Ingen kjærlighet for en ensom mann

[Gjest ef628...d4e]

Her sitter jeg i min lille leilighet mens mørket senker seg over landet. Det er stor kontrast til dagene før; med sol, varme og påskekos. Slekten har dratt og jeg er alene igjen. 

I denne stund kjenner jeg på en tomhet. Som om noe mangler dypt i min sjel og som aldri ble fylt. En tommhet som slår røtter dypt inne i mitt vesen, mitt hode og hjerte.

For jeg har alltid lengtet etter en kjærlighet som aldri kom. Aldri skulle jeg få kjenne et visk i øre og høre; jeg elsker deg. 

Kjærlighet var aldri ment for meg. Jeg var aldri kjekk nok. Jeg var aldri glad nok. Jeg var aldri den mannen de mente jeg skulle være. 

Nå sitter jeg å kjenner på dette arret som verker. Et sår som ikke vil gro. Uansett hvor mye jeg tenker; dette er livet ditt, din porsjon som ble gitt deg før du ble født. Et og vær glad. Så verker det mer dag for dag.

Etter hvert som dagene går visner jeg mot døden. Uten noe liv til å bære mine generasjoner videre. Min essens forsvinner for altid.

Jeg bare håper at Gud vil elske meg når døden tar meg. At han vil tilgi meg og at det da vil bli et lys så sterkt at det fyller det dypeste mørke.

Anonymous poster hash: ef628...d4e

[VifteKopp]

Hvorfor vente på gud, når du kan ta aktive grep i dag for deg selv og øke sjansen din for å finne kjærligheten? 

[Gjest 54da5...66b]

Om du faktisk mangler personlighet og utseende til å lande noen du faktisk synes er pen selv, så må du senke kravene dine.

De eneste som havner helt utenfor idag velger det selv pga råtten personlighet eller en synd på meg holdning de aller fleste finner uspiselig.

Anonymous poster hash: 54da5...66b

[Ogalaton]

Gjest ef628...d4e skrev (49 minutter siden):

Her sitter jeg i min lille leilighet mens mørket senker seg over landet. Det er stor kontrast til dagene før; med sol, varme og påskekos. Slekten har dratt og jeg er alene igjen. 

I denne stund kjenner jeg på en tomhet. Som om noe mangler dypt i min sjel og som aldri ble fylt. En tommhet som slår røtter dypt inne i mitt vesen, mitt hode og hjerte.

For jeg har alltid lengtet etter en kjærlighet som aldri kom. Aldri skulle jeg få kjenne et visk i øre og høre; jeg elsker deg. 

Kjærlighet var aldri ment for meg. Jeg var aldri kjekk nok. Jeg var aldri glad nok. Jeg var aldri den mannen de mente jeg skulle være. 

Nå sitter jeg å kjenner på dette arret som verker. Et sår som ikke vil gro. Uansett hvor mye jeg tenker; dette er livet ditt, din porsjon som ble gitt deg før du ble født. Et og vær glad. Så verker det mer dag for dag.

Etter hvert som dagene går visner jeg mot døden. Uten noe liv til å bære mine generasjoner videre. Min essens forsvinner for altid.

Jeg bare håper at Gud vil elske meg når døden tar meg. At han vil tilgi meg og at det da vil bli et lys så sterkt at det fyller det dypeste mørke.

Anonymous poster hash: ef628...d4e

 

Fra Bibelen:

Johannes 3:16:

16 For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.

 

Matteus 6:33-34:

33 Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. 34 Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.

 

[Gjest 27358...fb0]

Hvorfor reiser ikke du til Østen for dame? Jeg syns personlig de er mye bedre partnere enn norske damer og det tror jeg du vil gjøre også når du får prøvd

Anonymous poster hash: 27358...fb0

[Uderzo]

Religions OT er fjernet, dette er ikke religionskategorien, til tross for at TS nevner Gud i sin fortvilelse.
Dette innlegget skal ikke kommenteres, tilbakemeldinger tas på PM.

