Hvor vil dere sette grensen mellom karakterer og andre ting som verv, relevante hobbyer etc?

[majer]

Dagens skole feiler på å løse de tingene skolen er satt til å løse. Skolen skal utdanne mennesker med kunnskap om demokrati og mye annet. Nå kan man gå ut av vgs uten å vite forskjellen på frp og rødt. Dagens karakterkrav gjør altså at skolen feiler fullstendig. Eller så er det elevene som ikke forstår at de ikke skal jobbe så mye med skole. Ser vi til eks Harvard så må man naturligvis ha gode karakterer, men det åpner bare dørene til å bli vurdert. Deretter er det spesialkompetanse, interesser, språklige ferdigheter osv som avgjør. Hvor mener dere grensene går her i Norge?

Personlig har jeg aldri jobbet for mer enn B. Får jeg A i flere fag på rad så jobber jeg mindre med de neste fagene og fokuserer mer på jobb, trening osv. Nå som jeg studerer mer for gøy enn noe annet gidder jeg ikke satse på mer enn C. Jeg prioriterer å lære meg det jeg ønsker å lære. Jeg har uansett gode karakterer på tidligere vitnemål som jeg kan vise til dersom arbeidsgiver er sær

[TAC-2]

Du tror det er en omvendt proporsjonal sammenheng mellom tid brukt på skole og hvor forberedt du er på livet?

Jeg tviler på at det er slik at flertallet av de som bruker lite tid på skolearbeid nødvendigvis bruker tiden på noe som er mer fornuftig.

Det er ikke alle emner som er like relevante for en jobb, men hvis man ikke er interessert i å gjøre det best mulig i de emnene som danner basisen for studiet så har man kanskje valgt feil?

[majer]

TAC-2 skrev (16 minutter siden):

Du tror det er en omvendt proporsjonal sammenheng mellom tid brukt på skole og hvor forberedt du er på livet?

Jeg tviler på at det er slik at flertallet av de som bruker lite tid på skolearbeid nødvendigvis bruker tiden på noe som er mer fornuftig.

Det er ikke alle emner som er like relevante for en jobb, men hvis man ikke er interessert i å gjøre det best mulig i de emnene som danner basisen for studiet så har man kanskje valgt feil?

Jeg tror mange fokuserer på begge deler og det kan være lurt. Jeg gjorde det eks bedre på skolen etter at jeg sluttet å bare bruke tiden min på lesing, men og prioritere andre ting. Men forskjellen på A og B eller 5 og 6 kan være mikroskopisk. Jeg har eks fire fag hvor jeg fikk 89%, altså på grensen til A. Jeg kunne oppnådd den samme B-en med langt mindre arbeid siden arbeidsgiver uansett ser på karakter og ikke prosent

[Zepticon]

majer skrev (35 minutter siden):

Nå kan man gå ut av vgs uten å vite forskjellen på frp og rødt. Dagens karakterkrav gjør altså at skolen feiler fullstendig. Eller så er det elevene som ikke forstår at de ikke skal jobbe så mye med skole. Ser vi til eks Harvard så må man naturligvis ha gode karakterer, men det åpner bare dørene til å bli vurdert. Deretter er det spesialkompetanse, interesser, språklige ferdigheter osv som avgjør. Hvor mener dere grensene går her i Norge?

Det er mye mindre skolen, og mye mer samfunnet som er årsaken til dette. Vi har blitt kraftig amerikanisert og individualisert. FØr var det mye mer "oss" og dugnaden sto sterkt, men nå er dagens generasjoner meg, meg, meg. Vi som fikk smarttelefoner og SoMe før vi var voksne har blitt påvirket, og hver generasjon mer påvirket jo tidligere de har startet.

Skolen har ikke lenger den oppgaven du henviser til. Den skal ikke gi oss "et grunnlag for å være en nyttig borger", men en konkuranse om å levere best resultat på oppgavene du får.

