Trives noen å være i giftig forhold?

[Gjest 23634...434]

Min far har vokst opp med en kontrollerende mor og en far som var underdanig henne. Han traff min mor i ung alder og var sammen i mange år og senere ble de skilt og han fikk seg en ny dame. Både min mor og denne nye damen(Stemor) er kontrollerende og giftig. Min far er nå i 70 årene og er fortsatt ilag med stemor som er kontrollerende. 

Han har derfor hele livet sitt vært i ett forhold der han er underdanig og med en dame som kontrollerer han osv. Både moren hans og damene han har vært sammen med.

Når han hadde jobb fikk han fred og frihet i jobben, han hadde en god jobb og trivdes veldig godt. Nå er han pensjonist og det er også stemor. Da har han derfor ikke så mye fri fra damen som før.

Det jeg lurer på er om noen trives å være i ett slikt forhold.? Jeg forstår det bare ikke, hvordan noen kan trives og være komfortabel med å være i ett forhold der den andre kontrollerer og er giftig.  Men det kan hende det er noen som trives med det. 

Anonymous poster hash: 23634...434

[Theo343]

Jeg har selv undret meg over hvordan enkelte menn holder ut med nærmest trakasserende drama kvinner i livet sitt. Jeg hadde aldri orket det og forsvunnet fort. Men jeg har lært at noen menn har evnen å bare la det passere i så stor grad at det nesten er selvutslettende. 

Ellers har du både menn og kvinner som trives med å ha en "pappa" eller "mor" figur i forholdet. Så det er nok også slik for enkelte.

Endret 4. april av Theo343

[Gjest e3461...bab]

De trives ikke, de er redd for å være alene.

Ensomhet er utrolig skremmende for de aller fleste.

men merkelig nok, noe av det beste som kan være for noen også.
Håper faren din finner ut av det.

Skal sies, det kan finnes andre grunner.
En kompis av meg er i et giftig forhold fordi dama er helt vill rent seksuelt og gjør mye crazy som veier opp i følge han selv.
en annen kollega av meg er også i et slikt forhold, men dama er fremtidig arvtager til noen hundre mill som vil bli halvparten hans om ikke mange år. 

Anonymous poster hash: e3461...bab

[Pugnax]

Gjest e3461...bab skrev (30 minutter siden):

De trives ikke, de er redd for å være alene.

Ensomhet er utrolig skremmende for de aller fleste.

 Tror du er inne på noe her, tror de fleste er "redd" for å bli sittende alene. Kanskje manglende evne på nyte sin eget selskap.

Husker godt faren min hadde en dame som var relativt ustabil, hyggelig men slet med relativt mye på privaten. Ble slutt om og om igjen imellom de. Hun hadde nok trengt ro til å jobbe med sine ting, og min far husker jeg sa "Kan jo ikke være alene heller da" da jeg spurte hvorfor de stadig ble sammen igjen og gikk ifra hverandre av samme grunner. 

Nå er jeg selv en person som kanskje liker mitt eget selskap, kanskje litt for godt. Har aldri forstått slik tankegang. I mine øyne så skal jeg og partneren min være en del av hverandres ro og fred. Ikke skape konflikter og bryderier for hverandre med vilje, er vi uenige om noe så må vi ta en prat om det og begge tilpasse oss hverandre.

Har selv hatt forhold der partneren har vist kontrollerende og giftige tendenser, og ikke vært villig til å se det eller i det hele tatt å prate om det. Da er ikke forholdet vært noe å satse på, og jeg har gått videre.

Ensomhet er vondt, men jeg mener det er verre å føle seg ensom i forholdet.

Endret 25. april av Pugnax

[Cyrio]

Min erfaring er at enkelte rett og slett ikke vet bedre.. 

Om din første partner er skikkelig toxic og du blir værende fordi du enten er litt tøffel eller fordi du liker en utfordring så gjør det noe med deg over tid. 

Dersom dette forholdet tar slutt og du møter noen nye skjer 1 av 2 ting. 

1: Du møter akkurat samme personlighet i ny kropp, konkluderer med at "alle partnere er sånn" og gjør det du kan for å overleve hverdagen. 

 

2: Du møter noen med empati og en helt annen innstilling, innser at du var helt tulling som holdt ut så lenge som du gjorde i det forrige forholdet og får nesten litt gledestårer når du tenker over hvor herlig ting faktisk kan være i et forhold. 😉

 

Folk er dessverre litt redde for å forlate de trygge rammene. For godt voksne mannfolk er det lettere å dele halv/helpornografiske bilder av den ideelle dama og "grisevitser" på messenger/snapchat, og for de voksne kvinnene er det vel rødvin og selvrealisering som blir redningen. 

