Unge i Norge er mer ulykkelige enn noen gang

[arne22]

5 hours ago, Camlon said:

Å eie sin egen bolig er kjempeviktig

Det er jo et gammelt ordtak som sier at "det kommer ikke ann på hvordan du har det, men hvordan du tar det".

Det er vel neppe slik at dersom man overtar eiendomretten til en bolig, så forsvinner all psykisk sykdom.

"Hvordan man tar det", har vel også ganske mye med kultur og samfunnsverdier å gjøre, med andre ord hvordan man lærer å tolke og frostå seg selv og samfunnet rundt en.

Man ser at til tross for materiell velstand, så er det mange ungdommer som sliter psykisk, mer nå enn tidligere. Samtidig så er det også slik at fødselsraten synker til 1.4 pr kvinne, ut i fra de prioriteringer i forhold til det levde livet som blir gjort.

https://www.fhi.no/he/folkehelserapporten/psykisk-helse/psykisk-helse-hos-barn-og-unge/?term=

https://www.vg.no/nyheter/i/o36p0a/velger-heller-selvutslettelse-enn-aa-begrense-kvinners-datingmakt

Et interessant spørsmål det er: Henger dette sammen på noen måte og er den utviklingen som skjer et praktisk resultat av den praktiske og ideologiske poltikk som blir ført av de store poltiske partiene?

Er det en forutsetning for å være en "god ansvarlig politiker" at man forstår de kortsiktige og langsiktige konsekvensene av egen politikk?

Eller forholder det seg slik at utviklingen i et samfunn skjer uavhengig av den politikk som blir ført og uavhengig av samfunnest verdiforankring?

https://www.hf.uio.no/ifikk/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2016/kritiserer-moderne-lykketenkning.html

 

Endret 1. juli av arne22

[fwj__]

For et par år siden kom det en ungdom på døra og ville samle inn penger til "sommerferie for ungdom". Siden jeg er et 80-talls barn ga jeg ikke noe penger da vi ikke hadde så mye feriereiseri i min ungdom. Men nå blir man jo ulykkelig for at alle drar på feriereiser til utlandet eller dyre feriedestinasjoner innenlands og man selv kanskje ikke har foreldre som har råd til dette. Før hadde majoriteten ikke råd til dette, i hvert fall ikke hvert år, og da tenkte man ikke så mye over dette.

[lada1]

22 hours ago, Brother Ursus said:

Spørs om man ikke er for raske her til å sette absolutt alt i sammenheng med økonomi og omtrent intet annet.

Det er sikkert mye slik. Imidlertid, jeg holder fast ved at på sikt så må grunnleggende sosial sikkerhet i større grad frakobles arbeidslivet. Det blir for mye bingo å satse på at de fleste arbeidsføre skal basere sin grunnleggende sosiale/materielle trygghet på usikre "arbeidsforhold". Dette blir også en hemsko for et dynamisk arbeidsliv. På slikt vil dette også hindre fremvekst av immaterielle verdier. "Arbeidslinjen" fremmer rå materielisme.

Anekdote: jeg deltar i et lite firma som ikke kan ta på seg å ansette folk som blir mye avhengig av en slik ansettelse. Å sparke folk stadig vekk er ikke morsomt og det kan fungere ødeleggende. Imidlertid, hadde folk et trygt liv uansett så ville det være mye enklere å få med andre på laget. Morsomt poeng: Nå er vi nærmest begrenset til bare å samarbeide med folk som har fet konto og ellers har gode  kapitalinntekter🙂  Problemet er at disse gjerne er opptatt på annet hold og mangler ofte de rette talenter og interesser.

Konklusjon: frakobling mellom arbeidsliv og sosial/materiell trygghet gir nødvendig *handlingsrom*, men det trenger ikke å *løse alle problemer* 🙂

Endret 1. juli av lada1

[agvg]

Vi har ett samfunn hvor målet er ett evig strev for og finne enden av regnbuen, det blir ikke penger av at folk er fornøyde, jakten på det perfekte liv, de som ikke når opp føler seg selvsagt mislykkede.