[MailMan13]

Et vitnemål fra en bachelorgrad har 10-15 emner på seg, en som har tatt mastergrad har et et eller annet sted rundt 20 karrakterer å vise frem. Den som vurderer ser ikke A eller B, men en eller annen kombinasjon av alle resultater på en langt mer kontinuerlig skala. Om man bikker såvidt ned et sted, så har man sannsynligvis bikket opp et par andre steder. Samme gjelder opptak på høyere utdanning. Det er ikke A eller B, det er en total med vesentlig høyere oppløsning.

At man ikke har det amerikanske systemet med interjuver og referansebrev og den slags er positivt. Da er det ikke mulig å komme seg inn på trynefaktor eller gjennom nettverk, kun på prestasjon. Det er bra.

For jobb har det ikke så mye å si. Om vitnemålet er en blanding mellom mest B og litt A og C, så har A'er og færre C'er har veldig lite å si i de fleste bransjer. Begge deler er gode nok resultater til å komme gjennom første screening når man søker jobb hos de aller fleste.

Det man bør unngå C eller dårligere i de mest sentrale fagene. Skal man søke jobb som regnskapsfører og har f.eks C eller D i emnet regnskap, eller søker jobb som programvareutvikler, men har de svakeste karrakterene sine i innføring i programmering, så blir det fort et problem.
 

Endret 8. april av MailMan13

[majer]

Det amerikanske systemet med intervjuer osv fører til urettferdig behandling, men det gjør også trynefaktor som gjerne er utslagsgivende for om man får 5 eller 6 i dag på vgs nivå

Angående jobb så virker det som det varierer fra land til land. Har man kommet inn på en kjent skole i enkelte land så gidder ikke studentene å få gode karakterer siden de får toppjobb uansett. Da prioriterer de heller arbeidserfaring 

Nå har jeg kjørt gruppemedlemmer sine tekster i chatgpt og ser at mange "jukser", også de som får gode karakterer. Personlig vil jeg ikke gjøre det samme selv om det påvirker karakterene mine. Håper en arbeidsgiver tenker såpass langt at karakterer ikke nødvendigvis viser hvor god man er, og det sier jeg som har potensiale til å gjøre det svært bra

Endret 9. april av majer

[MailMan13]

1 hour ago, majer said:

Har man kommet inn på en kjent skole i enkelte land så gidder ikke studentene å få gode karakterer siden de får toppjobb uansett.

Dette er det ikke noe kultur for i norsk arbeidsliv.

 

[- Nero -]

majer skrev (På 8.4.2024 den 1:19 PM):

Jeg tror mange fokuserer på begge deler og det kan være lurt. Jeg gjorde det eks bedre på skolen etter at jeg sluttet å bare bruke tiden min på lesing, men og prioritere andre ting. Men forskjellen på A og B eller 5 og 6 kan være mikroskopisk. Jeg har eks fire fag hvor jeg fikk 89%, altså på grensen til A. Jeg kunne oppnådd den samme B-en med langt mindre arbeid siden arbeidsgiver uansett ser på karakter og ikke prosent

Siden du er TS. hva er egentlig spørsmålet eller problemstillingen i tråden. Kanskje du kan spisse den litt?

 

Du skriver at skolen har feilet pga at elever kan gå ut fra VGS uten å vite forskjellen på Rødt og FRP. 

Så her ser det ut som om du tar opp at skolen underviser i feil ting? Men i neste avsnitt så tar du opp at du ofte jobber mot en B. Men får du A så betyr det at du som regel har jobbet mindre med andre fag så du får en C i de. Så her virker det ut som om du tar opp noe med karakterskalaen, men skjønner ikke helt hva poenget her er..

 

 

[The Avatar]

MailMan13 skrev (22 timer siden):

Dette er det ikke noe kultur for i norsk arbeidsliv.

Ja, det nærmaste ein kjem fordelar ved å ha tatt utdanninga på ein bestemt skule er at det ofte er slik at sjefen vil tilsette nokon med same utdanning som ein sjølv (som ein då veit er ei god utdanning). Det vil innimellom kunne gi utslag i at ein arbeidsgivar som har sin utdanning frå BI heller velger kandidaten som også har gått BI framfor kandidaten frå NHH om alt anna er likt.
Det er likevel ganske langt unna at ein er sikra jobb uavhengig av karakterar om ein berre har vitnemål frå "rett" skule.

