Hvor vil dere sette grensen mellom karakterer og andre ting som verv, relevante hobbyer etc?

[majer]

Men så har vel fagretning også noe å si. Vanskelig å få plass på "diplomatskolen" om man kun har en mastergrad, selv om man bare har A. Men skal man jobbe med databaser og omtrent bare har brukt SQL og Python gjennom hele studiet med gode karakterer så er det jo annerledes 

[MailMan13]

1 hour ago, majer said:

Jeg liker tankerekken din, men jeg tenker samtidig at en som velger å studere noe til tross for at han tjener millioner og får konkurrere i OL sannsynligvis er mer motivert og har større potensiale enn en som har lest at det er lurt å studere x pga arbeidsmarked og lønn, og få gode karaktere i det

Dette med at det skal finnes personer med stort uforløst "potensiale" som ikke kan vises på noe måte er desverre bullshit. "Skjult" potensiale heter egentlig "håp". Man ansetter ikke folk bassert på håp. Har man potensiale, så vis det da for svarte. Har ikke tid til å kaste bort tiden min på alle som mener de er egentlig flinke bare de får muligheten.

Karakteren  B er ikke et spesielt høyt krav. For fagene jeg ser etter så skal det ikke mye til. Er man genuint interessert i emnet, og man følger forelesninger og innleveringer så får man B i disse. En C eller lavere er et varsel om at her er det noe galt.

Vet du hva som ikke er spesielt greit? Å avvikle folk som ikke duger. Det er skikkelig drittjobb. Både sosial, juridisk og økonomisk hengemyr som man holder seg unna så godt man kan.

Endret 10. april av MailMan13

[majer]

MailMan13 skrev (51 minutter siden):

Dette med at det skal finnes personer med stort uforløst "potensiale" som ikke kan vises på noe måte er desverre bullshit. "Skjult" potensiale heter egentlig "håp". Man ansetter ikke folk bassert på håp. Har man potensiale, så vis det da for svarte. Har ikke tid til å kaste bort tiden min på alle som mener de er egentlig flinke bare de får muligheten.

Karakteren  B er ikke et spesielt høyt krav. For fagene jeg ser etter så skal det ikke mye til. Er man genuint interessert i emnet, og man følger forelesninger og innleveringer så får man B i disse. En C eller lavere er et varsel om at her er det noe galt.

Vet du hva som ikke er spesielt greit? Å avvikle folk som ikke duger. Det er skikkelig drittjobb. Både sosial, juridisk og økonomisk hengemyr som man holder seg unna så godt man kan.

Altså dersom du er sikker på at du får gode nok kandidater ved å ha B som krav+ case, men det er mindre sannsynlighet for at C kandidater er like gode så forstår jeg jo  logikken

Men det blir samtidig veldig føydalistisk å tenke at det er noe galt med personen å få C. Uhell kan skje. Noen må pleie foreldre med parkinson og andre har søsken som dør av epilepsi. Samtidig er jo ikke det ditt ansvar 

Endret 10. april av majer

[MailMan13]

44 minutes ago, majer said:

Men det blir samtidig veldig føydalistisk å tenke at det er noe galt med personen å få C. Uhell kan skje. Noen må pleie foreldre med parkinson og andre har søsken som dør av epilepsi. Samtidig er jo ikke det ditt ansvar 

Det er ikke noe jeg tenker "føydalistisk", men det er en praktisk begrensning at man ikke kan invitere alle som har lyst til å prøve seg. Da må man filtrere på de beste indikatorene man har. Svake karakterer i basisemner har erfaringsmessig vist seg å være en ganske god indikator på et lavere mestringsnivå, så da bruker vi det. Evne til å selge sitt skjulte potensiale, eller andre begrunnelser for hvorfor man egentlig er bedre enn vitnemålet viser har vist seg å være irrelevante, så da ser man normalt bort fra det.

Endret 10. april av MailMan13

[TAC-2]

Når det gjelder prosjektlederstillinger så er det vanskeligere å vurdere kandidater ut ifra en CV og søknad fordi man må se etter personer som har en kombinasjon av tekniske, organisatoriske og sosiale egenskaper, noe som ikke alltid kommer like godt frem på et papir.

Hvis man vurderer nyutdannede personer så synes jeg utenomakademiske engasjement og prosjekter er veldig positivt hvis de er relevante for stillingen du søker. Hvis personen har helt gjennomsnittlige karakterer i studiet og ellers har drevet med alle mulige andre ting så lurer man jo på om personen vil prioritere jobben fremfor disse aktivitetene hvis man ansetter hen.

[majer]

TAC-2 skrev (17 timer siden):

Når det gjelder prosjektlederstillinger så er det vanskeligere å vurdere kandidater ut ifra en CV og søknad fordi man må se etter personer som har en kombinasjon av tekniske, organisatoriske og sosiale egenskaper, noe som ikke alltid kommer like godt frem på et papir.

