Kjerkols oppgave skal være underkjent

[The Avatar]

Theo343 skrev (16 timer siden):

Man kan kritisere nemda så mye man vil. Men det gjør ikke saken noe bedre ovenfor Kjerkol når det faktisk har foregått fusk. Hvis du mener det ikke er fusk kan du jo redegjøre om hvorfor.

Det som blir problematisert er at juks på masteroppgåve ikkje er spesielt godt definert.
Bruk av hjelpemiddel som ikkje er tillatt er openbart juks. Har du med kalkulator på matteeksamen der kalkulator ikkje er tillatt hjelpemiddel så er det klart juks, men på ei masteroppgåve så er det ingen slike ulovlege hjelpemiddel. Så då står ein berre igjen med å vurdere om reglane for kjeldebruk er fulgt.
Det er tydeleg at sensor som vurdere oppgåva i 2021 har lagt heilt andre vurderingar til grunn for kva som er reglane for kjeldebruk.

Det ligg også ei fagleg og ganske så subjektiv vurdering til grunn her. For det fyrste så er det opprinnelege utslaget på 19% tekstlikheit ikkje nødvendigvis einsbetydande med juks, slik tekstlikheit får ein opp også om teksta er oppgitt med rett kjelde. Sensor må derfor uansett gå inn og sjekke opp om den oppgitte tekstlikheita er kopiert utan kjeldehenvisning eller om det er rett sitert og derfor kan sjåast vekk frå.
Den andre faglege vurderinga som sensor skal gjere er å vurdere kva studenten har funnet ut og konkludert med i oppgåva. Ein kan nok i teorien kopiere 80% av teksta om ein har korrekt kjeldehenvisning dersom dei siste 20% er svært gode vurderingar der forskning frå andre har blitt brukt til å dra nye spennande konklusjonar.

(Eg meiner personleg at det i klartekst burde stå at det også er juks få andre til å skrive tekst på din bestilling utan å oppgje den personen som opphavsmann sjølv om teksta er ny og upublisert).

 

Eg vil til slutt legge til at det framstår som rimeleg klart at heile masteroppgåva til Kjerkol i svært stor grad støtter seg til oppgåva som Fossland leverte i 2019. Eg vil derfor påstå at oppgåva til Fossland derfor var det aller viktigaste kjelda å oppgi, og at det å ikkje oppgi  oppgåva til Fossland som kjelde ikkje kan forsåast på anna måte enn at Kjerkhol framstilte teksta til Fossland som sin eigen tekst.

Tussi skrev (12 timer siden):

Så, vil du at anestesisykepleieren som gir narkose til ungdommen din, satt på spissen, skal få beholde sin mastergrad hvis hen fusker på masteroppgaven og ikke blir tatt innen 3 år? Læreren til barnet ditt? Fastlegen din?

På dette spørsmålet er eg litt delt. På den eine sida så er bestått grad ein relativt viktig formalitet, og rett skal være rett.
Samtidig så meiner eg at masteroppgåva ein har levert blir mindre og mindre viktig for yrkesutøvinga jo lenger tid det går. Om 3 år er lenge nok er eg også i tvil om, men om det er 30 år sidan mastergraden vart levert og vedkommande har praktisert yrket like lenge utan store feil så tenker eg at eg heller vil ha ein anestesisjukepleiar med mykje erfaring (og kunnskap) framfor ein nyutdanna sjukepleiar som var ganske god på å skrive referanseliste.

Så sjølv om det er feil at det skal lønne seg å jukse, så tenker eg samtidig at dersom ein har praktisert eit yrke lenge nok så vil ein på eit eller anna tidspunkt nå eit skjæringspunkt mellom formalkompetanse og realkompetanse.
Har det gått tilstrekkeleg lang tid så vil det å annulere graden bli ein rein formalitet for å straffe juksere. Og i veldig liten grad basert på at det er nødvendig å fråta vedkommande jobben fordi vedkommande ikkje har kompetansen.