 

@majer

Du har andre forventingar til skuleverket enn det som dei faktisk skal gjere. Formålet med grunnskulen og den vidaregåande opplæringa finn vi i opplæringslova:

Sitat

§ 1-1.Formålet med opplæringa

Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring.

Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane.

Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon.

Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte.

Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong.

Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.

Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast.

Politikk er ikkje ein del av det som elevane skal lære. Det som elevane skal lære som tenderer mot politikk er at dei skal lære om demokrati, og generelt få den nødvendige kunnskapen til å bidra i samfunnet.
Eleven skal altså kjenne til det demokratiske systemet ved at ein stemmer på parti som danner regjering og styrer landet, men kva dei ulike partia står for ligg utanfor det som er skulens oppgåve. Noko av grunnen til det er nok at det er tilnærma umogleg å undervise i partipolitikk på ein nøytral måte. Særleg med tanke på at lærar som gruppe har ein tendens til å stemme i meir venstreorientert retning. Berre det at mange lærarar er kvinner bidreg til å vri den politiske preferansen litt meir mot venstre og litt mindre mot høgresida. Så dersom skulen skulle hatt i oppgåve å undervise i forskjellen mellom Fremskrittspartiet og Raudt så reknar eg med at det hadde hagla med beskuldningar om at skulen driv med venstreradikal hjernevasking av ungdom.

Så det skulen skal fokusere på er i korte trekk eit veldig grunnleggande fundament om norske tradisjonar, kultur og historie. Dagsaktuelle tema som politikk og nyheiter ligg utanfor det skulen skal drive med, tilsvarande manglar det nesten heilt med opplæring i hushaldninsbudsjett, familieplanlegging og husstell. Det å gi ungdommen emne til å kunne bu i ei leilegheit der dei betalar rekningane sine i tider og lagar seg middag er heilt opp til at foreldra har gitt dei ei god oppdraging.

 

 

Når det gjeld spørsmålet du stiller i overskrifta så handlar det mest om prioriteringar, og indirekte kor stort ansvar og styring skulane og dermed det offentlege skal ha ovanfor elevane.
Verv, hobbyar, deltidsjobb, osv er også viktig kompetansebygging, men per dags dato er ikkje dette noko som skulen blanda seg opp i. Slik kompetanse er det forventa at eleven skal skaffe seg på fritida og ikkje i regi av skulen.

Min meining er at i dag så er det så store ulikheiter i kva livserfaring elevane får alt etter kva utgangspunkt foreldra deira har. Husk at dagens vidaregåandeelevar er oppdratt av ein generasjon som også har fått ganske avgrensa med opplæring i familieliv, husholdningsøkonomi, osv.
Dette gir etter min meining eit veldig stort klasseskille mellom dei som har foreldre som har gitt ei god oppdraging og dei som har foreldre som ikkje har vært like aktive.
Eg vil derfor ta til orde for at vi burde innført delar av det som i dag er allmenn verneplikt inn i skuleverket enten på siste året på vidaregåande eller som eit fjerde år på vidaregåande. Ikkje at den vidaregåande skulen skal gi våpenopplæring, men ei opplæring på relativt elementære livskompetanse som korleis ein kler seg for å gå ein dagstur på fjellet, korleis ein vasker eit bad på ein akseptabelt hygienisk måte, korleis ein vurderer om ein har råd til å ta eit forbrukslån med 10% nominell rente og 15 % effektiv rente, osv, osv.
Her kunne ein kanskje også funnet rom til det du etterspør, ei opplæring om kva dei politiske partia står for og kva konsekvensar av både positiv og negativ art ein får ved å innføre partiprogrammet til parti X.

[majer]

- Nero - skrev (21 timer siden):

Siden du er TS. hva er egentlig spørsmålet eller problemstillingen i tråden. Kanskje du kan spisse den litt?

