Må man innom lokalpolitikken før man kan bli stortingspolitiker? Hva med de med lite penger?

[majer]

La oss si man er født og oppvokst i Oslo hvor Mdg står sterkt, men pga penger flytter man til en nabokommune hvor over halvparten stemmer høyre og omtrent alle de andre stemmer AP. Da har man ikke mulighet til å gi innflytelse som mdg politiker i den aktuelle kommunen og man har heller ikke lov til å ha innflytelse i Oslo. Er ikke det rart? Samtidig kan en pengesterk person fra Sunnmøre reise til Oslo og bli politiker der, en som ikke kjenner byen

Er det da mulig å skippe hele kommunepolitikken og gå rett til Stortinget? Det må vel være en løsning på dette, for det er ikke demokratisk at en som ikke har råd til å bo i Oslo, men som kjenner byen godt, ikke skal få bli politiker

[The Avatar]

Poenget er at du skal bu i den kommunn du er politikar i. Om du er innflyttar speler ingen rolle. Som lokalpolitikar skal du sjølvsagt påvirke politikken i din eigen kommune. MDG hadde ikkje hatt innflyting i det heile tatt i Oslo om det var lokalpolitikarane i nabokommunene som skulle meine noko om politikken i Oslo. 

I teorien kan du kome rett inn på Stortinget, men i praksis er det vanskeleg å få nok støtte om du ikkje har "gått gradene" via lokalpartia. 

[jannickz]

En mulig løsning er å endre valgloven slik at man kan stille til valg i en kommune man har bodd i en viss periode, selv om man ikke bor der lenger. Dette ville gi folk som flytter av økonomiske grunner muligheten til å fortsette å representere sitt "hjemsted".

[a_aa]

majer skrev (På 13.3.2024 den 9:02 AM):

Er det da mulig å skippe hele kommunepolitikken og gå rett til Stortinget?

Selvsagt  Det er ved Stortingsvalg ingen krav til at man er bosatt i valgdistriktet man stiller i. Alt du trenger å gjøre er å brette opp ermene, og overtale et parti i et valgdistrikt om å sette deg øverst på valglisten deres. Piece of cake!

majer skrev (På 13.3.2024 den 9:02 AM):

Det må vel være en løsning på dette, for det er ikke demokratisk at en som ikke har råd til å bo i Oslo, men som kjenner byen godt, ikke skal få bli politiker

Det er ikke et demokratisk problem, nei. Hadde vi levd i et meritokrati, hadde det kanskje vært et meritokratisk problem, men det gjør vi jo ikke  I et demokrati trumfer popularitet hos velgerne kjennskap til sakene anytime.

[Tussi]

Å bli politiker på et nivå er ikke en rettighet, men noe man må gjøre seg fortjent til ved å vinne velgernes tillit 

[Larzen_91]

Tussi skrev (3 minutter siden):

Å bli politiker på et nivå er ikke en rettighet, men noe man må gjøre seg fortjent til ved å vinne velgernes tillit 

Hvilke politikere som kommer frem i rampelyset for å sanke stemmer har jo ikke velgerne noe innflytelse på. Der er det mye arv, å gå gradene, klø andre politikere på ryggen i håp om at de klør din tilbake, før man er politiker på høyere nivå. Velgernes tillit er jo ikke en faktor før de faktisk får en viss mediedekning, hvertfall om vi snakker toppolitikere i storting/regjering.

[Tussi]

Larzen_91 skrev (5 minutter siden):

Hvilke politikere som kommer frem i rampelyset for å sanke stemmer har jo ikke velgerne noe innflytelse på. Der er det mye arv, å gå gradene, klø andre politikere på ryggen i håp om at de klør din tilbake, før man er politiker på høyere nivå. Velgernes tillit er jo ikke en faktor før de faktisk får en viss mediedekning, hvertfall om vi snakker toppolitikere i storting/regjering.

Det er greit nok, og det kan sikkert være utettferdig på mange vis. Men til syvende og sist kreves det like fullt tillit på flere nivå for å bli politiker, det erikke en rettighet man han i et demokrati å komme på Stortinget 

[The Avatar]

Ein kan fint kome seg ut i rampelyset utan å klø andre politikarar på ryggen for å kome i situasjon. Så ein måte å få tillit frå velgarane heilt sjølv er ved å skrive gode politiske innlegg, helst som lesarinnlegg i aviser men kan også være på eigen blogg eller sosiale media. Etterkvart som ein får tilhengarar som er einige med deg så kan du danne eige parti og kome deg inn på Stortinget. 

