Kjerkols oppgave skal være underkjent

[del_diablo]

2 hours ago, The Avatar said:

Heller ikkje i akademiske tekster er det gitt at ting kan løysast på så mange ulike måter. Når murarlærlingen setter opp ein teglsteinsvegg på sin fagprøve så vil det overraske meg om muren ikkje liknar murarar som har blitt murt opp før. Det er tross alt ikkje så mange ulike måter å på fagmessig vis sette opp ein slik mur.

Mureren må faktisk mure for å få fagbrevet.
Sveiseren må faktisk sveise for å få fagbrevet. 
 

Kjerkhol i likhet med andre politikere har tatt en master i et fag hvor du ikke kan etterprøve grunnaksionomet, hvor veldig lite til syvende og sist er tolkning av harde data.
En del av mastersyken er til syvende og sist at man blir oppfordret til å ta disse Masterne i stede for å stanse på Bachelor. 

[Sovna]

del_diablo skrev (7 minutter siden):

En del av mastersyken er til syvende og sist at man blir oppfordret til å ta disse Masterne i stede for å stanse på Bachelor. 

Master har blitt en menneskerett. Vipps, så har du den...

[mandodiao]

Sovna skrev (37 minutter siden):

Master har blitt en menneskerett. Vipps, så har du den...

Den nye Vgs.

[The Avatar]

fredrik2 skrev (1 time siden):

Stämmer verkligen det där? Tycker det skulle vara rart hvis noen som faktiskt utför en intressant och ny forskningsdel ikke skulle kunna bruke den igen hvis avhandlingen ikke blev godkänd på grund av juks. 

Det er slik. Grunnen er nok at heile oppgåva skal være eit sjølvstendig arbeid. Så dersom du stryker på masteroppgåva så kan du ikkje på neste forsøk berre rette opp i dei manglane som sensor påpeikte. Du må legge nok arbeid i oppgåva til å bevise at du kan gjere det åleine. 

Det er lov å bruke oppigjen forskninga og dataene, men ein må presentere funna på ein ny måte. 

[Subara]

For å gå nærmere inn på masteroppgaven, enkelt å lese tekstlikhetene her. https://www.vg.no/spesial/2024/kjerkol-masteroppgave-tekstlikheter/ VG skrev at det var 125 tekstlikheter som utgjorde 12,2% i januar, som til slutt ble på hele 43%!

Sitat

Nesten halvparten av tekstlikhetene stammer fra 16 ulike masteroppgaver. Kjerkol har ikke henvist til noen av disse i egen oppgave fra 2021 – hverken i tekst eller i litteraturlisten på slutten.

Sitat

Kjerkol har åtte av de samme skrivefeilene i sin oppgave som er å finne i andre kilder.

Har de ikke gått kurs i å dokumentere kilder? Det kan se ut som de befinner seg på vgs. nivå.

Det hadde vært interessant å vite hva slags veiledning de fikk, ev. om de lot være å følge den.

Syndes dette blir banalt, for å være litt slem:

 

Sitat

 

Forord

Sommeren 2020 og litt over halvveis i vårt masterløp, pakket vi sekkene våre og gikk Norge på tvers. En uke i fjellet og 15 mil på føttene. På samme måte som vi gjennom paperskriving og deleksamener i studiet har forberedt oss til masteroppgaven, hadde vi forberedt oss for turen med trening. Det handlet om å finne riktig og tilstrekkelig utstyr, og studere dagsetapper. I løpet av turen fra Stjørdal til svenskegrensa, opplevde vi at kart og terreng ikke alltid stemmer, at samarbeid og samstemthet er krevende, men også avgjørende for en bra tur. Både før, under og etter turen var hjelp og støtte fra andre av stor betydning. Vi lærte at til tross for gode forberedelser, oppstod problem som skulle løses og reflekteres over underveis med behov for kreative tilnærminger. Som turgåere og studenter har vi belyst, analysert og løst praktiske problemer, og reflektert over dem teoretisk. Det har ikke gitt oss gnagsår. Vi har funnet inspirasjon i andre turgåere, ikke på Instagram, men fra medstudenter, forelesere, lærebøker, artikler og annet relevant fagstoff vi har funnet og oppsøkt på turen.

