Hvordan få journal fra DPS og BUP?

[Milhouse85]

torbjornen skrev (1 time siden):

Kva tenkjer du om dette? Trur du at du har fått all informasjonen som er skrive ned om deg og møtet med psykiatrien?

Dette med journalskriving er i grunn kun for å kvalitetsikre behandligen, dokumentere ift tilsyn / kontrollkommisjonen, til tverfagelig samarbeid på tvers av avdelingen / behandlere / innvolverte.
Jeg tror mange tenker en journal er en "fortellende historie" om vedkommende, der du blir sitert nærmest ordrett gjennom samtalereferatene. Slik er det ikke. Behandler og andre velger det de tenker er relevant eller det som skiller seg ut, og/eller det som er aktuelt ift sykdomsbildet / behandlingen. 
Har en person utfordringer med å spise, legges det ekstra stor vekt på måltider og tiden før og etter måltidet i journalen. Har personen atferdsutfordringer i sosial omgang med andre, legges det vekt på dette... osv. 
Samtalereferatene fra psykologer osv.... er sjelden mer enn et A4-ark. Og det gjengir ikke alt som er sagt gjennom 1-2 timer. Så med andre ord, ekstremt lite. Og man vil garantert føle at mye er utelatt. Men så eri kke disse referatene tiltenkt meg heller. 

torbjornen skrev (1 time siden):

Han skriv jo at han gjer dette i samarbeid med psykolog. Meiner du at informasjonen ikkje vil vere nyttig å kjenne til for psykologen i det heile?

Eg tykkjer elles at du har mange interessante erfaringar og tankar, og det er flott at du deler desse her i forumet.

Vel, nå kjenner ikke jeg til TS og h*ns psykolog... Men av erfaring, vet jeg at man som oftes blir frarådet å be om innsyn på denne måten, da det har lite for seg. Men det kan jo være det er enkelte ting som de tenker kan være interessant. Så jeg aner ikke; men jeg er nysgjerrig på utfallet av dette. Kanskje jeg tar feil. 

Endret 8. april av Milhouse85

[Duriello]

Bare skumlest denne tråden, men svarte en som etterspurte dette ifjor i denne tråden.

 

 

[Stripete]

Milhouse85 skrev (11 timer siden):

Dette skjedde hos meg... Korthistorien:

Da jeg var innlagt på psykiatrisk post under tvang et titalls ganger over en toårsperiode i 2006-07, ønsket jeg å vite hva som skjedde ift alle tvangsinnleggelser, skjerming og andre personlige ting.

Edit: Dette var i 2020 hvis jeg husker rett.

Jeg fulgte vanlig rutine, søkte først via Helsenorge - og fikk umiddelbart tilgang til noen svært begrensa dokumenter, kun henvisninger og noe annet. Etter en stund kom en liten bunke papirer i posten, noe som så ut til å være en "tilfeldig" utskrift på 40-50 sider... med tildels ufullstendige opplysninger, så på grensen til sensurert ut. (Hva vet vet jeg).

Sendte så fysisk brev, to - tre ganger... Direkte til sykehuset, og først etter ca 6 mnd. Fikk jeg en beklagelse, etterfulgt av en større bunke papirer (120 sider+). Men ikke et ord om tvang, tvangsinnleggelser, skjerming og den slags. 

Tok derfor saken videre til Norsk Pasientskadeerstatning. Da de tok opp saken, fikk jeg beskjed om at de skulle hente inn alt av opplysninger. Interessant tenkte jeg, og ba deretter Norsk Pasienterstatning sende meg dette..... Da fikk jeg ca 530 sider (!) med fullstendig utskrift i en gigantisk pdf-fil. Men igjen; ikke et ord om tvang.

Viser seg nemlig.... at når man er innlagt på tvang/skjerming. Er ikke det å regne som helsehjelp. Selv om man er innlagt på sykehus og full pakke. Dermed har man heller ikke krav på erstatning ved "overgrep", fordi Norsk Pasientskadeerstatning ikke ser på saker som dreier seg om pasienter som er innlagt på tvangsparagraf. 

