Vil kunstig intelligens erstatte advokater og dommere?

[lada1]

Er det noen som tror at kunstig intelligens vil erstatte mange advokater og dommere?

Jeg kunne tenkt meg en "kunstig intelligens-dommer" i sivile tvistesaker der selv-prosederende kunne prøve ut sin sak (gjerne med KI-assistanse) og få en "forhåndsdom". Slik kunne en ofte unngå kostbare prosesser i rettsystemet og partene hadde (mer eller mindre) fasiten før de gikk i gang med å starte opp krevende prosesser i rettsystemet. Da kunne den ene parten lettere enten gi seg eller man kunne inngå forlik.

Og kvaliteten på rettsystemet kunne bli bedre.

Endret 15. mars av lada1

[Sjørøver]

Mange rådgivende advokater vil bli arbeidsledige når du heller kan spørre ai til en brøkdel av prisen. 

[Nimrad]

lada1 skrev (19 minutter siden):

Er det noen som tror at kunstig intelligens vil erstatte mange advokater og dommere?

Neppe. Advokater og dommere har vel beskyttede titler hvor det neppe kommer til å forsvinne så mange. Det kommer nok til å bli en evolusjon inn mot at KI overtar en del arbeidsoppgaver og blir et supplerende hjelpemiddel for advokater. Jeg tror kanskje det blir verre for nyutdannede fremover og en naturlig overgang til et mindre og annerledes behov for juridisk kompetanse, men jeg tror ikke vi ser noen plutselig revolusjon hvor nærmest over natten flere advokater står uten jobb.

Det som veldig ofte skjer er at man heller endrer arbeidsoppgaver. Vi så det i den industrielle revolusjonen ganske tydelig, folk måtte bort fra manuelt arbeid og inn på kontoret og gjøre andre ting. Dette er på en måte den industrielle revolusjon v2.0 (eller v3.0 hvis man teller med digitalisering/IT som 2.0). Noe gnisninger underveis blir det, men til syvende og sist går det seg til og man jobber heller på andre måter. 

Det gode eksempelet er jo Storytel og AI-stemmer på lydbøker. Det blir kanskje litt færre lydbokinnlesere på lang sikt, men på kort sikt så blir det heller flere stemmer for lytterne å velge i. På lengre sikt kommer innleserne kanskje heller til å jobbe med å korrekturhøre og justere på AI-stemmene.

[The Avatar]

Det er sjølvsagt ikkje umogleg, spørsmålet er berre om vi ynskjer det. Om vi vil så kan vi også endre rettssystemet til at saker blir avgjort med kronekast eller tvekamp. 

Det sagt så vil nok eg svare ganske klart nei på sørsmålet, men eg er samtidig heilt sikker på at AI vil bli eit hjelpemiddel som frigjer tid som kan nyttast til andre ting. 

Som nemnt så kan AI advokat og dommar være eit aktuelt alternativ til eit konfliktråd som då kan løyse enkle saker på ein juridisk måte. Men eg kan aldri tenke meg at vi vil tolerere å bli dømte av ei datamaskin. 

Det er nok meir aktuelt at advokatar i likheit med andre yrkesgrupper benytter seg av AI til å formulere tekst, skrive om komplekse juridiske dokument til lettfatta tekster, osv. For ikkje å snakke om at ein med AI kan simulere juridisk argumentasjon og på den måten auke kvaliteten på argumentasjonen. 

[MrL]

Nimrad skrev (5 timer siden):

Det gode eksempelet er jo Storytel og AI-stemmer på lydbøker. Det blir kanskje litt færre lydbokinnlesere på lang sikt, men på kort sikt så blir det heller flere stemmer for lytterne å velge i. På lengre sikt kommer innleserne kanskje heller til å jobbe med å korrekturhøre og justere på AI-stemmene.

Jeg vet ikke om det er et godt eksempel, det har skjedd en betydelig oppgradering i AI stemmer den siste tiden og jeg har hørt om masseoppsigelser i den bransjen.. 

Når det gjelder advokater tror jeg det er en bransje som har et helt ekstremt potensial for effektivisering. I saker hvor man håndterer store mengder informasjon har jeg troa på at AI kan gjøre en bedre jobb. Sannsynligvis er det og bare et spørsmål om tid før det kommer AI tjenester som vil bistå enkeltindivider i mindre saker. En fullstendig erstatning tror jeg ikke kommer til å skje med det første.

