Dårlig ekteskap, felles barn

[Gjest f59fa...3df]

Kommunikasjon er nøkkelen.

Dog ikke ta blindt råd fra andre... Alle andre er aldri deg, og de vil aldri være i din nøyaktige situasjon med følelser og viten.

Åpenbart at folk her projiserer sine problemer over på deg og din situasjon.
 

Til MIN synsing derimot.
Hva som er veldig vanlig i forhold er overvurdere egne evner, og undervurdere partner sine evner. Så prøv å se forholdet fra utsiden så godt det lar seg gjøre. Sett deg ned med partner og fortell om hva du føler, også må du tillate at partner sier hva hun føler også.. Og vil det føles urettferdig? Mest sannsynlig.  For som sagt..Man undervurderer hverandre.
Hun ser ikke alt du gjør, du ser ikke alt hun gjør.

Det som mest sannsynlig er "cluet" i din situasjon er at det er partner som undervurderer deg i størst grad og klager, mens du er den ikke klagende parten? Er hvert fall det bildet du maler.
Og det er her du må inn og si hva du føler, også høre hva hun føler. Og hvis dere ikke kommer frem til at ting må endres, så er neste valg å akseptere, eller å gå fra hverandre.

Vannet er alltid grønnest der du vanner det.
Jeg liker å se på metaforen slik at i et forhold så er man naboer.
Du vanner naboens gress, og naboen vanner ditt gress.
Dersom bare en part vanner, så vil det skape ubalanse. Naboen har nydelig gress..Du har døde flekker og tørket gress som alle forbipasserende vil legge merke til.
Noen ganger er det bare litt gjødsel og vanning som må til for å få det fint igjen, mens andre ganger må du rett å slett rive opp hele dritten og legge nytt gress.

Snakk med kona di. Det verste som skjer er at dere får bekreftet det dere begge går rundt å fantaserer om.
Ikke la deg kue heller med mindre du liker å leve slikt. Det er alfa omega i vårt samfunn at menn ikke lar seg overkjøre.
Kvinner flest trenger/ønsker å bli dominert, men på en respektabel og ordentlig måte. Ikke slik 99% av de som leste dette nå tenkte at det må gjelde noe seksuelt.

 

Anonymous poster hash: f59fa...3df

[Gjest 13c8b...8ae]

Ikke ta film eller lydopptak, det kan fort være gode bevis, men ikke lov å bruke da det ikke er gitt samtykke.

Begynn og skriv dagbok. Gjør det på mobilen, har du Gmail, så bruke google sin word variant. Den blir gjemt inni google disk. Og du kan sette passord på arket. Det er alltid mulig å skrive slik når man sitter på do, så slipper hun å bli mistenksom hvis du skriver i nærheten av henne.

Skriv datoer, og hva som skjer. 

Hvis du får meldinger der hun skriver ting, så ta skjermbilder av de også. En bekjent tok vare på alt slik fra sin eks-kone, som han ofte måtte hente frem når hun anklaget han for ting osv. Ble stille hver gang.

 

Anonymous poster hash: 13c8b...8ae

[Leo_]

Dagbok er et godt råd, men hvorfor mener du video eller lydopptak ikke er lov? I Norge har man lov til å ta opp en samtale man selv er deltaker i uten andre deltakeres samtykke eller kjennskap. 

[Gjest 848b2...fc9]

Gjest 6dce4...89a skrev (17 timer siden):

Hei. Jeg trenger å lufte hodet litt.

Jeg har vært gift en del år og har to barn, en er under 1 år. Ekteskapet går veldig dårlig, og jeg vet ikke hva jeg kan gjøre med det.

Det er skadelig for barn å bo i dårlig miljø, og det er (litt)skadelig å ha delt bosted. Jeg har også lest at barn tilfaller mor når de er under 3 år, så ved et brudd mister jeg også mye tid med sønnen min.

