Hvor lenge er det sunt å gå arbeidsledig? Når skal man innse at samfunnet ikke vil at man skal jobbe?

[vidor]

Om det er det sosiale som er problemet kan du sjekke det du kommer over fra Vanessa van Edwards. Hun var selv ganske akward og begynte å studere hva som skulle til for å bli mer akseptert i mellommenneskelige relasjoner. Sier ikke at du trenger dette, men dette er ting som er bra for alle.

Du finner en god del stoff fra henne i intervjuer på YouTube. Hun holder alltid godt fokus på ting så dette er faktisk nyttig å se på. Websiden er https://www.scienceofpeople.com og det finnes også bøker.

Det som det egentlig koker ned til er egentlig to underliggende ting som du må svare godt på i en jobbprosess.

Første er om du er kompetent, andre er om de kan stole på deg. Oppnår du begge deler i søknad og intervju så stiller du sterkt.

Etter det du selv sier så virker det som du sårt trenger noe å vise til av egenprosjekter om du velger å følge IT-veien. Det dette viser er interesse og initiativ. For min egen del så fikk jeg jobb fordi en kollega på studiet allerede jobbet i bedriften og mer eller mindre hanket meg inn når vedkommende viste jeg var i en søkeprosess. Senere var arbeidet jeg gjorde der inngangsporten til neste jobb. Husker utviklingssjefen uttrykte "Dette er helt rått" når jeg viste demo av prosjektet jeg hadde jobbet med siste året. Det med hjemmekontor er nok litt variabelt, men sikkert løsnet litt p.g.a. Covid-erfaringer. Mange har vel lært at folk lettere føler de må levere når de jobber hjemmefra, slik at produktiviteten helhetlig ikke går ned slik de bekymret seg for.

Problemet ditt er vel egentlig at du ikke helt brenner for IT, og dette plukkes vel opp av kompetente folk. Halvhjertet interesse viser lite entusiasme, og prøver man å fake det ses det fort igjennom. 

Spennet på jobbene du søker er stort, og som butikkmedarbeider så er du nok så overkvalifisert at du ikke blir med videre der. Dette er jo normalt en jobb du ville fått om NAV er med i prosessen f.eks, men da har de mer trygghet og økonomisk gevinst også for å "sukre pillen" som en ansettelses-prosess er.

Løsningen din er neppe å gi opp, men å finne det du kan fungere med jobbmessig. NAV tilbyr f.eks jobbsøkekurs som du kan ha nytte av, og de er også flinke på å hjelpe folk ut i jobb, så det er verdt å sette seg inn i og vurdere.

 

[Boing_80]

Eskove skrev (1 time siden):

Dette er et bare et eksempel.
Men du skulle bare vist hvor mange som kommer kledd alt for pent for jobben dem søker på.

og ja man kommer langt med selvinnsikt.
Spesielt om selvinnsikten er god nok til at man tør å spørre om tilbakemeldinger fra folk  

Edit: jeg gikk i Sorte Jeans, en rutet skjorte og blezer på et jobbintervju for en butikk.
Dette var faktisk for pent kledd for denne butikken. (selvstendig drevet hobbysjappe som ikke eksisterer lengre)
For meg var dette hverdagsklær.
Så skal ikke mye til for å kle seg for pent.

Hadde du trodd at en hverdagskjorte og blezer var for pent kledd for en hobbybutikk?

Men igjen.
Om du ikke er villig til å finne ut av hvordan andre mener du framtrer så er det helt opp til deg.

Jeg bare kommer med et råd som HR-bransjen selv kommer med.

HR-bransjen er ikke verdt en damn shit. En gjeng med besserwissere som tror de etter å hatt et kurs i organisasjonspsykologi plutselig er blitt menneskekjennere. Men for all del. Kjør på.

[Mato]

Gjest f8863...fa1 skrev (20 timer siden):

 

Jeg tror du troller. På IT studiet har kanskje en av fire fått relevant jobb. Før fikk alle det

Anonymous poster hash: f8863...fa1

industrien i norge koker og får ikke tak i nok folk, det trengs folk i alle posisjoner fortiden, henter snart inn folk fra gata, så jobber finnes det i fleng 

[Camlon]

3 hours ago, Mato said:

industrien i norge koker og får ikke tak i nok folk, det trengs folk i alle posisjoner fortiden, henter snart inn folk fra gata, så jobber finnes det i fleng 

Dette er en overdrivelse. Jobbmarkedet er ikke på sitt verste, men det har vært en tydelig svekkelse siden 2022.