Personlig forstår jeg ikke hvordan folk holder ut i slike forhold over tid. 

[Gjest 8571a...834]

Jeg var i et giftig forhold i litt over 15 år selv. Og jeg skjønte ikke hvor ille det var, før jeg kom meg ut av det.

Hovedårsaken er vel at jeg vokste opp med en mor som rett og slett var en dårlig mor. Og hun klarte å holde faren min unna slik at han bare hadde samvær i lengre ferier og sånn.

Så jeg godtok å bli sammen med, og gifte meg med en ei som overhodet ikke var bra for meg, fordi jeg rett og slett ikke visste bedre. Jeg trodde kvinner skulle være sånn. Når jeg tenker tilbake, er det jo helt sinnsvakt hva jeg godtok av oppførsel fra henne.

Så resultatet av dette, er at jeg måtte til forhandlinger i tingretten for å få en helt vanlig samværsavtale for barnet mitt, og hele tiden krangling om de utroligste ting, fordi hun jeg var gift med viste seg å være en sosiopat (sosiopater er mindre planleggende enn psykopater) og kontrollfreak.

Og jeg er nå så ødelagt emosjonelt at det ikke ser ut til at jeg er i stand til å være i et vanlig forhold.

Kanskje dette kan gi trådstarter noen svar...

Anonymous poster hash: 8571a...834

[Theo343]

1 hour ago, Guest e3461...bab said:

De trives ikke, de er redd for å være alene.

Ensomhet er utrolig skremmende for de aller fleste.

men merkelig nok, noe av det beste som kan være for noen også.
Håper faren din finner ut av det.

Skal sies, det kan finnes andre grunner.
En kompis av meg er i et giftig forhold fordi dama er helt vill rent seksuelt og gjør mye crazy som veier opp i følge han selv.
en annen kollega av meg er også i et slikt forhold, men dama er fremtidig arvtager til noen hundre mill som vil bli halvparten hans om ikke mange år. 

Anonymous poster hash: e3461...bab

"Never stick your dick in crazy" Er et råd alle fedre bør lære sønnene sine.

 

Endret 25. april av Theo343

[Gjest 1ade4...85f]

Mine foreldre er i et giftig forhold. Grunnen til at de ikke har skilt seg er fordi pappa er feig som faen og mamma er for glad i huset så hun lever heller med at han er under samme tak. 

Etter å ha sett mine egne foreldre og kjent en del par som har skilt seg så må jeg si det er hårreisende hvor feige menn er når det kommer til å avslutte det når det ikke går bra. Det er flest kvinner som tar ut skilsmisse, jeg trodde før at det var fordi de var minst fornøyd i relasjonene, men sannheten er jo at det er de som HANDLER når det ikke går lenger, mennene stikker hodet i sanden. 

Det klages her inne over at norske kvinner har blitt mer maskuline. Vel, norske menn har blitt svært feminine også. Det er veldig rart å se. Pappa er egentlig en gammeldags, tøff mann, men når det kommer til dette så løper han med halen mellom beina. Mamma har blitt mer maskulin med årene da hun må klare seg selv fordi pappa driter i henne. 

Det er rart. 

Anonymous poster hash: 1ade4...85f

[Boing_80]

Gjest 23634...434 skrev (På 3.4.2024 den 2:48 PM):

Min far har vokst opp med en kontrollerende mor og en far som var underdanig henne. Han traff min mor i ung alder og var sammen i mange år og senere ble de skilt og han fikk seg en ny dame. Både min mor og denne nye damen(Stemor) er kontrollerende og giftig. Min far er nå i 70 årene og er fortsatt ilag med stemor som er kontrollerende. 

Han har derfor hele livet sitt vært i ett forhold der han er underdanig og med en dame som kontrollerer han osv. Både moren hans og damene han har vært sammen med.

Når han hadde jobb fikk han fred og frihet i jobben, han hadde en god jobb og trivdes veldig godt. Nå er han pensjonist og det er også stemor. Da har han derfor ikke så mye fri fra damen som før.

Det jeg lurer på er om noen trives å være i ett slikt forhold.? Jeg forstår det bare ikke, hvordan noen kan trives og være komfortabel med å være i ett forhold der den andre kontrollerer og er giftig.  Men det kan hende det er noen som trives med det. 