Hver dag føler jeg at jeg har en ekstra-oppgave: å ikke gjøre kona sint. I dag gikk det ikke. Hun ba meg ta med en dress til barnehagen når jeg leverte. Det glemte jeg. Da hun spurte om dressen laget jeg grimase og trakk på armene, og sa nei shit, men sa at han hadde 2 dresser og 2 regnfrakker så det var ikke noen krise. Dette tolker hun som mangel på respekt og at jeg ikke hører på henne med vilje. Jeg prøver å forklare at det stemmer ikke, ikke skrikende eller sint, men litt hevet og oppgitt stemme. Da hveser hun stille: Du hever ikke stemmen i offentligheten! Noe mer argumentasjon fra min side ble møtt med dødsblikk og stillhet. Resten av dagen. Jeg synes det er sykt ubehagelig.

Senere på dagen kom hun inn på kjøkkenet kokende og spør Jeg vet ikke hva som er verst for barna, at de ikke har en mor, eller om de har en trist mor. Jeg kunne nok håndtert det bedre, men jeg tolket utifra kontekst, dagens historikk og kroppsspråk at det utsagnet var en retorisk felle for å skjelle meg ut. Jeg svarte: nei jeg vet ikke... Og gikk for å pakke til babysvømming som nærmet seg med stormskritt. Da ropte hun "du er faen meg sjukere enn jeg trodde, er du helt sosialt tilbakestående??", hvor jeg svarer ja jeg er vel det...

Senere prøvde jeg å få dette bort og spurte hva som egentlig er problemet. Da sa hun at jeg er problemet hennes, at jeg ikke hører etter.

Når folk ringer henne på mobilen er hun smørblid. Jeg liker faktisk ofte å ha svigermor hos oss også, for da oppfører hun seg sjelden slik.

Jeg er åpenbart en som foretrekker å ikke gå i konflikt, men sist jeg virkelig stod løpet ut ba hun meg ut før hun slo meg.

Et annet eksempel er at jeg tar mye husarbeid, alt av henting og levering av barn, alle tradisjonelle manneoppgaver, men akkurat matlaging er ikke min sterkeste side. Jeg tar dog alltid oppvasken, støvsuging ,vask av bad... Men hun ber meg lage mat innimellom, og for et par dager siden skulle jeg lage pizzasnurrer, på kort tidsskjema. Jeg spurte om det var noen oppskrift. Nei.  Jeg kunne googlet en, men vi hadde dårlig tid. Jeg fiksa alt untatt hvordan hun ville skjære og brette dem, det måtte hun vise. Da sa hun jeg er totalt udugelig som ikke klarer dette engang, og viser hvor skjevfordelt matlaging er i huset.

Anonymous poster hash: 6dce4...89a

Uff, så vanskelig ❤️

Det høres ut som hun har mye sinne og frustrasjon mot deg/er veldig sliten. At hun skal ta deg og såre deg slik hun føler seg såret. Men hun tar ingen ansvar for ting selv, bare pusher det over på deg. Det emosjonelle, hus, barn etc. 

Å slå og kalle andre stygge ting er ikke greit uansett. Her er du nødt å sette ned foten! 

Men hun sier at du ikke hører på henne. Har dere satt dere ned å pratet om det? Spurt henne ut om dette? Kan det være at hun ikke føler seg sett? Kvinner kan være litt vanskelig sånn sett, føler vi ikke oss sett kan vi bli veldig vanskelig å ha med å gjøre og uansett hvor mye husarbeid du gjør eller andre ting, hjelper det ikke. 

Ofte kan småbarnslive være svært hektisk og kommunikasjonen viker. Noe som det virker som her. Det er begges ansvar. Har dere vurdert parterapi? Fått barnefri å satt dere med å pratet ut? 

 

Anonymous poster hash: 848b2...fc9

[leticia]

Gjest f59fa...3df skrev (1 time siden):

Kvinner flest trenger/ønsker å bli dominert, men på en respektabel og ordentlig måte.