Endret 25. mars av Camlon

[The Avatar]

Boing_80 skrev (15 timer siden):

Med sunn fornuft og en dose selvinnsikt kommer man langt. Hvem kler seg i dress for å søke på en jobb hos Plantasjen???

Ein kjem sjølvsagt langt med sjølvinnsikt, men samtidig så er det jo eit eller anna som ein har feilvurdert med seg sjølv når ein gang på gang kjem til intervju men utan å få jobbtilbodet.

Eksempelet med korleis ein skal kle seg er ikkje eit eksempel med eit fasit svar. For sjølv om det kanskje er i overkant formelt å møte i full dress til jobbintervju hos eit gartneri, så er det like skivebom å kome i treningstøy til eit jobbintervju i ein bank. Samtidig så er det også veldig avhengig av den som intervjuer kva ein vurderer som best og dårlegast fyrsteinntrykk. Er det ein sporty HR-sjef i banken så kan det til og med være at ein har betre inntrykk av jobbsøkaren som ser ut til å kome rett frå fjelltur som han som stiller i dressjakke.
I andre land så er ofte rådet at ein kan aldri være overkledd, så er ein i tvil så kler ein seg ekstra fint. Men den norske kulturen er ganske annaleis både når det gjeld formalitetar og ikkje minst forventningar. Fordi vi i Norge er uvante med at folk stiller i dress med mindre det er 17 mai eller gravferd så gir nok dress på jobbintervju litt andre assosiasjonar i Norge enn det gir i andre land. Tilsvarande er nok takhøgda i Norge langt høgare for treningsklær fordi vi assisierer det med ein positiv treningsglede og at vi i liten grad assosiserer treningstøy med klær som berre late folk bruker.
Eit siste moment er også at klær tener fleire formål. På den eine sida så forteller det noko om kven du er som person, og då kan du rett og slett ryke på jobbintervjuet fordi arbeidsgiver trur at du er alt for pent kledd eller alt for uformelt kledd til å passe inn i jobbmiljøet. Men på den andre sida så seier også klesvalget noko om kor seriøst du tek jobbintervjuet. For sjølv om det er i overkant stivt å møte til alle jobbintervju i full dress, så sender du i alle fall eit signal om at du har kledd deg særskilt for dette jobbintervjuet og at du ikkje berre har droppa innom på turen mellom treningssenterert og henting i barnehagen.

Eg kan heilt fint være med på at ikkje alle arbeidsgivarar er like flinke, og at enkelte henger seg alt for mykje opp i uvesentlege bagatellar. Men ein del av "spelet" med å få seg jobb er også å klare å tilpasse seg det den som tilsetter ønsker, som til dømes å finne rett nivå for korleis ein kler seg til ulike jobbintervju.

[tommyb]

Et tips for klesvalg er rett og slett å sjekke firmaets hjemmeside. Er den du skal snakke med kledd i Minecraft t-skjorte, eller stramt slips på "om oss"-siden?

[Boing_80]

The Avatar skrev (1 time siden):

Ein kjem sjølvsagt langt med sjølvinnsikt, men samtidig så er det jo eit eller anna som ein har feilvurdert med seg sjølv når ein gang på gang kjem til intervju men utan å få jobbtilbodet.

Eksempelet med korleis ein skal kle seg er ikkje eit eksempel med eit fasit svar. For sjølv om det kanskje er i overkant formelt å møte i full dress til jobbintervju hos eit gartneri, så er det like skivebom å kome i treningstøy til eit jobbintervju i ein bank. Samtidig så er det også veldig avhengig av den som intervjuer kva ein vurderer som best og dårlegast fyrsteinntrykk. Er det ein sporty HR-sjef i banken så kan det til og med være at ein har betre inntrykk av jobbsøkaren som ser ut til å kome rett frå fjelltur som han som stiller i dressjakke.
I andre land så er ofte rådet at ein kan aldri være overkledd, så er ein i tvil så kler ein seg ekstra fint. Men den norske kulturen er ganske annaleis både når det gjeld formalitetar og ikkje minst forventningar. Fordi vi i Norge er uvante med at folk stiller i dress med mindre det er 17 mai eller gravferd så gir nok dress på jobbintervju litt andre assosiasjonar i Norge enn det gir i andre land. Tilsvarande er nok takhøgda i Norge langt høgare for treningsklær fordi vi assisierer det med ein positiv treningsglede og at vi i liten grad assosiserer treningstøy med klær som berre late folk bruker.
Eit siste moment er også at klær tener fleire formål. På den eine sida så forteller det noko om kven du er som person, og då kan du rett og slett ryke på jobbintervjuet fordi arbeidsgiver trur at du er alt for pent kledd eller alt for uformelt kledd til å passe inn i jobbmiljøet. Men på den andre sida så seier også klesvalget noko om kor seriøst du tek jobbintervjuet. For sjølv om det er i overkant stivt å møte til alle jobbintervju i full dress, så sender du i alle fall eit signal om at du har kledd deg særskilt for dette jobbintervjuet og at du ikkje berre har droppa innom på turen mellom treningssenterert og henting i barnehagen.