[Gjest 4cccd...44a]

Det er ikke utseende som avgjør om du får kjærlighet. Kjærlighet er en sterk, personlig forbindelse til et annet menneske som omfatter en tiltrekning eller omsorg for mennesket basert på en rekke kvaliteter hos mennesket. 

Jeg er ikke glad i mine søsken fordi de er pene. Men det er fordi de er mine søsken, de har mange kvaliteter jeg liker. Samme med mor, samme med far. Jeg er glad i mine venner. Jeg føler kjærlighet for familie, venner og personer jeg bryr meg om og er glad i. Aldri har jeg følt kjærlighet til et menneske på grunn av deres utseende. 

Har vært i det "mindsetet" du sitter i. Det er ikke sunt, men det er tøft, man har en sterk tro om at ens holdninger og tanker om andre er det eneste sanne. Det er farlig. Du ser ikke mennesker og deres unike vesen. Kom deg ut av det, nå. 

Eneste grunnen til at du ikke har opplevd kjærlighet enda er det faktum at du ikke har møtt de rette menneskene. Det er vanskelig å møte andre. Du må ut. 

Anonymous poster hash: 4cccd...44a

[Neffi]

Gjest ef628...d4e skrev (17 timer siden):

Her sitter jeg i min lille leilighet mens mørket senker seg over landet. Det er stor kontrast til dagene før; med sol, varme og påskekos. Slekten har dratt og jeg er alene igjen. 

Stakkars deg. Det er en helt grusom kontrast, når liv og røre fyller krokene, og stillheten etterpå, være seg om mennesker eller dyr drar, eller skiftene i livets sesonger. Vi er flokkdyr, til og med de av oss som liker stillhet og egentid.

Gjest ef628...d4e skrev (17 timer siden):

I denne stund kjenner jeg på en tomhet. Som om noe mangler dypt i min sjel og som aldri ble fylt. En tommhet som slår røtter dypt inne i mitt vesen, mitt hode og hjerte.

Den har jeg også følt på, men jeg har aldri klart å bli værende i den følelsen. For det er alltid noe som drar meg videre. En tanke i form av et håp eller en drøm, eller et menneske som viser meg hvor lite alene jeg egentlig er. Selv om ting ikke har gått etter en A4 oppskrift.

Gjest ef628...d4e skrev (17 timer siden):

For jeg har alltid lengtet etter en kjærlighet som aldri kom. Aldri skulle jeg få kjenne et visk i øre og høre; jeg elsker deg. 

Det tror jeg alle mennesker gjør. Alle de som ikke har funnet noen, eller den, kanskje også de som har funnet et medmenneske som de ikke forstår, eller som mangler evnen til å forstå en selv.

Gjest ef628...d4e skrev (17 timer siden):

Kjærlighet var aldri ment for meg. Jeg var aldri kjekk nok. Jeg var aldri glad nok. Jeg var aldri den mannen de mente jeg skulle være. 

Det skal du over hodet ikke tenke så mye på, altså et slikt retroperspektiv av ting. For mennesker utvikler seg og vokser hele tiden. Havner vi i et dypsinn som gjør oss mindre egnet til partnerskap, så er det også ofte en nødvendig tilstand, akkurat fordi vi skal vokse og utvikle oss. Under refleksjoner og alvoret finner vi svar på dype spørsmål, og også ensomheten er der av en grunn; for at vi skal forstå verdien av andre medmennesker. Ikke for at vi skal gi opp og stoppe på det stedet vi er.

Gjest ef628...d4e skrev (17 timer siden):

Nå sitter jeg å kjenner på dette arret som verker. Et sår som ikke vil gro. Uansett hvor mye jeg tenker; dette er livet ditt, din porsjon som ble gitt deg før du ble født. Et og vær glad. Så verker det mer dag for dag.

Igjen, ut av denne lengselen kan det vokse noe fint!

Gjest ef628...d4e skrev (17 timer siden):

Etter hvert som dagene går visner jeg mot døden. Uten noe liv til å bære mine generasjoner videre. Min essens forsvinner for altid.

Det å bli gammel og eldes medfører at vi til slutt blir borte. Det er ikke nødvendigvis så mye enklere når man har avkom. Fra det perspektivet er det helt forjævlig å forlate livet, fordi vi ikke lengre kan beskytte og passe på.

