Unge i Norge er mer ulykkelige enn noen gang

[Camlon]

36 minutes ago, Boing_80 said:

Ikke uenig med deg, men føler at i denne diskusjonen er det mange flere faktorer som må tas med. Det du snakker om er den økonomiske siden. Men hva med den psykologiske? 

Jeg sier ikke at det nødvendigvis er slik at resilient ungdommer automatisk vil oppleve lykke. Nei, det jeg mener er at de står sterkere stilt når livets mange utfrodringer banker på døren. Mange tyr til alkohol eller narkotiske stoffer får å overleve den psykiske smerten. Men det er nettopp den som fører til personlig vekst. 

Vedrørende din referanse til NIMBY så vil jeg si at alle trenger vel ikke å bo i Oslo i en toppleilighet på Aker brygge?

Jeg er enig at vi bør også se på psykologiske problemer, men er avhengighet til alkohol eller narkotiske stoffer et utbredt og mye større problem enn før. Personlig tror jeg avhengighet til digitale medier er et mer utbredt og voksende problem, men den type avhengighet kan også skje med resiliente ungdommer.

Og det er ikke bare i Aker Brygge det er dyrt. Folk som var født i 1960 med middels inntekt fikk kjøpt en 150 kvm enbolig som er 20 minutter unna sentrum med offentlig transport og som er i et middels godt område. Idag er dette ikke mulig selv om du aksepterer 40 minutter med offentlig transport. Drar man så langt så er det masse områder hvor vi kunne ha bygget, men hvert eneste år så skjer det ingenting og boligmangelen blir verre.

Noen vil sikkert argumentere at det er ikke så ille å oppdra en familie i en 70kvm leilighet på Lørenskog. Men hvorfor skal vi akseptere et slikt fall i levestandard? Og det forandrer ikke faktumet at det vil føre til mindre interesse for å arbeide hardt for fremtiden, hvis resultatet av hardt arbeid er en dårligere bolig enn hva late babyboomere fikk for å bare møte opp på jobb.

Endret søndag kl 12:24 av Camlon

[Boing_80]

Camlon skrev (1 minutt siden):

Noen vil sikkert argumentere at det er ikke så ille å oppdra en familie i en 70kvm leilighet på Lørenskog. Men hvorfor skal vi akseptere et slikt fall i levestandard? Og det vil føre til mindre interesse for å arbeide hardt for fremtiden, hvis deres hardt arbeid gir en dårligere bolig enn for late babyboomere og de som arver eiendom.

Fordi vi blir nødt til å tilpasse oss endringer? Lokale endringer kan vi få til å gjøre noe med, men hva med de globale? Næring fremfor tæring?

[Camlon]

Just now, Boing_80 said:

Fordi vi blir nødt til å tilpasse oss endringer? Lokale endringer kan vi få til å gjøre noe med, men hva med de globale? Næring fremfor tæring?

Det er riktig at vi må tilpasse oss endringer, men det er ikke sikkert de vil tilpasse seg på måten du ønsker.

Personlig vil jeg heller ikke ha barn, enn å oppdra barn i en 70kvm leilighet på Lørenskog. Basert på fallet i fruktbarheten så ser det ut som mange er enig med meg.

[Boing_80]

Folk har kanskje ikke dårlig råd?

https://e24.no/naeringsliv/i/qPWe0g/svir-av-tusenlapper-paa-fotballfest-det-er-verdt-det?utm_source=vgfront&utm_content=hovedlopet_row4_pos1&referer=https%3A%2F%2Fwww.vg.no&utm_medium=dre-6681421be4748e1a36f39f85

[Boing_80]

Camlon skrev (1 minutt siden):

Det er riktig at vi må tilpasse oss endringer, men det er ikke sikkert de vil tilpasse seg på måten du ønsker.

Personlig vil jeg heller ikke ha barn, enn å oppdra barn i en 70kvm leilighet på Lørenskog. Basert på fallet i fruktbarheten så ser det ut som mange er enig med meg.

Hvor skriver jeg at det er kun en måte å tilpasse seg på? Du skriver "måten du ønsker", men jeg har ikke skrevet noe om den måten. Er det ikke enkel logikk at folk må gjøre endringer når uventede ting skjer? 

