

Borch blev av med graden

https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/universitetet-i-tromso-annullerer-sandra-borch-sin-masteroppgave-1.16805011

[Subara]

fredrik2 skrev (2 timer siden):

Borch blev av med graden

https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/universitetet-i-tromso-annullerer-sandra-borch-sin-masteroppgave-1.16805011

Borch sier også at det ikke var bevisst juks.

Sitat

– Den store endringen fra da hun leverte og fikk sin karakter, og til i dag, er at vi har flere besvarelser i databasen å kontrollere mot.

Han sier UiT i dag har større tekstgrunnlag å sammenligne med.

– Det vil øke i årene fremover.

Han understreker likevel at UiT ikke kommer til å gå gjennom gamle masteroppgaver systematisk for å lete etter fusk:

– Ikke uten at vi har indikasjoner på at det har foregått fusk, understreker Olsen.

Han mener det ikke finnes indikasjoner på at fusk på UiT er et utstrakt problem.

Sitat

Vil ikke ta selvkritikk

----

Olsen ønsker ikke å gå i detalj om hvordan prosessen var den gangen, og viser til personvernet.

[Aiven]

Subara skrev (2 timer siden):

Borch sier også at det ikke var bevisst juks.

Enten lyver hun, eller så er hun idiot (eller begge deler).

Men var hun idiot burde hun ikke klart å skrive de delene av oppgaven som ikke er plagiat selv. Men kan jo være bestillingsverk, at hun ikke har skrevet noe selv. Og ikke visste at det ikke var lov å kjøpe master-oppgave på finn.no.

Endret 29. april av Aiven

[Subara]

Aiven skrev (9 minutter siden):

Enten lyver hun, eller så er hun idiot (eller begge deler).

Men var hun idiot burde hun ikke klart å skrive de delene av oppgaven som ikke er plagiat selv. Men kan jo være bestillingsverk, at hun ikke har skrevet noe selv. Og ikke visste at det ikke var lov å kjøpe master-oppgave på finn.no.

Ikke godt å vite. Men det ser ikke pent ut for hverken Borch eller Kjerkhol.

De har i hvert fall ikke tatt masteroppgaven nok på alvor. Hvis mangel på henvisninger og kilder blir oppfattet som slurv i deres øyne, mens for andre sidestilles det med forskningsjuks. Som at de har drevet med plagiat light.

[Aiven]

Subara skrev (11 minutter siden):

Ikke godt å vite. Men det ser ikke pent ut for hverken Borch eller Kjerkhol.

De har i hvert fall ikke tatt masteroppgaven nok på alvor. Hvis mangel på henvisninger og kilder blir oppfattet som slurv i deres øyne, mens for andre sidestilles det med forskningsjuks. Som at de har drevet med plagiat light.

Som flere her inne allerede har påpekt, du kan ikke skrive av hele kapitler fra andre masteroppgaver, selv om du oppgir kilden. Så nei, dette er ikke "plagiat light i andres øyne", det er definisjonen av plagiat.

"Bankieren bare ga meg penger, jeg tenkte det var normalt. Pistol går jeg alltid med i hånda. I mine øyne var ikke dette et ran, men rein slurv fra min side. Jeg skulle fektet mindre med pistolen og det tar jeg selvkritikk for."  

[lada1]

Som nevnt tidligere: kompetanse er ferskvare. Dersom "akademiske grader" skal bety noe mer enn en "pins" som en kan vise til venner for å imponere dem om tidligere prestasjoner , så bør de ha en "best før" dato. Muligheter for å kjøpe seg frem innen akademia er også et argument for å nedgradere betydningen av akademiske grader:

https://www.dagbladet.no/nyheter/skriver-bacheloroppgaver-mot-betaling/81313290

Tilgang til KI er enda et argument. 

Det er for lett å jukse seg til "grader" og karakterer fra gamle prøver/tester trenger ikke vise hva man mestrer nå. Dette har man forstått i sammenhenger der en er avhengig av at en er operativ og virkelig kompetent. Dette gjelder for eksempel piloter. Jeg antar at det er tilsvarende for kirurger (?). Jobbet du som hjernekirurg for 20-30 år siden - så får du vel ikke lett drive med dette nå sånn uten videre nå? For å si det retorisk: premiesamlingen til skøyteløperen Kuppern sier bare noe om tidligere prestasjoner/historie - det sier ikke noe om dagens tilstand 🙂   

Å tilegne seg kompetanse og å kunne dokumentere/sertifisere ens kompetanse bør både demokratiseres og skjerpes inn. Mestrer du et tema veldig bra, så bør du få dokumentert dette på en enkel måte uten kunstige hindringer. Internet gjør at en har lettere tilgang til å tilegne seg kompetanse. Det gjør at mange (dog ikke alle) er mindre avhengig av å "komme inn" på studie-retninger etc. Slik adgangs-begrensninger er i mange sammenhenger ikke optimalt dersom poenget er å få brukt talentene i befolkningen.

