Kjerkols oppgave skal være underkjent

[Maabren]

2 hours ago, FriskLuft said:

Nå er vi på vei dit at AI kan skrive mye av tekstene for oss. Tar man en slik AI generert tekst,litt copy/paste+editerer og omskriver dette litt igjen er man jo der at mange kan karre til seg en master i en rekke fagområder. Mange utdannelser er nok sårbare for fremtidens AI.  Ser mange bruker AI i ymse oppgaver i arbeidslivet også. F.eks kan teknologien gi hjelp til IT utviklingsoppgaver. Problemet oppstår når mye er generert og den ansvarlige ikke forstår hvordan løsningen f.eks er bygget opp. Utviklingen med copy/paste og mer AI gjør oss tilsynelatende mer effektive,men faren er jo at den gjør oss dummere samtidig. Så hele vårt utdannelseforløp kanskje må endres slik ar vi på nye måter kan bevise kunnskap.

Tipper du meiner KI. AI eksisterer ikkje enda og ligger langt der framme å utvikle. Når det kommer til KI er det eit sammensurium av det som allereie er nedskrive og programmer som lærer seg å sy tekstbiter saman til noko som kanskje er i nærleiken av det du vil ha. Som hjelpmiddel ligger det forsatt langt fram før KI blir brukande. Mest sannsynlig må KI spesialiserast for akkurat den oppgaven i mange år framover før vi får KI-versjoner som kan hjelpe på fleire områder og sy saman ein betre opplevelse.

[Vintersko]

TAC-2 skrev (31 minutter siden):

Man kunne jo ønske at en masteroppgave måtte inneholde en form for originalt innhold for å vise at kandidaten er i stand til selvstendig tankevirksomhet. AI hadde ikke kommet langt med å generere en masteroppgave i mitt felt, men så har man alle disse masterne som ikke har noe vitenskapelig verdi (etter min mening)...

Enig der. Har selv realfag som hovedfag i mine studier og her er det begrenset med hjelp fra AI..vel AI fantes jo ikke på min tid uansett. Men AI kan ødelegge evnen til å tilegne seg kunnskap slik den nå brukes i skoleverket i dag slik jeg vurderer det.

[lada1]

57 minutes ago, TAC-2 said:

Man kunne jo ønske at en masteroppgave måtte inneholde en form for originalt innhold for å vise at kandidaten er i stand til selvstendig tankevirksomhet. AI hadde ikke kommet langt med å generere en masteroppgave i mitt felt, men så har man alle disse masterne som ikke har noe vitenskapelig verdi (etter min mening)...

Bingo!

Det er dette som er mitt poeng også. Om det finnes spor av "tekstlikheter" i ikke-originale ("obigatoriske") deler av en masteroppgave burde ikke være avgjørende - men det kan kanskje trekke ned på "stil" i en masteroppgave.

Innen vitenskapelig literatur (for eksempel reportering av resultater fra laborie-tester) finnes det masse tekst-likheter innen for eksempel "Materials og methods". Det er bare tull på påpeke dette og det er alment akseptert. "Omskriving" kreves ikke og en kan si at slik kamuflering er "juks". Referanser kreves ikke. Det er de originale delene/resultatene som teller. Jeg mener at det er en uting å bedrive kamuflering av kopiering. Slikt er mer stjeling enn ren "copy/paste".

Eller for å si det med REMA 1000: Det er sluttsummen på kassalappen som telller 🙂

Endret 5. juli av lada1

[Selfuniverse]

26 minutes ago, lada1 said:

Jeg mener at det er en uting å bedrive kamuflering av kopiering. Slikt er mer stjeling enn ren "copy/paste".

Har Kjerkol drevet med ren copy/paste?

Vent... Jeg må ta på meg infrarøde briller, slik at jeg kan se gjennom det du skal lage.

[Subara]

-

Endret 5. juli av Subara

[Kalle Klo]

On 5.7.2024 at 10:40 AM, lada1 said:

Bingo!