Anonymous poster hash: 23634...434

Slike menn finnes (dessverre over hele verden). De mangler ryggrad og lar dama bli mannen i forholdet. De aller fleste kvinner ønsker å dyrke sine feminine sider, men det trengs en balanse. Mannen er maskulin, men kan ha feminine sider og vise versa med kvinnen. Men når mannen magler baller så blir det bare tull. En mann/kvinne med selvrespekt går ut av et forhold med en kontrollerende partner.

[Gjest 1ade4...85f]

Boing_80 skrev (1 time siden):

Slike menn finnes (dessverre over hele verden). De mangler ryggrad og lar dama bli mannen i forholdet. De aller fleste kvinner ønsker å dyrke sine feminine sider, men det trengs en balanse. Mannen er maskulin, men kan ha feminine sider og vise versa med kvinnen. Men når mannen magler baller så blir det bare tull. En mann/kvinne med selvrespekt går ut av et forhold med en kontrollerende partner.

Nettopp. Jeg mener ikke å bare snakke ned menn på noen som helst måte, men jeg har hørt enkelte menn skylde på kvinner for både det ene og det andre, blant annet det at unge gutter har så dårlige forbilder og at menn er mindre maskuline.

Selv er jeg per definisjon en maskulin kvinne. Jeg spør ikke menn om hjelp, jeg later som jeg ikke trenger de og jeg fikser ting selv, klarer jeg ikke fikse det så betaler jeg noen for det. Har god økonomi, egen bolig og det som er. Men, jeg skulle gjerne ønske at jeg hadde en mann jeg kunne be om hjelp, som jeg kunne få støtte fra og som kunne behandlet meg "som en kvinne". Jeg er for likestilling, men jeg liker jo forskjellen på menn og kvinner, jeg tiltrekkes jo av en mann fordi han er ulik meg. Jeg ser så lite selvstendige, ansvarsfulle, modige menn, mange er ekstremt konfliktsky. Har fortsatt ikke møtt en mann som kan sette ned foten og si at noe ikke er greit, og jeg har faktisk møtt ganske mange menn (har bare vært kjærester med et par av de, da)! Så utrolig befriende og fint det hadde vært med en mann som setter grenser, kan å si nei, sier ifra når urett blir gjort og som har ryggen min uansett hva. 

Vil jeg at vi skal dele litt på husarbeidet? Selvsagt, er jo fint om han i blant tar ut av oppvaskmaskinen eller bretter sammen klær om jeg har en tung dag på jobb og han har fri. Men mesteparten av husarbeidet vil jeg uansett gjøre da jeg liker å ha det rent og fint rundt meg, og har kanskje en annen standard for hva som er rent enn hva han har. Noe som er greit! 

Vil ikke høre et eneste ord om at "kvinner har ødelagt mannen" og at likestillingen har skylden. Nei! Vi er mange kvinner som har jobb som likevel liker maskuline menn og som ønsker å være feminine, men vi får det jo ikke, vi må være mann og kvinne i forholdet! Maskuline menn er ofte tatt, de er ofte i lange, stabile forhold, og det vi single får er runketroll på tinder som bare vil ligge. En og annen gem der sikkert, men de er jo kjempe sjeldne, vi må bruke enorm energi og tid på å sortere ut fordi det er et hav av menn der ute som er ekstremt grådige. Jeg sier ikke at det er annerledes med kvinner - jeg tror absolutt det samme også kan gjelde for kvinner, men på en annen måte, for eksempel i form av at de søker oppmerksomhet og "lurer" menn for å få tilfredsstilt dette. 

Hva som er årsaken til det, er jeg usikker på. Jeg tenker samfunnsendringer er en årsak, men da ikke likestilling, heller industrialisering og at vi mennesker lever på en måte som ikke er naturlig for oss. 

Vi har menn som ligger rundt og kvinner som gjør akkurat det samme, enkelte vil si at det er biologi men en mann med standard, krav og selvrespekt stapper ikke pikken sin i hva som helst som rører seg. Han ser på kvalitet foran kvantitet. Det samme gjelder absolutt kvinner. Helt greit om man velger kvantitet foran kvalitet, men å gjøre det påvirker både maskulinitet og feminitet negativt. Det diskuteres om "bodycount" blant kvinner - merk dere at mange kvinner også har samme synet på menn. Har du en "bodycount" på 50+ kvinner i en alder av 30 år så tenker jeg med en gang at du mangler standard, stiller lite krav og er svært upålitelig i et seksuelt forhold som skal være lojalt (gitt at han ønsker å være monogam). Dømmende? Jepp, men røde flagg skal ikke ignoreres. Finnes der unntak? Absolutt! Er de sjeldne? JA! 