Eg kan heilt fint være med på at ikkje alle arbeidsgivarar er like flinke, og at enkelte henger seg alt for mykje opp i uvesentlege bagatellar. Men ein del av "spelet" med å få seg jobb er også å klare å tilpasse seg det den som tilsetter ønsker, som til dømes å finne rett nivå for korleis ein kler seg til ulike jobbintervju.

Jeg er sterk motstander av alt av (unødvendige?) regler som prakkes på arbeidstakere. Joda, en viss kleskode er sikkert viktig. Men vi som arbeidstakere gir fra oss mye makt ved å underkaste oss markedskreftene/arbeidsgivere. 

Det er mange skjebner der ute og folk står i ulike situasjoner? Hva med en som har søkt på alt av jobber, men som ikke får jobb? Vedkommende har kanskje ikke så god økonomi slik at en billett med t-banen blir dyr. Eller de som reiser fra et sted i landet til et annet for å gå på jobbintervjuer. Nå vil kanskje noen spørre hva dette har med temaet i denne tråden å gjøre. Jo, det er at det kan være mange grunner til at en person ikke har på seg slips til tross for å ha på seg dress. Mottar man dagpenger er økonomien allerede stram og mange må tenke seg om flere ganger om hva de skal bruke pengene på. 

Det handler om den definisjonsmakten arbeidsgivere har fått. For noen år siden var jeg på et jobbintervju i en stilling som var utlyst med en tydelig stillingstittel. Underveis begynte intervuerne å bla om i noen ark og begynte å intervjue meg for en helt annen stilling. Det var ydmykende. Det er som at du er på vei til å kjøpe en Mercedes, men blir tilbudt en eselkjerre uten at selgeren vet om du har penger eller ikke til å kjøpe Mercedesen. Hadde jeg hatt mer selvrespekt den gangen så hadde jeg avbrutt intervjuet og takket for meg. Men jeg var for konform til å gjøre noe annet.

De av dere som mener at det å etterspørre tips/råd er en positiv ting så må dere selvsagt mene det. Jeg er sterkt uenig. Man er på jobbinterju som varer i maks. 1 time. Det kan selvsagt gå over tiden. Kanskje blir det intervju nummer to og tre. Poenget mitt er at i det første intervjuet sitter det en person som danner seg et inntrykk basert på sine fordommer, stereotypier osv. Ikke ulikt som for de aller fleste av oss. Den personen gir deg ikke jobben og det blir tåpelig for meg å etterspørre tips av en som kun har kjent deg i 45 minutter. 

Et annet morsomt eksempel: jeg søkte på en jobb i psykiatrien i en seksjon som dekket et område i kommune. Jeg fikk ikke jobben til tross for 10 år med erfaring. Så ble det utlyst en stilling på samme stedet på en seksjon som dekket et annet område i samme kommune. Jeg ble innkalt til intervju og fikk jobben. Så skjedde det at jeg støtte på lederen for den første seksjonen som ble ille berørt da jeg så vedkommende i gangen. 

Så ta tilbake makten som arbeidstaker og ikke gå dere vill i HR-landskapet som er en vits i seg selv. Og stillingsannonser flest er klipp og lim av floskler og såkalte "begreper". 

Endret 26. mars av Boing_80

[tommyb]

Jeg hører hva du sier, men du hjelper han ikke akkurat å få jobb.

[The Avatar]

Boing_80 skrev (35 minutter siden):

De av dere som mener at det å etterspørre tips/råd er en positiv ting så må dere selvsagt mene det. Jeg er sterkt uenig. Man er på jobbinterju som varer i maks. 1 time. Det kan selvsagt gå over tiden. Kanskje blir det intervju nummer to og tre. Poenget mitt er at i det første intervjuet sitter det en person som danner seg et inntrykk basert på sine fordommer, stereotypier osv. Ikke ulikt som for de aller fleste av oss. Den personen gir deg ikke jobben og det blir tåpelig for meg å etterspørre tips av en som kun har kjent deg i 45 minutter. 