[Camlon]

1 hour ago, arne22 said:

Det er jo et gammelt ordtak som sier at "det kommer ikke ann på hvordan du har det, men hvordan du tar det".

Det er vel neppe slik at dersom man overtar eiendomretten til en bolig, så forsvinner all psykisk sykdom.

"Hvordan man tar det", har vel også ganske mye med kultur og samfunnsverdier å gjøre, med andre ord hvordan man lærer å tolke og frostå seg selv og samfunnet rundt en.

Man ser at til tross for materiell velstand, så er det mange ungdommer som sliter psykisk, mer nå enn tidligere. Samtidig så er det også slik at fødselsraten synker til 1.4 pr kvinne, ut i fra de prioriteringer i forhold til det levde livet som blir gjort.

https://www.fhi.no/he/folkehelserapporten/psykisk-helse/psykisk-helse-hos-barn-og-unge/?term=

https://www.vg.no/nyheter/i/o36p0a/velger-heller-selvutslettelse-enn-aa-begrense-kvinners-datingmakt

Et interessant spørsmål det er: Henger dette sammen på noen måte og er den utviklingen som skjer et praktisk resultat av den praktiske og ideologiske poltikk som blir ført av de store poltiske partiene?

Er det en forutsetning for å være en "god ansvarlig politiker" at man forstår de kortsiktige og langsiktige konsekvensene av egen politikk?

Eller forholder det seg slik at utviklingen i et samfunn skjer uavhengig av den politikk som blir ført og uavhengig av samfunnest verdiforankring?

https://www.hf.uio.no/ifikk/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2016/kritiserer-moderne-lykketenkning.html

Hvis du allerede er psykisk syk, så hjelper det lite å overta en egen bolig. Det fungerer bedre motsatt vei, hvis du ikke er psykisk syk, så er det mindre sjanse for psykisk sykdom hvis du har et trygt sted å bo, og det er enda bedre hvis du nedbetaler det selv og har ikke arvet det fra dine foreldre.

Det handler derfor ikke om materiell velstand, men om økonomisk sikkerhet og å kunne jobbe for noe. Hvis man føler at man aldri vil ha råd til en egen bolig, så er det større risiko for at man gir opp. Og hvis man føler at man aldri har råd til en akseptabel bolig for sine barn, så er det større risiko for at man velger å utsette å få barn og det blir for sent.

I den grad Norge har blitt rikere de siste 30 årene, så handler det om at vi har en sterkere eksportsektor og kan derfor kjøpe billige ting fra utlandet. Dette skaper ikke lykke. Det som skaper lykke er verdier som bidrar til økonomisk trygghet og her ser vi store forskjeller mellom generasjonene. De eldre har tjent på at boligprisene stiger og har blitt lykkeligere og de unge har tapt på at boligprisene stiger og har blitt mindre lykkelige.

[herzeleid]

Et moment litt på siden av det rent økonomiske er kanskje at vi vektlegger økonomi, karriære og ‘suksess’ svært høyt samtidig som vi gjerne underspiller mer fundamentale verdier som familie, plikt og å ofre for andre. Kanskje er det ikke da så rart om flere sitter igjen og finner at de materielle godene og ‘nytelsen’ de kan unne seg ikke egentlig gir dem så mye i det lange løp, og at det mangler noe mer fundamentalt og meningsfult. 
 

Vi snakker ofte om å være privilegert, men det slår meg at ‘sliteren’ med en partner den elsker og barn en verdsetter høyere enn livet selv lever et langt mer privilegert liv enn den (ufrivillig) enslige og familieløse med mye penger. 

[Camlon]

18 minutes ago, herzeleid said:

Et moment litt på siden av det rent økonomiske er kanskje at vi vektlegger økonomi, karriære og ‘suksess’ svært høyt samtidig som vi gjerne underspiller mer fundamentale verdier som familie, plikt og å ofre for andre. Kanskje er det ikke da så rart om flere sitter igjen og finner at de materielle godene og ‘nytelsen’ de kan unne seg ikke egentlig gir dem så mye i det lange løp, og at det mangler noe mer fundamentalt og meningsfult.

