Vi er trolig alene i universet

[Buffelo]

Henger meg på denne tråden ettersom spørsmålet i tråden er både intressant ig fasinerende. 

 Vi fekk innprentet på folkeskolen  at det engang var ein skapning m/ navn Jesus som hadde overnaturlege evner.  Ingen har sett denne mannen,og ingen har hørt noe fra han siden har dro.

Spørmålet er om vi er eit folk som lever på noen konspirasjonteorier, og "tru kan velte fjell" 

Høyst sansynleg har  hele jordkloden engang vert  dekt av is, og etterhvert som solenergien har  intensivert,og  økte i styrke har isen gradvis smeltet  og  vulekanske fjellarter som har ligget i nedkjølt / størknet under  ismasser gradvis komt for dagen. 

Klimaendringene er eit resultat av utenomjordiske forhold som menneskeheten ikkje rår over.  Den største trusselen for mennesketens  eksistens er forurensning /søppel  skapt av menneskene selve. Økt foruresning vil gradvis skape økt omfang av sykdomer / pandemier, og før eller sidan vil  mange drikkevannskilder vere livfarlig forurenset. 

Universets størrelse er så ufatteleg  stort at menneskeheten har ikkje evne til å tenke avstander i universet, de får  aldri  noen gang   svar på om det finnes intelligent  liv på andre  planeter. Om det finnes intelligent liv på andre planeter  så har ein mer tru på at de kommer oss i forkjøpet og oppdager oss før vi oppdager dem. 

 

 

 

[Nukleosid]

Buffelo skrev (22 timer siden):

Universets størrelse er så ufatteleg  stort at menneskeheten har ikkje evne til å tenke avstander i universet, de får  aldri  noen gang   svar på om det finnes intelligent  liv på andre  planeter. Om det finnes intelligent liv på andre planeter  så har ein mer tru på at de kommer oss i forkjøpet og oppdager oss før vi oppdager dem.

Du har nok rett i at vi ikke får svar på det, i hvertfall ikke i vår levetid.

Om andre sivilsasjoner oppdager oss, kommer an på hvor avanserte de er, og det kan være sivilisasjoner som er så avanserte at vi ikke kan fatte det. Det finnes imidlertid teorier på at det er en grense på hvor avansert en sivilisasjon kan bli, før den enten utsletter seg selv, eller at levekårene blir så dårlige at utviklingen vil stoppe opp (forurensning, overforbruk av naturlige ressurser, krig....). Jeg er redd noe slik er i ferd med å skje med menneskeheten også.

Selvsagt andre ting som kan utrydde en sivilisasjon også, som meteornedslag eller andre ekstreme katastrofer. Så at det finnes sivilisasjoner som har overlevd så lenge, at de er så avanserte at de vet om oss, overvåker oss, besøker oss, er veldig lite sannsynlig.

[Bing123]

8 minutes ago, Nukleosid said:

Det finnes imidlertid teorier på at det er en grense på hvor avansert en sivilisasjon kan bli, før den enten utsletter seg selv

Teorier og teorier, blir jo like mye fri fantasi å påstå sånne ting. Hvorfor skulle alle være like gærne som menneskene.

[Nukleosid]

Bing123 skrev (7 minutter siden):

Teorier og teorier, blir jo like mye fri fantasi å påstå sånne ting. Hvorfor skulle alle være like gærne som menneskene.

Tja, det krever jo både utnyttelse av ressurser, maktkamp, survival of the fittest og utslipp for at utviklingen skal gå fremover. Det vil være likt uansett sivilisasjon. Hadde menneskeheten "holdt igjen" fra et mye tidligere tidspunkt, ville vi heller ikke vært like avanserte som det vi er i dag.

Det kan være at noen planeter har et bedre utgangspunkt, med potensiale for større ressurser og bedre egenskaper for å reparere skadene som sivilisasjonen påfører den. Men en avansert sivilisasjon vil uansett påføre en planet, og livet på den, en stor belastning i forbindelse med hvilke endringer den må tåle. Så hvor mye mer avansert en sivilisasjon kan være, avhenger nok mest av planetens evne til å tåle det. Det vil alltid være en grense der.

[Whateverface]

Gitt tanken på hvor stort universet er.
Og hvor mye det sannsynligvis er utenfor vår fatteevne, så forblir det bare en teori.