Det er dette som er mitt poeng også. Om det finnes spor av "tekstlikheter" i ikke-originale ("obigatoriske") deler av en masteroppgave burde ikke være avgjørende - men det kan kanskje trekke ned på "stil" i en masteroppgave.

Innen vitenskapelig literatur (for eksempel reportering av resultater fra laborie-tester) finnes det masse tekst-likheter innen for eksempel "Materials og methods". Det er bare tull på påpeke dette og det er alment akseptert. "Omskriving" kreves ikke og en kan si at slik kamuflering er "juks". Referanser kreves ikke. Det er de originale delene/resultatene som teller. Jeg mener at det er en uting å bedrive kamuflering av kopiering. Slikt er mer stjeling enn ren "copy/paste".

Eller for å si det med REMA 1000: Det er sluttsummen på kassalappen som telller 🙂

Det er ekstremt enkelt å unngå plagiat. Skriv teksten selv, ut fra din egen kunnskap.

[lada1]

On 7.7.2024 at 9:58 AM, Kalle Klo said:

Det er ekstremt enkelt å unngå plagiat. Skriv teksten selv, ut fra din egen kunnskap.

Dette er bare delvis sant innen vitenskap. I for eksempel eksperimentelle studier så er det ofte et poeng at en bruker metoder som gjør arbeidet enklest mulig sammenlignbart med tidligere studier. En kan kalle dette standardisering. Da skriver man helst mye likt (angående metode) uanset og kopiering av tekst er ikke noe problem. Det er det vitenskapelige innholdet som teller - ikke "tekstlikheter" i ikke-originale/tekniske deler av en artikkel.

Ofte er det bare tulliger som prøver å være mer originale enn de egentlig er 🙂

Endret 8. juli av lada1

[Kalle Klo]

6 minutes ago, lada1 said:

Dette er bare delvis sant innen vitenskap. I for eksempel eksperimentelle studier så er det ofte et poeng at en bruker metoder som gjør arbeidet enklest mulig sammenlignbart med tidligere studier. En kan kalle dette standardisering. Da skriver man helst mye likt (angående metode) uanset og kopiering av tekst er ikke noe problem. Det er det vitenskapelige innholdet som teller - ikke "tekstlikheter" i ikke-originale/tekniske deler av en artikkel.

Ofte er det bare tulliger som prøver å være mer originale enn de egentlig er 🙂

Det er forskjell på en masteroppgave og en standard forskningsrapport, tekstlikhet er et mindre problem i det siste tilfellet. Men man skal fortsatt passe seg for copyright, man må falle inn under regler for "fair use". Har man et eksperimentellt fysisk oppsett, så bør man være rimelig sikker på at det fysiske oppsettet faktisk er identisk med de man sammenligner med, er det ikke det og man kopierer teksten, så bedriver man forskningsjuks. 

[lada1]

20 hours ago, Kalle Klo said:

Det er forskjell på en masteroppgave og en standard forskningsrapport, tekstlikhet er et mindre problem i det siste tilfellet. Men man skal fortsatt passe seg for copyright, man må falle inn under regler for "fair use". Har man et eksperimentellt fysisk oppsett, så bør man være rimelig sikker på at det fysiske oppsettet faktisk er identisk med de man sammenligner med, er det ikke det og man kopierer teksten, så bedriver man forskningsjuks. 

Og så er det noen ganger slik at visse ting helst skal skrives på bestemte måter. Noen kaller det "stammespråk" innen visse fag. 

Ja, forskningsjuks bør man ikke drive med 🙂

 

[Morromann]

Maabren skrev (På 5.7.2024 den 10:27 AM):

Tipper du meiner KI. AI eksisterer ikkje enda og ligger langt der framme å utvikle. Når det kommer til KI er det eit sammensurium av det som allereie er nedskrive og programmer som lærer seg å sy tekstbiter saman til noko som kanskje er i nærleiken av det du vil ha. Som hjelpmiddel ligger det forsatt langt fram før KI blir brukande. Mest sannsynlig må KI spesialiserast for akkurat den oppgaven i mange år framover før vi får KI-versjoner som kan hjelpe på fleire områder og sy saman ein betre opplevelse.