Relevant, men gammel artikkel:
https://www.nettavisen.no/lege-har-norske-menn-blitt-kjerringer/s/12-95-3423193369

Jeg skulle veldig gjerne vært mer i min "feminine energi" (høres teit ut), men jeg har ingen maskulin mann som lar meg være det. En annen feminin kvalitet er nettopp det å være følsom, og enkelte menn takler jo ikke det. Jeg som er irrasjonell trenger en rasjonell trygghet, men menn er minst like irrasjonelle som kvinner nå til dags. 

Understreker med å si at jeg hater ikke menn, jeg bare ser at begge kjønn forandrer seg til det motsatte, kvinner blir maskuline og menn blir feminine, og det som påvirker MEG mest er mangel på maskuline menn, jeg vet det samme er gjeldende for kvinner men det påvirker ikke mitt liv i like stor grad, derfor trenger jeg ikke klage over det heller. 

Da har jeg fått det ut av systemet. 

Anonymous poster hash: 1ade4...85f

[DukeRichelieu]

Tror mange lever i slike forhold, dessverre. Menn som kvinner. Årsakene kan sikkert være komplekse. Som alt ellers i livet har vi mennesker en komfort-sone. Og denne komfort-sonen kan være innenfor dette forholdet. Det er vanskeligere å bryte ut enn å bli værende (kanskje også i en naiv tro om at det kommer til å bli bedre). 

Litt som mennesker som blir værende i en jobb de ikke egentlig liker.

Det kan også være at forholdet starter annerledes, men utvikler seg gradvis til noe verre og vips, så sitter man i det.

Kan også være som du sier at noen mennesker faktisk liker å være i slike forhold. At de har en underdanig natur. Kjenner en mann som er ganske dominant og sterk, men som i forhold alltid ender opp i en slags underdanig rolle. Vet ikke hvorfor. Bare en observasjon jeg har gjort.  

[BadCat]

Vi trives i forhold som minner om foreldrenes forhold eller egne tidlige relasjoner. Det gir ei trygghet, selv om det egentlig ikke gir mening å være i et slikt forhold.

Det kjente føles tryggere enn det trygge.

[PgUp]

Gjest 1ade4...85f skrev (På 25.4.2024 den 10:57 PM):

Nettopp. Jeg mener ikke å bare snakke ned menn på noen som helst måte, men jeg har hørt enkelte menn skylde på kvinner for både det ene og det andre, blant annet det at unge gutter har så dårlige forbilder og at menn er mindre maskuline.

Selv er jeg per definisjon en maskulin kvinne. Jeg spør ikke menn om hjelp, jeg later som jeg ikke trenger de og jeg fikser ting selv, klarer jeg ikke fikse det så betaler jeg noen for det. Har god økonomi, egen bolig og det som er. Men, jeg skulle gjerne ønske at jeg hadde en mann jeg kunne be om hjelp, som jeg kunne få støtte fra og som kunne behandlet meg "som en kvinne". Jeg er for likestilling, men jeg liker jo forskjellen på menn og kvinner, jeg tiltrekkes jo av en mann fordi han er ulik meg. Jeg ser så lite selvstendige, ansvarsfulle, modige menn, mange er ekstremt konfliktsky. Har fortsatt ikke møtt en mann som kan sette ned foten og si at noe ikke er greit, og jeg har faktisk møtt ganske mange menn (har bare vært kjærester med et par av de, da)! Så utrolig befriende og fint det hadde vært med en mann som setter grenser, kan å si nei, sier ifra når urett blir gjort og som har ryggen min uansett hva. 

Vil jeg at vi skal dele litt på husarbeidet? Selvsagt, er jo fint om han i blant tar ut av oppvaskmaskinen eller bretter sammen klær om jeg har en tung dag på jobb og han har fri. Men mesteparten av husarbeidet vil jeg uansett gjøre da jeg liker å ha det rent og fint rundt meg, og har kanskje en annen standard for hva som er rent enn hva han har. Noe som er greit! 