 

[Entern]

Sovna skrev (1 time siden):

Master har blitt en menneskerett. Vipps, så har du den...

 

mandodiao skrev (32 minutter siden):

Den nye Vgs.

Universitetene våre har blitt mer og mer VGS lignende, full stop. Og det er ikke tull, jeg studerte helt på slutten av den gamle ordningen ved begynnelsen på den nye og merket det meget godt.

[fredrik2]

19 minutes ago, Subara said:

For å gå nærmere inn på masteroppgaven, enkelt å lese tekstlikhetene her. https://www.vg.no/spesial/2024/kjerkol-masteroppgave-tekstlikheter/ VG skrev at det var 125 tekstlikheter som utgjorde 12,2% i januar, som til slutt ble på hele 43%!

Hade inte sett den där sidan tidigare. Var värre än vad jag trott faktiskt. 

En massa ren avskrivning (i bästa fall inspiration) och mycket fra arbeten som de ikke ens siterat. 

Möjligt att brist på siteringen av masters oppgavene i sig selv inte er så viktigt, hvis de handlade om andra om andra problemstillinger, men man får ikke skriva av andras formuleringar.

[Abigor]

10 hours ago, Entern said:

 

Universitetene våre har blitt mer og mer VGS lignende, full stop. Og det er ikke tull, jeg studerte helt på slutten av den gamle ordningen ved begynnelsen på den nye og merket det meget godt.

Hva betyr det å ligne på VGS? Hva var den gamle ordningen?

[Entern]

Abigor skrev (6 minutter siden):

Hva betyr det å ligne på VGS? Hva var den gamle ordningen?

Jeg mener med det at det ligner mer et «lekser og prøver» system hvor du har jevnlige eksamener (månedlig ca.) og må sitte i klasserommet så og så mye (obligatorisk oppmøte).

I det gamle systemet hadde du 1-2 eksamener i slutten av året, og var på så mye undervisning du ville/kunne selv.

Det viser seg og i Master vs Hovedfag, i Master fortsetter du med undervisning og obligatoriske oppgaver + litt selvstendig arbeid på slutten, hovedfag var nesten 100% selvstendig arbeid (forskning).

[Kalle Klo]

15 hours ago, The Avatar said:

For å få tilbake mastergraden så må ho skriv ny oppgåve. Det må då være ei heilt ny oppgåve eller så må den opprinnelege masteroppgåva omskrivast til å omhandle eit anna tema. I dette tilfellet er det ikkje nok at Kjerkol skriv om dei plagierte avsnitta og leverer på nytt.

Så kjem det langt større spørsmålet, og eit spørsmål som universitetsmiljøet ikkje vil svare på. For kva er eigentleg akseptabel tekstlikheit i eit slikt stykke arbeid?
Ein skriv tross alt ganske mykje tekst om tematikk som andre har omtalt før. I tillegg så skrives teksten på ein akademisk måte, for litt av poenget er jo å vise at ein gjennom fem år med utdanning har lært å formulere seg som ein akademiker og då kan ein nesten ikkje skrive folkeleg og med få faguttrykk.

Med mindre ein sjølv legg inn skrivefeil, dårleg gramatikk og snirklete formuleringar så er det ikkje til å unngå at delar av teksten blir ganske likt det andre har skrevet før. Her er eit par eksempel frå VG sin oversikt over tekstlikheitene.
Knarvik har i ein rapport skrevet: "Teknologi bringer flere faktorer som ledere må forholde seg til."
Kjerkhol har skrevet: "Teknologi bringer inn flere faktorer som ledere må forholde seg til".
Dette er sjølvsagt ei veldig kort setning, det er derfor ikkje så mange meiningsfulle måtar ein kunne skrevet om setninga på utan å miste innholdet. Påstanden her er nok intuitivt korrekt for dei aller fleste, så at nokon andre har skrevet ned noko liknande burde ikkje være overraskande.