Det er ellers interessant at enkelte bidragsytere her legger stor vekt på tekst i bl.a. master-oppgaver og det virker som at "tekstlikhet" nærmest er definisjonen på "plagiat". Enkelte tillegger også rigide regler ved universitetene en slags "moralsk definisjonsmakt". Jeg tenker ikke slik. "Plagiat" betyr i min verden at en har stjålet noe av verdi fra noen (og skadet dem). Om noen kopierer trivialiteter fra mine tekster så synes jeg bare at dette er morsomt. Og i praksis er det ingen som stjeler resultater ved å kopiere tekst. Jeg forstår det slik at mange master-grader i "myke" fag er i stor grad "parroting" og mange kommer ut av en akademisk utdannelse som rene papegøyer (litt på linje meg ChatGPT). Dersom det er slik, så forstår jeg bedre at en er så opptatt av "tekstlikheter" og bruker dette som definisjon på stjeling uansett verdien av det som "stjeles" og om det er noen skade-lidende/ofre. En annen forståelse er at den "juridiske forståelsen" er mye løsrevet fra sunn fornuft og "juridisk sett" kan det være gyldig (i betydningen rettskraftig) et en begrunner noe med at  "2 + 2 = 5".

Forøvrig: En typisk historie om stjeling innen akademia er at professorer tar æren for ting som deres studenter har oppdaget - men de kopierer ikke da teksten fra studenten som de stjeler fra 🙂  Skal en virkelig stjele fra noen innen akademia så må en nøye omskrive og lange nye språkdrakter - og ikke bruke "cut-paste" i en editor. Å skjule sine tyverier er noe enhver tyv har forstått siden tidenes morgen. Angående Kjerkol så påstår flere nå at hun stjal (med hensikt) - og la igjen visittkortet sitt på åstedet 🙂

 

Endret 30. april av lada1

[Nimrad]

Jeg synes hele diskusjonen om universitetet burde ta noe skyld er forskrekkende. Mener noen virkelig at det skal være vanskelig å skjønne at man ikke kan kopiere andre sin tekst inn i eget verk? Det ble jeg opplært til på ungdomsskolen. Det universitetene stort sett bruker mest tid på er å lære hvordan man rent praktisk skal føre opp kilder. Dette hadde vi kurs i på bachelornivå og selv om det er noen år siden husker jeg det enda. Det var ikke nødvendig å fortelle at kopiering av andres tekst var juks, det er noe alle vet. Det som var nødvendig var opplæring i hvordan man skal referere til kilder. 

[Subara]

-

lada1 skrev (4 timer siden):

https://www.dagbladet.no/nyheter/skriver-bacheloroppgaver-mot-betaling/81313290

Tilgang til KI er enda et argument. 

Det er for lett å jukse seg til "grader" og karakterer fra gamle prøver/tester trenger ikke vise hva man mestrer nå. Dette

Hente inn ressurser for å få A på en oppgave. Kanskje har man en akademiker i vennekretsen som kan hjelpe til, eller en professor-onkel, så man trenger ikke kjøpe hjelpen.

Kan man ha vært mer opptatt av "ære" tidligere? "Jeg ville skrive den selv" er kanskje ikke noe man hører lenger, for å få vite hvor god man er. Å skrive en oppgave helt på egen hånd kan risikere i en dårligere karakter og er dermed dårlig taktikk. Samarbeid og sosial kompetanse har blitt viktigere enn før. Masteroppgaven til Kjerkhol ble skrevet sammen med rektor-kollegaen. Å være et asosialt geni er ikke nok på jobb-intervjuet.

lada1 skrev (4 timer siden):