Når det har gått nokre år i yrkeslivet så er omtrent alt ein lærte på skulen uansett gløymt, så studieresultata blir mindre og mindre viktige.

Eg tenker likevel at 3 år fortsatt er relativt ferskt, og ein må anta at ein person som berre har jobba i tre år fortsatt støtter seg til kompetansen som ein skulle ha fått gjennom skulen. Ein foreldingsfrist på mellom 5 og 10 år framstår som meir passande.

lada1 skrev (4 timer siden):

Konklusjon (dette blir litt hakk i plata):

1. Prøvde Kjerkol (og partner) å jukse? : Nei (helt urimelig å påstå).

2. Bør hun godta at masteroppgaven underkjennes i ettertid? : Nei (for all del ikke - det har ikke kommet frem nye vesentlige momenter som ikke var kjent av veileder/sensor - ingen er blitt "lurt". Det er "tullejuss"/lovstridig å underkjenne oppgaven.)

3. Har hun utført dårlig håndverk? : Ja

1. Eg meiner at det må vurderast som juks når det var så mykje som var kopiert frå ei tidlegare masteroppgåve utan at den oppgåva har vært oppgitt som referanse. Eg er langt meir tilbøyeleg med å avfeie kopiering av tekst frå andre stadar utan referanse som slurv, men masteroppgåva til Fossland burde openbart blitt oppgitt som kjelde, og som minimum som inspirasjon om Kjerkol skal fortsette å påstå at det ikkje vart kopiert frå den.

2. Her er eg til dels einig. Det går ikkje klart fram at eit universitet har adgang til å ombestemme seg og i ettertid underkjenne eksamensresultat. Feilaktige vedtak kan i utgangspunktet takast opp til ny vurdering om det kjem fram heilt nye opplysningar, men det er litt tvil på om dette er ei slik sak som kan vurderast på nytt, og om vilkåra om nye opplysningar er oppfylt.
Adgangen til å trekke tilbake ein godkjent grad bør i alle tilfeller forskriftsfestast slik at det er heilt klart at ein får graden på vilkår. Forskrifta bør nok også ha ei foreldingstid, men kanskje viktigast så bør det være avgrensing for kor mange gangar ei jukse sak kan takast opp til vurdering. Særleg for politikarar og andre profilerte personar så kan eg potensielt sjå ei utfordring om at det kan kome anklagar om juks kvart valg år som ein del av valgkampen. Det får være nok at ei oppgåve kan granskast på nytt berre ein gong.

3. Heilt einig i at det utvilsomt er dårleg handtverk. Sånn sett er det nok mest pinleg for Nord Universitet som klarte å gi toppkarakter på ei slik oppgåve, då kan ikkje lista for bestått masteroppgåve ligge spesielt høgt.

[fredrik2]

8 minutes ago, The Avatar said:

3. Heilt einig i at det utvilsomt er dårleg handtverk. Sånn sett er det nok mest pinleg for Nord Universitet som klarte å gi toppkarakter på ei slik oppgåve, då kan ikkje lista for bestått masteroppgåve ligge spesielt høgt.

Oppgaven i sig själv kan ha varit bra. Om sensorerna inte gjorde en bra stikkontrol av likheterna är det ikke sikkert att de förstod hur mycket som var avskrivet. 

[Tronhjem]

Theo343 skrev (18 timer siden):

Man kan kritisere nemda så mye man vil. Men det gjør ikke saken noe bedre ovenfor Kjerkol når det faktisk har foregått fusk. Hvis du mener det ikke er fusk kan du jo redegjøre om hvorfor.

Man har det faktisk foregått juks? 

Jeg ville vært forsiktig med å ta nemdas avgjørelse for god fisk når to tidligere vurderinger av de samme tekstlikhetene kom til et annet resultat. Man bør ha i mente at slike vurderinger av om tekstlikheter er plagiat eller ei er ikke eksakt vitenskap hvor objektive beviser uten tvil avgjør utfallet dene ene eller andre veien. Det er ikke så enkelt at finner man tekstlikheter så er det plagiat ferdig snakka. Det er mye subjektive skjønnsmessige betraktninger i slike vurderinger. 