 

Endret 15. mars av MrL

[Nimrad]

MrL skrev (30 minutter siden):

Jeg vet ikke om det er et godt eksempel, det har skjedd en betydelig oppgradering i AI stemmer den siste tiden og jeg har hørt om masseoppsigelser i den bransjen.. 

Kanskje ikke. Vi får se. Men "hørt om masseoppsigelser" tar jeg ikke for god fisk uten videre. Det hadde da definitivt havnet i media? Det har jo allerede vært masse skriverier om Storytel og intervjuer med folk som var skeptiske?

[lada1]

For lenge siden var jeg i en sivilsak med en påståelig "forståsegpåer". Jeg fikk brev fra hans advokat med påstander som jeg liksom måtte imøtegå. Siden jeg ble irritert så skrev jeg lange og omstendelige svar og argumenterte i hytt og pine. Det hele endte opp med veldig mange brevvekslinger (fysiske brev) der jeg gjerne skrev opp til 10 sider hver gang. Til sammen kunne det bli kanskje minst 50 tettskrevne sider. Egentlig masse tull og gjentagelser - for at motparten skulle få svi ved å få fete regninger fra advokaten. Saken kostet ikke meg noe - og brevvekslingen var bare en morsom hobby. Motparten tapte så det suste i rettsaken som fulgte.

Hvor mye kunne det koste motparten at jeg skrev for eksempel 50 A4 sider i en brevveksling med advokaten hans (fordelt på - la oss si 7-8 brevvekslinger) ?

Dette er selvsagt galskap. Mye av juridiske prosesser må sees på som noe (kostbart/sløsende) anakronistisk noe - på linje med "kongehuset"🙂  Bruk av kunstig intelligens (KI) kunne rasjonalisere dette kanskje med mer enn 90 prosent? KI kunne også gjøre at en unngikk mange rettslige sivile tvister.

 

 

Endret 15. mars av lada1

[Kajac]

lada1 skrev (12 timer siden):

Er det noen som tror at kunstig intelligens vil erstatte mange advokater og dommere?

Nei. I hvert fall ikke den typen «KI» som vi har pr. i dag. Den er ikke i stand til å faktisk forstå ting, noe som er ganske vesentlig om man er advokat eller dommer. 

[Tussi]

Det var vel en sak i USA der en advokat virkelig dreit på draget med ki?

https://arstechnica.com/tech-policy/2023/06/lawyers-have-real-bad-day-in-court-after-citing-fake-cases-made-up-by-chatgpt/

Tror ikke det blir erstattet før sånne feil er rensket ut. Falske saker og falske kilder er et stort problem

[Sjørøver]

Kajac skrev (41 minutter siden):

Nei. I hvert fall ikke den typen «KI» som vi har pr. i dag. Den er ikke i stand til å faktisk forstå ting, noe som er ganske vesentlig om man er advokat eller dommer. 

Om du ser utviklingen vi har hatt på ett år, og ser ti år fram i tid. Tenker du det er urealistisk da? Jeg tipper bedrifter vil abonnere på juss ai i fremtiden som fungerer som en form for oppslagsverk. Så tar advokat seg av se faktiske rvistene. Skal ikke seg vekk i fra at lønnen går ned for advokatene også. Spesielt om de åpner for utdanning flere steder. 

[Kajac]

Sjørøver skrev (1 time siden):

Om du ser utviklingen vi har hatt på ett år, og ser ti år fram i tid. Tenker du det er urealistisk da? Jeg tipper bedrifter vil abonnere på juss ai i fremtiden som fungerer som en form for oppslagsverk. Så tar advokat seg av se faktiske rvistene. Skal ikke seg vekk i fra at lønnen går ned for advokatene også. Spesielt om de åpner for utdanning flere steder. 

Ja, jeg tenker det er urealistisk om ti år også. Om det kommer en KI som kan gjøre jobben til advokater og dommere, så er det en helt annen teknologi enn den vi har i dag. 

[WiiBoy]

Problemet er at utviklere og produkteiere blir da i realiteten dommerne. Hvordan kan man vite at en AI dommer ikke er hacket/programmert til å Lene en vei?