Det er ellers interessant at enkelte bidragsytere her legger stor vekt på tekst i bl.a. master-oppgaver og det virker som at "tekstlikhet" nærmest er definisjonen på "plagiat". Enkelte tillegger også rigide regler ved universitetene en slags "moralsk definisjonsmakt". Jeg tenker ikke slik. "Plagiat" betyr i min verden at en har stjålet noe av verdi fra noen (og skadet dem). Om noen kopierer trivialiteter fra mine tekster så synes jeg bare at dette er morsomt. Og i praksis er det ingen som stjeler resultater ved å kopiere tekst. Jeg forstår det slik at mange master-grader i "myke" fag er i stor grad "parroting" og mange kommer ut av en akademisk utdannelse som rene papegøyer (litt på linje meg ChatGPT). Dersom det er slik, så forstår jeg bedre at en er så opptatt av "tekstlikheter" og bruker dette som definisjon på stjeling uansett verdien av det som "stjeles" og om det er noen skade-lidende/ofre. En annen forståelse er at den "juridiske forståelsen" er mye løsrevet fra sunn fornuft og "juridisk sett" kan det være gyldig (i betydningen rettskraftig) et en begrunner noe med at  "2 + 2 = 5".

Tekstlikhet veier vel mer i samfunnsvitenskap enn i realfag. Kjerkhol snakker om redigeringsfeil. For henne er forskningresultatene viktigst. Noen mener fortsatt at plagiat ikke er så alvorlig når det gjelder for generelt meningsinnhold.

I sin rapport trekker kommisjonen et skille mellom «plagiat av uttrykt meningsinnhold» og«plagiat av formuleringer» av hva som er fusk eller ikke. Videre skilles det mellom «plagiat avformuleringer av generelt meningsinnhold» og «plagiat av unikt meningsinnhold». I rapporten fremheves det at «utstrakt grad … av plagiat av formuleringer med generelt meningsinnhold, betraktes som faglig umodenhet og mangel på faglig selvstendighet», og at sistnevnte ikke vurderes som fusk.

lada1 skrev (4 timer siden):

Forøvrig: En typisk historie om stjeling innen akademia er at professorer tar æren for ting som deres studenter har oppdaget - men de kopierer ikke da teksten fra studenten som de stjeler fra 🙂  Skal en virkelig stjele fra noen innen akademia så må en nøye omskrive og lange nye språkdrakter - og ikke bruke "cut-paste" i en editor. Å skjule sine tyverier er noe enhver tyv har forstått siden tidenes morgen. Angående Kjerkol så påstår flere nå at hun stjal (med hensikt) - og la igjen visittkortet sitt på åstedet 🙂

Det er i hvert fall ganske vanlig at professorene lar seg inspirere av studentenes arbeider. De hjelper vel også til med/godkjenner oppgavens tema.

Å skjule sine tyverier: Det kan være at mangelfull referansemerking og kildehenvisninger skulle skjule tyveriet. Men i et slikt omfang? Plagiatverktøy var i bruk både i 2014 og 2021 da Kjerkhol og Borch skrev masteren, noe de kanskje ikke var klar over? selv om det ikke var like effektivt som nå. I beste fall var plagiatet på grunn av hastverksarbeide og misforståelse av reglene.

Endret 30. april av Subara

[Subara]

Nimrad skrev (3 timer siden):

Jeg synes hele diskusjonen om universitetet burde ta noe skyld er forskrekkende. Mener noen virkelig at det skal være vanskelig å skjønne at man ikke kan kopiere andre sin tekst inn i eget verk? Det ble jeg opplært til på ungdomsskolen. Det universitetene stort sett bruker mest tid på er å lære hvordan man rent praktisk skal føre opp kilder. Dette hadde vi kurs i på bachelornivå og selv om det er noen år siden husker jeg det enda. Det var ikke nødvendig å fortelle at kopiering av andres tekst var juks, det er noe alle vet. Det som var nødvendig var opplæring i hvordan man skal referere til kilder. 

Ja, det henger ikke på grep. Jeg skulle likt og visst om Kjerkhol og rektoren har hatt opplæring i kildebruk.

Sitat

Egentlig synes jeg denne helhetsvurderingen ikke er så vanskelig. I bunn og grunn er det jo bare snakk om god folkeskikk.

Fra 2015 i journalistverdenen.  https://www.journalisten.no/sitatrett-plagiat-opphavsrett/plagiat-eller-sitatrett/309399

Endret 30. april av Subara

[Subara]

Hvordan kunne de slippe gjennom plagiatkontrollen?

Aftenposten 25.01.2024

Sitat

Alle masteroppgaver ved et universitet skal gjennom plagiatkontroll. Men det har vært huller i systemene.

Sitat

 

Kunstig intelligens har gitt muligheter for alle til å finne plagiert tekst i statsråders gamle masteroppgaver.

Universitetene og høyskolene har imidlertid hatt plagiatkontroll i en årrekke.