🤣🤣🤣 - nei virkelig ikke.  Mye av det andre du skreiv var fornuftig nok, men dette var alvorlig bomskudd...

[Gjest 6dce4...89a]

Gjest 848b2...fc9 skrev (1 time siden):

Uff, så vanskelig ❤️

Det høres ut som hun har mye sinne og frustrasjon mot deg/er veldig sliten. At hun skal ta deg og såre deg slik hun føler seg såret. Men hun tar ingen ansvar for ting selv, bare pusher det over på deg. Det emosjonelle, hus, barn etc. 

Å slå og kalle andre stygge ting er ikke greit uansett. Her er du nødt å sette ned foten! 

Men hun sier at du ikke hører på henne. Har dere satt dere ned å pratet om det? Spurt henne ut om dette? Kan det være at hun ikke føler seg sett? Kvinner kan være litt vanskelig sånn sett, føler vi ikke oss sett kan vi bli veldig vanskelig å ha med å gjøre og uansett hvor mye husarbeid du gjør eller andre ting, hjelper det ikke. 

Ofte kan småbarnslive være svært hektisk og kommunikasjonen viker. Noe som det virker som her. Det er begges ansvar. Har dere vurdert parterapi? Fått barnefri å satt dere med å pratet ut? 

 

Anonymous poster hash: 848b2...fc9

Jeg har foreslått på parterapi, men hun sa det vil ikke hjelpe noen ting at under-utdannede folk skal fortelle oss hvordan vi skal leve.

Jeg forsøker alltid å høre på henne, men innimellom glipper det. Eksempelvis får jeg beskjed om å "gjøre X, flyt Y, og ta med Z", mens jeg sitter opptatt med noe(mater barna, betaler regninger, hjemmekontor,..). Så kommer det gjerne 3 ordre. Det hender jeg spør "hva var det siste du sa?". Noen ganger kontrollerer hun meg og ber meg gjengi. Typisk klarer jeg da 2 av 3. Uansett om jeg spør selv eller om jeg feiler kontroll så er det samme regle om at jeg ikke respekterer og hører etter.

Jeg har forsøkt å forklare at det ikke stemmer, at jeg var delvis opptatt, at jeg ikke kan forventes å huske alt når det er mange ting... Som regel ender det som nesten alle våre diskusjoner. Hun sier det er BS og at jeg lyver. Jeg sier det ikke stemmer og spør hva jeg kan gjøre noe med at hun ikke tror på meg. Det vet hun ikke, det er sånn det er. Hvor jeg svarer at da er det ikke mer å gjøre.

Anonymous poster hash: 6dce4...89a

[Gjest 64d10...ee2]

Gjest 6dce4...89a skrev (6 minutter siden):

vil ikke hjelpe noen ting at under-utdannede folk skal fortelle oss hvordan vi skal leve.

Dette er nok det eneste du trenger å vite. Det er bare å begynne å planlegge skilsmissen. Du er gift med et rasshøl, og det er en personlighetstrekk som bare kan skjules, ikke endres.

Anonymous poster hash: 64d10...ee2

[Gjest 759a0...237]

2 hours ago, Guest 13c8b...8ae said:

Ikke ta film eller lydopptak, det kan fort være gode bevis, men ikke lov å bruke da det ikke er gitt samtykke.

Kan du vise til hvor i lovverket dette står?

For alle vi andre vet at det er lov med video og lydopptak av samtaler man er med i selv. Om det er etisk eller ikke, er en helt annen sak, og har ingenting med lovverk å gjøre.

Anonymous poster hash: 759a0...237

[Trippelure]

Om hun kjefter så mye og i tillegg slår er det ikke greit! Det virker heller ikke som om hun er særlig løsningsorientert, utifra det siste du skriver. Og kommentaren hennes om under-utdannede mennesker vitner om at hun selv mangler dannelse!  Om det er så ille at du ikke hører etter og får med deg alt hun sier hele tiden, kan hun begynne å sende beskjedene sine på sms. 