>

Ser du skriver at "gjøres i samarbeid med psykolog". Den eneste nyttverdien jeg ser for meg noe slikt kan ha. Er at det (kanskje) kan hjelp i forhold til realitetsoridientering som er en viktig del av en behandling. Der man skal gi bruker/paisent selvinnsikt i egen situasjon, til å selv se utfordringer man måtte ha. På den måten vil X antall rapporteringer som gir et konkret svar på noe du kanskje selv ikke har innsett... eller er enig i; kunne "gi deg en rett i fleisen..". ;P ehh,,, eller noe slikt? Flåsete skrevet kanskje.

Kan jo nevnte at etter min erfaring som pasient.... startet jeg ironoisk nok å jobbe innenfor psykiatrien, der jeg siden tok utdannelse og har en ganske så allsidig bakgrunn i feltet. Så jeg har sittet på begge sider av bordet. For å si det slik.

Jeg er fremdeles skeptisk til hva du gjør. Men for all del; Kanskje jeg tar feil.

Veldig kjekt om du kan holde meg/oss oppdatert på hva som skjer. Når du fikk dokumentene, hva du følte når du gikk gjennom dette.... og en eventuell nyttverdi du måtte ha. 

PS: I jobbsammenheng, selv om det begynner å bli noen år siden... så kunne brukere/pasienter be om å få lese sin egen journal på forespørsel. Da tok vi dem inn på et kontor, med en skjerm, der man kunne åpne en egen side i programmet vi brukte, som tildels fjernet navnet på den hadde skrevet rapporten. Slik at den kunne leses av bruker/pasient. 

Det med tvang visste jeg ikke. Høres rart ut.. Og suspekt ut. 

Er litt skeptisk selv men vet ikke hva annet jeg kan gjøre lenger. Psykologen mistenker feil diagnose, jeg har lite til ingen minner fra barndom og tenårene, journal fra BUP kan gi svar på hvordan tenårene var. Jeg har ikke brydd meg om diagnoser men kjenner jeg jakter det litt nå for jeg er syk og jeg klarer ikke fikse det, psykologen klarer ikke hjelpe meg, ikke legen heller, DPS vil ikke hjelpe meg, det er bare kaotisk og jeg balanserer på kanten av stupet. 

Så får bare se. Kanskje journalen knekker meg, kanskje den gir meg en åpenbaring, jeg vet ikke, jeg har ikke noe å tape for tiden så det får gå som det går. 

[Stripete]

Duriello skrev (2 timer siden):

Bare skumlest denne tråden, men svarte en som etterspurte dette ifjor i denne tråden.

 

 

Haha, det der er meg også.. Jeg hadde glemt at jeg har spurt før. 

[Duriello]

Stripete skrev (1 minutt siden):

Haha, det der er meg også.. Jeg hadde glemt at jeg har spurt før. 

Fort gjort. 😅

Lykke til.

[torbjornen]

Milhouse85 skrev (13 timer siden):

Behandler og andre velger det de tenker er relevant eller det som skiller seg ut, og/eller det som er aktuelt ift sykdomsbildet / behandlingen. 

For meg virkar det iallefall temmeleg merkeleg dersom ikkje bruk av tvangsmidlar skulle vere relevant informasjon i ein pasientjournal.

[Milhouse85]

Stripete skrev (14 timer siden):

Det med tvang visste jeg ikke. Høres rart ut.. Og suspekt ut. 

Er litt skeptisk selv men vet ikke hva annet jeg kan gjøre lenger. Psykologen mistenker feil diagnose, jeg har lite til ingen minner fra barndom og tenårene, journal fra BUP kan gi svar på hvordan tenårene var. Jeg har ikke brydd meg om diagnoser men kjenner jeg jakter det litt nå for jeg er syk og jeg klarer ikke fikse det, psykologen klarer ikke hjelpe meg, ikke legen heller, DPS vil ikke hjelpe meg, det er bare kaotisk og jeg balanserer på kanten av stupet. 

Så får bare se. Kanskje journalen knekker meg, kanskje den gir meg en åpenbaring, jeg vet ikke, jeg har ikke noe å tape for tiden så det får gå som det går. 