[Camlon]

1 minute ago, Boing_80 said:

Hvor skriver jeg at det er kun en måte å tilpasse seg på? Du skriver "måten du ønsker", men jeg har ikke skrevet noe om den måten. Er det ikke enkel logikk at folk må gjøre endringer når uventede ting skjer? 

Jeg mente ikke at du mener det er en en måte å tilpasse seg på.

Det jeg sier er at man bør ikke si "de unge må bare tilpasse seg", fordi måten de tilpasser seg økonomiske vanskeligheter er ofte negativt for samfunnet.

[Boing_80]

Camlon skrev (1 minutt siden):

Jeg mente ikke at du mener det er en en måte å tilpasse seg på.

Det jeg sier er at man bør ikke si "de unge må bare tilpasse seg", fordi måten de tilpasser seg økonomiske vanskeligheter er ofte negativt for samfunnet.

Kanskje har jeg for høye forventninger om det med å tilpasse seg. Men det jeg mener er at slike "ferdigheter/evner" gjerne er noe man lærer av foreldrene. Hvis foreldrene hele livet har båret sine barn på gullstoler så vil det bli vanskelig å få bakkekontakt. Og nettopp på bakken er der livet skjer. Kanskje bør ungdommene kjenne litt på livets utfordringer slik at de står bedre rustet til å ta de rette valgene i fremtiden. 

Jeg jobber innen for helsettjenesten og fikk en 26 år gammel mann i behandling for uspesifisert depresjon. I samtaler fremstod han ikke klinisk deprimert og snakket i en lett og ledig tone. Problemet hans var at han ikke klarte å tilpasse seg endringer. Det kunne være noe så enkelt som at dersom han mistet bussen så gikk han ned i kjelleren og dro hjem for å røyke cannabis. Han bodde i nærheten av behandlingsstedet og det gikk busser hvert tiende minutt. Han var trolig ikke deprimert, men hadde en tendens til å gi opp for fort. 

Poenget mitt er at folk må slutte å se på disse problemene kun som oppstått pga. økonomisk lavtid. Det er nettopp i slike perioder at vi ser hvordan samfunnet er bygd opp. Da finanskrisen kom for alvor for noen år siden var det mange som tok selvmord i USA innenfor finanssektoren. Disse personene taklet ikke de plutselige endringene og stram økonomi. Det sier vel litt?

[Camlon]

2 hours ago, Boing_80 said:

Kanskje har jeg for høye forventninger om det med å tilpasse seg. Men det jeg mener er at slike "ferdigheter/evner" gjerne er noe man lærer av foreldrene. Hvis foreldrene hele livet har båret sine barn på gullstoler så vil det bli vanskelig å få bakkekontakt. Og nettopp på bakken er der livet skjer. Kanskje bør ungdommene kjenne litt på livets utfordringer slik at de står bedre rustet til å ta de rette valgene i fremtiden. 

Det mangler bevis på at folk må kjenne litt på livets utfordringer for å bli rustet til å ta de rette valgene i fremtiden.

Det kan vi se fra statistikk hvor det er flere som ikke gjør noe med livet sitt i land med dårlige oppveksvilkår. Det var heller ikke spesielt tøffe kår for babyboomere og det er generasjonen i Norge som har klart seg best.

Jeg er enig i ideen at folk trenger å kjenne på livets utfordringer, men det er for sent å gjøre det når de er 25 - 35 år og ikke får jobb eller bolig. Det bør gjøres igjennom skolesystemet når de vokser opp.

Endret søndag kl 15:33 av Camlon

[Boing_80]

Camlon skrev (2 timer siden):

Det mangler bevis på at folk må kjenne litt på livets utfordringer for å bli rustet til å ta de rette valgene i fremtiden.

Det kan vi se fra statistikk hvor det er flere som ikke gjør noe med livet sitt i land med dårlige oppveksvilkår. Det var heller ikke spesielt tøffe kår for babyboomere og det er generasjonen i Norge som har klart seg best.

Jeg er enig i ideen at folk trenger å kjenne på livets utfordringer, men det er for sent å gjøre det når de er 25 - 35 år og ikke får jobb eller bolig. Det bør gjøres igjennom skolesystemet når de vokser opp.