For eksempel, når mange studenter skriver gjør en masteroppgave som bygger på og benytter samme vitenskeplige metoder og teoretisk bakgrunnsforståelse så vil det nødvendigvis oppstå tekstlikheter i beskrivelsen av studiens grunnlagsforståelse og arbeidsmetodikk. Det er det samme stoffet de skriver om.   

De tekslikheter jeg har sett omtalt i media gjelder denne bakgrunnstoffdelen av masteroppgaven. Det samme vektla også de to første vuderingene. Min subjektive oppfatning er enig med den andre av dem. Det er så mye tekstlikheter i oppgaven at det gir grunn til å mistenke juks, men at siden dette gjelder en del av masteroppgaven som omtaler grunnleggedne teorier i dette faget som oppgaven bygger på, så kan man la tvilen komme studentene til gode. Det er ikke her plagiatkontrollen er viktig. 

 

Etter mitt syn ville denne saken vært mye verre for Kjerkhol om man kan  påvise at Kjerkhol og medstudenten har unnlatt å sitere og dermed gir inntrykk av at andres forskningsresultater og/eller nye hypoteser/innsikt er deres bidrag til fagets utvikling. Hensikten med siteringskravet innen akademia/forskning er at den skal æres den som æres bør. Forskning/vitenskap handler om å skaffe ny kunnskap og forståelse i et fag og det akademiske systemet er lagt opp til at det følger ære og berømmelse (samt jobb/karrieremulighter) med å være den som først bringer ny innsikt/kunnskap. Forskere måles på hvor gode de er til å utvikle ny kunnskap og forståelse i faget. Derfor er det å stjele andres forskningsresultater/innsikt og fremstille det som ditt bidrag en utilgivelig kardinalsynd. Her skal og bør siteringskravet være absolutt. 

Men i deler av en oppgave hvor man omtaler generell bakgrunnsteori er det i mine øyne misforstått å være "nazi" på siteringskravet.  

Endret 23. april av Tronhjem

[lada1]

1 hour ago, The Avatar said:

1. Eg meiner at det må vurderast som juks når det var så mykje som var kopiert frå ei tidlegare masteroppgåve utan at den oppgåva har vært oppgitt som referanse. Eg er langt meir tilbøyeleg med å avfeie kopiering av tekst frå andre stadar utan referanse som slurv, men masteroppgåva til Fossland burde openbart blitt oppgitt som kjelde, og som minimum som inspirasjon om Kjerkol skal fortsette å påstå at det ikkje vart kopiert frå den.

"Juks" betyr for eksempel at en *mente* å skaffe seg urettmessig fordel ved å bryte regler og lure seg unna. Derfor var det neppe juks her. "Juks" blir helt feil ordbruk her.

[Tronhjem]

The Avatar skrev (2 timer siden):

Adgangen til å trekke tilbake ein godkjent grad bør i alle tilfeller forskriftsfestast slik at det er heilt klart at ein får graden på vilkår. Forskrifta bør nok også ha ei foreldingstid, men kanskje viktigast så bør det være avgrensing for kor mange gangar ei jukse sak kan takast opp til vurdering.

Dette er et viktig poeng. 

Det å gjennomføre et høyere studium er et av de største veivalgene man kan ta i ens liv. Det fordrer som regel flere års studier/innsats å gjennomføre og de fleste tar opp et betydelig studielån underveis. Graden som følger med gjennomført studium åpner en del dører/karrieremuligheter i arbeidslivet som ellers ville vært stengt. Det er derfor alt annet enn en bagatell for den det gjelder om ens masteroppgave blir underkjent/trukket tilbake. 

Jeg mener derfor at etterprøvinger/kontroller av forskningsjuks bør underlegges de samme føringer og kontrollmekanismer som rettsstatsprinsippene krever av straffesaker for å sikre enkeltindividet mot vilkårlig maktutøvelse. Rettsstaten er et svar på den utrygghet og ofte blodige urettferdighet som fulgte med det eneveldige kongedømmene hvor kongen var både lovgivende, dømmende og utøvende myndighet som gjorde alle undersåtter avhengige av kongens gunst, vims og innfall. En ubegrunnet mistanke om illojalitet eller bare det at kongen gikk lei av deg kunne bokstavelig talt koste deg hodet. 

