Gå til innhold

Hjelp! Jeg forstår ikke greia med dagens sosiale medier. ;P


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Jeg skal gjøre noen plankinger i dag for instan min for å vise at jeg er en del av flokken og vise meg frem uten å skille meg ut. Da er det mindre sjanse for at genene mine dør ut med meg, har hjernestammen min sagt til meg.

At jeg kan bli forkrøplet, eller dø som følge av å kopiere farlige stunt, må nødvendigvis bli fortrengt. Her er det snakk om genetisk overlevelse.

Dette er ikke noe spesielt nytt konsept som folk gjør for å vise at de er med i flokken. Sjansen er svært stor for at også du har blitt med på den minst 1000 årige challengen om å bruke verdens farligste rusmiddel når man er ung her i vesten. Ellers er altså muligheten der at man kan bli utstøtt fra flokken. Det kan bli genetisk død, (som kroppen skjønner meget godt), altså ganske skremmende for de aller fleste.

Heldigvis er det nok mange flere som skjønner at de ikke burde drive med planking eller andre rare stunt for å prøve å bli annerkjent av menneskeflokken. Men andre skadelige trender går igjen år etter år. Små barn er heller ikke spart for dette, da de blir oppfordret til å ta aluminium challengen, hvis ikke foreldre sier nei, men det gjør de færreste. Nyfødte kan også få en liten challenge, da de blir oppfordret til å motta benzylalkohol i en muskel.

Lenke til kommentar

@Selfuniverse flokktilhørighet altså.... interessant, interessant...
Mine gener er nok ikke like interessant som planking med andre ord. Hadde helt glemt denne planke-trenden.... var det der det hele startet?

Ritualer, som å stikke en pinne ned i magesekken (noe jeg så på Discovery 14 år tilbake....) er vel også viktig for denne tilhørighet, ehh... flokktilhørigheten altså. Samme som du nevnte, med rusmidler. 

Høres i grunn veldig logisk ut... takk for innlegget! Tommel opp. (Med mindre du tilhører den såkalte Gen Z, da er angivelig tommel opp... ehhh, støtende.... kilde: https://nypost.com/2022/10/26/gen-z-has-hidden-meanings-for-emojis-beyond-rude-thumbs-up/

Uansett, :thumbs: fra meg! (er jeg meg i flokken nå?)

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar

Er medlem av en del interessange grupper på facebook, og det er egentlig alt jeg bruker det til.
Messenger (som er en egen app) lar deg chatte med venner man har på facebook og det er det jeg bruker til å kommunisere med de fleste på. Med tekst\bilder og videosamtaler.

Dog har facebook begynt å komprimere bilder man sender noe så sinnsykt så må benytte andre tjenester om man vil dele noe i grei kvalitet.

Snapchat er fantastisk. Kommunikasjon ved å bare bruke bilder man tar der å da.

De jeg kjenner som ikke er på sosiale media er ikke det fordi de ikke liker innsamlingen av personopplysninger og lignende. De bruker da gjerne ikke noen tjenester eller produkter fra google\microsoft\apple osv. Men det er vel ikke helt samme grunn at du ikke benytter slikt.

Endret av Complexity
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
:utakt skrev (55 minutter siden):

Hvilket år var du født, sa du? 

Takk for at du spurte.

Samme år som dette skjedde: 

 

 

Forøvrig også da Bobbysocks sang "La det svinge..." og vant mye rart med det. ;p 

Sitat

1985 !

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Folk har siden tidenes morgen trengt underholdning. Enten det er hulemalerier, colloseumskamper, Lør`Dan eller det vi nå ser med sosiale medier.  Den utviklingen vi nå ser, tror jeg kommer av det geniale trekket enkelte aktører har gjort, nemlig forstått at man selv ikke trenger å skape underholdning, man heller få sine "kunder" til å skape det for dem, og sitter bare og håver inn enormt med penger. 

Det igjen, har ført til at gud og hvermansen også kan tjene penger, bare ved å vise seg selv frem i de samme mediene. Dette kan føre til et jag etter likes, slik jeg også oppfatter at mange jager etter.. Det er allikevel ikke helt uforståelig for meg, hver gang jeg poster noe i sosiale medier, eller skriver et innlegg her, så gir det meg litt endorfiner hver gang det kommer likes. Det er nesten verre når det IKKE dukker opp noe likes. 