Eit litt lenger eksempel er der KS på sin nettside har skrevet "Aldersvennlige lokalsamfunn handler om å gjøre samfunnet i stand til å møte utfordringene og mulighetene knyttet til en aldrende befolkning. Flere sektorer må involveres og medvirkning må være i fokus for at eldre skal kunne delta i samfunnet".
Og Kjerkhol har skrevet: "Kommunene må sette seg i stand til å møte utfordringene og mulighetene knyttet til en aldrende befolkning. Flere sektorer må involveres og medvirkning må være sentralt for at eldre og brukere av helse- og omsorgstjenestene skal kunne oppnå god helse og livskvalitet".
Teksta er veldig lik, men meiningane som blir uttrykt er såpass openbare og har blitt debatert såpass ofte at ei viss tekstlikheit må kunne påreknast.

 

Det sagt, så er det sjølvsagt spesielt grovt der også skrivefeila har blitt med på copy/paste, for då er det liten grunn til å tru at dette er originale ord som Kjerkol har skrevet heilt sjølv. Men på ein del av dei andre eksempla så er det jo aktuelt å stille spørsmål ved om teksten er ganske lik fordi Kjerkol har skrevet ned nøyaktig det same som ho nettopp las ein annan stad utan å oppgi referanse, eller om teksten tilfeldigvis liknar fordi ein skriv om eit tema som har blitt omtalt før.

Nå har eg ikkje lest Kjerkol sin masteroppgåve, men påstandar om at innføring av teknologi kan gjere arbeidet meir komplekst, og at kommunane må klare å forholde seg til ei stadig aldrande befolkning er ikkje akkurat revolusjonerande ny forskning. Så det akademiske arbeidet som Kjerkol & Co har utført ser ut til å være ei samanstilling av kjent kunnskap, og den kjente kunnskapen vil nødvendigvis har blitt formulert før.

Det vil ikkje kunne være påregneleg å forvente at alle masterstudentar skal leite fram alle stadar det er skrevet noko som liknar på det som studenten sjølv vil skrive. Då må eventuelt studenten ha tilgang til eit slikt plagiatverktøy for å kryssrefere sin eigen oppgvetekst.
Det er lov å sitere, og det er lov å hente tekst frå andre kjelder, men då skal ein refere til kvar ein har henta teksta frå. Men det betyr også at dersom delar av teksta har blitt lik med eit uhell så er det sjølvsagt heilt urimeleg å forvente at studenten skal refere til ei tekst som studenten reint faktisk aldri har lest.
Så når mastergoppgåva blir vurdert så må ein ta høgde for at delar av teksten vil kunne være lik teksta som til dømes ein anna student har skrevet i sin masteroppgåve om nesten det same temaet.

Heller ikkje i akademiske tekster er det gitt at ting kan løysast på så mange ulike måter. Når murarlærlingen setter opp ein teglsteinsvegg på sin fagprøve så vil det overraske meg om muren ikkje liknar murarar som har blitt murt opp før. Det er tross alt ikkje så mange ulike måter å på fagmessig vis sette opp ein slik mur.

For det første, muring er ikke et akademisk arbeid, så det er en ekstremt dårlig analogi.

Når man først blir fersket i å copy/paste inn skrivefeil fra andre, så blir det litt søkt å si at de andre tekstlikhetene er tilfeldigheter, man har allerede vist at man er villig til å plagiere. Hadde hun ikke hatt slike skrivefeil, så hadde hun nok stått mye sterkere.

Ellers kan nå en eller annen setning bli lik, man blir ikke felt for fusk pga en setning, man må se på helheten. 

Skal veldig mye til at man får masse av disse likhetene hvis man har lest og forstått fagstoffet tidligere og så formulerer setningene på egen hånd, slik man skal.