Derfor har alle fått et vern mot vilkårlig myndighetsutøvelse i form av at man kan kun straffes om man bryter et regelverk (lov), at alle skal ha likhet for loven, at saken skal prøves av en uavhengig domstol, at man har krav på kontradiksjon (gi din versjon av saken og svare på tiltalen/anklagen), at man skal betraktes som uskyldig inntil det motsatte er bevist, at bevisbyrden hviler på anklager, at tvil skal komme tiltalte til gode, fellende dom skal kun gis når bevisbildet levner ubetydelig tvil om skyld, og sist men ikke minst, at man har krav på å bli ferdig med saken og kunne gå videre i sitt liv. Når endelig dom er avsagt kan ikke saken gjenopptas uten at det kommer nye beviser som stiller saken i et nytt lys. 

Overført til vurderinger av plagiat og forskningsjuks mener jeg at det bør komme nasjonale regler som klart og tydelig definerer hva som regnes som plagiat og/eller juks, at det opprettes en nasjonal nemd som utfører disse etterprøvingene, at den som anklages får svare på anklagene overfor nemnda, at tvil skal komme den anklagede til gode (høy bevisbyrde for fellende dom), at det opprettes en uavhengig klagenemd, og sist at når endelig kjennelse er gitt kan ikke denne saken gjenopptas uten nye beviser. 

Det Kjerkhol og hennes medstudent opplevde med at Nord universitet først finner at disse tekstlikheter ikke er juks, så kommer en andre vudering av samme bevismateraile som finner mistanke og juks, for så å bli utsatt foe en tredje vurdering av en nemnd som kommer til "utvisomt juks" og fratar de graden er horribel og en rettsstat uverdig. Slik skal vi ikke behandle folk. 

Endret 23. april av Tronhjem

[Kalle Klo]

7 hours ago, lada1 said:

Konklusjon (dette blir litt hakk i plata):

1. Prøvde Kjerkol (og partner) å jukse? : Nei (helt urimelig å påstå).

2. Bør hun godta at masteroppgaven underkjennes i ettertid? : Nei (for all del ikke - det har ikke kommet frem nye vesentlige momenter som ikke var kjent av veileder/sensor - ingen er blitt "lurt". Det er "tullejuss"/lovstridig å underkjenne oppgaven.)

3. Har hun utført dårlig håndverk? : Ja

Hakk i plata, og like feil som hver gang du har liret av deg dette. Det blir ikke noe sannere av å repetere det, og att på til uten noen argumenter for å underbygge dine "konklusjoner". 

[The Avatar]

lada1 skrev (2 minutter siden):

"Juks" betyr for eksempel at en *mente* å skaffe seg urettmessig fordel ved å bryte regler og lure seg unna. Derfor var det neppe juks her. "Juks" blir helt feil ordbruk her.

Eg er ueinig då det for meg framstår som rimeleg klart at formålet med kopiere så mykje tekst frå ei tidlegare masteroppgåve må ha vært å skaffe seg urettmessig fordel når den masteroppgåve ikkje vart nemt som referanse.

Eg er likevel heilt einig i at juks og plagiering ikkje er det same, og at det er fint mogleg å plagiere tekst utan at det nødvendigvis er juksing. Det vil være svært dårleg akademisk arbeid å lime inn tekst frå andre utan moglegheit for å ettergå referansane og dermed også konlusjonane, men det å gjere dårleg arbeid er ikkje nødvendigvis det same som juks.
Eit anna eksempel på plagiering som ikkje nødvnedigvis er juks i den forstand er dersom du stjel innsamla data frå nokon andre utan å oppgje dei som kjelde, men at alle faglege konklusjonar og slutningar basert på datasettet er dine eigne tolkningar på eit tilstrekkeleg høgt fagleg nivå.