Føler du på noe av det? 

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar

Vel, når alle øyner titter ned på en skjerm - er det jo naturlig at også markedskreftene også infliterer disse kanalene. Før i tia var det jo bannere, plakater og annonser i papiravisa som gjalt. Når de komersielle tv-kanalene kom, så var jo tv-reklame noe av det råeste du kunne gjøre. Men forskjellen fra nåtiden, er at man klart kunne skille på hva som er reklame og ikke. Noe som har blitt stadig vanskeligere i årene som fulgte. 

Nå har jeg ironisk nok (eller er det ironisk?) studert markedsføring. Produktplassering i filmer og serier, samt sponsing av ting & tang til kjendiser har jo vært utbredt lenge før de sosiale mediene kom. På mange måter var jo også disse kjendisene som ble sponset såkalte "påvirkere" (og fremdeles er...) - enkelt og greit fordi de har mange øyne rettet mot seg til en hver tid, der publisitet med deres produkter betyr reklame. 

Så er jo markevarebygging også vesentlig her. Når masse sportsutøvere og flinke folk man ser opp til går med Nikes-sko, så får jo jeg også lyst til det... i all banal enkelhet. Samtidig som Nike bygger seg opp en merkevare som assisoserer seg med den type atletisk livsstil. Så kan jeg også gjør det samme, "jukse litt".
Samme som disse svindyre og til tider idiotiske merkevarene som koster flesk. Man klær seg og bærer vesker, belter og annet fjas... kun for å vise at man "kan" - og dermed også gir en assiasjon til rikdom, være velykket... og ergo - også på topp i evolusjonsrekka. 

Det som er trist, er veldig mange barn som ser opp til disse påvirkerne... også adopterer deres vaner. Litt som en lillesøster hadde gjort mot storesøster. Ingen ting er mer verdifult for et merkevarenavn å få barn til å henge seg på og skape en trend. Men disse barna forstår ikke at de ser på reklame.

Baranladion skrev (47 minutter siden):

Det igjen, har ført til at gud og hvermansen også kan tjene penger, bare ved å vise seg selv frem i de samme mediene. Dette kan føre til et jag etter likes, slik jeg også oppfatter at mange jager etter.. Det er allikevel ikke helt uforståelig for meg, hver gang jeg poster noe i sosiale medier, eller skriver et innlegg her, så gir det meg litt endorfiner hver gang det kommer likes. Det er nesten verre når det IKKE dukker opp noe likes. 

Føler du på noe av det? 

Nei. Det har jeg heller aldri gjort.

Men så har jeg heller aldri hatt et voldsomt stort behov for å "vise meg frem". Når jeg hang meg på denne Facebook-bølgen på tidlig 10-tallet. Gjorde jeg noen forsøk. Fikk en masse likes på feriebilder og ymse ting jeg holdt på med. Men da spurte jo ikke folk meg "Hvordan gikk det egentlig med den ferien du hadde?". Jeg følte jeg allerede hadde gitt fra meg et godt samtalemne ved å poste noen oppdateringer her og der, samt ved å legge ut noen bilder.... Da var det plutselig ikke så mye å snakke om. 

Ironisk nok, når jeg besøkte noen venner... spurte jeg tilfeldigvis over middagen: "Ja, dere var jo på bryllupsreise... hvordan var turen? Fortell?" - der de så på hverandre med et rart blikk, og spurte meg i retur... "ehhh, så du ikke albumet vi la ut?".

Jeg syns også det var rart å få et innblikk i folks liv, på en måte jeg aldri hadde gjort ellers. Mye unyttige nyheter. Hvorfor skal jeg sitte her å lese om den nye jobben til Kenneth som jeg gikk i 8-klasse med i 1998, som jeg ikke har snakket med på 14 år? 

Så var det rart å være "tilgjengelig" for alle.. plutselig var det folk som la meg til som venn, som jeg knapt nok hadde snakket med.... wtf, hvordan fant du meg? Hjelp !!! Jeg ble eksponert,,, naken. Nei -best å bare stenge ned alt. 