Sannheten er at vi vet ikke.

[Nukleosid]

Whateverface skrev (14 minutter siden):

Og hvor mye det sannsynligvis er utenfor vår fatteevne, så forblir det bare en teori.

Nettopp, det er derfor det er en teori. Men fri fantasi er det ikke da en teori bygger på sannsynlighet og erfaring fra det vi kjenner til.

[MrL]

Nukleosid skrev (1 time siden):

Du har nok rett i at vi ikke får svar på det, i hvertfall ikke i vår levetid.

Vi får se.

Det er interesante påstander fra flere ulike kilder , inkl. tidligere CIA agent - som tilsier vi for oppleve dette allerede fra 2026/2027. UAPene vi har sett 40 siste årene, med gradvis opptrappelse (videoer fra jagerfly etc) er for å forbrede oss. 

Endret 12. oktober av MrL

[The Avatar]

Bing123 skrev (44 minutter siden):

Teorier og teorier, blir jo like mye fri fantasi å påstå sånne ting. Hvorfor skulle alle være like gærne som menneskene.

Det har ikkje berre med å være gærne, det har vel så mykje med å gjere seg avhengig av teknologi. 

Vi menneska har utvikla oss i ei retning der kroppane våre er tilpassa ein livsstil med tilgang til teknologi, som til dømes at vi nakne ikkje toler særleg til temperaturendringar, at vi har tenner som ikkje er spisse nok til å ete rått kjøtt og for svak kjevemuskelatur til å tygge hard mat, osv. 

Skal eg sjå i krystallkula og spå korleis vi kjem til å utvikle oss dei neste 200 000 åra som vi brukte på å gå frå ape til menneske, så trur eg nok at vi kjem til å få enda svakare kroppar fordi evolusjonen kjem til å ytterlegare forsterke mental kapasitet. Eg trur nok vi gjer oss såpass avhengige av teknologi at dersom nokon plutseleg slår av straumnettet så er det mange som får problem med å overleve. Alt frå at vi kjem til å fryse ihjel, at maten vår rotner utan kjøleskap, at matproduksjonen stopper opp utan maskiner, osv. 

Eg har derfor ingen problem med å sjå for meg at det er mogleg å bli så avanserte at fallhøgda ved uforutsette endringar blir for stor til å kunne kome seg tilbake. 

[Whateverface]

Nukleosid skrev (1 time siden):

Nettopp, det er derfor det er en teori. Men fri fantasi er det ikke da en teori bygger på sannsynlighet og erfaring fra det vi kjenner til.

Nå skal jeg bare inn på noe rent teoretisk her: Hva om universet er noe som reagerer på tankene våre som kan være frekvenser vi sender ut i universet.
Er ikke fri fantasi en viktig og vital del av det å eksitere og navigere et kosmos?

Jeg prøver ikke å være vanskelig.
Det er bare en tanke.
Hvor ofte opplever man ikke å tenke en gitt situasjon også skjer den kort etterpå?
Eller å tenke på noen også kommer de rundt hjørnet eller så ringer de?

[Maskinfører]

Ett eller annet er det der ute er jeg sikker på 😀👽👽

[Nukleosid]

Whateverface skrev (15 timer siden):

Nå skal jeg bare inn på noe rent teoretisk her: Hva om universet er noe som reagerer på tankene våre som kan være frekvenser vi sender ut i universet.
Er ikke fri fantasi en viktig og vital del av det å eksitere og navigere et kosmos?

Jeg prøver ikke å være vanskelig.
Det er bare en tanke.

Hvor ofte opplever man ikke å tenke en gitt situasjon også skjer den kort etterpå?
Eller å tenke på noen også kommer de rundt hjørnet eller så ringer de?

Det kan også være tilfeldigheter. 99% av gangene en gitt person er "innom" tankene dine, husker du ikke. Men det kan være veldig mange ganger i løpet av en dag, spesielt om det er en person du er så nær at dere har jevnlig telefonisk kontakt.

Men jeg er ikke 100% i mot teorien din om at tankene våre kan påvirke mer enn vi tror. Det er mye vi ikke vet, som vi ikke kan måle, som vi ikke kan fatte. Det er en veldig filosofisk tankegang, men spennende.

[skaftetryne32]

Nukleosid skrev (17 timer siden):

Nettopp, det er derfor det er en teori.