Men det er slik realitetane er. Når du møter til eit jobbintervju så gir du eit fyrsteinntrykk, så får du i beste fall 60 minutt til å rette opp det inntrykket du har gitt. Det er ingen som klarer å lære deg å kjenne skikkeleg på berre ein time, men desto viktigare at ein prøver å lære mest mogleg om korleis ein utnyttar denne timen på best måte til å overbevise om at det er akkurat du som er den rette personen til stillinga.

Fordi at jobbintervjuprosessen vanlegvis er ein forhasta prosess der ein på kort tid skal finne den som er rett for jobben, så er det viktig å ta til seg dei tipsa du får, sjølv om det er små bagatellar. 
Grunnen til at du fort blei avskrevet som uaktuell kan fort være svært små detaljar, som at den som intervjua tenkte at du framstod som desperat etter jobben fordi du hadde på dressjakke, til at du vart avfeid som lite førebudd fordi du ikkje nytta sjangsen til å kome med spørsmål om firmaet, uavhengig av at grunnen til at du ikkje hadde spørsmål var fordi du var godt førebudd og hadde lest deg opp på det som er å vite om firmaet.
Heilt typisk for slike tilbakemeldingar er der ein til tross for at ein er godt kvalifisert ikkje får jobben er ofte at ein har gjort eller sagt noko som satte deg i eit dårleg lys, ofte er dette små ting som kan være utruleg enkelt å rette opp i ved neste intervju, for som påpeikt så handlar det ofte om å være på beste oppførsel i maks 60 minutt.

Eg tenker også at det kostar jobbsøkaren veldig lite å ta kontakt i ettertid og spørje om råd eller grunngjevning for kvifor ein ikkje vart vald. Eg skjønner poenget med at det kan kjennest som at du underkastar deg ved å spørje om konstruktiv tilbakemelding, men samtidig er jo dette ein arbeidsgivar som du ikkje treng å forholde deg til i framtida ettersom du ikkje fekk jobben.

 

Eigentleg kan ein dra mange parallellar mellom jobbintervju og dating. Sjølv om ein har ein kjempespennande CV/profil så er det ofte små detaljar som skiller eit vellykka intervju eller ein god date, frå ei miserabel oppleving fordi daten/kandidaten gjorde eit eller anna som stjal all oppmerksomheit i negativ forstand.

[Mato]

Camlon skrev (19 timer siden):

Dette er en overdrivelse. Jobbmarkedet er ikke på sitt verste, men det har vært en tydelig svekkelse siden 2022.

tja det virker som det ikke er nok timer i døgnet for kundene våre og til og få produsert nok ting, det går døgnet runt 7 dager i uka mange plasser nå. verft rundt om norge har fulle ordre bøker ut 2027 allerede og god med arbeid vidre etter dette, vi vet allerede at mange skal starte produksjon av havvind moduler i 2030 som vil ta mye av kapasiteten til verft rundt om i norge, og det er få tengn på nedgang innen olja i samme tidsrom. disse verftene driver og storstilt utbygging av områdene sine som gir arbeid til bygg og annleg, samtidig er det mange gigantiske prosjkerter innen vei og annleg. om man ser ut fra it bransjen er det plenty med arbeid. 

[Salvesen.]

Mato skrev (13 minutter siden):

tja det virker som det ikke er nok timer i døgnet for kundene våre og til og få produsert nok ting, det går døgnet runt 7 dager i uka mange plasser nå. verft rundt om norge har fulle ordre bøker ut 2027 allerede og god med arbeid vidre etter dette, vi vet allerede at mange skal starte produksjon av havvind moduler i 2030 som vil ta mye av kapasiteten til verft rundt om i norge, og det er få tengn på nedgang innen olja i samme tidsrom. disse verftene driver og storstilt utbygging av områdene sine som gir arbeid til bygg og annleg, samtidig er det mange gigantiske prosjkerter innen vei og annleg. om man ser ut fra it bransjen er det plenty med arbeid. 

Sjekket verftet her i byen, ingen fagarbeider stillinger. Stort sett ledelse og senior ingeniører. Ikke veldig mange stillinger heller.

