Gå til innhold

Trenger vi språkrådet ?


Gjest Slettet-ZwZXKsIXQp

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
17 minutes ago, Inspector said:

Flere enn meg som mener at Språkrådet må dempe ambisjonsnivået ?

https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/vil-ha-deg-til-a-skrive-tako-noen-er-veldig-begeistret/16512215/

Nå legges det prestisje i å endre taco til tako, cava til kava og campus til kampus !

Greit nok at Språkrådet deltar i revidering av ordbøkene, men dette nærmer seg latterlig og absurd….

Det er jo tradisjon i Norge å bruke norsk skrivemåte på ord vi låner, som majones, sjåfør, sjokolade eller sjampo.

Så det er naturlig at dette også burde gjelde for tako og kamping. Cava og Champagne er varemerker eller stedsnavn, så de bør beholde stavemåten

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Skrevet (endret)
Rhabagatz skrev (3 minutter siden):

kamping

Da må det skrives "kemping"

 

Rhabagatz skrev (3 minutter siden):

sjåfør, sjokolade eller sjampo

Måtte det da ikke skrives "sjåkålade", eller "sjokålade"?

 

Endret av trikola
Lenke til kommentar
Skrevet (endret)
11 hours ago, trikola said:

Da må det skrives "kemping"

 

Måtte det da ikke skrives "sjåkålade", eller "sjokålade"?

 

Nå er det norsk skrivemåte å ha inkonsekvent uttale på vokaler, og da spesielt a/e/æ og o/å.

 

Men jeg uttaler sjokolade med to o-lyder.

Endret av Rhabagatz
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Slettet-ZwZXKsIXQp
Rhabagatz skrev (8 minutter siden):

Nå er det norsk skrivemåte å ha inkonsekvent uttale på vokaler, og da spesielt a/e/æ og o/å.

 

Men jeg uttaler sjokolade med to o-lyder.

Jeg foretrekker å bruke «sjokis». 🙂

Lenke til kommentar
Sitat

Samtidig mener Ims at de færreste ønsker å gå tilbake til et utenlandsk ord når en norsk skrivemåte først er etablert. For eksempel er det få som foretrekker «chaffeur» fremfor «sjåfør».

Godt poeng synes nå jeg, det handler litt om å bevare språket vårt også, jeg synes ikke burgernorsk er noe bedre enn kebabnorsk det er helt sikkert. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Skrevet (endret)

Språkråd er bra. De gjør mye mer enn å endre service til sørvis og taco til tako. 

Forøvrig interessant som nevnt i tråden at f eks bokstaven o uttakes/brukes ulikt på dialekter. En nevnte dialekten sjåkålade for sjokolade... 

Ordet og (jeg og mamma..), burde absolutt skrives åg.  

Det er vel dialekt som sier og med ren o? 

Endret av plankeby
Lenke til kommentar
trikola skrev (15 timer siden):

Fortsatt en del bokstaver vi ikke trenger. "C" er en av dem

Hvordan gikk det egentlig med "sørvis" istedenfor "service"?

Nå krenker du både meg, samboeren, bonusdatter og attpåklatten vår. Alle har navn som starter på "C" :D

For øvrig så skriver jeg selv sørvis i noen tilfeller, men det er ironisk fordi det ser så feil ut.

Lenke til kommentar
Skrevet (endret)

Beklager så meget.

Men jeg mistenker at disse 4 navn (egentlig) ikke er norske, eller?

Språkrådet har fortsatt en del arbeidsområder som trenger prioritering.

Vi trenger C, Q, W, X egentlig bare av kompatibilitetshensyn til utenlandske betegnelser. "Celle" kunne skrives "Selle" 🙄 om Språkrådet fikk ut fingeren.

Endret av trikola
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Kva språkrådet skal drive med blir fyrst og fremst eit politisk spørsmål. Men eg meiner at det er akkurat det å få fram slike forslag som er jobben til språkrådet. Heile formålet med språkrådet er å gjere brukarane av det norske språk oppmerksomme på kva retning språket utvikler seg i.