Forsøk å snakke ordentlig med henne, vær ærlig og tål ærligheten hennes tilbake. Ta opptak når det blir for galt og før dagbok. Planlegg et liv for deg selv og barna, uten henne. Det er ikke godt for hverken deg eller barna å leve sånn. Barn får med seg og forstår mye mer enn det voksne tror, og ingen barn har godt av å vokse opp med en giftig forelder som hakker på (og slår) den andre. Vold er vold, uansett om den er fysisk, psykisk, emosjonell eller verbal. 

Hilsen en som selv har vokst opp med både mor og far som var voldelig på alle overnevnte måter.

[skaftetryne32]

Gjest 6dce4...89a skrev (20 timer siden):

at de ikke har en mor, eller om de har en trist mor. Jeg kunne nok håndtert det bedre, men jeg tolket utifra kontekst, dagens historikk og kroppsspråk at det utsagnet var en retorisk felle for å skjelle meg ut. Jeg svarte: nei jeg vet ikke... Og gikk for å pakke til babysvømming som nærmet seg med stormskritt. Da ropte hun "du er faen meg sjukere enn jeg trodde, er du helt sosialt tilbakestående??", hvor jeg svarer ja jeg er vel det...

Gjest 6dce4...89a skrev (20 timer siden):

Jeg er åpenbart en som foretrekker å ikke gå i konflikt, men sist jeg virkelig stod løpet ut ba hun meg ut før hun slo meg.

Kom deg til helvete vekk, det der er ikke normal oppførsel, har nok en diagnose, men kanskje dokumentere så mye du kan, mens du kan, kvinner klin kokos eller ikke har langt større sjanse for å få retten til barna, så tenk på det. 

[Gjest 848b2...fc9]

Gjest 6dce4...89a skrev (8 timer siden):

Jeg har foreslått på parterapi, men hun sa det vil ikke hjelpe noen ting at under-utdannede folk skal fortelle oss hvordan vi skal leve.

Ohh, det var respektløst å si. Var det under krangel eller spurte du når ting var rolig? Har du satt deg ned med henne i rolige omgivelser å sagt hva du føler, lyttet til henne samt sagt at du ønsker terapi? 

Gjest 6dce4...89a skrev (8 timer siden):

Jeg forsøker alltid å høre på henne, men innimellom glipper det. Eksempelvis får jeg beskjed om å "gjøre X, flyt Y, og ta med Z", mens jeg sitter opptatt med noe(mater barna, betaler regninger, hjemmekontor,..). Så kommer det gjerne 3 ordre. Det hender jeg spør "hva var det siste du sa?". Noen ganger kontrollerer hun meg og ber meg gjengi. Typisk klarer jeg da 2 av 3. Uansett om jeg spør selv eller om jeg feiler kontroll så er det samme regle om at jeg ikke respekterer og hører etter.

Jeg har forsøkt å forklare at det ikke stemmer, at jeg var delvis opptatt, at jeg ikke kan forventes å huske alt når det er mange ting... Som regel ender det som nesten alle våre diskusjoner. Hun sier det er BS og at jeg lyver. Jeg sier det ikke stemmer og spør hva jeg kan gjøre noe med at hun ikke tror på meg. Det vet hun ikke, det er sånn det er. Hvor jeg svarer at da er det ikke mer å gjøre.

Å lytte handler ikke om å ta imot beskjeder og følge de opp, eller gjøre som hun sier. Hva skjer forresten hvis du spør henne om å gjøre noe? 

Å se henne og lytte handler om helt andre ting. F.eks hun kommer hjem fra jobb å sier hun har hatt en dritt dag. I stede for å si eks uff, så kjipt eller jeg å, så spør man og lytter å åpner til en dialog og at hun får tømt seg litt. Sitter man ved pc, så snu ryggen til pcn å vis tydelig at du er interessert i det hun sier. 

