Angrer på signert avtale rundt nabogrenser

[Rune_says]

TAC-2 skrev (4 timer siden):

Det finnes mange diffuse grenser (spesielt utenfor byene) der utfallet av en tvist slettes ikke er gitt på forhånd. Seeiendom er ikke fasiten. Det var heller ikke så dyrt å ta noe til jordskifteretten sist det var aktuelt for meg for noen år siden, jeg vet ikke om dette har endret seg siden den gang.

Seeiendom er et godt utgangspunkt da det ofte baserer seg på historiske papirer, men absolutt hvis en tomt er avgrenset etter bekker, gårdsveier og annet som har endret seg er det fort grunnlag for tvist.

Jordkifteretten har inngangspris på 2R for hver av partene.  Den som taper kan nok forvente å bli idømt saksomkostninger (dvs også motpartens advokat) Det kommer i tillegg 5R i inngangsgebyr (og ca samme per dag med skjønn etc)  I tillegg er det nok lurt å ha advokat for hver av partene. 

1R = 1227 + mva pr 1 Jan 2024

Mer her: https://www.domstol.no/no/jordskifterettene/kreve-jordskiftesak/

Det at tomt ble avgitt vederlagsfritt kan tolkes på to måter; at naboen med advokat hadde rett eller at den andre parten følte seg truet til å signere 

Derfor viktig at fakta og historikk for tomt og tidligere tomtedelinger klarlegges ut i fra tiljgengelige kilder, tidligere skjøte/avtaler osv.  Uten slike bevis vil det være en svak sak.

Endret 10. april av Rune_says

[krikkert]

Det holder med én tråd per emne. Det er ikke greit at absolutt alle trådene i Juss-forumet skal handle om AI. Fem innlegg er slettet. 

[lada1]

Flott med påminnelse om å være ryddig 🙂

Men hvilken mulighet har denne dama til å rette opp en mulig feil som hun gjorde for en stund siden?  Grunnen til at hun tapte en sak med naboen var visstnok at hun var redd for saksomkostninger (ikke innholdet i selve saken).  Jeg tipper derfor at handlingsrommet hennes er innenfor hva som er billig. Hun må da unngå risiko for å ende opp i en ankesak etc...

Dersom hun har spart opp tilstrekkelig eller har en bil å selge, så er det et poeng å utrede saken tilstrekkelig slik at hun vinner overbevisende nok i første runde eller naboen tar til fornuft og forstår at han taper før en kommer så langt og en bare kan gjøre en tilnærmet gratis grense-forretning for å rette opp fortidens feil. Så langt som jeg forstår så må hun i denne sammenheng fremme nye momenter som hun med rimelighet ikke kunne ha kommet med/forstått da hun signerte. Hun må begrunne at hun på en måte ble lurt/manipulert eller presset til å signere ut fra en økonomisk situasjon. Aggressiviteten i brevet fra advokaten til naboen kan kanskje brukes her?

[barfoo]

@lada1 har ikkje naboen, som har innretta seg etter avtalen, også krav på rettsvern i di verd?

[lada1]

3 hours ago, barfoo said:

@lada1 har ikkje naboen, som har innretta seg etter avtalen, også krav på rettsvern i di verd?

Ja da. Spørsmålet i denne tråden er hva denne *jenta* kan gjøre.  Min skrale intuisjon tilsier at hun i prinsippet kunne rettet opp en tidligere *mulig* urettferdighet (som hun kanskje vil tape mye på økonomisk dersom hun selger eiendommen).

Signaturer basert på trusler og løyner er jo ikke nødvendigvis gyldige🙂  Jeg tipper at dette kan være et hint dersom hun selger bilen sin for å føre en sak eller bare privat ordner opp.  Naboen kan også risikere å ha en slags "heftelse" på sin eiendom dersom grensene til den baserer seg på juks og trusler? Slikt kan trekke ned på salgsverdien?