 

Du skriver at skolen har feilet pga at elever kan gå ut fra VGS uten å vite forskjellen på Rødt og FRP. 

Så her ser det ut som om du tar opp at skolen underviser i feil ting? Men i neste avsnitt så tar du opp at du ofte jobber mot en B. Men får du A så betyr det at du som regel har jobbet mindre med andre fag så du får en C i de. Så her virker det ut som om du tar opp noe med karakterskalaen, men skjønner ikke helt hva poenget her er..

 

 

Spørsmålet er hvor grensen bør gå og går for karakterer. Jeg tenker grensen for karakterer går ulike steder. Studerer man it og vil jobbe med frontend er portefølje viktigere enn karakterer så lenge man får C i det relevante. Dersom man studerer på Ifi og bestemmer seg for å jobbe med cloud er det like greit å lære relevante ting gjennom sertifiseringer som å gjøre det bra på studiet 

Har man to søkere til en stilling som teamleder og den ene har spilt 10t fotball i uka og får B i snitt kan det være viktigere enn å få A og ikke ha fritidsaktiviteter 

Så har vi den andre delen av problemet, nemlig at skolen som presser folk til å få gode karakterer istedenfor å lære. Man premierer å huske ting i korte perioder istedenfor å ta det med seg for resten av livet 

The Avatar skrev (14 minutter siden):

Ja, det nærmaste ein kjem fordelar ved å ha tatt utdanninga på ein bestemt skule er at det ofte er slik at sjefen vil tilsette nokon med same utdanning som ein sjølv (som ein då veit er ei god utdanning). Det vil innimellom kunne gi utslag i at ein arbeidsgivar som har sin utdanning frå BI heller velger kandidaten som også har gått BI framfor kandidaten frå NHH om alt anna er likt.
Det er likevel ganske langt unna at ein er sikra jobb uavhengig av karakterar om ein berre har vitnemål frå "rett" skule.

 

@majer

Du har andre forventingar til skuleverket enn det som dei faktisk skal gjere. Formålet med grunnskulen og den vidaregåande opplæringa finn vi i opplæringslova:

Politikk er ikkje ein del av det som elevane skal lære. Det som elevane skal lære som tenderer mot politikk er at dei skal lære om demokrati, og generelt få den nødvendige kunnskapen til å bidra i samfunnet.
Eleven skal altså kjenne til det demokratiske systemet ved at ein stemmer på parti som danner regjering og styrer landet, men kva dei ulike partia står for ligg utanfor det som er skulens oppgåve. Noko av grunnen til det er nok at det er tilnærma umogleg å undervise i partipolitikk på ein nøytral måte. Særleg med tanke på at lærar som gruppe har ein tendens til å stemme i meir venstreorientert retning. Berre det at mange lærarar er kvinner bidreg til å vri den politiske preferansen litt meir mot venstre og litt mindre mot høgresida. Så dersom skulen skulle hatt i oppgåve å undervise i forskjellen mellom Fremskrittspartiet og Raudt så reknar eg med at det hadde hagla med beskuldningar om at skulen driv med venstreradikal hjernevasking av ungdom.

Så det skulen skal fokusere på er i korte trekk eit veldig grunnleggande fundament om norske tradisjonar, kultur og historie. Dagsaktuelle tema som politikk og nyheiter ligg utanfor det skulen skal drive med, tilsvarande manglar det nesten heilt med opplæring i hushaldninsbudsjett, familieplanlegging og husstell. Det å gi ungdommen emne til å kunne bu i ei leilegheit der dei betalar rekningane sine i tider og lagar seg middag er heilt opp til at foreldra har gitt dei ei god oppdraging.

 

 

Når det gjeld spørsmålet du stiller i overskrifta så handlar det mest om prioriteringar, og indirekte kor stort ansvar og styring skulane og dermed det offentlege skal ha ovanfor elevane.
Verv, hobbyar, deltidsjobb, osv er også viktig kompetansebygging, men per dags dato er ikkje dette noko som skulen blanda seg opp i. Slik kompetanse er det forventa at eleven skal skaffe seg på fritida og ikkje i regi av skulen.