[Subara]

Kalle Klo skrev (1 time siden):

For det første, muring er ikke et akademisk arbeid, så det er en ekstremt dårlig analogi.

Når man først blir fersket i å copy/paste inn skrivefeil fra andre, så blir det litt søkt å si at de andre tekstlikhetene er tilfeldigheter, man har allerede vist at man er villig til å plagiere. Hadde hun ikke hatt slike skrivefeil, så hadde hun nok stått mye sterkere.

Ellers kan nå en eller annen setning bli lik, man blir ikke felt for fusk pga en setning, man må se på helheten. 

Skal veldig mye til at man får masse av disse likhetene hvis man har lest og forstått fagstoffet tidligere og så formulerer setningene på egen hånd, slik man skal.

Da jeg gikk nærmere inn på teksten i masteroppgaven, ble jeg overrasket over alle manglene med kilder og copy and paste. Det burde vært rensket opp i. Noen burde ha fortalt dem, at slike forglemmelser og friheter regnes som fusk. Egentlig rart at de ikke forstår det selv. Det er også vanlig å få en utenforstående til å korrekturlese oppgaven før den leveres inn.

Sitat

 

– Vi har funnet ut at tekstlikhetene i oppsummering av intervjuobjektenes syn, henger sammen med at vi i en tidligere versjon av oppgaven hadde med en drøftingsdel der vi gjennomgikk våre funn og konklusjoner sett opp mot funn i tidligere oppgaver, uttaler Kjerkol.

– Denne delen valgte vi i sluttredigeringen å ta ut av oppgaven, men vi ser nå at formuleringer på to steder ble stående igjen – og da uten referanse til tidligere oppgave. Det burde ikke skjedd

 

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/GMk6Pq/kjerkol-om-masteroppgaven-det-burde-ikke-skjedd

De har tatt for lett på det. Hvor var veilederen? Og ev. hørte de på vedkommende? Veiledning er viktig underveis, men den siste biten gjør man helt egen hånd.

En professor ved Nord Universitetet sa det var ressursmangel og ikke godt nok verktøy for å påvise plagiering.

[Abigor]

4 hours ago, Entern said:

Jeg mener med det at det ligner mer et «lekser og prøver» system hvor du har jevnlige eksamener (månedlig ca.) og må sitte i klasserommet så og så mye (obligatorisk oppmøte).

I det gamle systemet hadde du 1-2 eksamener i slutten av året, og var på så mye undervisning du ville/kunne selv.

Det viser seg og i Master vs Hovedfag, i Master fortsetter du med undervisning og obligatoriske oppgaver + litt selvstendig arbeid på slutten, hovedfag var nesten 100% selvstendig arbeid (forskning).

Åja det kjenner jeg ikke til, men en stundt siden jeg studerte. Jeg hadde vel 2-4 eksamener hvert semester, en eksamen per fag.

[Subara]

Entern skrev (2 timer siden):

Jeg mener med det at det ligner mer et «lekser og prøver» system hvor du har jevnlige eksamener (månedlig ca.) og må sitte i klasserommet så og så mye (obligatorisk oppmøte).

I det gamle systemet hadde du 1-2 eksamener i slutten av året, og var på så mye undervisning du ville/kunne selv.

Det viser seg og i Master vs Hovedfag, i Master fortsetter du med undervisning og obligatoriske oppgaver + litt selvstendig arbeid på slutten, hovedfag var nesten 100% selvstendig arbeid (forskning).

Jeg tror det er for å luke ut de "evige" studentene, for å bli ferdig på normert tid. Kan jo være greit for de som ikke har selvdisiplin til å drive seg selv, så det ikke blir skippertak på slutten.

Før var Universitet noe flott, og mer uoppnålig. Færre hadde mastergrad, fordi man ikke trengte den til jobben etterpå: sortere og flytte papirer, eller nå: videresende mail, saksbehandle med automatiske svar.