Der tar du nok feil. KI og AI er DET SAMME, bare forskjellige språl. AI er forkortelse for Artificial Intelligence som direkte oversatt på norsk blir Kunsting Intelligens - altså KI.

 

lada1 skrev (På 5.7.2024 den 10:40 AM):

Bingo!

Det er dette som er mitt poeng også. Om det finnes spor av "tekstlikheter" i ikke-originale ("obigatoriske") deler av en masteroppgave burde ikke være avgjørende - men det kan kanskje trekke ned på "stil" i en masteroppgave.

Innen vitenskapelig literatur (for eksempel reportering av resultater fra laborie-tester) finnes det masse tekst-likheter innen for eksempel "Materials og methods". Det er bare tull på påpeke dette og det er alment akseptert. "Omskriving" kreves ikke og en kan si at slik kamuflering er "juks". Referanser kreves ikke. Det er de originale delene/resultatene som teller. Jeg mener at det er en uting å bedrive kamuflering av kopiering. Slikt er mer stjeling enn ren "copy/paste".

Eller for å si det med REMA 1000: Det er sluttsummen på kassalappen som telller 🙂

Jeg konstaterer igjen at du åpenbart ikke skjønner poenget med høyrere utdannelse.

[Maabren]

9 hours ago, Morromann said:

Der tar du nok feil. KI og AI er DET SAMME, bare forskjellige språl. AI er forkortelse for Artificial Intelligence som direkte oversatt på norsk blir Kunsting Intelligens - altså KI.

Yepp, total kortslutning. Mulig eg støtta meg på GAI...husker ikkje.  AI og KI er det samme. Mulig eg las AI som AGI eller ASI som begge ligger langt der framme. Vi har allereie ANI som gjere unna spesialiserte oppgaver mykje raskare enn mennesket greier samt GAI(generative artificial intelligence) som er i vinden akkurat nå og på grensa til å bli allmennnyttig.

[Maabren]

On 5.7.2024 at 10:27 AM, Maabren said:

Tipper du meiner KI. AI eksisterer ikkje enda og ligger langt der framme å utvikle. Når det kommer til KI er det eit sammensurium av det som allereie er nedskrive og programmer som lærer seg å sy tekstbiter saman til noko som kanskje er i nærleiken av det du vil ha. Som hjelpmiddel ligger det forsatt langt fram før KI blir brukande. Mest sannsynlig må KI spesialiserast for akkurat den oppgaven i mange år framover før vi får KI-versjoner som kan hjelpe på fleire områder og sy saman ein betre opplevelse.

Møkka virkelig på leggen der ja. Stryke det ut og håper eg ikkje ødela for mange sikringer rundt om.

[Minkowski]

lada1 skrev (På 8.7.2024 den 10:59 AM):

En kan kalle dette standardisering. Da skriver man helst mye likt (angående metode) uanset og kopiering av tekst er ikke noe problem.

Tekstlikhet og kopiering er aldri noe problem så lenge man spiller med åpne kort og er ærlig om det. Og selvsagt refererer til kilden og angir sitater på korrekt måte. I mange tilfeller hvor det eksisterer en etablert og velkjent metode, kan man i en forskningsrapport godt vise til denne metoden, men da selvfølgelig med korrekte referanser slik at det fremgår klart og tydelig hva man viser til. I slike tilfeller trenger man ikke nødvendigvis å gjengi innholdet heller fordi det kan anses som kjent. Men hvis man gjengir noe ved å kopiere tekst, skal man selvsagt oppgi at det er kopiert og hvor det er kopiert fra.

Men i en masteroppgave er det ikke det vitenskapelige innholdet som har det primære fokuset. Poenget her er å vise hva man er god for, f.eks. at man kan skrive oppgaven selv og dersom man bruker en slik etablert og velkjent metode er det naturlig at man beskriver den med egne ord for å vise at man har forstått hva metoden går ut på og hvordan den fungerer. Derfor finner man slike beskrivelser i mange masteroppgaver. Kjerkol fant også dette i en masteroppgave og så kopierte hun det og limte det inn i sin egen oppgave og utgav det som sitt eget arbeid. Uten å angi sitering og uten å oppgi referanser.