Vi snakker ofte om å være privilegert, men det slår meg at ‘sliteren’ med en partner den elsker og barn en verdsetter høyere enn livet selv lever et langt mer privilegert liv enn den (ufrivillig) enslige og familieløse med mye penger. 

Mye av dette henger sammen. Uten en god karriere og en god økonomi, så er sjansen for å få en god familie lavere.

Vi ser også en klar korrelasjon mellom inntekt og lykke, både på nasjonalt og globalt nivå. Jeg tror ikke det handler om materiell velstand, men om at økt inntekt korrelerer med økt økonomisk sikkerhet og trygghet er en viktig faktor for lykke.

https://ourworldindata.org/happiness-and-life-satisfaction

Endret 1. juli av Camlon

[arne22]

32 minutes ago, herzeleid said:

Et moment litt på siden av det rent økonomiske er kanskje at vi vektlegger økonomi, karriære og ‘suksess’ svært høyt samtidig som vi gjerne underspiller mer fundamentale verdier som familie, plikt og å ofre for andre. Kanskje er det ikke da så rart om flere sitter igjen og finner at de materielle godene og ‘nytelsen’ de kan unne seg ikke egentlig gir dem så mye i det lange løp, og at det mangler noe mer fundamentalt og meningsfult. 

Kan være at det er noe der ja.

33 minutes ago, Camlon said:

Det handler derfor ikke om materiell velstand, men om økonomisk sikkerhet og å kunne jobbe for noe. Hvis man føler at man aldri vil ha råd til en egen bolig, så er det større risiko for at man gir opp. Og hvis man føler at man aldri har råd til en akseptabel bolig for sine barn, så er det større risiko for at man velger å utsette å få barn og det blir for sent.

Så vidt som jeg har krart å observere på reiser rundt omkring i verden, så forholder det seg omtrent motsatt. Det er de som ikke har råd til å ha barn, som har mange barn. Det kan jo også se ut som at det en en negativ sammenheng mellom materiell velstand og lykke, slik at en slik faktor som å oppleve en høy grad av ensomhet og isolasjon er reservert for de nasjonene som har en høy materiell levestandard.

Hvor finner man de største ungeflokkene i Norge, nå i dag, er det hos den sosiale eliten, eller er det hos noen andre?  

Endret 1. juli av arne22

[herzeleid]

Camlon skrev (32 minutter siden):

Mye av dette henger sammen. Uten en god karriere og en god økonomi, så er sjansen for å få en god familie lavere.

Vi ser også en klar korrelasjon mellom inntekt og lykke, både på nasjonalt og globalt nivå. Jeg tror ikke det handler om materiell velstand, men om at økt inntekt korrelerer med økt økonomisk sikkerhet og trygghet er en viktig faktor for lykke.

https://ourworldindata.org/happiness-and-life-satisfaction

Relativ suksess er åpenbart viktig for (særlig menns) evne til å få en partner, og trygghet viktig for at en skal ønske å stifte familien. Det er likevel ikke gjennom det perspektivet vi i Norge ‘forkynner’ viktigheten av karriære, ‘suksess’ osv. Tvert imot vil en slik påpekning kunne oppfattes som kontroversiell, og stort sett legges dette frem som noe en trenger for selvrealisering og gjøre det en selv ønsker, ikke for å ta seg av andre.

Som igjen bringer meg tilbake til poenget mitt; jeg tror fokuset på å materiell suksess for å ‘nyte’ og ‘gjøre det en har lyst til’ bidrar til å maskere ut det som gir livet mening. 

[Camlon]

55 minutes ago, arne22 said:

Kan være at det er noe der ja.

Så vidt som jeg har krart å observere på reiser rundt omkring i verden, så forholder det seg omtrent motsatt. Det er de som ikke har råd til å ha barn, som har mange barn. Det kan jo også se ut som at det en en negativ sammenheng mellom materiell velstand og lykke, slik at en slik faktor som å oppleve en høy grad av ensomhet og isolasjon er reservert for de nasjonene som har en høy materiell levestandard.