Min meining er at i dag så er det så store ulikheiter i kva livserfaring elevane får alt etter kva utgangspunkt foreldra deira har. Husk at dagens vidaregåandeelevar er oppdratt av ein generasjon som også har fått ganske avgrensa med opplæring i familieliv, husholdningsøkonomi, osv.
Dette gir etter min meining eit veldig stort klasseskille mellom dei som har foreldre som har gitt ei god oppdraging og dei som har foreldre som ikkje har vært like aktive.
Eg vil derfor ta til orde for at vi burde innført delar av det som i dag er allmenn verneplikt inn i skuleverket enten på siste året på vidaregåande eller som eit fjerde år på vidaregåande. Ikkje at den vidaregåande skulen skal gi våpenopplæring, men ei opplæring på relativt elementære livskompetanse som korleis ein kler seg for å gå ein dagstur på fjellet, korleis ein vasker eit bad på ein akseptabelt hygienisk måte, korleis ein vurderer om ein har råd til å ta eit forbrukslån med 10% nominell rente og 15 % effektiv rente, osv, osv.
Her kunne ein kanskje også funnet rom til det du etterspør, ei opplæring om kva dei politiske partia står for og kva konsekvensar av både positiv og negativ art ein får ved å innføre partiprogrammet til parti X.

Enig i mye av det du skriver, men for å sikre at elevene får den nødvendige kunnskapen til å kunne bidra i samfunnet må skolen legge til rette for at de få erfaring utenfor klasserommet og. De må også få kunnskap om partier for å forstå demokrati 

Det er heller ikke folk på venstresiden sin feil at så få lærere stemmer blått. Folk velger selv om de vil bli lærere eller ikke 

 

 

Endret 10. april av majer

[MailMan13]

48 minutes ago, majer said:

Spørsmålet er hvor grensen bør gå og går for karakterer. Jeg tenker grensen for karakterer går ulike steder. Studerer man it og vil jobbe med frontend er portefølje viktigere enn karakterer så lenge man får C i det relevante. Dersom man studerer på Ifi og bestemmer seg for å jobbe med cloud er det like greit å lære relevante ting gjennom sertifiseringer som å gjøre det bra på studiet

Siden jeg jobber med rekruttering og tekniske interjuvrunder med IT-utviklere så kan jeg svare spesifikt her. Grensen går her: Har du for mange dårlige karakterer (C eller lavere) i kjernefag som programmering, databaser, diskret mattematikk og tilsvarende vil du ikke få komme til interjuv. Hvis du har gode karakterer her (B er en god karakter i den sammenheng.) får du komme på interjuv.

Etter det punktet gjelder hverken karakterene eller annet på CV'en spesielt tungt. Jeg har gjort meg omtrent følgende erfaring etter noen år med sånt arbeid er:

- Svake karakterer i kjernefag indikerer et dårlig mestringsnivå, gode karakterer er som oftest, men ikke alltid, en indikasjon på et høyere mestringsnivå.

- Unnskyldninger/forklaringer for at man egentlig er bedre enn karakterene indikerer er oftest bullshit, og indikerer lavere mestringsnivå..

- Hvilke prosjekter og teknologier du har påført CV'en din er irrelevant, og sier svært lite om hvordan du kommer til å fungere.

- Hvilke hobbyer du har er irrelevant, og sier svært lite om hvordan du kommer til å fungere.

- Hvilke sertifiseringer du har er irrelevant, og sier svært lite om hvordan du kommer til å fungere.

 

Demonstrerbare kunnskaper og analytiske ferdigheter i et godt teknisk interjuv er en mye bedre indikator enn alt over, så det er stort sett det man lener seg på etter initiell screening.

Endret 10. april av MailMan13

[majer]

MailMan13 skrev (24 minutter siden):

Siden jeg jobber med rekruttering og tekniske interjuvrunder med IT-utviklere så kan jeg svare spesifikt her. Grensen går her: Har du for mange dårlige karakterer (C eller lavere) i kjernefag som programmering, databaser, diskret mattematikk og tilsvarende vil du ikke få komme til interjuv. Hvis du har gode karakterer her (B er en god karakter i den sammenheng.) får du komme på interjuv.

