Når tar du kjærester til barn seriøst?

[Gjest 797e0...0d8]

Ene ungen sin venninne har plutselig fått seg kjæreste.
Jeg spurte hva det innebærer for et barn på 6 år ( første klasse) å ha kjæreste.

Og da fikk jeg i svar " Vet ikke, vi bare er det" 

 

Greia er at vi skal ha bursdag for vårt barn. På skolen må man invitere enten alle - bare gutter - bare jenter. 
Vi inviterer alle jentene, og får foreldrene til venninna på nakken for å ikke invitere kjæresten hennes også.
Venninna og kjæresten leker mye med vårt barn og de anses som å være "bestevenner", men har aldri vært noe problem med tanke på bursdager før.

Vi refererer til "reglene"  noe moren til venninna ikke er enige i i første omgang.  Og mener vi prøver å ødelegge for barnet deres og hennes kjæreste da dette blir en "snakkis" på skolen dersom det ikke skjer.

 

Jeg tar jo avstand fra slike mennesker/foreldre.. Men dama klarer ikke det.

Og jeg må spørre..Er det virkelig veien vi har gått nå å ta sånt så seriøst i en så ung alder.

Skal sies, faren til venninna er enig med meg, men igjen så bryr han seg ikke. Litt som meg.
 

Til ref: Jeg kommer ikke til å invitere poden det gjelder.. Ingen får bestemme hvem vi velger å invitere og vi følger "reglene" som foreldrene satt ved skolestart i all enighet ( de som er uenige i ettertid får takke seg selv og kjøre eget løp)   men vil fortsatt se om det er andre som faktisk mener at man skal ta slikt seriøst.

 

Seriøst som i at man skal behandle 6 åringer noe annerledes enn 6 åringer generelt.  Hadde ungen min sagt at hun har kjæreste og han er på besøk hadde jeg behandlet han som jeg behandler alle vennene til jentungen.

Anonymous poster hash: 797e0...0d8

[vidor]

Det er jo enstemmighet, som alle er enig i, om så kommer jo egne ønsker over det igjen og trumfer alt. "The urban democracy"

[Iki]

Er vel ikke kjæreste som er problemet her, men heller reglene om å utestenge halve klassen.

[DukeNukem3d]

Hehe

[Trippelure]

Jeg har ikke barn selv, men har jobbet med barn i flere år, inkludert den alderen det her er snakk om. Jeg støtter deg i å følge reglene alle ble enige om på starten av året, det er jo en grunn til at dere alle ble enige om disse reglene. Da blir det evt. drama med bare hun moren og ikke flere foreldre.

Jeg sitter her og ler for meg selv, det er jo ganske søtt  Man skal ta barn og deres følelser på alvor og respektere de. Samtidig er det ikke sånn at det kjæresteforholdet er sånn som eldre barn og unge ser på et kjæresteforhold. Eller vi voksne for den saks skyld. De er gode venner og har det gøy sammen. Hva sier barna selv?

Etter min erfaring er barn og unge ganske fornuftige og forståelsesfulle om man som voksen er ærlig og snakker ordentlig med de og ikke bare til de. Dessuten er det en god del foreldre (som du her erfarer med denne moren) som lager masse unødig styr for barna, som barna aldri hadde tenkt ut selv. Hvis han skal bli med på denne jentebursdagen, må hun, eller noen andre kanskje få være med på guttebursdager, og så blir det mye rot for da skal enda fler osv osv. Det blir fort for dyrt å ha med hele klassen, både gutter og jenter på en bursdag. Og ikke minst mye kaos og ting å holde orden på for voksne. Man kan heller ikke ekskludere noen for å inkludere noen andre, det fører lett til utenforskap og mobbing. Det er ikke lett, og nettopp derfor blir de fleste foreldregrupper enige om å invitere alle jenter/gutter hver for seg for å unngå mobbing og holde det litt "nede". Men det sklir altfor ofte ut pga en eller to foreldre (som regel mødre) som har en fiks idé om å være unntaket fra regelen. Ønsker deg lykke til!

[Gjest 797e0...0d8]

Iki skrev (På 6.3.2024 den 4:02 PM):

Er vel ikke kjæreste som er problemet her, men heller reglene om å utestenge halve klassen.

Er helt normalt blitt slike løsninger.. lærerne på skolen ved skoleoppstart pitcher disse løsningene og foreldre flest gidder ikke krangle noe på det og bare sier seg enig.

Ikke mange som ikke klarer å se alle sine situasjoner og man ønsker å løse det på "best" mulig måte uten å lage ekstra ubehag for enkelte.

Feks foreldre som bare ville invitert venner, andre ville invitert hele klassen, noen andre bare jentene, noen andre bare guttene, eller de som ikke inviterer overhodet osv osv.  Og for noen ville det vært snakk om plass/mulighet, andre om pris.  Grunnene er mange til at de prøver å finne "enkle" løsninger.

Det desidert beste løsningen ville vært å droppe bursdager helt og holdent.  

Anonymous poster hash: 797e0...0d8