Mye bedre å være Milhouse født i 1985 på en nettside man kan være litt anonym på. :))

Hva er i grunn dette endrofin-greien ved å få en like?
Du har postet noe, lagt ut noe, fortalt noe... og noen bekrefter å ha sett dette, og gir deg en tommel opp / liker.  En nokså upersonlig og døll måte å gi beskjed om at man har lest, akseptert/likt noe. 
Hvorfor trigger dette hjernen ??? Har aldri helt forstått dette. Men; så er det vel ikke alt man skal forstå her i livet heller.

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Milhouse85 skrev (15 minutter siden):

Men så har jeg heller aldri hatt et voldsomt stort behov for å "vise meg frem". Når jeg hang meg på denne Facebook-bølgen på tidlig 10-tallet. Gjorde jeg noen forsøk. Fikk en masse likes på feriebilder og ymse ting jeg holdt på med. Men da spurte jo ikke folk meg "Hvordan gikk det egentlig med den ferien du hadde?". Jeg følte jeg allerede hadde gitt fra meg et godt samtalemne ved å poste noen oppdateringer her og der, samt ved å legge ut noen bilder.... Da var det plutselig ikke så mye å snakke om. 

Og hvorfor gjorde du noen forsøk? 

 

Milhouse85 skrev (16 minutter siden):

Hva er i grunn dette endrofin-greien ved å få en like?
Du har postet noe, lagt ut noe, fortalt noe... og noen bekrefter å ha sett dette, og gir deg en tommel opp / liker.  En nokså upersonlig og døll måte å gi beskjed om at man har lest, akseptert/likt noe. 
Hvorfor trigger dette hjernen ??? Har aldri helt forstått dette. Men; så er det vel ikke alt man skal forstå her i livet heller.

Det vet jeg ikke, men det er nok en viktig del i forklaringen av hvorfor ting er som de er. Jeg kunne sagt blitt som det har blitt, men samtidig så mener jeg at dette er same shit, different wrapping. De aller fleste ønsker nok å dele hva de har gjort vært igjennom, feks via bilder fra ferier (ref bildealbum man viser frem når man har besøk). Eller fortelle om ting de har opplevd og håpe på positiv respons. Så er det slik at formatet har endret seg til facebook, tiktok, forum osv. Hvorfor poste på et forum hvis det ikke gir en selv noe tilbake?

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Baranladion skrev (3 minutter siden):

Og hvorfor gjorde du noen forsøk? 

Ville jo bli med i flokken. Når "alle andre" hang seg på, så ble det vel litt FOMO og frykt for å falle ut. Jeg merker jo at det sosiale ble vanskeligere når jeg ikke var med på Facebook. Da invitasjon til fester og diverse, ofte skjedde via de kanalene.

Så var det vel også nysgjerrigheten min... Hva er dette for noe? 

Baranladion skrev (5 minutter siden):

Hvorfor poste på et forum hvis det ikke gir en selv noe tilbake?

Nettforum er interessant, spesielt for meg personlig. 

Jeg har vært aktiv på ymse forum siden 2004-05. Spesielt mellom 06 og 10 var jeg i overkant aktiv på mange kanaler (ikke her inne ;p). Det ga meg masse tilbake. Jeg ble utfordret på mine meninger, lærte mye, opplevde at jeg tok feil i mye - samt ble tipset og fikk inspirasjon til mye rart.
Så liker jeg å tro at mine erfaringer kan hjelpe andre, til å unngå feil jeg har gjort, samt kanskje bli pekt inn på rett vei. Jeg er ganske sikker på at jeg har lykkes med det et par ganger i det minste... det gir jo en god følelse. Å hjelpe, det å kunne gi svar. Kanskje er det min "like-knapp-respons" (?). Og nokså anonym er jeg også.. det er jo kanskje den største bonusen. Hadde aldri skrevet så mye personlig som jeg har gjort under fult navn. 