Ah, det er en logisk forklaring på hvorfor du ønsker innsyn.
Jeg tror det meste av nyttig informasjon for din del her, er selve henvisningen som er gjort til BUP.

Det med diagnoser er jeg personlig ikke så fan av. Jeg tenker det er et stempel de setter i panna på folk, for å bare gi dem et svar. Det er urovekkende mange her i landet som er feildiagnosert... ta bare bølgen av "nye" med ADHD de siste årene. Jeg kaller det trend-diagnoser... 

Ingen andre enn deg selv kan hjelpe deg! Norske helsevesen, spesielt psykiatrien er nokså konservativ og "gammeldags" - i motsetning til annen moderne og mer tradisjonell helseomsorg. Det var kanskje også derfor jeg ble nokså godt likt blant mine brukere/pasienter, kanskje spesielt da jeg jobber for barnevernet. Jeg ga litt faen (på en respektabel måte, håper jeg..) og var mer meg selv, som medmenneske, en en-eller-annen fjott som svarer det som er forventet å si. 

Nå kjenner ikke jeg din problematikk, din historie eller noe som helst...

Jeg nevnte litt at jeg var ganske så syk i 2006 til 07, det begynner å bli noen år siden. Men jeg klarte å "bryte meg ut" fra denne endeløse spiralen i helsevesenet. Det tok noen år. Et år etter brukte jeg absolutt ingen medisiner. For meg løste jeg koden ved å reise på backpacker-tur alene rundt i europa et par måneders tid... bodde på billige hostels, brukte Couchsurfing og brukte nesten ikke noe penger på turen. Minmalt med planlegging. Jeg bare loffet rundt. Da oppdager jeg at mennesker er ganske så forskjellige, unike og anderledes fra hverandre - og at vi her hjemme i Norge er nokså trangsynte i forhold til mangfold.... vi kler oss likt, gjør de samme tingene, ser på de samme tingene - så det å "høre til flokken" her hjemme, altså, det er lett å falle ut.... og, ehhh... få en diagnose på det. Dersom man ikke hører helt til flokken. 

Jeg har tro på kunnskap. Belær deg selv om det du måtte slite med, og gå litt utenfor den tradisjonelle boksen. Nå tenker jeg ikke på disse IDIOTISKE sosiale medier av influensere som vil du skal drikke en Tiktok-te for å bekjempe depresjon eller hva faen de holder på med. Men gjerne søk etter folk som har lignende problematikk / utfordringer som deg selv, jakt på personlige historien.... Hvordan fant de ut av det? Hva skjedde med dem? 

Her er et eksempel, https://www.imdb.com/title/tt3511124/
God dokumentar. Men det finnes også veldig mye piss der ute, som tar for seg dette "alternative universet". 

De som sliter med hukommelsestap osv... mange påstår de har fått god hjelp av ayahuasca. Jeg vil ikke anbefale det. Men sjekk det ut. Det er interessane er hva slags tilbud som finnes der ute..... utenfor den "tradisjonelle" ruta, som er et hav av byråkratisk blablabla....

Neste uke flyr jeg til Paris for å gå en pilgrimsrute på 780 km. "Den franske veien".
https://en.wikipedia.org/wiki/French_Way 

Mange som går denne turen trenger litt "oppvask" i topplokket, noe alle har godt av. Det å vedlikeholde hodet, gjøre litt sunne ting, gjøre ander ting enn det man vanligvis gjør..... det er det beste du kan gjøre for seg selv!

Du trenger ikke gå like "hard core " som meg.  Men her er et forslag:

- Bestill en t/r med buss/tog til et sted du aldri har vært før, i Norge. 
- Book den absolutt billigste og enkleste overnattingen du finner.
- Legg igjen mobilen hjemme! Du skal reise 100% offline, ingen musikk, ingen bøker, ingen laptop.
- Du våkner og går ut TIDLIG, helst før alle andre.... gjerne 06.30. 
- Du er ute hele dagen, alt du har med deg er en penn og en notatblokk.
- Observer de små tingene i livet, men ikke la deg stimulere av andre ting, ikke gå unødvendig inn i butikker, kjøpesentre.... osv. Oppsøk parker. Kirkegårder. Alt mulig rart.
- Når du ikke har med mobil, blir du av og til tvunget til å snakke med folk.... og du må tenke litt selv. 
- De første 2-3 dagene er de tøffeste. Så går det enklere etterhvert.