Etter det punktet gjelder hverken karakterene eller annet på CV'en spesielt tungt. Jeg har gjort meg omtrent følgende erfaring etter noen år med sånt arbeid er:

- Svake karakterer i kjernefag indikerer et dårlig mestringsnivå, gode karakterer er som oftest, men ikke alltid, en indikasjon på et høyere mestringsnivå.

- Unnskyldninger/forklaringer for at man egentlig er bedre enn karakterene indikerer er oftest bullshit, og indikerer lavere mestringsnivå..

- Hvilke prosjekter og teknologier du har påført CV'en din er irrelevant, og sier svært lite om hvordan du kommer til å fungere.

- Hvilke hobbyer du har er irrelevant, og sier svært lite om hvordan du kommer til å fungere.

- Hvilke sertifiseringer du har er irrelevant, og sier svært lite om hvordan du kommer til å fungere.

 

Demonstrerbare kunnskaper og analytiske ferdigheter i et godt teknisk interjuv er en mye bedre indikator enn alt over, så det er stort sett det man lener seg på etter initiell screening.

Fagene du nevner her er svært viktige for det du nevner. Gode karakterer øker sjansen for at man har en grunnleggende forståelse med god overføringsverdi. De fleste tyngre it studier har en del slike fag 

Men hva gjør du om du skal ansette noen til en stilling som webutvikler eller teamleder?

[TAC-2]

Da jeg gikk på skolen fikk vi da en innføring i det politiske systemet og helt grunnleggende forskjeller mellom de norske partiene og deres historie.

Får man ikke det lenger?

[MailMan13]

23 minutes ago, majer said:

Men hva gjør du om du skal ansette noen til en stilling som webutvikler eller teamleder?

For webutviklere; det jeg forklarte. 

Ansettelse av prosjektledere har jeg ikke erfaring med. Det er ikke mitt fag, så da kan jeg ikke vurdere dem heller. Men de som gjør det hos oss har historisk ikke hatt en god ferdighetsorientert interjuvrunde. De har hatt høyere risiko med flere feilansettelser, som jeg tiilskriver den mangelen.

Endret 10. april av MailMan13

[majer]

MailMan13 skrev (57 minutter siden):

For webutviklere; det jeg forklarte. 

Ansettelse av prosjektledere har jeg ikke erfaring med. Det er ikke mitt fag, så da kan jeg ikke vurdere dem heller. Men de som gjør det hos oss har historisk ikke hatt en god ferdighetsorientert interjuvrunde. De har hatt høyere risiko med flere feilansettelser, som jeg tiilskriver den mangelen.

Jeg forstår det med webutviklere så lenge de faktisk har en del frontend i studiet, men mange har ikke det. Da risikerer man å ta inn en haug av mennesker på intervju som hverken kan typografi, universell utforming, farger, ux etc. Det blir jo veldig tungvint? 

Altså jeg tenker absolutt at det er en fordel med fersighetsorienterte intervjuer og vektlegging av relevante fag

Og hva tenker du rundt å ansette en som Sondre Gilje Nordås? La oss si han trener 15t i uka, bruker ytterligere 5 timer på treningsrelaterte aktiviteter og klarer å få C på studiet. Han hadde til og med en ekstrajobb ved siden av inntil nå nylig. Viser ikke det mer evner enn en som svetter på gutterommet og får B? Eller hva med en som har laget flere apper som faktisk brukes?

Endret 10. april av majer

[MailMan13]

23 minutes ago, majer said:

Jeg forstår det med webutviklere så lenge de faktisk har en del frontend i studiet, men mange har ikke det. Da risikerer man å ta inn en haug av mennesker på intervju som hverken kan typografi, universell utforming, farger, ux etc. Det blir jo veldig tungvint?

