Advokaters dobbeltrolle i samfunnet.

[Gjest c4060...06a]

Jeg syntes det er interessant hvordan advokater bruker media til å forsvare sin klient.

Først vil jeg gi min respekt for den ekstreme dobbeltrolle advokater står i, særlig de som reelt har et snev av etikk og moral i seg.

Advokatbransjen har selvsagt sine sorte får, som er en skam for bransjen og publikums tillit. Heldigvis er advokatforeningen noe på banen der.

Juridisk tolkning av sannhet, løgn og ærlighet er ganske annerledes enn det folk kan forbinde med disse ordene i hverdagsbruk.

Jeg lar meg litt provosere at noen kanskje ekte tror på advokaters utsagn om sine klienter til media. At alle ikke forstår at det advokater uttaler til offentligheten og retten er deres plikt og oppgave for å renvaske sin klient. At dette ikke har noe med sannhet.

Typisk uttalelser som at min klient angrer, min klient forstod ikke hva han gjorde osv. er advokatens "programforpliktelse å si". Det er vel streng talt kun de ganger klienten er aktivt stolt og vil flagge sin ugjerning aktivt ut at advokaten da beskytter klienten med å si at man ikke vil uttale seg om saken.

Jeg har jobbet med kriminelle og tatt imot advokater, også vært med på møter der klinten ønsker det. 

Det jeg savner er en mer offentlig bevissthet og kjennskap til denne rollen til advokaten om å skape en historie om anger osv. Selvsagt må klienten godta advokatens innspill om at "jeg kommer til å legge fram følgende historie om anger osv".

Utfordringen er at befolkningen som er litt mer uvitende tror ekte på disse utsagnene fra advokatene. Dette spillet for galleriet (publikum).

Hvordan kan man mer bevisstgjøre denne dobbeltrollen.

Det kan også forhindre mye tullete spekulasjoner, når folk vet at det advokaten sier er hen sin forpliktelse for klienten og ikke har noe med sannhet å gjøre.

Anonymous poster hash: c4060...06a

[The Avatar]

Denne tråden blir sikkert også stengt på grunn av misbruk av gjestefunksjon.

Advokatar har ingen slik dobbeltrolle, dei aller aller fleste forstår at advokatar har ein jobb å gjere, og den jobben er å ivareta sin klient.

Det stemmer heller ikkje at forsvarsadvokaten har i oppgåve å reinvaske sin klient. Forsvarsadvokaten skal jobbe for å så tvil om bevisgrunnlaget er godt nok til å dømme, og dersom det blir dom at den dommen blir så mild som lova tillet. Du vil derfor svært sjeldan høyre ein advokat seie til media at klienten er uskuldig. Det som blir sagt til media er at det er klienten som hevdar seg uskuldig, uforståande, eller liknande begrep. Så dei fleste tilfeller så framgår det veldig klart at advokaten berre vidareformidler påstanden til klienten, og at det ikkje er advokaten sjølv som påstår at klienten er uskuldig.

[HW1]

Det er naturlig at de fleste angrer etter å ha gjort noe ulovelig som man har blitt tatt for. 

F.eks når jeg snakket med min venn som mistet førerkortet fordi han kjørte 5 km for fort så angret han på at han hadde kjørt for fort. Ikke bare den gangen han ble tatt men også generelt så skulle han ønske at han hadde kjørt litt mer forsiktig. 

Hvorvidt han angret fordi han mente at han kjørte uforsiktig fort er jeg ikke sikker på (jeg tror han generelt sett tenkte om seg selv at han er en ganske sikker sjåfør, som bare kjører for fort der det går bra å gjøre det). Men han mente nok i det minste at når man tar med hensyn til risikoen for å bli tatt av politiet og miste førerkortet så er det ikke verdt det å utfordre trafikkreglene i så stor grad som han hadde gjort. 

Det er også naturlig at folk angrer på ting de har gjort som går utover andre. F.eks folk som har vært involvert i en trafikkulykke, det er nesten ingen av dem som dagen etter mener at de gjorde rett. 

 

 

Når jeg leser innlegget ditt igjen så får jeg litt inntrykk av at du faktisk sitter med informasjon om historier der du vet at den skyldige ikke angrer men at advokaten framstiller det på den måten. 

Det vil overraske meg litt om advokaten ønsker å lage en falskt historie basert på ingenting. Det vil overraske meg om dette er vanlig. Å uttrykke anger er i stor grad det samme som å innrømme skyld. 

[plankeby]

Det å si man angrer handlingen er selvsagt en innrømmelse av at man har gjort den. Jeg ville snudd på det, at å innrømme skyld ikke automatisk betyr at man angrer. 

Jeg kan ikke jussen/skikken i dette. 

Når advokater sier klienten angrer handlingen så betyr vel dette, i jussen innrømmer handlingen. Retten spør vel også om man angrer? 

Anger er vel noe gammeldags å bruke i juss? Umulig å bekrefte.

Nå surrer jeg meg inn i noe jeg ikke kan nok om, dette er jusstråd....

Endret 27. mars av plankeby