I dette konkrete tilfelle så tenker eg at formålet var å oppnå ein urettmessig fordel ved å basere seg tungt på ei tidlegare masteroppgåve utan å tydeleggjere kva som Kjerkol & Co har skrevet sjølv og kva som er henta frå ein annan student sin oppgåve.

 

Av same grunn så meiner eg også at det er fundamentalt feil å dømme studentar for juks basert på sjølvplagiat. Eg kan gå med på at det å "plagiere seg sjølv" kan være uryddig når det blir gjort utan å oppgi kvar du fyrst skreiv formuleringa, men at ein skal ha hatt ein fordel av å "stjele frå seg sjølv" er eg ikkje einig i. Sjølvplagiering bør straffast med nedsatt karakter, og ei utestenging på to semester er ein heilt klart urimeleg konsekvens for å skrive tekst som ein sjølv har opphavet til.

[Kalle Klo]

17 minutes ago, lada1 said:

"Juks" betyr for eksempel at en *mente* å skaffe seg urettmessig fordel ved å bryte regler og lure seg unna. Derfor var det neppe juks her. "Juks" blir helt feil ordbruk her.

Hun har fått urimelig fordel ved at hun ikke har skrevet tekst som hun later som hun har skrevet (det er det hun gjør når hun ikke oppgir referanse). Plagiat. Helt uenig med @The Avatar, plagiering er juks. Og hadde de plagiert forskningsresultater, hadde det vært enda verre. 

Selvplagiat er tull, dog. Hele poenget er å gi kredit til de som faktisk har gjort arbeid. Det er ekstremt viktig i forskning/akademia, da man måles på antall siteringer osv. 

[lada1]

43 minutes ago, Kalle Klo said:

Hun har fått urimelig fordel ved at hun ikke har skrevet tekst som hun later som hun har skrevet (det er det hun gjør når hun ikke oppgir referanse). 

Men hun har vel ikke prøvd å lure seg unna? Så vidt jeg forstår så var denne avskriften/kopieringen kommunisert som en "transportetappe" mellom veileder og henne (+ hennes medstudent). Det er ikke nok med en *fordel* for å kalle det jusk - en må prøve å lure seg unna også 🙂. Det gjorde hun ikke siden copy/paste var kjent hos sensor/veileder.

Endret 23. april av lada1

[Subara]

fredrik2 skrev (3 timer siden):

Oppgaven i sig själv kan ha varit bra. Om sensorerna inte gjorde en bra stikkontrol av likheterna är det ikke sikkert att de förstod hur mycket som var avskrivet. 

Tenker at det er begrenset hvor lang tid en sensor bruker på å bedømme en oppgave, og ressursmangel er vanlig.

Uten kildehenvisningene, vil man tenke at det var Kjerkhols tekst og undersøker ikke mer utover det. Selv om de fant tekstlikhet også i 2021 på 19%.

Hvor godt var plagiatverktøyet på den tiden?

The Avatar skrev (3 timer siden):

Så sjølv om det er feil at det skal lønne seg å jukse, så tenker eg samtidig at dersom ein har praktisert eit yrke lenge nok så vil ein på eit eller anna tidspunkt nå eit skjæringspunkt mellom formalkompetanse og realkompetanse.

The Avatar skrev (3 timer siden):

Ein foreldingsfrist på mellom 5 og 10 år framstår som meir passande.

Enig. Å lyve på CV-en om en hel utdannelse blir noe annet. En oppgave som allerede er sensurert en gang og bestått, må gi grunnlag for å fortsette i jobben. Da blir også ansvaret fordelt mer mellom sensor og student.

The Avatar skrev (3 timer siden):

Ein kan nok i teorien kopiere 80% av teksta om ein har korrekt kjeldehenvisning dersom dei siste 20% er svært gode vurderingar der forskning frå andre har blitt brukt til å dra nye spennande konklusjonar.