Vi har ikke den type stillinger hos oss, så det slipper jeg å ta stilling til. Dersom vi hadde hatt det, hadde det vært noen andre som tok den jobben. Det er et viktig poeng at den som interjuver må selv være god på det det skal rekrutteres til, sånn at man vet hva man skal se etter, og hvordan prosessen bør utformes.

 

25 minutes ago, majer said:

Og hva tenker du rundt å ansette en som Sondre Gilje Nordås? La oss si han trener 15t i uka, bruker ytterligere 5 timer på treningsrelaterte aktiviteter og klarer å få C på studiet. Han hadde til og med en ekstrajobb ved siden av inntil nå nylig. Viser ikke det mer evner enn en som svetter på gutterommet og får B? Eller hva med en som har laget flere apper som faktisk brukes?

Han hadde mest sannsynlig ikke sluppet til. At man er såpass mye mer interessert i andre ting enn faget sitt at man er villig til å dumpe karakterene for det er et svært dårlig tegn. Da vil man mest sannsynlig også falle paddeflat når man kommer til interjuv, om vi inviterer. Da ender vi opp med å ansette fordi vi håper på at kandidaten egentlig er sterkere enn han klarer å vise, og det er fullstendig uaktuelt.

[- Nero -]

Det siste du skrev om Sondre Gilje Nordås, jeg har ingen ide om det er en virkelig person eller bare et eksempel som du finner på.

Men hvis jeg lyser ut en stilling hvor jeg skal ansette noen i en "trenings relatert" utdanning som i eksempelet ditt, og jeg feks mottar 250 søknader, så vil jeg jo innkalle et mindre utvalg av de med A og B (de beste). 

Det kan selvsagt hende at det er noen som er fødte genier i det faget, men allikevel har dårlig karakter kanskje pga de har vært utsatt for en ulykke midt i semesteret, eller det kan ha skjedd noe annet drastisk i livet hans/hennes.

Poenget er at det er mer sannsynlig at de som har gode karakterer i et fag er bedre i faget enn noen med dårlige karakterer. Enda det selvsagt ikke alltid er tilfellet.

Og studentene vet jo at de går på skolen får å lære fagene og at de vil bli "bedømt og sortert" etter karakterene. 

 

 

 

Endret 10. april av - Nero -

[majer]

MailMan13 skrev (2 timer siden):

Vi har ikke den type stillinger hos oss, så det slipper jeg å ta stilling til. Dersom vi hadde hatt det, hadde det vært noen andre som tok den jobben. Det er et viktig poeng at den som interjuver må selv være god på det det skal rekrutteres til, sånn at man vet hva man skal se etter, og hvordan prosessen bør utformes.

 

Han hadde mest sannsynlig ikke sluppet til. At man er såpass mye mer interessert i andre ting enn faget sitt at man er villig til å dumpe karakterene for det er et svært dårlig tegn. Da vil man mest sannsynlig også falle paddeflat når man kommer til interjuv, om vi inviterer. Da ender vi opp med å ansette fordi vi håper på at kandidaten egentlig er sterkere enn han klarer å vise, og det er fullstendig uaktuelt.

Jeg liker tankerekken din, men jeg tenker samtidig at en som velger å studere noe til tross for at han tjener millioner og får konkurrere i OL sannsynligvis er mer motivert og har større potensiale enn en som har lest at det er lurt å studere x pga arbeidsmarked og lønn, og få gode karaktere i det

Under MBAen har jeg lært at det er lurt å ansette T formere mennesker, altså folk som har dybdekunnskap om en ting og bredde i noe annet. Det letter visst samarbeidet. Og dersom man vil skape noe nytt er det om å gjøre å finne mennesker med fire interesser. Noe mer reduserer produktiviteten 

 Men skal man ha noen for en kort periode, bli i en rolle og de ikke skal jobbe på tvers av avdelingen kan man ønske i-formede 

- Nero - skrev (2 timer siden):

Det siste du skrev om Sondre Gilje Nordås, jeg har ingen ide om det er en virkelig person eller bare et eksempel som du finner på.