Vel en hypotese, en teori er innenfor naturvitenskapen en ide med en ganske overveldende mengde bevis. 

 

Whateverface skrev (16 timer siden):

Hvor ofte opplever man ikke å tenke en gitt situasjon også skjer den kort etterpå?
Eller å tenke på noen også kommer de rundt hjørnet eller så ringer de?

Jeg husker ikke navn på dette fenomenet, har ikke link eller lignende, men så vidt jeg husker så har jeg lest om dette på et eller annet tidspunkt, og det var visstnok gode forklaringer på dette fenomenet. Jeg tipper @Nukleosid er inne på noe. 👇

 

Nukleosid skrev (39 minutter siden):

Det kan også være tilfeldigheter. 99% av gangene en gitt person er "innom" tankene dine, husker du ikke. Men det kan være veldig mange ganger i løpet av en dag, spesielt om det er en person du er så nær at dere har jevnlig telefonisk kontakt.

 

[Bing123]

17 hours ago, Whateverface said:

Nå skal jeg bare inn på noe rent teoretisk her: Hva om universet er noe som reagerer på tankene våre som kan være frekvenser vi sender ut i universet.
Er ikke fri fantasi en viktig og vital del av det å eksitere og navigere et kosmos?

Jeg prøver ikke å være vanskelig.
Det er bare en tanke.
Hvor ofte opplever man ikke å tenke en gitt situasjon også skjer den kort etterpå?
Eller å tenke på noen også kommer de rundt hjørnet eller så ringer de?

Jo som en som har lest mye esoterisk materiale så er jeg ikke fremmed for denne type idèer. Det er en del folk med relativt høy troverdighet som er inne på at bevissthet er overalt og den type ting.

Har lest CIA sine deklassifiserte dokumenter om emnet hvor de sammenfattet en rekke studier og kunne gå med på at det det er noen "overføringer av informasjon" som ikke kan forklares, ennå.

[Kahuna]

skaftetryne32 skrev (17 timer siden):

Jeg husker ikke navn på dette fenomenet, har ikke link eller lignende, men så vidt jeg husker så har jeg lest om dette på et eller annet tidspunkt, og det var visstnok gode forklaringer på dette fenomenet.

Mulig 'deja vu' er uttrykket du leter etter.

Litt enkelt så er det følelsen av at du har opplevd noe før selv om det er første gang. Forklaringen er at vi har en rik fantasi som arbeider både når vi sover og er våkne. Mesteparten av dette vil vi glemme men om vi opplever noe i våken tilstand som likner på noe vi har fantasert eller drømt om (men som vi egentlig har glemt) så får en følelse av gjenkjennelse.

[skaftetryne32]

Kahuna skrev (5 timer siden):

Mulig 'deja vu' er uttrykket du leter etter.

Nei jeg tror faktisk ikke det, men godt poeng, det kan nok være en del av det eller beslektet. uansett så er det nok langt mer sannsynlig at det er hjernen vår som spiller oss et puss enn at vi mennesker har en form for telepati eller lignende. 

[Alfred_A]

On 9/26/2024 at 11:21 AM, tommyb said:

Dere har begge rett, i forskjellig domene. 

Religion har definitivt vært med på statsbyggingen i verden, og som sådan, i den fasen, har det definitivt vært/blitt brukt samlende. Som du sa så satt vi allerede samlet rundt bålet. Men det var opprinnelig familegrupper og religion var med på å samle dem til samfunn. Når man til å begynne med ikke kunne forklare sola og månen, hadde man heller ikke så komplekse og inkluderende samfunn (som i: flere stammer samlet til en stat) som nå. Religionen var et viktig middel for å bygge samfunn og bytte ut fienden "dem" i "oss og dem" med en større, fjernere gruppe, og ikke nabolandsbyen. Og vi trenger ikke se lengre enn til Nidaros for å se eksempler på hvordan religionen brukes for å samle stridende grupper i nasjonsbygging. 

Men grunnen til at den kan brukes samlende er fordi den i utgangspunktet er splittende. Du samler grupper med å peke på andre grupper som større trusler.

Jeg mener det er i en stats interesse å kontrollere religion i sitt domene slik at den: 
* kan brukes til å roe ned befolkningen med en forventning om uungåelig straff eller belønning avhengig av om man følger samfunnets leveregler eller ikke, 
* ikke kan brukes til å bygge opp en konkurrerende maktstruktur som sprer en forventning om straff eller belønning dersom man følger denne alternative maktstrukturens regler i stedet for statens. 