Det var høy prosent. Men hvis innholdet/forskningsresultatene er viktigere enn lingvistikk og gramatikk er det kanskje ok. Dataprogrammer innbyr også til kopiering. Slik var det ikke før. Jeg hører fortsatt stemmen til frøken på barneskolen/ mellomtrinnet: skriv med egne ord. Jeg synes man burde forlange en viss innsats på det skriftelige området også innenfor et fag som samfunnsvitenskap. En mastergrad er høyt nivå.

The Avatar skrev (3 timer siden):

(Eg meiner personleg at det i klartekst burde stå at det også er juks få andre til å skrive tekst på din bestilling utan å oppgje den personen som opphavsmann sjølv om teksta er ny og upublisert).

Hvis man feks. ikke er fornøyd med veilederen og strever med stoffet, er det nok vanlig å få hjelp utenifra uten å føre det opp. Men man kan takke i forordet. Sånn sett er det bra at man også har en muntlig eksamen, så man ser at studenten har oversikt over stoffet. Men man kan ha det selv om man har fått hjelp til å skrive mesteparten av oppgaven. Som viser at hjelpen man mottok førte til læring.

I gruppearbeid på på Høgskole, årsstudium etter utdanning, var det om å gjøre å komme på gruppe med hen som hadde professorforeldre, for da ble det A på oppgaven. Gruppene ble omrokkert det neste semesteret. Det var også individuelle eksamener.

Best med tydelige regler som omfavner alt så langt det er mulig. Selv om "regelrytter" et et negativt ladet ord. Noen mener det dreper kreativiteten.

Endret 23. april av Subara

[fredrik2]

50 minutes ago, lada1 said:

Men hun har vel ikke prøvd å lure seg unna? Så vidt jeg forstår så var denne avskriften/kopieringen kommunisert som en "transportetappe" mellom veileder og henne (+ hennes medstudent). Det er ikke nok med en *fordel* for å kalle det jusk - en må prøve å lure seg unna også 🙂. Det gjorde hun ikke siden copy/paste var kjent hos sensor/veileder.

Det där har jag aldrig hört tidigare. Har du noen kilder på det? 

Transporteetappe var det vel ekspert kommisjionen som skrev.

Sensor fant tekstlikhet men efter stikkprover tyckte hen ikke det var alvarligt (hvorfor vet jag ikke, tekstlikheter kan vara helt ok).  

[Kalle Klo]

1 hour ago, lada1 said:

Men hun har vel ikke prøvd å lure seg unna? Så vidt jeg forstår så var denne avskriften/kopieringen kommunisert som en "transportetappe" mellom veileder og henne (+ hennes medstudent). Det er ikke nok med en *fordel* for å kalle det jusk - en må prøve å lure seg unna også 🙂. Det gjorde hun ikke siden copy/paste var kjent hos sensor/veileder.

Som forklart tidligere, veileder kan ikke være eneste sensor. 

Hvis sensor har vært klar over plagiat og har latt det passere, har vedkommende virkelig ikke gjort jobben sin.

Lureri er det fortsatt, både ovenfor leseren (masteroppgaven er et offentlig dokument) og i forhold til de hun plagierte. 

Endret 23. april av Kalle Klo

[Subara]

Tronhjem skrev (2 timer siden):

Det Kjerkhol og hennes medstudent opplevde med at Nord universitet først finner at disse tekstlikheter ikke er juks, så kommer en andre vudering av samme bevismateraile som finner mistanke og juks, for så å bli utsatt foe en tredje vurdering av en nemnd som kommer til "utvisomt juks" og fratar de graden er horribel og en rettsstat uverdig. Slik skal vi ikke behandle folk. 

Ja. Hun fikk jo B første gang masteroppgaven ble vurdert. Og A etter muntlig eksamen.

Veileder skal anbefale om man er klar til å gå opp til eksamen. Slik var det i hvert fall før, da Universitetene hadde "evige studenter". Men at kunnskapsnivået ikke trenger å være årsaken til juks.