Dersom vi fortsetter å låne ord og uttrykk omtrent utelukkande frå engelsk, og vi tek det i bruk på norsk med engelsk stavemåte (og kanskje også uttale) så vil det openbart bidra til å dreie det norske språket over til noko som liknar meir på engelsk. Om det er eit mål i seg sjølv at vi i Norge skal ha eit eige særeigent norsk språk som er nesten heilt eksklusivt for våre 5,5 millionar innbyggarar, eller om vi ynskjer å fase ut norsken til fordel for engelsk. Det er eigentleg gode argument for begge delar. På den eine sida så er eit eige språk viktig for nasjonalismen og nasjonsbygga (og i tidlegare tidar før ChatGPT så hadde vi også fordelen av at norsk var nærmast eit kodespråk som berre vi forstod slik at det ein del operasjonar som var enklare å utføre som til dømes å filtrer ut spam-epostar som ofte var på engelsk).
På den andre sida så ville det vært praktisk om både vi i Norge og resten av i alle fall den vestlege verden gjekk heilt og fullt over til engelsk, det hadde gjort underverk for globaliseringa, handel, kultur, og alt dette som går over landegrensene.

Om vi ser til land som Island så har dei vært flinke til å ivareta islandsk språk til tross for få innbyggarar, teknologiutvikling og tilhøyrande låneord, og sjølvsagt påvirkning frå engelsk. Island sin suksessoppskrift er at dei i liten grad har aksepter låneord med islandsk stavemåte, og har heller valt å oversette orda direkte. 
I Norge har vi forsøkt oss på same framgangsmåte men vi har berre delvis lukkast. Til dømes så har nok ordet "streaming" for videosendingar over internett fått fleire brukarar enn det oversatte ordet "stømming". Dette har nok til dels med at det er vanskeleg å lære seg av med ord du har blitt vant til å bruke, men det har nok også med at mange tenker på "streaming" som noko som er litt meir presist enn "stømming". Utan å ha gode data på dette så har eg vel inntrykk av at streaming oftare blir brukt for å skildre reine internettsendingar som youtube, twitch, osv, medan strømming kanskje oftare blir brukt om meir tradisjonelle TV-program som ein velger å sjå gjennom TV appen.

 

I tillegg til den reine politiske sida om kva veg vi skal utvikle det norske språket så har dette med endra stavemåte også svært mykje med at folk er vande med å sjå ord skrevet på ein bestemt måte. Dei aller fleste lesarar les ikkje bokstav for bokstav, dei kjenner igjen ordets fasong og lengde slik at ein ikkje treng å lese alle bokstavane. Det er dette som gjer at det å lese tekst på dialekt kan være tungvindt sidan lesaren då må få med seg kvar einaste bokstav og deretter bruke tankevirksomheit på å identifisere kva lydar disse bokstavane gir, og til slutt forstå kva dialektordet betyr.
Det er derfor dei fleste av oss synes det er enklare og raskare å forstå ordet "Champagne" enn "sjampanje" eller "service" istaden for "sørvis", det fyrste ordet er umiddelbart gjenkjennbart for dei fleste av oss, det andre ordet må ein lese bokstav for bokstav for å forstå.

 

Sjølv om eg også synes at det er rart og uvant å skrive tako, kamping, og sørvis, så meiner eg likevel at det er heilt korrekt at ein prøver så langt som mogleg å ha eit skriftspråk som er forutsigbart og standarisert. Engelsk er alt langt ute å køyre på det området, med masse ord som er stava på heilt ulike måtar sjølv om lydane er like, og omvendt at sjølv om bokstavane er dei same så uttales det på ein heilt anna måte i bestemte ord.
Så sann sett så er det heilt på sin plass at vi på norsk utelukkande brukar "K" for k-lyd, og ikkje driv og veksler mellom å bruke C og Q for lydar som like godt let seg uttrykke med ein K.

Mitt einaste ankepunkt på å innføre norske stavemåtar er at for enkelte korte ord så kan vi få ulike ord med heilt identisk stavemåte, for best mogleg lesbarheit så bør ein så langt som mogleg unngå ord som har fleire betydningar utifrå samanheng. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...