Hvis man vurderer nyutdannede personer så synes jeg utenomakademiske engasjement og prosjekter er veldig positivt hvis de er relevante for stillingen du søker. Hvis personen har helt gjennomsnittlige karakterer i studiet og ellers har drevet med alle mulige andre ting så lurer man jo på om personen vil prioritere jobben fremfor disse aktivitetene hvis man ansetter hen.

Ser absolutt momentene, men jeg tror grensene her i Norge kanskje er annerledes enn i USA, England, Tyskland, Frankrike og Italia- land med høyt rangerte skoler

Jeg har litt erfaring fra USA og der starter folk på MBA studier to år før europeere. Mange ender opp som nettopp prosjektledere eller produkteiere. De som får jobb med dette har gjerne erfaring med ledelse fra startup eller familiebedrift i løpet av studiet, og denne er tydeligvis minst like viktig som karakterene, da man tenker at mennesker som går på disse skolene uansett er intelligente nok. Det var særlig ekstremt under rushet i Silicon Valley. Det var mye snakk om at studenter burde starte egne bedrifter som hadde minst mulig kostnader, ikke nødvendigvis for at de skulle gå bra, men for å få relevant arbeidserfaring 

Endret 11. april av majer

[arne22]

On 10.4.2024 at 11:09 AM, The Avatar said:

Politikk er ikkje ein del av det som elevane skal lære. Det som elevane skal lære som tenderer mot politikk er at dei skal lære om demokrati, og generelt få den nødvendige kunnskapen til å bidra i samfunnet.
Eleven skal altså kjenne til det demokratiske systemet ved at ein stemmer på parti som danner regjering og styrer landet, men kva dei ulike partia står for ligg utanfor det som er skulens oppgåve.

Problemet til skolen er at det forholder seg motsatt. Elevene skal lære seg demokrati, gjennom byråkrati, som reelt sett er så lite demokratisk som det er mulig å få til. Man snakker om demokrati men praktiserer i virkeligheten det motsatte. Et elevdemokrati der elevenes reelle ønsker og meninger har innflytelse over skolehverdagen, det finnes ikke.

Skolens opplæring i fag og om demokrati, handler ikke om å frigjøre elevenes virketrang og ønske om å ta kontroll over egen hverdag, den handler om å lære "å gå i takt" og underkastelse for et politisk lederskap, som liker å framstille underkastelse som demokrati.  Ettersom det finnes flere eksemplarer av "flink pike" blant jenter enn det finnes flinke piker blant gutter, så blir jo resultatene best blant de flinke pikene, som det er flest av. 

Det finnes nok undervisning omkring demokrati, men denne undervisningen skjer på tvers av og utenfor rammene av det som demokrati egentlig er. 

Undervisningen i demokrati hansker jo ikke om å lære seg å "lære seg å utvikle vårt demokrati, på våre premisser", men "å lære oss å tilpasse seg deres demokrati, på deres premisser".

Det er ikke regjeringen eller stortinget som er i klasserommet, det er elevene. 

Så lenge skolens primære innhold er "å bli lært" og ikke "å lære seg", og det meste reelt sett handler om underkastelse ved å lære seg "det som de andre har bestemt". 

Pedagogikk og fag har jo i liten grad noen plass i dagens skole. Det aller meste av tiden og kreftene går med til å oppfylle de kravene politikere og byråkrater har bestemt.

Da oppnår man jo selvfølgelig den dyrest mulig skole i kombinasjon med et svakest mulig resultat.

Noe av det viktigste man kan lære seg i løpet av et liv, det er jo når man kommer ut i jobb og så kan oppnå å avlære seg noe av det man lærte seg på skolen, for eksempel forestillingen om at et toppstyrt byråkrati er verdens mest effektive og demokratiske ledelsesform. Den politikerstyrte skolen er i virkeligheten udemokratisk og den er ineffektiv.

Skolen bør inneholde et læringstrykk, en progresjon i læringen, et aktivitetsnivå, og en reell styring av egen hverdag i regi av elever og lærere, slik at det blir gøy å gå på skole.

Det finnes nok et stort potensiale for den norske skolen den dagen politikerne gir slipp på sin detaljstyring. Man kan ikke lære om demokrati innenfor en organisasjon som er tvers gjennom udemokratisk. Man kan heller ikke bli aktivt engasjert i en undervisning, der klasserommet reelt sett tilhører statsminister og regjering.

 

[majer]

Vil legge til denne artikkelen. Enkelte av de beste skolene i verden har "non-disclosure policies som betyr at man ikke skal vise karakterene sine til hverandre eller potensielle arbeidsgivere. De har også systemer som gjør at kun et visst antall kan få A uavhengig av hvor bra studentene gjør det. Det betyr at en A student kan få B isteden pga at det er x elever med A

https://www.mbacrystalball.com/blog/2018/04/23/grade-nondisclosure-policy/