Sensorene får ingen straff, mens Kjerkhol og rektoren får annulert masteren. Man kan ikke komme etterpå å si det var feil, og la andre overprøve sensuren. I hvert fall ikke uten at det får konsekvenser for sensorene samtidig. Den ene sensoren var ekstern.

Borch var enig i plagiat og juks. Men spørs om hun ville vært like enig uten anken til Høyestrett av den frikjente studenten, som er anklaget for selvplagiering.

Mener Borch-saken er resultat av system­svikt. — Saken skremmer meg

Sitat

Professor Kjell Lars Berge ved Universitetet i Oslo mener Borch-saken er et symptom på en dårlig vurderings­kultur. — Vurderingssystemet i universitets- og høgskolesektoren er ute av kontroll, hevder han.

Endret 23. april av Subara

[Tussi]

Kalle Klo skrev (8 minutter siden):

Som forklart tidligere, veileder kan ikke være eneste sensor. 

 

Veileder er ikke eneste sensor. Veileder er sensor, i tillegg er det en ekstern sensor. Jeg har alltid synetes det er rart at veileder er sensor, men det er slik på alle oppgaver som leveres inn etter veiledning. Jeg skal levere en oppgave i mai, har veiledning  denne uken, og vedkommende er en av 2 sensorer

[Abigor]

3 hours ago, Tronhjem said:

For eksempel, når mange studenter skriver gjør en masteroppgave som bygger på og benytter samme vitenskeplige metoder og teoretisk bakgrunnsforståelse så vil det nødvendigvis oppstå tekstlikheter i beskrivelsen av studiens grunnlagsforståelse og arbeidsmetodikk. Det er det samme stoffet de skriver om.

Ser at du har eksempel her, men var Kjerkhols masteroppgave vitenskapelig?

[Theo343]

Hvis man kopierer fra andres besvarelser så er det opplagt juks. Det er mulig samfunnet har blitt slik i dag at juks og bedrag er mer akseptert for å få det man vil. "Fake it til you make it" i dets bredeste forstand har også blitt et ordtak som faktisk forsvares i praksis i dag.

Endret 23. april av Theo343

[Minkowski]

The Avatar skrev (10 timer siden):

Det som blir problematisert er at juks på masteroppgåve ikkje er spesielt godt definert.

Hva mener du med at fusk ikke er spesielt godt definert? Hva er det som mangler i definisjonen? I dette tilfellet kan jeg i hvert fall ikke se at det er noe med definisjonen av fusk som er problematisk.

Trykk på linken her og les kapittel 9, eller les det viktigste som jeg siterer under:
Forskrift om studier og eksamen ved Nord universitet

Sitat

(2) Som fusk eller forsøk på fusk regnes blant annet:
a.    Å ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen. Dersom det er eksamen med forutgående kontroll av hjelpemidler gjelder tilsvarende dersom ulovlige hjelpemidler avdekkes under kontrollen.
b.    Å presentere andres publiserte eller upubliserte arbeid som sitt eget.
c.    Å presentere eget tidligere arbeid, herunder arbeider benyttet i eksamen eller annen vurdering, uten tilstrekkelig kildehenvisning.
d.    Å sitere kilder eller på annen måte benytte kilder i skriftlige arbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger.

Kjerkol og medstudenten har presentert andres arbeid som sitt eget. Dvs. at de har kopiert uten å angi at den kopierte teksten er et sitat, og de har dermed utgitt den kopierte teksten som egenprodusert. Når dette forekommer mange ganger, går det ikke an å bortforklare det som slurv, det er en bevisst handling.

Kjerkol og medstudenten har også sitert kilder uten tilstrekkelige kildehenvisninger. Dvs. at de har angitt kopiert tekst som sitat, uten en tilfredsstillende redegjørelse for hvor sitatet er hentet fra. Dette kan man nok i en del tilfeller vurdere som utilsiktet slurv, men det er likevel ganske alvorlig dersom det skjer mange ganger og ikke bare er snakk om en enkelt glipp.

Dette faller åpenbart inn under definisjonen av fusk, det kan det ikke herske noen tvil om.