Men det er klart at ein klarer ikkje å få tillit blant velgarane om ein ikkje klarer å skaffe oppmerksomheit. Sjølv om du sikkert kan gå rundt å banke på dører eller ringe alle frå Aage Aarud til Åge Årud, så er nok det urealistisk i dag. 

[Boing_80]

Tror de fleste har godt av å ikke være del av den politiske verdenen. Så mye faenskap!

[shockorshot]

Ingenting som hinder deg bortsett fra et sterkt ønske om å forbedre hverdagen til folk (og eventuelt bil+noen sparepenger), å gjøre noe lignende Høyres Bård Ludvig gjorde da han reiste Nordland rundt et halvt år for å møte folk der de er. Det funka jo godt for han ble valgt til stortingsrepresentant for Nordland ved neste stortingsvalg, selv om han ikke hadde noe særlig historikk innad i Høyre.

Endret 14. mars av shockorshot

[Larzen_91]

Tussi skrev (52 minutter siden):

Det er greit nok, og det kan sikkert være utettferdig på mange vis. Men til syvende og sist kreves det like fullt tillit på flere nivå for å bli politiker, det erikke en rettighet man han i et demokrati å komme på Stortinget 

Det er det ikke. Men karrierepolitikere i dag er mer og mer en gruppe som lever et liv som er adskilt fra det livet vanlige folk lever. Gjerne med politiske foreldre/familie, og vært med i ungdomsparti fra er i skolen, og følger den veien fremover til voksenpolitiker, uten å ha levd et "vanlig" liv med "vanlig" jobb og livssituasjon. Det er ikke en rettighet å komme på Stortinget, men det kan også bli et problem om de politikerne som styrer og steller i mindre og mindre grad forstår effekten av deres egen politikk. Når Arbeiderpartiet (ironisk nok med det navnet) sier at det er vanlige folk sin tur så tror jeg oppriktig at mange av de egentlig ikke helt vet hva det innebærer å være "vanlige folk".

[Tussi]

Larzen_91 skrev (2 minutter siden):

Det er det ikke. Men karrierepolitikere i dag er mer og mer en gruppe som lever et liv som er adskilt fra det livet vanlige folk lever. Gjerne med politiske foreldre/familie, og vært med i ungdomsparti fra er i skolen, og følger den veien fremover til voksenpolitiker, uten å ha levd et "vanlig" liv med "vanlig" jobb og livssituasjon. Det er ikke en rettighet å komme på Stortinget, men det kan også bli et problem om de politikerne som styrer og steller i mindre og mindre grad forstår effekten av deres egen politikk. Når Arbeiderpartiet (ironisk nok med det navnet) sier at det er vanlige folk sin tur så tror jeg oppriktig at mange av de egentlig ikke helt vet hva det innebærer å være "vanlige folk".

Det er jeg helt enig med deg i

[majer]

shockorshot skrev (5 timer siden):

Ingenting som hinder deg bortsett fra et sterkt ønske om å forbedre hverdagen til folk (og eventuelt bil+noen sparepenger), å gjøre noe lignende Høyres Bård Ludvig gjorde da han reiste Nordland rundt et halvt år for å møte folk der de er. Det funka jo godt for han ble valgt til stortingsrepresentant for Nordland ved neste stortingsvalg, selv om han ikke hadde noe særlig historikk innad i Høyre.

Du snakker om han som var i e14? Det fungerte jo der fordi høyre allerede var et stort parti. La oss si man flytter til en kommune hvor 2% av innbyggerne stemmer på "ditt" parti. Da er veien lang

[shockorshot]

20 minutes ago, majer said:

Du snakker om han som var i e14? Det fungerte jo der fordi høyre allerede var et stort parti. La oss si man flytter til en kommune hvor 2% av innbyggerne stemmer på "ditt" parti. Da er veien lang

Han reiste rundt, det står alt om det hvis du trykker på navnet hans I posten min. Det har null å si at pm han bodde i en kommune hvor "2% stemmer på ditt parti", det er ikke slik stortingsvalg fungerer. 

[Tussi]

majer skrev (22 timer siden):

Du snakker om han som var i e14? Det fungerte jo der fordi høyre allerede var et stort parti. La oss si man flytter til en kommune hvor 2% av innbyggerne stemmer på "ditt" parti. Da er veien lang

Men da skal jo veien være lang, fordi folk vil ikke ha det man står for