Hvor finner man de største ungeflokkene i Norge, nå i dag, er det hos den sosiale eliten, eller er det hos noen andre?  

Vi ser fattige få flere barn om man sammenligner de aller fattigste med de rike, men sammenligner vi middels rike med rike så er trenden motsatt vei. Nord-Europa og USA har høyere fruktbarhet enn Sør-Europa og Øst-asia. De aller fattigste landene i verden har veldig lave kostnader for å oppdra barn, men når de blir rikere så øker kostnadene for å få barn og inntekt blir en viktigere faktor. 

Jeg fant ikke noe data for Norge, men i Sverige får de med høyere inntekt flere barn. Jeg vil tro det samme er tilfellet i Norge

https://www.scb.se/en/finding-statistics/statistics-by-subject-area/population/population-projections/demographic-analysis-demog/pong/statistical-news/demographic-analysis-childbearing-in-corona-times/

Endret 1. juli av Camlon

[arne22]

30 minutes ago, Camlon said:

Jeg fant ikke noe data for Norge, men i Sverige får de med høyere inntekt flere barn. Jeg vil tro det samme er tilfellet i Norge

Hvis man skal legge ut statistikk, så må man jo også legge ut kilden, ellers gir jo ikke det noen mening.

Stiller meg i utgangspunktet tvilende til framstillingen.

[Camlon]

38 minutes ago, arne22 said:

Hvis man skal legge ut statistikk, så må man jo også legge ut kilden, ellers gir jo ikke det noen mening.

Stiller meg i utgangspunktet tvilende til framstillingen.

Jeg satt på mobilen og fant denne grafen på Reddit uten kildehenvisning. Jeg har brukt Google Lens til å finne kilden (SCB) og har lagt den til nå.

Endret 1. juli av Camlon

[arne22]

Fant dette, som sier motsatt:

I Norge har familier med lavere inntekt generelt flere barn enn familier med høyere inntekt. Statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det er en større andel barn i lavinntektsfamilier som lever med flere søsken sammenlignet med barn i høyinntektsfamilier. Dette kan skyldes ulike faktorer som kulturelle normer, tilgang til ressurser og økonomiske støtteordninger som er mer relevante for familier med lavere inntekt (SSB) (SSB) (SSB).

For mer detaljerte data og statistikker kan du besøke SSBs nettsider. Her er en direkte lenke til SSBs statistikker om familier og inntekt.

[agvg]

arne22 skrev (2 minutter siden):

Hvis man skal legge ut statistikk, så må man jo også legge ut kilden, ellers gir jo ikke det noen mening.

Stiller meg i utgangspunktet tvilende til framstillingen.

Hvis vi ser bort fra innvandrere så er jo det og få flere barn dyrt, så at de med høy inntekt og en fleksibel livssituasjon vil lettere kunne ha flere barn.

[Medlem]

majer skrev (På 20.3.2024 den 1:39 PM):

Hva mener dere bør gjøres?

At det blir mindre syting. Alle er jo som kjent sin egen lykkes smed. Folk med god økonomi er lykkeligere enn folk uten penger. For de fleste av oss henger økonomi og utdannelse sammen. Altså, ta en utdannelse og ikke la kroppen forfalle. Utdannelse og trening er svaret. 
(NAV burde kutte i almissene de rundhåndet deler ut for å tvinge unnasluntrerne til å ta grep)

[Camlon]

3 minutes ago, arne22 said:

Fant dette, som sier motsatt:

I Norge har familier med lavere inntekt generelt flere barn enn familier med høyere inntekt. Statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det er en større andel barn i lavinntektsfamilier som lever med flere søsken sammenlignet med barn i høyinntektsfamilier. Dette kan skyldes ulike faktorer som kulturelle normer, tilgang til ressurser og økonomiske støtteordninger som er mer relevante for familier med lavere inntekt (SSB) (SSB) (SSB).

For mer detaljerte data og statistikker kan du besøke SSBs nettsider. Her er en direkte lenke til SSBs statistikker om familier og inntekt.