[lada1]

16 hours ago, Minkowski said:

Tekstlikhet og kopiering er aldri noe problem så lenge man spiller med åpne kort og er ærlig om det. Og selvsagt refererer til kilden og angir sitater på korrekt måte. I mange tilfeller hvor det eksisterer en etablert og velkjent metode, kan man i en forskningsrapport godt vise til denne metoden, men da selvfølgelig med korrekte referanser slik at det fremgår klart og tydelig hva man viser til. I slike tilfeller trenger man ikke nødvendigvis å gjengi innholdet heller fordi det kan anses som kjent. Men hvis man gjengir noe ved å kopiere tekst, skal man selvsagt oppgi at det er kopiert og hvor det er kopiert fra.

Men i en masteroppgave er det ikke det vitenskapelige innholdet som har det primære fokuset. Poenget her er å vise hva man er god for, f.eks. at man kan skrive oppgaven selv og dersom man bruker en slik etablert og velkjent metode er det naturlig at man beskriver den med egne ord for å vise at man har forstått hva metoden går ut på og hvordan den fungerer. Derfor finner man slike beskrivelser i mange masteroppgaver. Kjerkol fant også dette i en masteroppgave og så kopierte hun det og limte det inn i sin egen oppgave og utgav det som sitt eget arbeid. Uten å angi sitering og uten å oppgi referanser.

Anta at i en artikkel står det noe slikt i teknisk (uoriginal del): "Rottene ble foret med X i 24 dager". Og 5000 forfattere har skrevt det samme. Ville du referere til noen av dem? 🙂

[Minkowski]

lada1 skrev (9 timer siden):

Anta at i en artikkel står det noe slikt i teknisk (uoriginal del): "Rottene ble foret med X i 24 dager". Og 5000 forfattere har skrevt det samme. Ville du referere til noen av dem? 🙂

Nei, men den setningen ville det vært naturlig å formulere selv, det ville verken vært nødvendig, hensiktsmessig, tidsbesparende eller forenklende på noen måte å lete frem denne beskrivelsen hos andre for å kopiere den. Det er heller ingen fare for å bli anklaget for plagiat på bakgrunn av en slik enkeltsetning.

 

Hadde det derimot vært snakk om flere lange avsnitt, ville det vært nødvendig å angi at det var kopiert/sitert fra andre og oppgi kilden, f.eks. hvis det stod:

Sitat

Forståelsen og definisjonen av begrepet kunnskap har vært diskutert av filosofer og kritiske tenkere helt tilbake til de gamle grekernes tid. Platon (400 år fvt.) oppfattet kunnskap som berettiget overbevisning, mens Aristoteles, Platons elev, hevdet at «kunnskap hadde flere fasetter og kunne kategoriseres både som tekne (en håndverksmessig, oppgaveorientert og praktisk kunnskap), episteme (sann kunnskap), og fronesis (en praktisk visdom utviklet gjennom erfaring)» (Irgens & Wennes, 2011:17).Senere har flere store tenkere bygd videre på Platons og Aristoteles tanker om kunnskap, blant dem Descartes (1596-1650). Han videreførte synet på kunnskap som episteme gjennom å vektlegge rasjonell tenkning og reduksjonistiske metoder. Descartes hevdet at vi lett kan la oss lure av sansene våre, derfor må vi gjennom tenkning og kontrollert logisk metodikk komme frem til epistemisk kunnskap og sann vitenskapelig viten.Den italienske filosofen Vico(1668–1744) kritiserte Descartes for å ha ignorert fronesis til fordel for episteme (Irgens & Wennes, 2011).De forskjellige perspektivene på kunnskap som Descartes og Vico representerte, er fortsatt aktuelle når det gjelder kunnskapsarbeid og kunnskapsledelse. Perspektivene fører med seg konsekvenser for hvordan man tilrettelegger for kunnskapsdeling og for hvordan man leter etter kunnskap i organisasjoner.Mens det ene perspektivet er strukturelt, kognitivt, objektivistisk, statisk og instrumentelt, er det andre perspektivet er prosessuelt, sosialt, praksisbasert og dynamisk (Irgens og Wennes, 2011).