Alt kan ikke påvises med statistikk og man kan lese og tolke statistikk slik man vil. Du gjør det samme som i svarene til mine kommentarer fra deg for øvrig, nettopp at du ser veldig økonomisk og forretningsmessig på et komplisert tema. Forstå meg rett, jeg ser din side av saken og kan til en viss grad si meg enig i deler av resonnementene dine. Men utgangspunktet mitt er en eksistensiell psykolog tilnærming. Bare det å lære seg å være alene er en viktig forutsetning for å lykkes i livet. De som konstant trenger å være i forhold fordi de ikke takler å være alene, vil trolig få store vansker i livet. 

Du skriver at det mangler bevis for at folk må kjenne litt livets utfordringer for å stå bedre rustet til å ta valg i fremtiden. Det er nettopp her jeg mener at du har for mye forretningsmessig blikk på saken. Mye av det du etterlyser av bevis vil trolig ikke være tilgjengelig akkurat nå fordi det ikke forskes på om en god stund. Jeg repeterer igjen; tilnærmingen min er eksistensiell psykologisk og den går blant annet ut på å vokse som mennesker. Både indviduelt og kollektivt. Ingen statistikk vil klare å illustrere noe slikt på en god måte. 

De landene du sikter til har ikke statlige sikkerhetsnett og hvis disse eksisterer så er de garantert dårlig finansiert.  

For å ta et eksempel: pakkeforløpene i kreften har vist seg uhyre effektiv i å identifisere personer med kreft og tilby dem behandling på et tidligst mulig tidspunkt. Men i psykiatrien har det ikke funket like bra. Så selv om statistikken tilsier at pakkeforløpene er en suksess så er det bare en side av saken. I psykiatrien kan vi ikke arbeide på samme måte.

Det er det jeg mener med at du virker å ha et forretningsmessig blikk på et svært komplisert tema. Kan hende at jeg ikke fullt ut har forstått argumentene dine.

Det er foreldrenes oppgave å oppfostre resiliente barn, ikke skolens. Skolen skal gjøre det de er best på, nemlig undervise i fag.

Endret søndag kl 17:51 av Boing_80

[Crooked Cracker]

Camlon skrev (1 time siden):

Jeg er enig i ideen at folk trenger å kjenne på livets utfordringer, men det er for sent å gjøre det når de er 25 - 35 år og ikke får jobb eller bolig. Det bør gjøres igjennom skolesystemet når de vokser opp.

Viktig poeng, vet ikke hva kidsa lærer på skolen nå for tiden men da jeg i min tid gikk på skolen synes jeg egentlig det var for lite praktisk kunnskap om det å klare seg i samfunnet og livet forøvrig. Hele poenget med skolen skal jo være at det blir fungerende og motiverte borgere.

Således burde jo det være et eget fag for dette som kan ta for seg ting som mental helse, privat økonomi, alt rundt lån, hvordan boligmarkedet fungerer, hvordan takle stress og utfordringer, finne sine styrker og svakheter, osv.

[del_diablo]

Vi får se hvordan det går. Men enn så lenge virker det å være en sammenheng mellom primær og sekundær økonomien og kronekursen. Så det går ikke rett vei.
Mastersyken er vel også en del av samme problemet. 

Vi har fortsatt ikke noe å klage på, men det er en del trender som ikke nødvendigvis er sunne, og de som begynner i arbeidslivet får ofte merke de først. 

[Entern]

@Boing_80 har gode poeng i denne tråden 👍

Alle snakker om økonomi, men faktum er at Norge & nordmenn er mye rikere nå enn da jeg vokste opp, har luksus ingen unntatt rikmannsbarn kunne drømme om og en haug morsomme duppeditter og data greier man og bare kunne drømme om. Denne forandringen skjedde på starten av 2000-tallet såvidt jeg kan skjønne, det var i løpet av 90-tallet oljepengene begynte å sparke skikkelig inn, ja de var der før men ikke i slik grad, + teknologi utviklingen.

Pluss at lærere som psykisk, for ikke å snakke om fysisk plager elevene får sparken på dagen i våre dager. Sånn var det ikke før, da fikk de holde på, både fysiske sadister, mobbere og mer eller mindre pedofile/perverse lærere fikk holde på ganske i fred.