[HW1]

lada1 skrev (3 timer siden):

Ja da. Spørsmålet i denne tråden er hva denne *jenta* kan gjøre.  Min skrale intuisjon tilsier at hun i prinsippet kunne rettet opp en tidligere *mulig* urettferdighet (som hun kanskje vil tape mye på økonomisk dersom hun selger eiendommen).

Signaturer basert på trusler og løyner er jo ikke nødvendigvis gyldige🙂  Jeg tipper at dette kan være et hint dersom hun selger bilen sin for å føre en sak eller bare privat ordner opp.  Naboen kan også risikere å ha en slags "heftelse" på sin eiendom dersom grensene til den baserer seg på juks og trusler? Slikt kan trekke ned på salgsverdien?

Det å true med rettsak er vel normalt ikke straffbart og er ikke nødvendigvis kritikkverdig. (for saker hvor man mener man har rett).

Hvis du f.eks har kjøpt en bil og mener du har rett til å heve så er det vel ingen måte straffbart å si at hvis selger ikke godtar heving/prisavslag så kommer du til å ta det til rettssak /forliksrådet. 

 

[lada1]

53 minutes ago, HW1 said:

Det å true med rettsak er vel normalt ikke straffbart og er ikke nødvendigvis kritikkverdig. (for saker hvor man mener man har rett).

Hvis du f.eks har kjøpt en bil og mener du har rett til å heve så er det vel ingen måte straffbart å si at hvis selger ikke godtar heving/prisavslag så kommer du til å ta det til rettssak /forliksrådet. 

 

Ikke kriminelt, men kunne hun argumentere med at naboen visste at hun var i en sårbar situasjon? For kanskje å sette på spissen: Anta for eksempel at hun risikerte å miste huset sitt dersom hun bega seg inn i en retts-prosess - og dette visste han. Han visste kanskje også at han ikke hadde rett - og for eksempel holdt tilbake informasjon. M.a.o. *anta* ren svindel.

[TAC-2]

Enten er hun ikke i stand til å ta vare på sine egne interesser og skulle hatt verge eller så burde hun ikke skrive under på noe hun ikke er enig i.

Ellers kan det jo være noen spesifikke detaljer ved avtaleteksten som kan brukes for å argumentere for at avtalen ikke kan være gyldig. Da må man uansett ta veien om advokat og antagelig en rettssak.

[barfoo]

1 hour ago, lada1 said:

Ikke kriminelt, men kunne hun argumentere med at naboen visste at hun var i en sårbar situasjon?

Om du først skal finne på ting kan du alltids finne på at naboen sto med pistol og trua.

Det er absolutt null dekning for antagelsen din. Her er det som står:

On 3/17/2024 at 10:24 PM, cptCory said:

I frykt for kostnadene rundt en rettsak og konfliktsky som min bekjente er skrev hun under på avtalen som naboens advokat hadde ført opp.

Å inngå avtaler for å redusere økonomisk risiko er jo fullstendig legitimt. Det står ingenting om sårbar situasjon.

[Kjell Iver]

cptCory skrev (På 17.3.2024 den 10:24 PM):

En av naboene reagerte på plasseringen av grensene og mente store deler av min bekjentes tomt egentlig var hans, både innkjøring og store deler av utearealer klin inntil husveggen. Min bekjente og nabo har felles avkjørsel fra hovedvei.

Om naboen krever eiendomsrett over hennes tomt klin inntil husvegg virker dette urimelig. Vil tro dette kunne løses i minnelighet - de må jo uansett samarbeide om den felles veien. Var kravet om eiendomsrett et forsøk på å stoppe jobben?

Det er ellers veldig mye feil i SeNorge. Om man oppdager feil må man selv kreve retting mhp grenser - slik at det elektroniske kartet blir korrekt i henhold til gamle avtaler

[cptCory]

19 minutes ago, Kjell Iver said:

Om naboen krever eiendomsrett over hennes tomt klin inntil husvegg virker dette urimelig. Vil tro dette kunne løses i minnelighet - de må jo uansett samarbeide om den felles veien. Var kravet om eiendomsrett et forsøk på å stoppe jobben?