[Minkowski]

Tronhjem skrev (9 timer siden):

Det Kjerkhol og hennes medstudent opplevde med at Nord universitet først finner at disse tekstlikheter ikke er juks, så kommer en andre vudering av samme bevismateraile som finner mistanke og juks, for så å bli utsatt foe en tredje vurdering av en nemnd som kommer til "utvisomt juks" og fratar de graden er horribel og en rettsstat uverdig. Slik skal vi ikke behandle folk.

Du later til å ha en helt annen oppfatning av de faktiske forhold enn jeg har. Jeg har ikke oppfattet det slik at Nord universitet først har konkludert med at disse tekstlikhetene ikke er juks. Slik jeg oppfatter saken, har de ikke undersøkt og heller ikke tatt stilling til dette, med unntak av noen få stikkprøver. De har altså brukt et verktøy som har funnet 19% tekstlikhet. Dette er ikke i seg selv det samme som juks, man må gå mye dypere ned i tekstlikheten for å bedømme det. Dette har de så gjort med et par tilfeller av tekstlikhetene uten å finne noe alvorlig. Nøyaktig hva og hvor mye de undersøkte har ikke kommet frem, men det har kommet frem at det var snakk om stikkprøver. Det er altså ikke slik at de eksplisitt gikk god for all tekstlikheten, de lot bare være å undersøke nærmere da stikkprøvene ikke gav noen grunn til økt mistanke.

I januar ble tekstlikhetene undersøkt nærmere og omtalt i media og det viste et mer alvorlig bilde enn det man hadde . Dette har ført til at Nemda for studentsaker ved Nord universitet har sett nærmere på dette og de har avslørt regelrett juks i ganske stor utstrekning. "Old sinns cast long shadows" er det noe som heter og slik er det også i en rettsstat. Akkurat nå sitter Jan Helge Andersen på tiltalebenken for et mord som ble begått for nesten 24 år siden. Det er slik vi behandler folk og det må Kjerkol også innfinne seg med. Når man oppdager at ting ikke har gått rett for seg, så går man tilbake og ser nærmere på det og det kan få konsekvenser for de involverte. Og sånn skal det være!

[Minkowski]

The Avatar skrev (9 timer siden):

Eg er likevel heilt einig i at juks og plagiering ikkje er det same, og at det er fint mogleg å plagiere tekst utan at det nødvendigvis er juksing.

Hvordan kan man plaigere tekst uten at det er snakk om juks? Kan du forklare dette nærmere og gi noen eksempler?

[lada1]

8 hours ago, Minkowski said:

Hvordan kan man plaigere tekst uten at det er snakk om juks? Kan du forklare dette nærmere og gi noen eksempler?

Plagiering betyr at du utgir andre forfatteres arbeid som ditt eget.

"Som ditt eget" kan være "liksom som ditt eget" eller "rotet med referanse" og der kopieringen er kjent blant tiltenkte tilhørere (for eksempel sensor/veileder). Slikt er ikke "juks". Dersom jeg prøver å imitere  Kong Harald og fremfører en av hans taler, så kan en si at dette er "plagiering" - men det er absolutt ikke "juks" så lenge tilhørerne ikke blir lurt (men kanskje bare morer seg). Skal en snakke om *juks* så må intensjonen være å lure noen bestemte tilhørere. Det kunne tenkes at noen utenforstående missforstår opphavet til et arbeid, men det har lite med saken å gjøre. En kan jo aldri vite hva fremtidige arkeologer kan finne på av spekulasjoner 🙂

En annen sak er om en master-oppgave er godt håndverk eller ei, men er sensor/veileder stort sett inneforstått med tekstlikheter når de vurderer en master-oppgave - så er det klart ulovlig å underkjenne oppgaven ut fra at noen utenforstående kunne missforstå. En underkjennelse kan heller ikke i ettertid baseres på spekulasjoner på om intensjonen var å lure noen. Slikt ville skape juridisk kaos og kunne skade mye.

Forresten: er Bibelen full av plagiat? Kanskje den burde underkjennes som juks? 🙂

Endret 24. april av lada1