Et annet massivt problem er jo dersom AI erstatter junior delen av avansert yrker, for vi får aldri nye seniorer dersom de ikke først får sjansen som junior

[lada1]

Jeg jeg mener at det er et godt *marked* for KI (og kompletterende automatisering) når det gjelder (i hvert fall) sivile tvister. Jeg antar at det årlig går med mange milliarder til slike sivile tvister i Norge og på måter som er både irrasjonelle og urettferdige - for ikke å si skadelige.  Jeg kjenner til altfor mange eksempler på dette.

Et slikt eksempel var om et større konsern som stjal firma-navnet til en dame. Firmaet gikk bra og hadde mange oppdrag, men selve rettsprosessen ifm dette tyveriet ødela firmaet. Dama fikk nerve-problemer og slutta å jobbe. Familien hennes fikk dårlig råd. Et automatisert system kunne hindre slike skadelige retts-prosesser der dette store konsernet hadde store ressurser til å engasjere advokater som knuste dette firmaet og de som drev det.

Argument: Når det er et godt *marked* for automatisering av retts-prosesser eller verktøy for å hindre det - så kommer det 🙂  En kan da spare milliarder årlig bare i Norge.

Forresten: Det koster over 30.000 kroner bare *starte* å anke en sak til Lagmannsretten (?) - hvor går pengene?

Det er typisk at når det sløses "privat" så reises det lite kritikk. Var denne pengebruken i rettsystemet betalt av skatte-betalerne direkte så ville en ikke akseptere slikt sløseri. Dette minner litt om helse-systemet i USA. Det offentlige bruker lite der borte - men *privat* betaler man i USA kanskje dobbelt så mye på halse sammenlignet med hva man gjør i Norge (der en betaler via skatte-etaten) 🙂

Fredrik Solvang burde ta opp sløseriet i rettsystemet under "Debatten" i NRK. Han er flink nok til å finne mange graverende eksempler på slikt "privat" sløseri - som fellesskapet (indirekte) uansett til syvende og sist betaler mye av (eller taper skatte-kroner på). Kunne noen som er flinkere enn meg, tipse han?

Endret 16. mars av lada1

[krikkert]

En kunstig intelligens kan ikke spørre ut vitner og bedømme svarene, noe som er ganske essensielt i rettergang. Dette krever fantasi. KI kan etterligne. 

 

"Hvor går rettsgebyrene". Drift av domstolene (Høyesterett, lagmannsrettene, tingrettene, forliksrådene, jordskifterettene, Finnmarkskommisjonen, Utmarksdomstolen for Finnmark, og Domstoladministrasjonen) er i 2024 beregnet å koste ca. 3,8 milliarder kroner, men dette er både straffesaker og sivile saker. Straffesaker er ikke belagt med gebyrer. I 2024 regner staten med inntekter på 0,26 milliarder kroner i rettsgebyr (men rettsgebyr betales for langt flere saker enn tvistesaker, bl.a. tvangsforretninger, konkurs, skiftesaker, osv). 

Så denne "pengebruken i rettssystemet" betales i stor grad av skattebetalerne. Den enkelte bruker av domstolene er ikke i nærheten av å betale det saken hans/hennes koster. 

Den eneste rettsinstansen hvor man betaler selvkost er forliksrådet, hvor rettsgebyret er forsøkt satt til tilnærmet selvkost (Prop. 9 L (2018-2019) s. 6). 

En lagdommer (altså ikke lagmann/førstelagmann) hadde per januar 2023 (siste tall jeg finner) en årslønn på 1 349 000 kr. Det vil si at én arbeidsdag (rettsdag) for tre lagdommere koster ca. 25k i lønn og sosiale kostnader for staten. Det er før man i det hele tatt tar inn arbeidet som går med til samtykkebeslutning, kjennelser om bevistilgang og tvister under saksforberedelsen, domsskriving, og støtteapparatet. 30k i ankegebyr er ikke selvkost. 

Tilsvarende for tingretten er en dommerårslønn på 1 285 000,-, så én rettsdag koster staten ca. 5600 kr. Rettsgebyret for en dag i tingretten koster ca. 6400,- kr. 

[The Avatar]

WiiBoy skrev (11 timer siden):

Problemet er at utviklere og produkteiere blir da i realiteten dommerne. Hvordan kan man vite at en AI dommer ikke er hacket/programmert til å Lene en vei?

Dette kan gå begge vegar, for korleis kan vi unngå at dagens dommere ikkje er farga av tidlegare erfaringar og oppfattingar, og lar dette påvirke måten dei dømmer på. Det finnes data frå USA som viser at svarte har ein tendens til å få strengare straff enn kvite, og at kvinner oftare får lågare straff enn menn. 