Folk snakker og om hvor lett det var å få jobb, ja det stemmer, for la oss si 40-50 år siden kunne alle få jobb, men det skal da legges til at disse jobbene ikke nødvendigvis var bra jobber eller givende jobber eller jobber du passet til, men ja det var jobber i industri, postvesen, osv som nå er borte, de kunne man vel få.

Men selv når jeg var ung på 90-tallet var tiden når folk kunne hoppe av ungdomsskolen og få en ok jobb over, og selv om jeg er født før 1980 (men ikke med stor margin), merket allerede jeg og mine jevnaldrende, at de, som meg, som tok lang utdanning og ikke var ferdig før 2008 og deromkring, at samfunnet var hardnet og at høy utdanning ikke er det det pleide å være når det gjelder jobbmuligheter  

[Boing_80]

Entern skrev (2 timer siden):

@Boing_80 har gode poeng i denne tråden 👍

Alle snakker om økonomi, men faktum er at Norge & nordmenn er mye rikere nå enn da jeg vokste opp, har luksus ingen unntatt rikmannsbarn kunne drømme om og en haug morsomme duppeditter og data greier man og bare kunne drømme om. Denne forandringen skjedde på starten av 2000-tallet såvidt jeg kan skjønne, det var i løpet av 90-tallet oljepengene begynte å sparke skikkelig inn, ja de var der før men ikke i slik grad, + teknologi utviklingen.

Pluss at lærere som psykisk, for ikke å snakke om fysisk plager elevene får sparken på dagen i våre dager. Sånn var det ikke før, da fikk de holde på, både fysiske sadister, mobbere og mer eller mindre pedofile/perverse lærere fikk holde på ganske i fred.

Folk snakker og om hvor lett det var å få jobb, ja det stemmer, for la oss si 40-50 år siden kunne alle få jobb, men det skal da legges til at disse jobbene ikke nødvendigvis var bra jobber eller givende jobber eller jobber du passet til, men ja det var jobber i industri, postvesen, osv som nå er borte, de kunne man vel få.

Men selv når jeg var ung på 90-tallet var tiden når folk kunne hoppe av ungdomsskolen og få en ok jobb over, og selv om jeg er født før 1980 (men ikke med stor margin), merket allerede jeg og mine jevnaldrende, at de, som meg, som tok lang utdanning og ikke var ferdig før 2008 og deromkring, at samfunnet var hardnet og at høy utdanning ikke er det det pleide å være når det gjelder jobbmuligheter  

Takk for positive ord!

Til det første avsnittet ditt vil jeg si: jeg husker hvor vemodig det var å se klassekameratene kjøpe seg Commodore 64 og Amiga 500 mens familien min ikke hadde råd. Min første datamaskin fikk jeg i 1998, en Packard Bell. For ordens skyld har jeg i voksen alder anskaffet meg nyutgavene (retro) av C64 og A500. 

 

Endret søndag kl 21:08 av Boing_80

[herzeleid]

Jeg tenker også at dette kanskje i mindre grad handler om økonomi og mer om ensomhet, mindre samhold og fellesskap og kanskje en større følelse av utenforskap. En skal heller ikke glemme at vi har hatt en lengre periode der vi mer eller mindre har fortalt unge at vi overlater dem en "kokt" klode, som jeg vil tro har en del å si for "fremtidstroen. 

Kanskje forsøker vi også å "presse" unge inn i roller de ikke egentlig ønsker, og glemmer tidvis å normalisere det normale. Det har i alle fall slått meg når NRK og andre forsøker å normalisere mer eller mindre avvikende seksualitet, samtidig som vi glemmer å fortelle unge at å ha et ensifret antall tidligere sexpartnere faktisk er helt normalt. Jeg tror det både kan bidra til å få flere til å føle seg unormale, og presse flere (særlig unge kvinner) inn i en sex- og datingpraksis de ikke egentlig er komfortable i. 

[Reg2000]

1 hour ago, Entern said:

@Boing_80 har gode poeng i denne tråden 👍

Alle snakker om økonomi, men faktum er at Norge & nordmenn er mye rikere nå enn da jeg vokste opp, har luksus ingen unntatt rikmannsbarn kunne drømme om og en haug morsomme duppeditter og data greier man og bare kunne drømme om.