Dine tall inkluderer innvandre og vi vet at de har lav inntekt og mange barn. De har ikke mange barn fordi de er fattige, men på grunn av kultur, så de bør eksluderes om vi vil se på hvordan inntekt påvirker antall fødsler i Norge.

Artiklene dine ser ut til å handle om at antall lavinntektsfamilier har økt fra 4% til 12% og så ned til 10%. Det beviser ikke at fattige får flere barn. Jeg ser ingenting om søsken, men igjen så beviser det ingenting fordi barn som ikke blir født er ikke inkludert i statistikken. Det betyr at hvis en fattig innvandrerfamilie får 4 barn og 8 fattige norske familier får 4 barn (2 + 1+ 1), så er det 4 barn med flere søsken og 2 fattige barn med færre søsken, men fruktbarheten blant de 9 fattige familiene er på 0.9 som er ekstremt lavt.

Tallene fra Sverige kommer fra SCB og viser klart at de med lav inntekt får færre barn. Jeg ser ingen grunn til at det skulle være noe annerledes i Norge.

[arne22]

59 minutes ago, Camlon said:

De har ikke mange barn fordi de er fattige, men på grunn av kultur,

Ja, det er jo akkurat det som kanskje er saken. Kultur spiller en stor rolle, inklusive også en kultur som medfører psykiske lidelse blant unge og reduserte fødselstall. Skulle ikke noe av denne kulturen også være koblet opp mot "praktisk gjennomført politikk"?

Endret 1. juli av arne22

[BadCat]

Det er ikke så ensidig elendig som enkelte skal ha det til.

"It was the best of times, it was the worst of times." Det har aldri vært så mange muligheter og så mange distraksjoner.

Det er vanskelig å kjøpe seg inn i voksenlivet og konkurransen i alle felt er svært høy, men det er også muligheter til å nå mye lenger enn tidligere. Hvor langt vil du gå?

Livet er et spill og man er avhengig av å skjønne mekanikken for å komme ut av startgropa. Hvis man lever på timebasert fast inntekt blir man på stedet hvil hvis man fortsetter å bruke inntekten på utgifter og luksus. Kjøp det som er viktig og høy kvalitet der det teller, men gå så i sparemodus. Ikke for å spare seg rik eller resten av livet, men for å kunne investere eller satse på noe som gir avkastning når man er 30-40-50 år så man slipper å grinde timebasert lønnet arbeid resten av livet.

Hvis det er noe mange gjør feil er det å bruke for mye tid og penger på å bli komfortable der de er nå. Fiks det som er virkelig ille og la resten være.

Folk er ikke bare i denne loopen, de låner penger for å kjøpe ting og goder de ikke har råd til eller for å få det raskere. Å låne penger til noe som gir avkastning er en ting og til forbruk er noe helt annet. Forbruksgjelda i Norge er på ville veier
 

Quote

Tall fra Gjeldsregisteret AS viser at samlet forbruksgjeld blant nordmenn utgjorde 161,6 mrd. kroner ved utgangen mars 2024, en økning på 5,3 prosent siste tolv måneder. Etter at forbruksgjelden falt mye mellom 2019 og 2022, økte den igjen i 2023 og har fortsatt å øke i 2024.

Gjeld er ikke et problem i seg selv, men dette er penger som ikke er brukt fornuftig. Det er ikke dumt å låne penger til en varebil hvis man skal drive business og det er dumt å låne penger til en dyr ferie eller shopping.

Folk burde tenke over om de har tid til å bruke alt de kjøper. Man skal ikke mangle noe man trenger hver uke, men folk flest har mye mer utstyr, redskaper og pynt enn de trenger.

Dårlig disponering av tid og penger er noe som gjør folk ulykkelige og det er ikke nødvendigvis noe man lærer å få orden på gjennom skole og foreldre.

To feil mange gjør:
Å sammenligne seg med andre i stedet for å sammenligne seg med den man var i går.
Å herme etter venner, familie og bekjente i stedet for å se hvordan noen som har lyktes i det man ønsker å oppnå, fører sitt liv.