Nå er vel også nettforum et type sosialt medium. Quora er jo også spennende. Reddit også. Uten at jeg er så veldig aktiv der. Jeg er også veldig fasinert over disse nisje-miljøene man finner på f.eks. 4chan, og (skrekk å gru) 8chan... m.f. Til og med på Pornhub er det jo nisje-miljøer... og nakenprat, eskisterer dem ennå? *sjekker* ... ehhh, nei, eller, jo, nettsiden er der - ikke som jeg husker det. ^^

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg tror motivene er de samme for folk flest, men arenaen har endret seg (noe den har gjort i alle år). Så vil det alltid være noen, som ikke helt skjønner greia eller poenget, hvilket er helt fair. 

Jeg kan feks ikke forstå hvorfor de fleste kjendiser nå er influensere, der jeg er vant til at kjendiser er folk som har utrettet ting på TV, musikk eller på film, men det er jo i bunn og grunn samme greia. Man har gjort seg kjent og tilgjengelig for mange, forskjellen er at de kanalene man kan gjøre de i nå er mye, mye større. 

At folk flest har et eksponeringsbehov syns jeg er en naturlig ting, men jeg forstår også veldig godt at mange ikke forstår hvorfor folk har det eksponeringsbehovet. Når det da er så kort vei til å eksponere seg, og det er kanaler alle kan eksponere seg i, så havner vi der vi er idag, hvor folk gjør ting de alltid har gjort før, men det når ut til flereog får dekning. 

Hvis man er som deg, så blir det hele veldig uforståelig, derfor jeg lurte på om du noen gang reflekterte over at du også har eksponert deg for å få "likes", bare at det ikke da har skjedd på sosiale medier. Mekanismene er de samme, sånn egentlig

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Baranladion skrev (2 timer siden):

Folk har siden tidenes morgen trengt underholdning. Enten det er hulemalerier, colloseumskamper, Lør`Dan eller det vi nå ser med sosiale medier.  Den utviklingen vi nå ser, tror jeg kommer av det geniale trekket enkelte aktører har gjort, nemlig forstått at man selv ikke trenger å skape underholdning, man heller få sine "kunder" til å skape det for dem, og sitter bare og håver inn enormt med penger. 

Det igjen, har ført til at gud og hvermansen også kan tjene penger, bare ved å vise seg selv frem i de samme mediene. Dette kan føre til et jag etter likes, slik jeg også oppfatter at mange jager etter.. Det er allikevel ikke helt uforståelig for meg, hver gang jeg poster noe i sosiale medier, eller skriver et innlegg her, så gir det meg litt endorfiner hver gang det kommer likes. Det er nesten verre når det IKKE dukker opp noe likes. 

Føler du på noe av det? 

Sånn nå fikk du en like av meg, bare for å gi deg enda et endorfinrush på lørdan' 😄

 

Men til saken, folk er ekshibisjonistiske flokkdyr som følger strømmen og gjør som alle andre. Så blir de avhengige av oppmerksomheten de får, dopaminrush når de får følgere, likes og views. Og så er jo de fleste ikke sterke nok psykisk til å ta egne valg og gå en annen vei enn flokken. Og den snøballen bare ruller og ruller...

Flokkmentaliteten gjør jo at folk er redd for å ikke bli godtatt og være med i flokken. Og det er ubevisst hos de fleste, men ganske naturlig. Vi er avhengige av å være en del av flokken, de færreste klarer seg helt alene, sånn har det vært siden "tidenes morgen". Det er primitiv, men effektiv psykologi.

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
Trippelure skrev (1 minutt siden):

Sånn nå fikk du en like av meg, bare for å gi deg enda et endorfinrush på lørdan' 😄

 

Men til saken, folk er ekshibisjonistiske flokkdyr som følger strømmen og gjør som alle andre. Så blir de avhengige av oppmerksomheten de får, dopaminrush når de får følgere, likes og views. Og så er jo de fleste ikke sterke nok psykisk til å ta egne valg og gå en annen vei enn flokken. Og den snøballen bare ruller og ruller...

Flokkmentaliteten gjør jo at folk er redd for å ikke bli godtatt og være med i flokken. Og det er ubevisst hos de fleste, men ganske naturlig. Vi er avhengige av å være en del av flokken, de færreste klarer seg helt alene, sånn har det vært siden "tidenes morgen". Det er primitiv, men effektiv psykologi.