Med det omfanget som nå er avdekket av tvilsom sitatpraksis og tekstlikhet, er det ett spørsmål som melder seg: Hvordan kunne Sandra Borch og Ingvild Kjerkol unngå å bli fanget opp i plagiatkontrollen?

Uten tilgang til fagbøker

Systemet for plagiatkontroll som brukes av norske universiteter og høyskoler nå, heter Ouriginal. Systemet sjekker tekst og skrivestil for å avsløre mulig plagiat. Deretter blir en rapport sendt til sensoren som skal vurdere oppgaven.

Men systemet har hatt sine huller.

Ouriginal skal over tid ha vært gode på å lete i åpne data. Blant oppgaver og rapporter som er åpent tilgjengelig på nett, forklarer Vegard Moen.

Han jobber i Sikt, organet som samordner digitale tjenester i forskning og høyere utdanning.

Men.

• Helt frem til 2022, altså også etter Ingvild Kjerkols masteroppgave ble levert, hadde ikke systemet tilgang til databaser fra andre universiteter og høyskoler.
• Frem til nyttår i år hadde systemet heller ikke tilgang til norske fagbøker. Plagiatkontrollen har altså ikke kunnet sjekke masteroppgaver, bacheloroppgaver og eksamensbesvarelser opp mot bøker forlagene har hatt rettigheter til.

– Dette er de to store tingene som har gjort tjenesten langt bedre siden 2022. Vi inngikk nettopp en avtale med Kopinor som sikrer at norsk pensum blir lagt inn i databasene til Ouriginal, sier Moen.

Dette betyr at det kan ha vært vanskelig å avdekke likhet i oppgaver ved andre universiteter og høyskoler som enten er eldre eller bare ikke er publisert åpent. Eller i fagbøker. Helt frem til nå.

Oppgavene ble kjørt i plagiatkontroll

Den første felles avtalen for universitetene og høyskolene om plagiatkontroll, ble inngått i 2016. Det er to år etter at Sandra Borch leverte sin master. Før dette hadde Universitetet i Tromsø programvaren Eforus.

Avdelingsdirektør Julia Holte Sempler forteller at juridisk fakultet, der Borch avla sin mastergrad, kjørte alle masteroppgaver gjennom denne plagiatkontroll allerede i 2014.

Altså ble Borchs oppgave gjenstand for plagiatkontroll.

– Men forskjellen er at databasen vi hadde da, ikke var felles med resten av sektoren. Det man hadde å søke i, var mindre, sier Sempler.

Derfor fikk man færre treff enn man gjør i dag. Sempler peker også på at det generelt i samfunnet er mer åpne data i dag enn den gang.

Dette kan altså ha gjort at Borchs oppgave slapp unna.

Hva med Kjerkol?

Nord universitet bekrefter overfor Aftenposten at oppgaven hennes ble kjørt gjennom Ouriginal plagiatkontroll i 2021. Siden saken til student Kjerkol er unntatt offentlighet, ønsker ikke universitetet å svare på om kontrollen ga utslag i sjekken av Kjerkols oppgave.

Men om den hadde det, ville det fortsatt ikke være rett frem å konkludere med fusk.

Fortsatt mye som ligger på sensorer

Blant eksemplene fra Kjerkol og Borchs masteroppgaver er tekstlikhet i andre studenters tidligere masteroppgaver.

I 2022 begynte universitetene med det Moen i Sikt kaller en «forsiktig, manuell deling av databaser». Det fordi full deling av personvernhensyn ikke er uproblematisk.

I praksis fungerer det slik når en oppgave sendes gjennom plagiatkontrollen:

• Sensoren vil få beskjed om at det er en indikasjon om tekstlikhet ved et annet universitet eller en annen høyskole.
• Deretter er arbeidet manuelt. Sensoren må selv etterspørre oppgaven og sjekke.

Institusjonene bestemmer selv om de ønsker å dele databaser slik.

– Det er uklart hvor mange som har skrudd det på, og det er nok ikke alle som deler databaser med hverandre i dag heller, sier Moen.

Nord universitet bekrefter overfor Aftenposten at de har skrudd på funksjonen i dag.

Samtidig presiserer Moen i Sikt at mange institusjoner i dag publiserer oppgaver åpent på nett. Dette vil uansett kunne fanges opp av plagiatkontrollen.

– Men det varierer nok når de begynte å publisere åpent og hvilke eldre oppgaver som er tilgjengelige.

I disse dager jobber Sikt med et nytt anbud på plagiatkontroll for universiteter og høyskoler. Det er derfor mulighet for at Ouriginal fases ut.