Men hvis jeg lyser ut en stilling hvor jeg skal ansette noen i en "trenings relatert" utdanning som i eksempelet ditt, og jeg feks mottar 250 søknader, så vil jeg jo innkalle et mindre utvalg av de med A og B (de beste). 

Det kan selvsagt hende at det er noen som er fødte genier i det faget, men allikevel har dårlig karakter kanskje pga de har vært utsatt for en ulykke midt i semesteret, eller det kan ha skjedd noe annet drastisk i livet hans/hennes.

Poenget er at det er mer sannsynlig at de som har gode karakterer i et fag er bedre i faget enn noen med dårlige karakterer. Enda det selvsagt ikke alltid er tilfellet.

Og studentene vet jo at de går på skolen får å lære fagene og at de vil bli "bedømt og sortert" etter karakterene. 

 

 

 

Det stemmer rent statistisk sett ja så jeg forstår at det er enklere å ta inn folk med de beste karakterene 

[The Avatar]

Der kjem også ann på type stilling ein rekrutterer til. Ved å tilsette ein som har snitt på C, trener 20 timar i veka, og har ein ekstrajobb så får du i beste fall ein generalist. Ein som kan gjere mykje forskjellig men som ikkje er spesielt god i noko som helst. Ein C elev er ikkje spesielt god i sitt fag, og sjølv om ein trener mykje så er det ikkje realistisk å oppnå dei heilt store sportslege resultata om 20 timar med trening skal kombinerast med 40 timar fulltidsjobb og kanskje 10 timar med deltidsjobb. 

Om jobben krever at ein er i god fysisk form og har grunnleggande fagleg kompetanse så vil ein slik kandidat være midt i blinken, men til dei fleste andre jobbar så smører ein nok seg for tynt til å kunne bli god i noko som helst. 

[majer]

The Avatar skrev (21 minutter siden):

Der kjem også ann på type stilling ein rekrutterer til. Ved å tilsette ein som har snitt på C, trener 20 timar i veka, og har ein ekstrajobb så får du i beste fall ein generalist. Ein som kan gjere mykje forskjellig men som ikkje er spesielt god i noko som helst. Ein C elev er ikkje spesielt god i sitt fag, og sjølv om ein trener mykje så er det ikkje realistisk å oppnå dei heilt store sportslege resultata om 20 timar med trening skal kombinerast med 40 timar fulltidsjobb og kanskje 10 timar med deltidsjobb. 

Om jobben krever at ein er i god fysisk form og har grunnleggande fagleg kompetanse så vil ein slik kandidat være midt i blinken, men til dei fleste andre jobbar så smører ein nok seg for tynt til å kunne bli god i noko som helst. 

Ja, men man kan også tenke at når vedkommende legger opp og vier tiden sin til jobb vil vedkommende sannsynligvis være langt mer strukturert og lære minst like fort som en som bruker dobbelt så mye tid på studiene 

Personlig lærte jeg mye mer da jeg studerte 100% og jobbet 120% enn da jeg bare studerte. Jeg gjorde det kanskje dårligere på eksamen, men det sitter mye mer i langtidshukommelsen. Siden jeg har erfart begge sider tenker jeg automatisk at en som klarer å gjøre flere ting er smartere og mer hardtarbeidende, men det er naturligvis biased, og ikke alltid tilfellet. På samme måte der jeg for meg at mange av de som bryr seg mest om karakterer selv ikke gjorde så mye utenfor skolen. De er altså biased de og. At jeg fikk 89% på fire fag og ikke 91% gjorde at disse fire fagene ble B og ikke A. Jeg klarer ikke tro de to prosentene skal være så farlige. Det er typ ett spørsmål i en quiz

På utenlandsstudiene mine var det få som satset på skolen siden bare det å komme inn der vitnet om gode evner. Da ønsket heller arbeidsgivere at man kunne vise til  erfaring under studiene enn gode karakterer. Det er vel en av hovedgrunnene til at Harvard har en "flyklubb" hvor det stort sett bare er ett av medlemmene som i det hele tatt har sertifikat på fly

Endret 10. april av majer