Ga deg en tilbake, men ikke bare får å gi deg dopaminen du så sårt behover 🤣

Men, du forklarer det jeg prøver å forklare, bare på en effektiv måte. Folk (flest) trenger bekreftelse, og det er egentlig ikke noe annerledes nå enn før, det er bare kanalene som har forandret seg. Da blir det ekstremt vanskelig å forstå, for de som ikke trenger denne bekreftelsen

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Baranladion skrev (2 minutter siden):

Ga deg en tilbake, men ikke bare får å gi deg dopaminen du så sårt behover 🤣

Men, du forklarer det jeg prøver å forklare, bare på en effektiv måte. Folk (flest) trenger bekreftelse, og det er egentlig ikke noe annerledes nå enn før, det er bare kanalene som har forandret seg. Da blir det ekstremt vanskelig å forstå, for de som ikke trenger denne bekreftelsen

Tusen❤️takk 😁

De aller fleste trenger litt bekreftelse og å være innafor i flokken, eller en flokk, med mindre man er helt psykopat. Men det er jo endel som ikke har like stort behov som folk flest, det henger gjerne sammen med litt høyere iq. Sånn som sosiale medier er lagt opp (ikke bare det, men også mye annet i vårt moderne samfunn), så er det skapt for å trigge dopaminavhengighet i folk. Sånn sett finnes det ikke sidestykke historisk sett. Absolutt alle kan bli med og få masse oppmerksomhet bare de gjør de "rette" tingene, og man har potensiellt et nærmest uendelig stort publikum. Før var det forbeholdt noen få. Hva dette gjør med oss som individer og samfunn på lang sikt blir jo spennende å se. Men jeg tror ikke der er så sunt i lengden. Og nå er det jo også mange som hopper av den karusellen, og ser at den er ganske falsk og ender opp med å kontrollere store deler av ens liv. Så det er håp 😅

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Trippelure skrev (14 minutter siden):

Før var det forbeholdt noen få. Hva dette gjør med oss som individer og samfunn på lang sikt blir jo spennende å se. Men jeg tror ikke der er så sunt i lengden. Og nå er det jo også mange som hopper av den karusellen, og ser at den er ganske falsk og ender opp med å kontrollere store deler av ens liv. Så det er håp

Tja, mekanismene/behovet forsvinner jo ikke, så det vil gå over i andre former. Så det vi syns er teit og avleggs nå, vil jo måtte komme ut i andre former. Så jeg deler håpet ditt, men jeg vet ikke om jeg blir positivt overrasket når endringen skjer

Endret av Baranladion
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg tror en vesentlig forskjell er oss som er født før sosiale medier, og de som er født inn i det. Vi som er delvis utenfor, slik som meg selv, vil nok aldri helt forstå generasjonen som ble født inn i det. 

Det sies at det å gå med en mobil i hånda, tilkoblet mot sosiale tjenester - er som en utstrakt arm, et fysisk organ som er helt nødvendig for "overlevelse". Litt på linje med strøm, vann, kloakk. En absolutt nødvendighet for å overleve. 

Men siden teknologien er i barndomsfasen, har jo ikke normene helt blitt satt. Det er ingen "voksne" som passer på. Jeg hører om 10-åringer som selger nakenbilder på Snapchat, og at det er nesten helt vanlig i noen miljøer, å dele seksualiserte videoer.. og andre idiotiske ting, og "challenges" som er helt hinsides. 

Jeg bor i en liten bygd, her var ble det en lokal greie der man skulle ringe på hos eldre og stikke av. Nokså uskylidg kanskje, jeg gjorde det samme på 90-tallet. "Ring på spring" kalte vi det. Også er det noen som selvfølgelig skal ta det noen skritt lengre, og da ble det med at man fysisk gikk inn uten forvarsel, filma og holdt på... før man stakk ut igjen. Tekk deg det. Du sitter som en gammel staut arbeidskar over utløpsdato og redusert mobilitet. Så får du innbrudd (det er jo det det er) av noen 12-åringer med mobilen i hånda som filmer deg og ler mens du sitter der og fordøyer kjøttkaker og ser på Beat for beat en rolig fredagskveld. Kan jo få angst av mindre. 