[Mato]

Salvesen. skrev (25 minutter siden):

Sjekket verftet her i byen, ingen fagarbeider stillinger. Stort sett ledelse og senior ingeniører. Ikke veldig mange stillinger heller.

det kan fort være slike stilliger går direkte via rekruterinselskaper i utlandet, skal jo ikke stikke under en stol at mye av de på gulvet snakker polsk

 

og opperatør er en stillingstittel jeg ser mange bruker for sveiser, platearbeier, industrirørlegger og lignende, et lite sveiseverksted her i stavanger har 7 stillinger ute fortiden og har alt under en stillingsannonnse som opperatør 

https://www.finn.no/job/fulltime/ad.html?finnkode=283759848

et søk på finn med det som søkeord gir over 700 stillinger som alt mulig innen produksjon 

https://www.finn.no/job/fulltime/search.html?occupation=0.19&q=operatør

 

Endret 26. mars av Mato

[Salvesen.]

Mato skrev (Akkurat nå):

det kan fort være slike stilliger går direkte via rekruterinselskaper i utlandet, skal jo ikke stikke under en stol at mye av de på gulvet snakker polsk

Det hjelper jo TS meget lite. Stillingene som ligger ute også.

[joandreas]

tommyb skrev (På 25.3.2024 den 5:20 PM):

Det er vel ikke så spennende med de valgene du ikke tok. Spesielt ikke siden skuespillere og kunstnere må være spesielt gode til å selge seg selv i en intervjusituasjon.

Når man tar it for hjemmekontor og jobbsikkerhet er den karrieren stikk motsatt.

Hadde nok sagt man bør vurdere et yrkesfag som ikke krever stor kontakt med kollegaer og kunder. da it yrker har nok av det jeg kaller kontorpolitikk.

kryr desverre ikke av de jobber som har det.

Hadde og vært forsiktig med for lojal til en jobb. er de personene som får ansvar.

(kjenner sykepleier som har vært utbrent grunnet ansvar)

 

Endret 30. mars av joandreas

[joandreas]

It industrien har blitt mer spesialisert. det problemet at jobber krever spesifikk kompentanse.

som skaper mangler på junior utvikler jobber.

(elon musk sin ide på fjerne alt overflødig)

Sitat

https://www.goodreads.com/work/quotes/144038357-elon-musk

 

“Step one should be to question the requirements,” he says. “Make them less wrong and dumb, because all requirements are somewhat wrong and dumb. And then delete, delete, delete.”

 

“1. Question every requirement. Each should come with the name of the person who made it. You should never accept that a requirement came from a department, such as from “the legal department” or “the safety department.” You need to know the name of the real person who made that requirement. Then you should question it, no matter how smart that person is. Requirements from smart people are the most dangerous, because people are less likely to question them. Always do so, even if the requirement came from me. Then make the requirements less dumb.

 

2. Delete any part or process you can. You may have to add them back later. In fact, if you do not end up adding back at least 10% of them, then you didn’t delete enough.

 

3. Simplify and optimize. This should come after step two. A common mistake is to simplify and optimize a part or a process that should not exist.

 

4. Accelerate cycle time. Every process can be speeded up. But only do this after you have followed the first three steps. In the Tesla factory, I mistakenly spent a lot of time accelerating processes that I later realized should have been deleted.

 

5. Automate. That comes last. The big mistake in Nevada and at Fremont was that I began by trying to automate every step. We should have waited until all the requirements had been questioned, parts and processes deleted, and the bugs were shaken out.”
― Walter Isaacson, Elon Musk

 

 

Endret 30. mars av joandreas

[Gjest f8863...fa1]

La oss si man har arvet nesten femti tusen av sine avdøde foreldre. Er det noe man kan bruke de på som bedrer mulighetene for jobb? Få en seniorprogrammerer til å lage portefølje, ta prince2 sertifisering eller noe i den duren?

Anonymous poster hash: f8863...fa1

[The Avatar]

Gjest f8863...fa1 skrev (15 minutter siden):

La oss si man har arvet nesten femti tusen av sine avdøde foreldre. Er det noe man kan bruke de på som bedrer mulighetene for jobb? Få en seniorprogrammerer til å lage portefølje, ta prince2 sertifisering eller noe i den duren?

Anonymous poster hash: f8863...fa1

Det blir vanskeleg å svare konkret utifrå din situasjon, men mitt inntrykk er at du har nok mest igjen ved å snakke med ein karriererettleiar og kanskje få litt opplæring i intervjuteknikk.