Det er ellers veldig mye feil i SeNorge. Om man oppdager feil må man selv kreve retting mhp grenser - slik at det elektroniske kartet blir korrekt i henhold til gamle avtaler

Min bekjente ønsket som en del av byggeprosjektet å bygge carport, dette utløste det hele. Da nabo mente han eide dette arealet. Forøvrig hadde ikke nabo noe imot de andre tiltakene på eiendommen, så fremt også han fikk bygge på tomtegrensen som nå ble nødvendig etter innskrenking av tomten. Faktisk er den nye grensen så klin inntil husveggen at vindskiene på huset og noe av ytterkledningen henger over på nabo sin eiendom ifølge norgeskart. Alt av avkjørsel fra riksvei, innkjøring og parkering foregår nå på nabo sin eiendom.

For vårt vedkommende legges dette dødt, min bekjente ønsker nå å selge eiendommen og flytte for å få avstand fra hendelsen og nabo.

[Kjell Iver]

cptCory skrev (2 minutter siden):

For vårt vedkommende legges dette dødt, min bekjente ønsker nå å selge eiendommen og flytte for å få avstand fra hendelsen og nabo.

Det høres merkelig ut - fikk hun tinglyst veirett?

Det er regler for hvor nært en naboeiendom man kan bygge så sånn sett burde kommunens eiendomsavdeling kunne hjelpe.

[krikkert]

Enda ett innlegg skjult. Dette er siste gang jeg skjuler innlegg - neste gang skjuler jeg brukere. 

[krikkert]

Utgangspunktet er at avtaler er bindende, uavhengig av hvordan de kommer i stand. Loven opererer med en presumsjon for at en inngått avtale er frivillig. 

Noen avtaler er ugyldige. Vi skiller mellom sterk og svak ugyldighet, hvor skillet går ved om god tro hos den parten som vil opprettholde avtalen er relevant. I tillegg har man rimelighetssensur av avtaler. 

Eksempler på sterk ugyldighet (det vil si at det er irrelevant hva motparten visste) er vold eller trusler om vold fra motparten,  annen tvang eller svik fra motparten, og utnyttelse av nød, uerfarenhet, eller avhengighetsforhold fra motparten. 

Eksempler på svak ugyldighet (hvor det er relevant hva motparten visste eller burde visst) er vold, trusler om vold, tvang, svik, eller utnyttelse fra noen andre enn motparten, og feilskrift i innholdet. 

Rimelighetssensur ligger i avtaleloven §§ 33 og 36. Disse bestemmelsene åpner for at man kan se bort fra avtaler hvis det vil stride mot redelighet og god tro, eller være urimelig, å gjøre avtalen gjeldende. 

 

Ingen av disse bestemmelsene åpner for at en avtale er ugyldig i den situasjonen som er beskrevet her. Man må skille mellom å legge press på motparten, som er lovlig, og å utøve tvang. Generelt sett vil det være rettsstridig tvang hvis trusselen går ut på å gjøre noe umoralsk eller ulovlig - for eksempel økonomisk skadeverk på eiendeler eller interesser, eller offentliggjøring av infamerende opplysninger. Det kan også være rettsstridig tvang selv om handlingen er lovlig, hvis handlingen ikke har noen sammenheng med det avtalen gjelder. Det er f.eks. lovlig å anmelde et straffbart forhold, men å true med å anmelde en fartsovertredelse for å få inngått en avtale om salg av fast eiendom er rettsstridig. Det er imidlertid ikke rettsstridig å true med anmeldelse for å oppnå noe man har krav på (f.eks. å true med anmeldelse for underslag for å oppnå å få tilbakebetalt de underslåtte midlene). 