Jeg tror fortsatt mennesker søker etter krykker for å forklare små barn hvorfor deres mor døde eller sterke voksne, utfattige menn uten håp om en framtid om hvorfor de skal finne seg i at alt arbeidet de gjør bare beriker noen andre. Folk ønsker å noe å tro på i vanskelige situasjoner. Man kan uskadeliggjøre en religion og gjøre den mindre weaponizable. Men da tror jeg igjen folk vil søke etter andre, mer slagkraftige religioner. Det vil alltid være et marked for religion. 

Hvis vi skulle bruke tid på å undersøke mine hypoteser, vil jeg tro at vi vil finne at mesteparten av den vestlige verdens landbruks- og industrielle omstilling fra føydale samfunn skjedde i føydale samfunn der staten hadde kontroll over religionen. Der staten ikke har kontroll over religionen blir det rett og slett lett revolusjon. Der omliggende stater har konkurrerende religion blir det lett krig. Det som samlet har samtidig splittet, og ført til konfrontasjon. 

Det hadde kanskje ikke trengt å være sånn. Kanskje kunne ting ha blitt annerledes under andre historiske vilkår. Ser vi til østen kan det virke som religionene er sterkere knyttet opp mot filosofi. Selv om de fortsatt har fortellinger om eksistens utenfor livet. Kanskje filosofi med vitenskap sammen kan gjøre samme nytten i mange vanskelige situasjoner: - Mamma er kanskje ikke her lenger, men hennes energi er ikke borte. Hun har gått tilbake til naturen, og hennes energi hjelper nå mange små liv og skapninger.
Men jeg er usikker. Fordi alle samfunn, uansett hvor isolerte de er, har klart å finne opp en eller annen religion. Og de bruker det til å holde flokken samla. Og til å stå sterkere mot andre, konkurrerende flokker. 

Også de som satt rundt det bålet. De hadde sin lille religiøse historieforteller der også. Og det ga dem et eller annet samlende. 

Når alt det er sagt, er religion naturligvis en stor trussel mot den til enhver utøvende makt. Den er i utgangspunktet samlende fordi den er splittende. Autoritære stormakter som Sovjetunionen og Kina klarte ikke å undertrykke det, så jeg tror småkongene i Europa hadde riktig idé da de omfavnet den og brukte den i stedet for å sloss mot den. Forresten, er "vi" i denne tråden mennesker? Jeg har glemt litt av hvor vi startet. Jeg har ikke fulgt med nok til å få med meg hvordan "vi er trolig alene i universet" ble til "religion er splittende/samlende", men det samme kan definitivt trekkes tilbake til denne tråden. Vi som er glad i SciFi har kanskje sett nok TV-serier og filmer til at vi har fått med oss ideen om at å oppdage liv eller trusler i verdensrommet "er det som skal til for å samle nasjonene på en planet". Da har man igjen det samme: man tegner opp en historie (basert på historiefortellinger eller eventuelt reelle trusler fra verdensrommet) som samler et større, globalt "oss" mot et (huff, potensielt uendelig stort) eksternt "dem". 

Det kan kanskje også betegnes som et "vi er alene i universet". 

Edit: 

Personlig liker jeg å tro at det som skal til for å samle menneskeheten til et felles "oss" uten et fientlig "dem" allerede er påbegynt: FN. Vi har bare veldig, veldig mye arbeid igjen før vi er i mål.

Takk. Dette sendte meg rett i den filosofiske revurderingsboksen 🙂

[Alfred_A]

Selv lever jeg med positive tanker med muligheten for intelligent liv, der ute. Så har vi at selv i dag utforsker vi stadig vårt eget solsystem. Nye oppdagelser med Mars. Så fremstår Universet gjerne uendelig. For meg blir det helt umulig å benekte en form for liv der ute. Universet er jo helt latterlig digert. Blir som en maur i Australia ikke ser andre maur, ergo eksisterer det ingen andre maur. Vil ikke være den mauren. Så kan man jo spøkefullt leke med scifi, filmer og bøker, det ender ofte med at mennesket ryker til når vi møter fremmed liv. Jeg liker tanken på at det er noe der ute.