I min etterutdanning, et årsstudium for mange år siden, var det også forskningsoppgave. Jeg synes det var rart å kalle det for forskning, da vi bare hadde 5 uker på oss. Litteraturlisten var vesentlig. Jeg pugget hvor jeg skulle sette anførselstegn, stor bokstav, komma og ikke minst: parantesene 🤩

[Tussi]

https://www.khrono.no/jussprofessorer-uenige-med-kjerkols-advokat-ikke-noen-tvil/865437

Kjerkols advokat mener nemnda ikke hadde anledning til å behandle saken, noe flere jussprofessorer er uenig i. Spørsmålet er om de vil ankesaken til Felles Klagenemnd 

[John-B]

Quote

— Skulle loven åpne for en slik omgjøringsadgang, vil det i så fall bety at alle som har levert inn en oppgave og fått den sensurert og godkjent, må gå rundt i uvisshet resten av livet fordi oppgaven deres når som helst kan bli vurdert på nytt, uttalte hun til Khrono søndag.

Det må jo være en voldsom belastning for folk som har jukset å måtte gå rundt i uvisshet resten av livet, stakkars dem! 😂

For alle andre som ikke har jukset, er det jo det selvfølgelig ikke noe problem.

[The Avatar]

Subara skrev (3 timer siden):

De har tatt for lett på det. Hvor var veilederen? Og ev. hørte de på vedkommende? Veiledning er viktig underveis, men den siste biten gjør man helt egen hånd.

En professor ved Nord Universitetet sa det var ressursmangel og ikke godt nok verktøy for å påvise plagiering.

Subara skrev (1 time siden):

I min etterutdanning, et årsstudium for mange år siden, var det også forskningsoppgave. Jeg synes det var rart å kalle det for forskning, da vi bare hadde 5 uker på oss. Litteraturlisten var vesentlig. Jeg pugget hvor jeg skulle sette anførselstegn, stor bokstav, komma og ikke minst: parantesene 🤩

Dette bidreg nok til at Nord universitet får dårlegare omdømme. Mitt inntrykk er at Nord universitet har sin inntekt frå å opprette heilt nye mastergrader for å tiltrekke seg studentar, utan at eg har inntrykk av at dei har fagmiljøet til sikre kvaliteten på graden.
Basert på det som eg har lest andre stadar så virka det som at det var nok som skurra med Kjerkol sin masteroppgåve at det må stillast spørsmål ved om det var rett å gi oppgåva karakteren B og seinare karakteren A etter munnleg presentasjon, når den opprinnelege plagiatkontrollen avdekte 19% tekstlikheit. Sjølv om all teksta hadde vært korrekt sitert (noko som ein nærmare sjekk raskt ville avklart at den ikkje var) så er det vel i overkant å vurdere ei oppgåve som berre inneheld 81% sjølvskreven tekst til toppkarakter?

Mastergrad skal i utgangspunktet gi studenten forskerkompetanse, men dette er nok blitt ganske uttynna etterkvart som fleire og fleire skal ta mastergrad. Det er også ei utfordring at universiteta har økonomiske interesser av å gjere utdanninga så lett som mogleg, for jo fleire studentar som søker og deretter består utdanninga, jo meir pengar tener universitetet.

 

John-B skrev (16 minutter siden):

Det må jo være en voldsom belastning for folk som har jukset å måtte gå rundt i uvisshet resten av livet, stakkars dem! 😂

For alle andre som ikke har jukset, er det jo det selvfølgelig ikke noe problem.

Dei har nok ein dårleg sak reint juridisk. Det einaste som dei eventuelt kan krangle på er kva som skal telle som ny og relevant informasjon som gir grunnlag for å vurdere vedtaket på nytt. Dersom den nye plagiatsjekken berre har avdekka forhold som var eller burde vært kjent når det opprinnelege vedtaket vart fatta, så kan det være eit litt tynt argument for at det ikkje føreligg nye opplysningar i saka.