Ein robot som dømmer utelukkande på presenterte bevis kan i slike saker være meir rettferdig. 

Men som du også viser til så må det være mogleg for begge partane å gå i samane korleis AI-dommaren har kome fram til sin konklusjon, for det vil nok alltid oppstå spørsmål om korrupsjon enten det er ved å omprogrammere AI-dommaren eller ved å bestikke ein menneske-dommar. 

[lada1]

Jeg tror at det om ganske kort tid blir det mulig å selge en (automatisk) KI-basert tjeneste som kunne bidra til å unngå og/eller forbedre sivile tvister ved å avsi "forhånds-dommer". Dette ville bidra til at partene fikk bedre oversikt over hvordan saken deres står og en kunne lettere unngå kostbare runder i rettsystemet. Jeg har selv mye IT-kompetanse og tror jeg kunne lage et slikt system på 1-2 år (i hvert fall en prototype). Kanskje kortere tid. Med de rette ideene kunne jeg kanskje lage et slikt system på under 6 måneder.

Det blir lett en avsporing i denne diskusjonen å tenke seg et 100 prosent automatisert rettsystem (det er å gå for langt), men på sikt kunne en tenke seg at "forhånds-dommer" ble så gode at de svært ofte erstattet tradisjonelle rettsprosesser. Et slikt automatisk system, som jeg skisserer ovenfor, kan ha visse likheter med Bitcoin, som er et system litt "utafor" det offentlige pengesystemet. En kunne tenke seg at folk i sivile tvister ofte baserte seg på "forhånds-dommer" og fikk ordnet opp på billige måter. Kanskje kunne en sak som på tradisjonelt vis ville koste 300.000 kroner og vare et år, ordnes på et par timer for kanskje 1000 kroner?

Min begrensa erfaring er forøvrig at det skjer lite "magi" i rettsforhandlinger. Dommeren oppfører seg helst som en "fotball-dommer" uten faglige bidrag, og etter en slik "forhandling" får man lite anledning til å komme med nye argumenter som en først forstår er viktige etter at dommen er avsagt. Det blir som et "fotball-kamp" som er over. Jeg erfarte at en dommer kom men en "tulledom", som bryter med naturlovene, og som en krever godt over 30.000 kroner for å få rettet på. Jeg hadde ikke god nok fantasi for å forutse at slikt tull er mulig.

Muligheten til å få produsert "forhåndsdommer" via et KI-basert system - og som en kunne kjøre mange omganger (iterasjoner) med uten ekstra kostnader, ville kunne forbedre rettsystemet - ikke nødvendigvis erstatte det🙂 En kunne tenke seg at i en tvist så produserte man over 20 "forhånds-dommer" for å se om de konvergerte (repeterte seg) etterhvert. Dette gjort på kort tid - helst gratis.

Kunne man bli rik dersom en lanserte en slik KI-basert tjeneste om 2 år? Poenget er da ikke å revolusjonere/erstatte rettsystemet men å forbedre det på godt konservativt/forsiktig vis uten å forstyrre for mye i første omgang.

Endret 17. mars av lada1

[lada1]

Ellers er ordningene med "Husleietvistutvalg" og "småkrav-prosess" eksempler på forsøk på effektivisering av rettsystemet som må sies ofte å være lite tilpasset til sin tid.

[Orake1et]

lada1 skrev (2 timer siden):

 En kunne tenke seg at i en tvist så produserte man over 20 "forhånds-dommer" for å se om de konvergerte (repeterte seg) etterhvert. Dette gjort på kort tid - helst gratis.

God ide, men risikoen vil være høy for at man får feil svar 20 ganger.

Problemet er at hver part selv må skrive ned sin sak. Det klarer de færreste å gjøre godt nok. Språket er mer upresist enn virkeligheten og bruk av ord A istedenfor ord B kan ha avgjørende betydning. Enda mer komplisert blir det når motpart isteden bruker ord C. Da vil det være behov for bevisføring og det klarer ikke KI.

På toppen av dette er KI dårlig i juss. Jeg har testet flere av verdens beste juss-AIer og den er ikke god nok. Det mest interessante er at man får ganske ulike svar hvis man endrer kun noen få ord (uten juridisk betydning) i spørsmålet. Det er tydelig at den gir deg svaret den tror du vil høre, og ikke nødvendigvis det som er riktig. Den er også dårlig til å skille mellom norsk juss og jussen i f.eks. USA, England eller Brasil. Det blir fort en blanding.