Det er under ingen omstendigheter rettsstridig tvang å "true" med konsekvensene av en handling. "Hvis vi ikke løser dette frivillig må vi møtes i domstolene, det vil bli dyrt, og regelverket åpner for at det kan du måtte betale" er omtrent like rettsstridig tvang som å fortelle et barn at hvis barnet ikke spiser kveldsmat så kommer barnet til å måtte legge seg sultent. 

[lada1]

Så langt som jeg forstår så ble de nye grensene litt merkelig/usannsynlig (virker å være basert på en missforståelse). Kan *det* ha noe å si for hvor gyldig en slik signatur er?

Eller for å sette spørsmålet på spissen: la oss si at den nye grensen gikk helt inn til midt på kjøkken-gulvet til jenta. Fortsatt like gyldig signatur?

Endret 15. april av lada1

[HW1]

lada1 skrev (1 time siden):

Så langt som jeg forstår så ble de nye grensene litt merkelig/usannsynlig (virker å være basert på en missforståelse). Kan *det* ha noe å si for hvor gyldig en slik signatur er?

Eller for å sette spørsmålet på spissen: la oss si at den nye grensen gikk helt inn til midt på kjøkken-gulvet til jenta. Fortsatt like gyldig signatur?

Signaturen er vel uansett gyldig, ugyldig signatur er snakk om noe helt annet

Som krikkert refererte til så kan avtalen være ikke bindende pga av §33 og §36 i avtaleloven 

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1918-05-31-4/KAPITTEL_3#KAPITTEL_3

[lada1]

1 hour ago, HW1 said:

Signaturen er vel uansett gyldig, ugyldig signatur er snakk om noe helt annet

Som krikkert refererte til så kan avtalen være ikke bindende pga av §33 og §36 i avtaleloven 

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1918-05-31-4/KAPITTEL_3#KAPITTEL_3

Flott, men kan noen forklare hvordan "avtaleloven" kommer inne her? Hvilken "motytelse" skulle jenta få ved å signere?

[barfoo]

5 minutes ago, lada1 said:

Flott, men kan noen forklare hvordan "avtaleloven" kommer inne her? Hvilken "motytelse" skulle jenta få ved å signere?

Kor finn du krav om motytelse for at det skal vere avtale?

[lada1]

3 hours ago, barfoo said:

Kor finn du krav om motytelse for at det skal vere avtale?

Her tar jeg en lettvint innersving og spør ChatGPT:

Jeg spør: "Avtaleloven i Norge: vil en avtale mellom to parter forutsette at begge parter yter noe?"

ChatGPT;

"Ja, i henhold til Avtaleloven i Norge må en avtale mellom to parter vanligvis innebære at begge parter yter noe, også kjent som "kontraktens motytelse". Dette prinsippet er grunnleggende for gyldigheten av avtaler. For at en avtale skal være bindende, må begge parter gi noe av verdi (enten i form av penger, varer, tjenester, osv.). Dette prinsippet bidrar til å sikre gjensidig forpliktelse og balanse i avtaleforholdet."

🙂

 

Endret 15. april av lada1

[Herr Brun]

lada1 skrev (1 time siden):

Her tar jeg en lettvint innersving og spør ChatGPT:

Jeg spør: "Avtaleloven i Norge: vil en avtale mellom to parter forutsette at begge parter yter noe?"

ChatGPT;

"Ja, i henhold til Avtaleloven i Norge må en avtale mellom to parter vanligvis innebære at begge parter yter noe, også kjent som "kontraktens motytelse". Dette prinsippet er grunnleggende for gyldigheten av avtaler. For at en avtale skal være bindende, må begge parter gi noe av verdi (enten i form av penger, varer, tjenester, osv.). Dette prinsippet bidrar til å sikre gjensidig forpliktelse og balanse i avtaleforholdet."

🙂

 

Som vanlig er din lettvinte omgang med dårlige AI-boter mer tilslørende enn til hjelp. Dette fremstår som oversettelse av engelskspråklige kilder, for det er ingen norske juridiske kilder som faktisk sier dette. Under engelsk rett er gjensidighet et krav. I norsk avtalerett er dette stryk.