Ja å tro dette handler om økonomi er veldig rart da dagens ungdom vokser opp i en luksus man knapt kunne drømme om på 60-tallets Norge. Med fare for å bli anklaget for å komme med en "ungdommen nåtildags" kommentar handler det mye mer om psyken til de som vokser opp i dag.

- En stor andel av dagens ungdom møter aldri utfordringer i sin oppvekst. Curlingforeldrene rydder veien hele tiden, så de er helt uforberedt på det som kommer når mor og far ikke lenger kan ordne opp. 

- Skolen hjelper til ved å stadig senker krav og forventninger til elever, samtidig som antallet undervisningstimer øker.

- Mobilen og sosiale medier ødelegger den sosiale utviklingen til store deler av dagens ungdom på en måte som de av oss som først fikk tilgang på dette i voksen alder ofte ikke forstår. Her er det så mange fallgruver for ungdommen at det er merkelig at ingenting blir gjort. Rekruttering til ekstremisme, sosial kontroll, ett uoppnåelig ideal om det perfekte liv, mobbing, , utestengelse, mangel på forståelse for normale sosiale regler, mangel på empati, frykten for at noen tar bilder i ett uheldig øyeblikk osv osv.

Forventningene til det perfekte livet, den perfekte kjæresten, den perfekte jobben stemmer ikke med virkeligheten og man har ikke verktøyene til takle livet som alltid inneholder både opp og nedturer. 

 

 

[Entern]

Boing_80 skrev (1 time siden):

Takk for positive ord!

Til det første avsnittet ditt vil jeg si: jeg husker hvor vedmodig det var å se klassekameratene kjøpe seg Commodore 64 og Amiga 500 mens familien min ikke hadde råd. Min første datamaskin fikk jeg i 1998, en Packard Bell. For ordens skyld har jeg i voksen alder anskaffet meg nyutgavene (retro) av C64 og A500. 

 

Vet akkurat hva du mener 👍

Jeg er også veldig glad i retro greier 😊👍

Reg2000 skrev (2 minutter siden):

Ja å tro dette handler om økonomi er veldig rart da dagens ungdom vokser opp i en luksus man knapt kunne drømme om på 60-tallets Norge. Med fare for å bli anklaget for å komme med en "ungdommen nåtildags" kommentar handler det mye mer om psyken til de som vokser opp i dag.

- En stor andel av dagens ungdom møter aldri utfordringer i sin oppvekst. Curlingforeldrene rydder veien hele tiden, så de er helt uforberedt på det som kommer når mor og far ikke lenger kan ordne opp. 

- Skolen hjelper til ved å stadig senker krav og forventninger til elever, samtidig som antallet undervisningstimer øker.

- Mobilen og sosiale medier ødelegger den sosiale utviklingen til store deler av dagens ungdom på en måte som de av oss som først fikk tilgang på dette i voksen alder ofte ikke forstår. Her er det så mange fallgruver for ungdommen at det er merkelig at ingenting blir gjort. Rekruttering til ekstremisme, sosial kontroll, ett uoppnåelig ideal om det perfekte liv, mobbing, , utestengelse, mangel på forståelse for normale sosiale regler, mangel på empati, frykten for at noen tar bilder i ett uheldig øyeblikk osv osv.

Forventningene til det perfekte livet, den perfekte kjæresten, den perfekte jobben stemmer ikke med virkeligheten og man har ikke verktøyene til takle livet som alltid inneholder både opp og nedturer. 

 

 

Synes du beskriver bra her 👍

Jeg tror du er inne på noe med forventningene. At de forventer perfekte liv med perfekt jobb og perfekt kjæreste og blir ekstremt skuffet når det ikke blir sånn. Og mangelen på utfordringer i oppveksten hjelper ikke, utfordringer er viktig. Og ja selvfølgelig SoMe og alt det der, det virker å ha hatt en veldig negativ innflytelse.

[Camlon]

3 hours ago, Entern said:

Alle snakker om økonomi, men faktum er at Norge & nordmenn er mye rikere nå enn da jeg vokste opp, har luksus ingen unntatt rikmannsbarn kunne drømme om og en haug morsomme duppeditter og data greier man og bare kunne drømme om.

Dette synes jeg er veldig merkelig argumentasjon. Hvis det er luksus å ha morsomme duppeditter, så var TV-en og radioen luksus for de forrige generasjonene. De morsomme duppeditter er ikke engang morsomme, de er jo en av årsakene til at unge har det verre.