Du slepp til på jobbintervju, så CV og søknadstekstane du leverer er tydelegvis gode nok. Meir sertifisering og formell kompetanse ser derfor ikkje ut til å være nødvendig. Din utfordring er at du møter på intervju, men du kjem ikkje vidare til å få eit jobbtilbod. Det at ein forklarer dette med at du ikkje har nok erfaring kan ikkje være einaste erfaringa, din (manglande) erfaring framgår jo av CVen din, og tross den så blir du invitert til intervju.

Min hypotese er at det er eit eller anna du gjer eller ikkje gjer under jobbintervjuet som gjer at du ikkje får jobbtilbod. Det kan sjølvsagt være at du har uflaks kvar gong, men etter ein del interjvu så er det nok ein grunn. Så hadde eg vært deg så ville eg investert i å bli betre til å gjennomføre jobbintervju.

[thomassit0]

Gjest f8863...fa1 skrev (5 timer siden):

La oss si man har arvet nesten femti tusen av sine avdøde foreldre. Er det noe man kan bruke de på som bedrer mulighetene for jobb? Få en seniorprogrammerer til å lage portefølje, ta prince2 sertifisering eller noe i den duren?

Anonymous poster hash: f8863...fa1

semi-off-topic, men vi har en del ledige stillinger hos oss nå som du kan ta en titt på:
https://www.soprasteria.no/bli-en-av-oss/ledigestillinger

[Gjest f8863...fa1]

The Avatar skrev (21 timer siden):

Det blir vanskeleg å svare konkret utifrå din situasjon, men mitt inntrykk er at du har nok mest igjen ved å snakke med ein karriererettleiar og kanskje få litt opplæring i intervjuteknikk.

Du slepp til på jobbintervju, så CV og søknadstekstane du leverer er tydelegvis gode nok. Meir sertifisering og formell kompetanse ser derfor ikkje ut til å være nødvendig. Din utfordring er at du møter på intervju, men du kjem ikkje vidare til å få eit jobbtilbod. Det at ein forklarer dette med at du ikkje har nok erfaring kan ikkje være einaste erfaringa, din (manglande) erfaring framgår jo av CVen din, og tross den så blir du invitert til intervju.

Min hypotese er at det er eit eller anna du gjer eller ikkje gjer under jobbintervjuet som gjer at du ikkje får jobbtilbod. Det kan sjølvsagt være at du har uflaks kvar gong, men etter ein del interjvu så er det nok ein grunn. Så hadde eg vært deg så ville eg investert i å bli betre til å gjennomføre jobbintervju.

Det du skriver stemmer nok. Det må være et eller annet jeg gjør galt. Det hender jeg kommer fra nattevakt, noe som gir meg veldig lite overskudd, men jeg prøver å være fremoverlent. Jeg gir også beskjed om det til de som intervjuer og har mer overskudd etter netter med jobb enn andre jeg kjenner. Sånn sett er vel ikke det utslagsgivende heller?

Nå har jeg vært på en håndfull tredjegangsintervjuer og kjenner at jeg begynner å bli lei av å bruke så mye tid på forberedelser. Det går utover hva jeg klarer å lage av portefølje

Anonymous poster hash: f8863...fa1

[The Avatar]

Gjest f8863...fa1 skrev (36 minutter siden):

Det hender jeg kommer fra nattevakt, noe som gir meg veldig lite overskudd, men jeg prøver å være fremoverlent. Jeg gir også beskjed om det til de som intervjuer og har mer overskudd etter netter med jobb enn andre jeg kjenner. Sånn sett er vel ikke det utslagsgivende heller?

Det kan faktisk hende at det er dette du gjer "feil" under intervjua. Det er ikkje gitt at intervjuaren har oppfatta at du er trøtt og lite opplagt, og då er det dumt å sette fokus på det.

Eit typisk råd på jobbintervjukurs er at ein aldri skal seie at ein er nervøs. For enten er det opplagt (og forståeleg i ein slik situasjon), eller så har ikkje intervjuaren oppfatta det før du seier at du er nervøs og så blir intervjuaren opphengt i alle nervøse trekk som du gjer.

Det er i alle fall ein ting å tenke over. For sjølv om du informerer om at du kjem rett frå nattevakt som ei forklaring på at du ikkje 100% skjerpa, så startar du eigentleg intervjua med å snakke deg sjølv ned slik at intervjuaren får eit dårlegare fyrsteinntrykk av deg.
I eit jobbintervju skal du helst selge inn deg sjølv ved å framsnakke dine positive eigenskapar. Negative moment treng du ikkje å snakke om.