Det er nok 99,98% sannsynlig at du ikke gjør dette. ;p Dørstokkmila er tøff nok for de fleste av oss... og det å legge igjen mobilen hjemme??? OMG lizzom... ^^ Neida. Men hva har du å tape? Er det bedre å sitte hjemme å la seg torturere enn å prøve noe helt nytt? Vente på neste psykologtime, neste torsdag kl 10.30. Ugh! ^^

Nei, jeg er glad jeg slutta i denne helseomsorgen... (eller, jeg har jo en deltidsjobb ennå når jeg tenker meg om ;p haha).

Endret 9. april av Milhouse85

[Gaea]

Stripete skrev (På 7.4.2024 den 3:16 PM):

Tusen takk! Jeg syns det er litt skummelt at det eventuelt skal sendes i posten, men det går vel greit. 

I noen tilfeller kan du hente ved oppmøte (ta med legitimasjon) eller spør evt om muligheter for at det kan sendes via digipost. Digital post via Digipost kan sendes med at man må logge inn med BankID, men jeg tror de fleste institusjoner kan tilby at man henter ved oppmøte om man ikke vil at det skal gå via posten.

[Rhabagatz]

On 8.4.2024 at 9:26 AM, Milhouse85 said:

Da fikk jeg ca 530 sider (!) med fullstendig utskrift i en gigantisk pdf-fil. Men igjen; ikke et ord om tvang.

Jeg skulle tro at tvangsvedtak har egne dokumentasjonskrav, og at du må be om eget innsyn i disse.

Et slikt vedtak kan også påklages til kontrollkommisjonen.

[Milhouse85]

Rhabagatz skrev (1 time siden):

Jeg skulle tro at tvangsvedtak har egne dokumentasjonskrav, og at du må be om eget innsyn i disse.

Et slikt vedtak kan også påklages til kontrollkommisjonen.

Stemmer det. Jeg var bare for sent ute.

Du eller dine pårørende kan klage så lenge du er under tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern, og inntil tre måneder etter at vernet har opphørt.
https://www.helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/psykisk-helsevern/klage-pa-tvungent-psykisk-helsevern/

og 

Dersom det brukes tvang eller makt etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 overfor personen, har vedkommende likevel journal selv om det ikke ytes helsehjelp overfor personen, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 9-10 som pålegger personellet dokumentasjonsplikt ved bruk av slike tiltak.
https://www.helsedirektoratet.no/rundskriv/pasient-og-brukerrettighetsloven-med-kommentarer/rett-til-journalinnsyn

Meget spesielt at tvang på sykehus, når man er innlagt - ikke er å regne som helsehjelp.
Man er altså på et rom, får ikke lov til å forlate dette rommet. Det sitter en ufaglært 20-åring i dørsprekket foran deg og ser på deg hele tiden, selv når du dusjer. Du blit tvunget til å ta en masse medisiner, nekter du, blir du lagt i belter og får medisin satt intravanøst. ;P

Er det rart jeg søkte om erstatning? ^^ Men dette var i 2007. Året etter, i 2008 kom det et gigantisk helseløft innen psykiatrien. Og slike ting jeg ble utsatt for, er heldigvis ikke så vanlig i dag. Så slapp helt av, dere som leser dette.

 

[Stripete]

Hvor lang tid tar det før man vanligvis får respons? Ser at et par sekretærer og seksjonsleder har vært innom journalen min (oppgave i arbeidsflyt, kvalitetssikring osv). Er ikke lagt til noe nytt så vidt jeg kan se, har også sjekket kjernejorunal. Har ikke fått noe svar. Jeg spesifiserte også at jeg ønsker oversikt over medisin, ikke kommet info om det heller. Regner med sånt tar tid men tenkte bare jeg skulle høre med dere som har erfaring med dette.