Og så lenge du ikke er mer enn 60 år gammel, så er ikke nordmenn mye rikere nå enn når du fikk din første jobb. Du hadde også tilgang til mye billigere boliger enn dagens generasjon og boligen du kjøpte økte kraftig i verdi og ga deg verdier som de unge kan bare drømme om.

Du hadde sikkert mindre når du vokste opp, men for barn sin lykke så er det irrelevant. Utenom dyp fattigdom, så er det først når man blir voksen at økonomi er noe man bryr seg om, og det skaper ikke motivasjon blant unge når eldre med helt vanlige jobber sitter på nedbetalt eiendom til 20 millioner kroner, mens de selv må makse lånet for en liten leilighet og være redd for at de opplever en krise eller leie og være redd for at boligprisene bare fortsetter å stige.

Det er riktig at dette er bare en faktor, men jeg synes det er feil å ikke annarkjenne denne faktoren, og argumentere at de har det så mye bedre nå fordi de har "morsomme" duppeditter.

Endret søndag kl 21:30 av Camlon

[Reg2000]

Du legger for mye vekt på det å eie egen bolig. Før krigen var eierandelen i Norge svært lav(under 20%). Det var først etter krigen når man fikk husbanken, obos osv at eiendelen gikk opp. Da økte den vel ganske jevnt frem til 80-tallet der den stabiliserte seg rundt 80%. Eierandelen har vel ligget ganske jevnt rundt der siden 80-tallet selv om det har gått litt opp og ned. 

Norge ligger nær toppen i europa for andel som eier egen bolig og på toppen for andel unge som eier egen bolig. De som trekker statistikken ned er innvandrerne, der eierandelen er lav. 

Endret søndag kl 22:03 av Reg2000

[Camlon]

1 hour ago, Reg2000 said:

Du legger for mye vekt på det å eie egen bolig. Før krigen var eierandelen i Norge svært lav(under 20%). Det var først etter krigen når man fikk husbanken, obos osv at eiendelen gikk opp. Da økte den vel ganske jevnt frem til 80-tallet der den stabiliserte seg rundt 80%. Eierandelen har vel ligget ganske jevnt rundt der siden 80-tallet selv om det har gått litt opp og ned. 

Norge ligger nær toppen i europa for andel som eier egen bolig og på toppen for andel unge som eier egen bolig. De som trekker statistikken ned er innvandrerne, der eierandelen er lav. 

Å eie sin egen bolig er kjempeviktig og den økte eierandelen er en av faktorene som gjorde Norge til et rikt land, så jeg er ikke enig at jeg legger for mye vekt i å eie en egen bolig.

Går vi tilbake til 1920-tallet og mellomkrigstida, var nemlig boligmarkedet helt annerledes enn det er i dag. –For 95 prosent av innbyggerne var det å kjøpe sin egen bolig helt irrelevant. I leiegårdene bodde det både fattige og rike. Overklassen på Frogner leide boligen sin, det samme gjorde arbeidsfolk på Grünerløkka, forteller hun.

Folk bodde trangt og dårlig, og sto i konstant fare for å bli kastet ut av boligen sin.

https://issuu.com/obosbbl/docs/obos_7_21_lr/s/14069487

Eierandelen i resten av Europa er vesentlig høyere enn hva Norge var før krigen, og de har alternative former for å eie som leiekontroll og andelsbolig. Det ville vært en katastrofe om vi gikk tilbake til boligmarkedet før krigen.

Den høye eierandelen er et resultat av god boligpolitikk etter krigen og siden eiendom er noe man kan beholde i sitt hele liv og la sine barn arve, så vil det ta tid før vi ser store endringer i eierandelen. Det vi kan se er at antall kjøpere har falt og hvis unge ikke kjøper så vil eierandelen falle over tid.

Økonomene har aldri talt færre førstegangskjøpere i Oslo enn i første halvår 2023.

https://www.dn.no/eiendom/unge-boligkjopere-akterutseilt-etter-rentesjokk-vi-har-vart-kjempeheldige/2-1-1501228

 

Endret søndag kl 22:55 av Camlon

[opensky]

Så sant som det er sagt.