Er du i stand til å se forskjellen mellom å kopiere alt dette og den enkle setningen du kom med?

[lada1]

7 hours ago, Minkowski said:

Nei, men den setningen ville det vært naturlig å formulere selv, det ville verken vært nødvendig, hensiktsmessig, tidsbesparende eller forenklende på noen måte å lete frem denne beskrivelsen hos andre for å kopiere den. Det er heller ingen fare for å bli anklaget for plagiat på bakgrunn av en slik enkeltsetning.

Verden er ikke alltid så enkel. La oss si at det var fem tilsvarende uorginale setninger (sammenhengende). Ville det være et stort (juridisk?) poeng om en brukte "copy/paste" eller ikke? Bedre å omskrive litt?

Tampen brenner 🙂

Endret 18. juli av lada1

[lada1]

Og som nevt ovenfor: virkelige tyver innen vitenskap og akademia bedriver ikke "copy/paste" i stor grad.

Slikt er for amatører, latsabber og de som *må* ha en mastergrad i all hast uansett hva den går ut på 🙂

[Minkowski]

lada1 skrev (På 18.7.2024 den 10:09 AM):

Verden er ikke alltid så enkel. La oss si at det var fem tilsvarende uorginale setninger (sammenhengende). Ville det være et stort (juridisk?) poeng om en brukte "copy/paste" eller ikke? Bedre å omskrive litt?

Tampen brenner 🙂

Hvorfor skal vi si at det er 5 setninger? Kjerkol kopierte mye mer enn det. La oss heller si at det er snakk om akkurat det omfanget av tekstlikheter som VG og andre har avdekket. Det er helt åpenbart over grensen. Om du ønsker å flisespikke på akkurat hvor grensen går og om 5 sammenhengende setninger er akseptabelt eller ikke, så er ikke det relevant i denne sammenhengen.

Dette handler for øvrig ikke om hva som er et juridisk poeng eller ikke, det handler om hva som skal til for å få en masteroppgave godkjent og det har du åpenbart svært begrenset innsikt i.

lada1 skrev (15 timer siden):

Og som nevt ovenfor: virkelige tyver innen vitenskap og akademia bedriver ikke "copy/paste" i stor grad.

Slikt er for amatører, latsabber og de som *må* ha en mastergrad i all hast uansett hva den går ut på 🙂

Det er ingen, meg bekjent, som har beskyldt Kjerkol for å være en virkelig tyv innen vitenskap og akademia selv om man godt kan kalle henne amatør og latsabb i denne sammenhengen. Dette er uansett ikke hva denne saken dreier seg om. Den dreier seg om at Kjerkol har jukset på sin mastergrad og utgitt andres tekst som sin egen. Dette er i strid med de reglene hun var pålagt å følge og derfor har hun fått sin mastergrad annullert.

[^fmj]

Kjerkol tar gjenvalg, spesielt.

[_R2D2_]

^fmj skrev (2 timer siden):

Kjerkol tar gjenvalg, spesielt.

Narsissisten har ifølge seg selv gjennomført såpass mye bra, og har så stor arbeidskapasistet at hun trengs videre for AP og Norge AS.

Lurer på hva som rører seg oppe i hodet på slike mennesker som har et så grandiost selvbilde og tanker om seg selv og egne evner, når man egentlig bare er fullstendig talentløs...?

https://www.nrk.no/trondelag/arbeiderparti-politiker-ingvild-kjerkol-har-svart-pa-om-hun-onsker-gjenvalg-pa-stortinget-1.16985897

 

Endret 1. august av _R2D2_