Frikjent i retten, skyldig i forvaltningen

[Gjest 77583...dd5]

Frifunnet i retten for en begått straffbar handling. Handlingen var straffefri. La oss si jeg kjørte for fort for å redde et liv. Handlingen er innrømmet, men omstendighetene har fjernet straffeansvar.

Likevel får jeg et avslag i forvaltningen grunnet vandel. Avslaget begrunnes med beviskrav i forvaltningen og sannsynlighetsovervekt. Handlingen jeg er frifunnet for er begått, og derfor kan ikke søknad innvilges.

Det høres likevel veldig rart ut at en kan bli rettskraftig frifunnet i rettsvesenet, og at likevel handlingen skal legges til grunn senere.

Er det noen tanker om dette? Strider ikke dette mot helt elementære rettigheter?

Anonymous poster hash: 77583...dd5

[krikkert]

Slik du beskriver situasjonen har du innrømmet å ha gjort noe straffbart. Dette kan det legges vekt på. 

Det finnes flere eksempler på at bedømmelser er forskjellige i straffesaker enn ellers. Nødrett er ett eksempel - nød fjerner straffansvar (straffeloven § 17), men erstatningsansvaret faller ikke bort (skadeserstatningsloven § 1-4). Beviskravene er også annerledes - i en straffesak er kravet bevis ut over rimelig tvil, i andre saker er kravet bevis ut over 50 %. 

I situasjoner hvor man innrømmer en straffbar handling men mener å ha en rettmessighets- eller unnskyldningsgrunn, så står man i den situasjonen at domstolen i straffesaken kan være enig, mens andre instanser kan være uenige.

Den grunnleggende rettigheten man har er at man ikke skal bli behandlet som skyldig for en handling man er frifunnet for. Dette er ikke det samme som at man skal bli behandlet som om man ikke har gjort noe man har innrømmet å ha gjort. 

[Gjest 77583...dd5]

Jeg tror jeg forstår sistnevnte. Likevel føler jeg det praktiseres at jeg er skyldig, til tross for frifinnelse.

Det har blitt begått et lovbrudd som jeg selv har dokumentert, og blitt frifunnet for med saklig begrunnelse. Ikke på grunn av manglende bevis eller lignende.

Så skal jeg søke for eksempel kjøreseddel, og får avslag ettersom je har gjort den handlingen jeg er frifunnet for.

Eksemplarisk for avslaget er jo selvsagt uttalelsen fra dommen der jeg innrømmer nevnte handling - men avslaget utelater selvsagt delen av dommen der dommeren grundig presiserer hvorfor handlingen må være straffefri og frifinnes.

Anonymous poster hash: 77583...dd5

[Sovna]

Gjest 77583...dd5 skrev (1 time siden):

Frifunnet i retten for en begått straffbar handling. Handlingen var straffefri. La oss si jeg kjørte for fort for å redde et liv. Handlingen er innrømmet, men omstendighetene har fjernet straffeansvar.

Likevel får jeg et avslag i forvaltningen grunnet vandel. Avslaget begrunnes med beviskrav i forvaltningen og sannsynlighetsovervekt. Handlingen jeg er frifunnet for er begått, og derfor kan ikke søknad innvilges.

Det høres likevel veldig rart ut at en kan bli rettskraftig frifunnet i rettsvesenet, og at likevel handlingen skal legges til grunn senere.

Er det noen tanker om dette? Strider ikke dette mot helt elementære rettigheter?

Anonymous poster hash: 77583...dd5

Beklager nysgjerrigheten. Er handlingen din den du nevner som eksempel? Jeg har gjort det samme en gang og flere ganger tenkt på hva som ville skjedd hvis politiet hadde sett/tatt meg.

160 km/t på E6 med nødblink og kronisk flashende fjernlys. Bilene flyttet seg som jesus på vannet. Reddet liv.

 

[Gjest 77583...dd5]

Sovna skrev (6 minutter siden):

Beklager nysgjerrigheten. Er handlingen din den du nevner som eksempel? Jeg har gjort det samme en gang og flere ganger tenkt på hva som ville skjedd hvis politiet hadde sett/tatt meg.

160 km/t på E6 med nødblink og kronisk flashende fjernlys. Bilene flyttet seg som jesus på vannet. Reddet liv.

 

Nei, handlingen er for å være nøyaktig fysisk selvforsvar. Likevel er en frikjennelse fra retten ikke en frikjennelse i offentlig forvaltning.

Anonymous poster hash: 77583...dd5

[Sovna]

Gjest 77583...dd5 skrev (4 minutter siden):

Nei, handlingen er for å være nøyaktig fysisk selvforsvar. Likevel er en frikjennelse fra retten ikke en frikjennelse i offentlig forvaltning.