Vil ikke høre et eneste ord om at "kvinner har ødelagt mannen" og at likestillingen har skylden. Nei! Vi er mange kvinner som har jobb som likevel liker maskuline menn og som ønsker å være feminine, men vi får det jo ikke, vi må være mann og kvinne i forholdet! Maskuline menn er ofte tatt, de er ofte i lange, stabile forhold, og det vi single får er runketroll på tinder som bare vil ligge. En og annen gem der sikkert, men de er jo kjempe sjeldne, vi må bruke enorm energi og tid på å sortere ut fordi det er et hav av menn der ute som er ekstremt grådige. Jeg sier ikke at det er annerledes med kvinner - jeg tror absolutt det samme også kan gjelde for kvinner, men på en annen måte, for eksempel i form av at de søker oppmerksomhet og "lurer" menn for å få tilfredsstilt dette. 

Hva som er årsaken til det, er jeg usikker på. Jeg tenker samfunnsendringer er en årsak, men da ikke likestilling, heller industrialisering og at vi mennesker lever på en måte som ikke er naturlig for oss. 

Vi har menn som ligger rundt og kvinner som gjør akkurat det samme, enkelte vil si at det er biologi men en mann med standard, krav og selvrespekt stapper ikke pikken sin i hva som helst som rører seg. Han ser på kvalitet foran kvantitet. Det samme gjelder absolutt kvinner. Helt greit om man velger kvantitet foran kvalitet, men å gjøre det påvirker både maskulinitet og feminitet negativt. Det diskuteres om "bodycount" blant kvinner - merk dere at mange kvinner også har samme synet på menn. Har du en "bodycount" på 50+ kvinner i en alder av 30 år så tenker jeg med en gang at du mangler standard, stiller lite krav og er svært upålitelig i et seksuelt forhold som skal være lojalt (gitt at han ønsker å være monogam). Dømmende? Jepp, men røde flagg skal ikke ignoreres. Finnes der unntak? Absolutt! Er de sjeldne? JA! 

Relevant, men gammel artikkel:
https://www.nettavisen.no/lege-har-norske-menn-blitt-kjerringer/s/12-95-3423193369

Jeg skulle veldig gjerne vært mer i min "feminine energi" (høres teit ut), men jeg har ingen maskulin mann som lar meg være det. En annen feminin kvalitet er nettopp det å være følsom, og enkelte menn takler jo ikke det. Jeg som er irrasjonell trenger en rasjonell trygghet, men menn er minst like irrasjonelle som kvinner nå til dags. 

Understreker med å si at jeg hater ikke menn, jeg bare ser at begge kjønn forandrer seg til det motsatte, kvinner blir maskuline og menn blir feminine, og det som påvirker MEG mest er mangel på maskuline menn, jeg vet det samme er gjeldende for kvinner men det påvirker ikke mitt liv i like stor grad, derfor trenger jeg ikke klage over det heller. 

Da har jeg fått det ut av systemet. 

Anonymous poster hash: 1ade4...85f

Tenker dette fortjener en egen post, da det blir noe offtopic. Spørsmålet er, gir du menn muligheten til å sette ned foten og bestemme selv uten å skape stor konflikt?  De færreste ønsker å være i et forhold basert på krangling og drama. Noen liker jo dette, og at det skaper en viss spenning i forholdet, å ha konflikter. Men det er de sjeldne. 

Vi alle er jo irrasjonelle, men hvis man til stadighet legger dette over på partneren så kan det bli slitsomt. Jeg har mange irrasjonelle tanker, men jeg vet de er det, derfor deler jeg de ikke unødvendig. 

Ellers tror jeg det at kvinner har blitt mer maskuline er bare tull, med mindre man henger altfor mye på incel forum og ønsker en "tradwife". Norske kvinner velger mer tradisjonelle yrker enn mindre likestilte land.

Jeg synes det er vanskelig å definere hva en "maskulin" mann er, da det kal være høyst subjektivt.  Ingen ønsker vel en som krangler med servitører over at maten er kald, som skal ha kvinnen som hjem før kl. 22 osv. 

Personlig liker jeg veldig lite drama og krangling, og kan fint klare meg på egen hånd uten dette. Jeg gidder ikke være macho man som skal dominere samtaler og aldri tør å vise svakheter. Ironisk nok er de med størst Ego og mest macho også blant de mest usikre. 

En kvinne må utfylle meg, og være et pluss på områder jeg kumme vært bedre. Så kan jeg fikse bil/ forhandle renta med bamken og ting jeg er interessert i.

[Selfuniverse]

Forandring krever oversikt, undersøkelse, vilje, og arbeid.

[Theo343]

On 25.4.2024 at 8:55 PM, Guest 1ade4...85f said:

Mine foreldre er i et giftig forhold. Grunnen til at de ikke har skilt seg er fordi pappa er feig som faen og mamma er for glad i huset så hun lever heller med at han er under samme tak. 