Noen av oss får aldri avkom. Av og til av sosiale grunner, andre ganger av helseårsaker. Men man kan allikevel legge igjen store verdier i form av hvordan man eksempelvis har løftet andre opp. Tid man har gitt i form av håp og drømmer man har plantet i medmennesker. Vi har uendelige muligheter til å gi noe tilbake til menneskeheten, siden vi skal opp og fram. Sette vårt merke på kloden.

Gjest ef628...d4e skrev (17 timer siden):

Jeg bare håper at Gud vil elske meg når døden tar meg. At han vil tilgi meg og at det da vil bli et lys så sterkt at det fyller det dypeste mørke.

Kanskje. Det er i alle fall en fin måte å ende ett liv på, og starte på noe helt annet. Men før man kommer dit, har vi noen oppgaver her i dette livet.

Alt i alt, når jeg leser innlegget ditt, føler jeg en forståelse for hvordan du føler det. Vi har stort sett alle følt på mye av det samme i en eller annen situasjon i livet. Men leser du det selv, en gang til, vil du helt sikkert kunne se dette ene samme som jeg ser;

At du sørger over ting du ikke har fått. Det er helt greit å sørge over ting som ikke ble. Men når det er gjort, hva med å se på hva du ikke har fått gitt? Med fokus på hva du har å gi, så kan du fremdeles oppleve at noen hvisker i øret ditt at de elsker deg. Men det er et helt annen tilnærming til kjærlighet. En tilnærming som i seg selv er lettere å elske. Fra en slik tilnærming blir livet lettere å elske, medmennesker blir lettere å elske, og man selv blir lettere å elske.

[Colin.]

19 hours ago, Guest ef628...d4e said:

Her sitter jeg i min lille leilighet mens mørket senker seg over landet. Det er stor kontrast til dagene før; med sol, varme og påskekos. Slekten har dratt og jeg er alene igjen. 

I denne stund kjenner jeg på en tomhet. Som om noe mangler dypt i min sjel og som aldri ble fylt. En tommhet som slår røtter dypt inne i mitt vesen, mitt hode og hjerte.

For jeg har alltid lengtet etter en kjærlighet som aldri kom. Aldri skulle jeg få kjenne et visk i øre og høre; jeg elsker deg. 

Kjærlighet var aldri ment for meg. Jeg var aldri kjekk nok. Jeg var aldri glad nok. Jeg var aldri den mannen de mente jeg skulle være. 

Nå sitter jeg å kjenner på dette arret som verker. Et sår som ikke vil gro. Uansett hvor mye jeg tenker; dette er livet ditt, din porsjon som ble gitt deg før du ble født. Et og vær glad. Så verker det mer dag for dag.

Etter hvert som dagene går visner jeg mot døden. Uten noe liv til å bære mine generasjoner videre. Min essens forsvinner for altid.

Jeg bare håper at Gud vil elske meg når døden tar meg. At han vil tilgi meg og at det da vil bli et lys så sterkt at det fyller det dypeste mørke.

Anonymous poster hash: ef628...d4e

Så lenge du har Gud i ditt hjerte, så har du ingenting å frykte. Be om tilgivelse for de feil man har begått, og ta valg fremover basert på etisk riktig moral og ikke moral utifra hva kulturen man lever i forventer. Sjelen må av og til ut på eventyr for å finne den som er ment for akkurat oss, og da må man ikke la sitt sinn forkludres av de som innerst inne ikke har våres velvære som prioritet. Kjærligheten finnes, man må bare søke der våres essens, holdninger og livssyn verdsettes. 

En mann defineres utifra karakter og holdninger, og ikke en fasade som kjekkhet. I de mørkeste stunder må man huske på at Gud elsker oss. Hva så om man blir valgt bort i en destruktiv råtten kultur? Verden er så mye mer, så mye mer å se, oppleve og møte mennesker med den hellige ånd intakt.

Ønsker deg lykke til og jeg håper du treffer din sjelevenn. 💓

Gud velsigne deg. 💖