Jeg tror juss-AI kommer til å være en "buzz" noen år til, for folk tror det fungerer, men deretter vil det kjølne. Annerledes med fag som er globale og har en faglig "fasit". Økonomi og matte håndterer den bra og jeg tipper den vil være overlegen på historie, geografi og kanskje fysikk, ingeniør- og arkitektarbeid. Og ikke minst produksjon av bilder, video, musikk, bøker og annen underholdning. Her har den fordelen at den kan prøve å lage en god film 100 ganger. Den luksusen at den kan bomme 99 ganger så lenge den ene gangen er bra har man i underholdning, men ikke i juss. Der må det alltid være riktig.

Endret 17. mars av Orake1et

[lada1]

20 hours ago, Orake1et said:

God ide, men risikoen vil være høy for at man får feil svar 20 ganger.

Problemet er at hver part selv må skrive ned sin sak. Det klarer de færreste å gjøre godt nok. Språket er mer upresist enn virkeligheten og bruk av ord A istedenfor ord B kan ha avgjørende betydning. Enda mer komplisert blir det når motpart isteden bruker ord C. Da vil det være behov for bevisføring og det klarer ikke KI.

På toppen av dette er KI dårlig i juss. Jeg har testet flere av verdens beste juss-AIer og den er ikke god nok. Det mest interessante er at man får ganske ulike svar hvis man endrer kun noen få ord (uten juridisk betydning) i spørsmålet. Det er tydelig at den gir deg svaret den tror du vil høre, og ikke nødvendigvis det som er riktig. Den er også dårlig til å skille mellom norsk juss og jussen i f.eks. USA, England eller Brasil. Det blir fort en blanding.

Jeg tror juss-AI kommer til å være en "buzz" noen år til, for folk tror det fungerer, men deretter vil det kjølne. Annerledes med fag som er globale og har en faglig "fasit". Økonomi og matte håndterer den bra og jeg tipper den vil være overlegen på historie, geografi og kanskje fysikk, ingeniør- og arkitektarbeid. Og ikke minst produksjon av bilder, video, musikk, bøker og annen underholdning. Her har den fordelen at den kan prøve å lage en god film 100 ganger. Den luksusen at den kan bomme 99 ganger så lenge den ene gangen er bra har man i underholdning, men ikke i juss. Der må det alltid være riktig.

Det vil selvsagt være utfordringer ved bruk av KI inne juss, og det er vanskelig å spå. Jeg tror at om ganske kort tid vil KI-systemer i hvert fall kunne hjelpe mange til bedre å forstå hvordan de ligger an i en sak og hva de må passe på å få med av argumenter og å formulere seg.  Da kan kanskje flere *unngå* å gå til rettslige skritt og ordne opp seg imellom (i private tvister). En kan tenke seg "front-ender" til generelle KI-systemer og som er tilpasset juss eller spesielle typer private tvister.

Det ville kunne bli en fin student-oppgave å teste ut hvordan en kan bruke KI til å gjøre rettsprosesser billigere og raskere. En har ikke svaret før en har prøvd. Bedre enn å "synse"🙂 Jeg tror at dersom en student gjør en bra jobb med å vise hvordan en kan forbedre/effektivisere rettsystemet ved bruk av KI, så kan han/hun får en interessant jobb etterpå. Et annet spørsmål er om advokat-standen vil være i front i denne utviklingen🙂

Endret 18. mars av lada1

[Camlon]

On 16.3.2024 at 12:47 PM, krikkert said:

En kunstig intelligens kan ikke spørre ut vitner og bedømme svarene, noe som er ganske essensielt i rettergang. Dette krever fantasi. KI kan etterligne. 

AI overgår mennesker i fantasi og kreativitet, og kan definitivt avhøre vitner og evaluere deres svar. Den vil ha umiddelbar tilgang til tidligere rettssaker og kan anvende denne kunnskapen for å bedømme passende straff.

Personlig mener jeg at AI kunne gjort en bedre jobb og redusert ventetidene. Men mange ville nok vært ukomfortable med tanken på å bli dømt av en AI, og motstanden fra juridiske institusjoner ville vært enorm. så det er lite sannsynlig at AI vil bli anvendt i rettssystemet i den nærmeste fremtiden.

Endret 18. mars av Camlon