Etter å ha sett mine egne foreldre og kjent en del par som har skilt seg så må jeg si det er hårreisende hvor feige menn er når det kommer til å avslutte det når det ikke går bra. Det er flest kvinner som tar ut skilsmisse, jeg trodde før at det var fordi de var minst fornøyd i relasjonene, men sannheten er jo at det er de som HANDLER når det ikke går lenger, mennene stikker hodet i sanden. 

Det klages her inne over at norske kvinner har blitt mer maskuline. Vel, norske menn har blitt svært feminine også. Det er veldig rart å se. Pappa er egentlig en gammeldags, tøff mann, men når det kommer til dette så løper han med halen mellom beina. Mamma har blitt mer maskulin med årene da hun må klare seg selv fordi pappa driter i henne. 

Det er rart. 

Anonymous poster hash: 1ade4...85f

Hvordan har det seg at pappa er feig men ikke mamma. Det høres ut som begge er feige.

[Gjest bddc6...35c]

Det er jo komplisert og kan være flere årsaker til at han blir værende. 

Lav selvtillit/selvrespekt. Føles trygt. Manipulert. Etc. 

En annen årsak mange nok ikke tenker på er at ting ikke alltid er slik det ser ut som. Når det er andre rundt skifter de rollene.

Den som kontrollerer går i offerrollen når andre er rundt, og den underdanige går i "offensiv". Når de er alene snur rollene igjen. Så når andre er rundt dem gir det et feilaktig bilde av forholdet. Sett dette flere ganger og er i utgangspunktet ganske logisk. Det er også ganske så manipulativt av den som egentlig er kontrollerende. 

Det kan også være at man er ganske tafatt, lat, innesluttet, lite proaktiv. Ofte vil da kvinnen steppe inn. Klaging og sjefing kan ses på som et rop om hjelp, frustrasjon, sinne, tristhet etc. 

 

 

Anonymous poster hash: bddc6...35c

[Kajac]

Gjest 23634...434 skrev (På 3.4.2024 den 2:48 PM):

Min far har vokst opp med en kontrollerende mor og en far som var underdanig henne. Han traff min mor i ung alder og var sammen i mange år og senere ble de skilt og han fikk seg en ny dame. Både min mor og denne nye damen(Stemor) er kontrollerende og giftig. Min far er nå i 70 årene og er fortsatt ilag med stemor som er kontrollerende. 

Han har derfor hele livet sitt vært i ett forhold der han er underdanig og med en dame som kontrollerer han osv. Både moren hans og damene han har vært sammen med.

Når han hadde jobb fikk han fred og frihet i jobben, han hadde en god jobb og trivdes veldig godt. Nå er han pensjonist og det er også stemor. Da har han derfor ikke så mye fri fra damen som før.

Det jeg lurer på er om noen trives å være i ett slikt forhold.? Jeg forstår det bare ikke, hvordan noen kan trives og være komfortabel med å være i ett forhold der den andre kontrollerer og er giftig.  Men det kan hende det er noen som trives med det. 

Anonymous poster hash: 23634...434

Nå kjenner jo du dine foreldres forhold bedre enn meg, men på generelt grunnlag vil jeg si underdanighet ikke er det samme som et giftig forhold, selv om det kanskje ser sånn ut fra utsiden. Noen mennesker foretrekker å bestemme, og noen foretrekker å følge etter. I mange forhold hvor mannen er underdanig tror jeg det kan være så enkelt som at mannen trives med å slippe å ta avgjørelser og bestemme ting. Misforstå meg rett, det er nok av faktisk giftige forhold. Men de behøver ikke å være giftig selv om mannen er underdanig.

[Sebby]

Gjest e3461...bab skrev (På 25.4.2024 den 3:38 PM):

De trives ikke, de er redd for å være alene.

Ensomhet er utrolig skremmende for de aller fleste.

men merkelig nok, noe av det beste som kan være for noen også.
Håper faren din finner ut av det.

Skal sies, det kan finnes andre grunner.
En kompis av meg er i et giftig forhold fordi dama er helt vill rent seksuelt og gjør mye crazy som veier opp i følge han selv.
en annen kollega av meg er også i et slikt forhold, men dama er fremtidig arvtager til noen hundre mill som vil bli halvparten hans om ikke mange år. 

Anonymous poster hash: e3461...bab

 

Å herregud noe så trist.. Synes man kan være sammen pga kjærlighet jeg.