Anonymous poster hash: 77583...dd5

Skjønner. Forstår frustrasjonen. Men på temaet har andre her inne mer å komme med enn meg. Lykke til i alle fall..

[Zepticon]

krikkert skrev (1 time siden):

Slik du beskriver situasjonen har du innrømmet å ha gjort noe straffbart. Dette kan det legges vekt på. 

Det finnes flere eksempler på at bedømmelser er forskjellige i straffesaker enn ellers. Nødrett er ett eksempel - nød fjerner straffansvar (straffeloven § 17), men erstatningsansvaret faller ikke bort (skadeserstatningsloven § 1-4). Beviskravene er også annerledes - i en straffesak er kravet bevis ut over rimelig tvil, i andre saker er kravet bevis ut over 50 %.

Så altså, for å være helt klart:

Dersom noens barn sitter i en bil i solen. Jeg ser at dette barnet er nær døden, og at jeg må handle raskt om det skal overleve.Jeg knuser vinduet på bilen, river opp døren og får barnet ut av bilen, og starter førstehjelp. Barnet overlever.

Er jeg da som du sier juridisk ansvarlig for å erstatte skadene jeg har påført bilen til foreldrene som hadde forlatt barnet sitt for å dø?

[krikkert]

Gjest 77583...dd5 skrev (1 time siden):

Jeg tror jeg forstår sistnevnte. Likevel føler jeg det praktiseres at jeg er skyldig, til tross for frifinnelse.

Det har blitt begått et lovbrudd som jeg selv har dokumentert, og blitt frifunnet for med saklig begrunnelse. Ikke på grunn av manglende bevis eller lignende.

Så skal jeg søke for eksempel kjøreseddel, og får avslag ettersom je har gjort den handlingen jeg er frifunnet for.

Eksemplarisk for avslaget er jo selvsagt uttalelsen fra dommen der jeg innrømmer nevnte handling - men avslaget utelater selvsagt delen av dommen der dommeren grundig presiserer hvorfor handlingen må være straffefri og frifinnes.

Anonymous poster hash: 77583...dd5

Straffri er ikke det samme som lovlig/rettmessig. At en handling ikke fører til straff betyr ikke at den skal være konsekvensfri. 

En vandelsvurdering er ikke en ren "er denne søkeren straffet før"-vurdering. Vandel er en vurdering av det det offentlige vet om din samlede måte å være på. For kjøreseddel er kravet at personen ikke må være uskikket til å virke som fører ved persontransport mot vederlag (yrkestransportloven § 37c) - har man vist adferd som er uforenlig med hensynet til passasjerenes sikkerhet. 

For å ta et eksempel: Man har innrømmet en legemskrenkelse, men mener at man skal frifinnes fordi man ble provosert (straffrihet etter straffeloven § 271 annet ledd). I dette tilfellet kan resultatet fint bli både frifinnelse og uskikkethet - politiet kan da komme til at en drosjesjåfør/bussjåfør må kunne håndtere å bli provosert uten å reagere med vold.

Zepticon skrev (2 minutter siden):

Så altså, for å være helt klart:

Dersom noens barn sitter i en bil i solen. Jeg ser at dette barnet er nær døden, og at jeg må handle raskt om det skal overleve.Jeg knuser vinduet på bilen, river opp døren og får barnet ut av bilen, og starter førstehjelp. Barnet overlever.

Er jeg da som du sier juridisk ansvarlig for å erstatte skadene jeg har påført bilen til foreldrene som hadde forlatt barnet sitt for å dø?

Skadeserstatningsloven § 1-4: 

"Skadevolder plikter å erstatte skade han lovlig har voldt for å avverge truende fare. Dette gjelder likevel ikke når skaden er voldt på person eller gjenstand som faren truet fra, med mindre skadevolderen selv er skyld i faren."

Du plikter ikke å erstatte skade som er gjort på en gjenstand faren truet fra. I situasjonen du beskriver er det bilen som var faremomentet (du ville heller ikke blitt erstatningsansvarlig for å skade sola, for så vidt), og du plikter da ikke å erstatte skaden. 

[Zepticon]

krikkert skrev (12 minutter siden):

Skadeserstatningsloven § 1-4: 

"Skadevolder plikter å erstatte skade han lovlig har voldt for å avverge truende fare. Dette gjelder likevel ikke når skaden er voldt på person eller gjenstand som faren truet fra, med mindre skadevolderen selv er skyld i faren."

Du plikter ikke å erstatte skade som er gjort på en gjenstand faren truet fra. I situasjonen du beskriver er det bilen som var faremomentet (du ville heller ikke blitt erstatningsansvarlig for å skade sola, for så vidt), og du plikter da ikke å erstatte skaden. 

Takk

Men det virker jo ikke så betryggende det TS hevder at vold i selvforsvar, som er frikjent i retten, for følger for folk ellers i samfunnet tross frifinnelse og nødverge.