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Milhouse85 skrev (34 minutter siden):

Jeg tror en vesentlig forskjell er oss som er født før sosiale medier, og de som er født inn i det. Vi som er delvis utenfor, slik som meg selv, vil nok aldri helt forstå generasjonen som ble født inn i det. 

Det sies at det å gå med en mobil i hånda, tilkoblet mot sosiale tjenester - er som en utstrakt arm, et fysisk organ som er helt nødvendig for "overlevelse". Litt på linje med strøm, vann, kloakk. En absolutt nødvendighet for å overleve. 

Neida, vi vil aldri helt forstå det som er nytt og uvant for oss. For meg var det helt nødvendig å ta ned en sjampoflaske  fra stativet før jeg gikk på dass for å lese på noe, idag har jeg med mobilen. Andre løsninger før i tiden var å ha donaldpocket eller norsk ukeblad i umiddelbar nærhet til toalettskålen. Så er det egentlig noen forskjell fra å være avhengig av å lese innholdsfortegnelsen på head&shoulders kontra å sveipe tiktok?

Så, trenger ungdommen mobilen for å overleve, eller brukes den bare som et "verktøy" i livet, slik vi andre brukte gårsdagens avisartikler eller episoder av Mot i brøstet for å moro oss/ ha noe å prate om? JEg tror ikke det, jeg tror bare det er noe annet, altså utviklingen. Mekanismene er og forblir de samme. 

Milhouse85 skrev (39 minutter siden):

eg bor i en liten bygd, her var ble det en lokal greie der man skulle ringe på hos eldre og stikke av. Nokså uskylidg kanskje, jeg gjorde det samme på 90-tallet. "Ring på spring" kalte vi det. Også er det noen som selvfølgelig skal ta det noen skritt lengre, og da ble det med at man fysisk gikk inn uten forvarsel, filma og holdt på... før man stakk ut igjen. Tekk deg det. Du sitter som en gammel staut arbeidskar over utløpsdato og redusert mobilitet. Så får du innbrudd (det er jo det det er) av noen 12-åringer med mobilen i hånda som filmer deg og ler mens du sitter der og fordøyer kjøttkaker og ser på Beat for beat en rolig fredagskveld. Kan jo få angst av mindre. 

Ubehagelig situasjon, absolutt, men jeg kan glede deg med at ungdommer nå til dags også driver med piggring (som jeg kalte det) enda. Forskjellen er kanskje at de nå gjemmer seg i busken og filmer den frustrerte reaksjonen, før i tiden måtte man bare mimre rundt de frustrerte reaksjonene til folk man utsatte for peket. "hensikten" og mekanismen er fortsatt nogenlunde den samme, det bare nyttes andre typer verktøy, og da verktøy som følger utviklingen. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
  • 3 måneder senere...

Det handlet vel først om folk som har et behov for å bli sett, anerkjennelse, oppmerksomhetsbehov etc. På en alternativ plattform. Hvis man ikke er den kuleste jenta i skolegården, så kan man ha den kuleste bloggen på nettet. Type of thing. Så utvikler det seg, følgerne blir mange, og sponsorer henger seg på, og da blir det business. Og det er vel der det har havnet i dag. Man "markedsfører" seg selv på ulike plattformer, ved å legge ut innhold som generer klikk. Jo flere klikk, jo flere følgere desto større sjanse for å få sponsorer har man. Og blir man stor nok, kan man faktisk leve av det. Da har man fått et yrke, altså influencer. Litt av det samme som Spotify f.eks, hvor man faktisk får betalt hvis ens låter blir spilt X antall ganger. Men det som er "bakvendt" med medier i dag kontra hva det var før, er at innholdet blir dårligere og dårligere, på en måte. Før måtte man ha spesielle evner, skills, noe å komme med, status, ett eller annet. I dag kan man bare filme hverdager sin og få en stor følgerskare. Men noen ting er likt, folk liker veltrente kropper, pene mennesker, sexy damer, humor etc.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...