Jeg var kompis med en av trendsetterne på skolen. Det var han som definerte hva som var  inn å holde på med og hva som var kult å kjøpe. I dag er trendsetterne å finne i feeden på mobil og datamaskin, men det er fremdeles lov å tenke selv. Folk tenker ikke over hvor påvirket og borttullet de blir i eget liv. Det heter influencer av en grunn og disse fantes før Internett. Heller ikke dette er ensidig dårlig, men alt med måte. En dag kan man våkne og finne ut at man ikke er seg selv og at man lever det livet som forventes, ikke det man ønsker å leve.

Endret 1. juli av BadCat

[Entern]

Camlon skrev (21 timer siden):

Dette synes jeg er veldig merkelig argumentasjon. Hvis det er luksus å ha morsomme duppeditter, så var TV-en og radioen luksus for de forrige generasjonene. De morsomme duppeditter er ikke engang morsomme, de er jo en av årsakene til at unge har det verre.

Og så lenge du ikke er mer enn 60 år gammel, så er ikke nordmenn mye rikere nå enn når du fikk din første jobb. Du hadde også tilgang til mye billigere boliger enn dagens generasjon og boligen du kjøpte økte kraftig i verdi og ga deg verdier som de unge kan bare drømme om.

Du hadde sikkert mindre når du vokste opp, men for barn sin lykke så er det irrelevant. Utenom dyp fattigdom, så er det først når man blir voksen at økonomi er noe man bryr seg om, og det skaper ikke motivasjon blant unge når eldre med helt vanlige jobber sitter på nedbetalt eiendom til 20 millioner kroner, mens de selv må makse lånet for en liten leilighet og være redd for at de opplever en krise eller leie og være redd for at boligprisene bare fortsetter å stige.

Det er riktig at dette er bare en faktor, men jeg synes det er feil å ikke annarkjenne denne faktoren, og argumentere at de har det så mye bedre nå fordi de har "morsomme" duppeditter.

TV og radio var luksus en gang i tiden ja. Men det er veldig lenge siden.

TV i min barndom =/= TV nå. TV betydde NRK, og dette var før NRK fikk konkurranse og måtte skjerpe seg, da amerikanske serier og filmer var fy-fy, «familieunderholdning» betydde «underholdning rettet mot folk i alder 70+», hvis du var i alderen 15-25 var det minimalt å se, osv, og radio betydde P1 og P2 stort sett. De sendte enkelte fine ting men da måtte du følge med. Og popmusikk var fy-fy ganske lenge for ikke å snakke om rock osv.

Og jo nordmenn er rikere nå. Og rikdommen er ekstremt mye tydeligere. Flashing av rikdom var veldig dårlig smak og oppførsel før, nå er det standard.

Endret 1. juli av Entern

[Camlon]

38 minutes ago, Entern said:

TV i min barndom =/= TV nå. TV betydde NRK, og dette var før NRK fikk konkurranse og måtte skjerpe seg, da amerikanske serier og filmer var fy-fy, «familieunderholdning» betydde «underholdning rettet mot folk i alder 70+», hvis du var i alderen 15-25 var det minimalt å se, osv, og radio betydde P1 og P2 stort sett. De sendte enkelte fine ting men da måtte du følge med. Og popmusikk var fy-fy ganske lenge for ikke å snakke om rock osv.

Jeg forstår at digital underholdning har blitt bedre, men for mange unge er ikke dette en positiv faktor på deres liv. De ville vært mer lykkelige om den digitale underholdningen forsvant og de fikk mer tid med sine venner som du fikk. 

 

Quote

Og jo nordmenn er rikere nå. Og rikdommen er ekstremt mye tydeligere. Flashing av rikdom var veldig dårlig smak og oppførsel før, nå er det standard.

Flashing av rikdom er mye mer vanlig i fattige land, så at flere flasher med rikdom betyr ikke at folk har faktisk blitt mye rikere de siste 30 årene.

Og det vi snakket om var unge idag mot unge før, hvor du hevder at de har opplevet en kraftig vekst i velstand. Det er de eldre som flasher sin rikdom, ikke unge par med et boliglån på over 5 millioner kroner.

Endret 1. juli av Camlon