For det er heilt klart at eit vedtak kan revurderast og endrast dersom det kjem fram nye opplysningar i saka. Og sjølv om det kanskje burde være ein foreldelsesfrist for kor lenge etterpå ei karaktervurdering kan vurderast på nytt (eller kor mange gangar), så er det ingen slik foreldingsfrist per dags dato.

Så lenge juks uansett ikkje er akseptert, og så lenge ein ikkje vurderer gamle saker sett ut frå nye og endra reglar for kva som blir ansett som juks, så ser eg ikkje at rettssikkerheita står i fare.
Eg ville nok likevel foreslå at ein ikkje burde grave for mykje i gamle oppgåver, så kanskje ei foreldingstid på type 10 år kunne vært på sin plass? Eg ville også foreslått at det bør være ei avgrensing på kor ofte ein levert besvarelse skal kunne revurderast. Ikkje fordi at jukserane skal sleppe unna, men fordi det kan potensielt være ei utfordring om profilerte personar eller direkte konkurrentar til ein jobb til stadig heit må tole å få graden sin innklaga og behandla. For sjølv om ein er 100% sikker på at nemda ikkje vil finne juks, så har det nokre konsekvensar for jobb og karriere om ein søker jobb med tittel som for tida er under gransking av ei klagenemd.

Og sjølv om at juks ikkje skal lønne seg, så vil eg ikkje ha eit system der ein legg store ressursar i å annulere utdanning. Fokuset må og bør være å gi utdanning. Eg er nok ganske sikker på at det er mange som ein eller anna gong har juksa i ein eller anna grad. Om ein avdekker at ein politikar i 9 klasse møtte opp til ei tyskprøve med dei bestemte artiklane skrevet på viskelæret så synes eg ikkje det er rett å annulere all utdanning tatt etter ungdomsskulen, sjølv om det nok teknisk sett vil være mest korrekt. For kanskje hadde ein ikkje bestått i tysk om ein ikkje hadde juksa på ungdomsskulen, og då hadde ein ikkje vært kvalifisert til vidaregåande, som igjen betyr at ein ikkje var kvalifisert til å starte på universitetet.

Det skal ikkje lønne seg å juke, men samtidig så bør ein gi rom for at folk kan ha gjort dumme ting i ungdommen utan at ein skal straffast for det resten av livet. Kanskje særleg innafor politikken så blir det vanskeleg å finne representantar om absolutt alt skal granskast og publiserast i avisa.
Ikkje at Kjerkol kan skjule seg bak ungdommeleg uvitenheit, for 3 år er ikkje så lenge i denne samanhengen. Men hadde det vært 10 år sidan mastergraden var levert så ville eg vurdert å sjå annaleis på det.

[^fmj]

Tenk om det ble satt i gang en landsomfattende sjekk av oppgaver med KI. Per på 60 får oppgaven sin fra 1990 underkjent.

 

[Tussi]

Dette her må jo sies å være em overraskende utvikling...

https://www.nettavisen.no/nyheter/nettavisen-erfarer-kjerkol-ble-feilinformert-om-juksedommen/s/5-95-1765658

Det setter jo uttalelsene om at nemnda ikke var i tvil i et rart lys

[Komplett ubrukelig]

Tussi skrev (11 minutter siden):

Dette her må jo sies å være em overraskende utvikling...

https://www.nettavisen.no/nyheter/nettavisen-erfarer-kjerkol-ble-feilinformert-om-juksedommen/s/5-95-1765658

Det setter jo uttalelsene om at nemnda ikke var i tvil i et rart lys

Absolutt. Men vil Kjerkol virkelig kjempe for å hevde hun er tilbakestående? 

[Tussi]

Komplett ubrukelig skrev (Akkurat nå):

Absolutt. Men vil Kjerkol virkelig kjempe for å hevde hun er tilbakestående? 

Det er et godt poeng, fordi en skal være relativt lite oppegående på masternivå med så mye rot ubevisst.