Når ikke dette er på plass kan det du snakker om her forsterkes. Hun kan tenke at du ikke engang bryr deg om enkle oppgaver for å avlaste henne. For også der er kvinner og menn generelt ulike. Kvinner tenker gjerne gjennom alt som skal gjøres og alt som skal huskes - opptil flere ganger om dagen. Det er utmattende. Noen kvinner tar styringen fordi de ikke klarer å slippe mannen til, andre fordi mannen faktisk ikke klarer. Her er parterapi gull verdt for å finne en bedre balanse. 

Jeg tenker du også må bli flinkere til å si ifra og ta plass. Det er ikke et forhold hvor kun den ene skal tas hensyn til, det er begge. Og da må man finne en god balanse gjennom respektfull kommunikasjon. Og selvfølgelig påpeke at å slå og kalle den andre stygge ting er ikke greit på noen som helst måte. Det er vold! 

Anonymous poster hash: 848b2...fc9

[leticia]

Gjest 848b2...fc9 skrev (3 timer siden):

Har du satt deg ned med henne i rolige omgivelser å sagt hva du føler, lyttet til henne samt sagt at du ønsker terapi? 

Det er ikke alle som syns det er så kjekt å brette ut livet sitt foran fremmede folk. Kanskje hun er en av disse? 

[shockorshot]

  

15 hours ago, Guest 13c8b...8ae said:

Ikke ta film eller lydopptak, det kan fort være gode bevis, men ikke lov å bruke da det ikke er gitt samtykke.

https://www.datatilsynet.no/personvern-pa-ulike-omrader/overvaking-og-sporing/lydopptak/?print=true#:~:text=Hemmelig avlytting eller opptak av,når du skal ta lydopptak.

I korthet kan lydopptak finne sted dersom:

• det er et rettslig grunnlag for lydopptak,
• de som tas opp blir informert,
• det kun skjer til klare formål, opptaket er relevant for formålet og begrenses til det som er nødvendig
• det ikke lagres lenger enn det som er nødvendig for formålet, og
• informasjonssikkerheten er tilfredsstillende ivaretatt

Det eneste man må passe på er å være tilstede der selv når man tar opptaket.

Endret 7. mars av shockorshot

[Gjest 848b2...fc9]

leticia skrev (10 timer siden):

Det er ikke alle som syns det er så kjekt å brette ut livet sitt foran fremmede folk. Kanskje hun er en av disse? 

Det trenger man heller ikke. Det viktigste er å lære å kommunisere og sette av tid til det. Finne en god balanse. 

Uansett, hvis hun slår partneren sin bør hun få profesjonell hjelp. Vold er aldri greit. 

Anonymous poster hash: 848b2...fc9

[leticia]

Gjest 848b2...fc9 skrev (1 time siden):

Det trenger man heller ikke. Det viktigste er å lære å kommunisere og sette av tid til det. Finne en god balanse. 

Uansett, hvis hun slår partneren sin bør hun få profesjonell hjelp. Vold er aldri greit. 

Anonymous poster hash: 848b2...fc9

Enig i siste linja di. Kanskje ATV kunne vært en ide, der kunne hun gått alene for å endre sitt eget tankemønster og reaksjon uten å gå til han. 

Jeg kunne f.eks aldri selv tenkt meg å dra til et "familievernkontor" i hvertfall ikke det som jeg tilhører, fordi jeg bor på et lite sted hvor "alle kjenner alle", det ville føltes svært ubehagelig. Dermed så er det kanskje bedre med et litt lenger unna eventuelt, eller som jeg sa, ATV når hun faktisk er voldelig her. Men jeg tror uansett ikke jeg hadde blitt værende i et forhold hvor partneren er voldelig da. 

[ili]

Har ikke lest alle kommentarene her, men føler med deg. Trur mange damer liker å dominere mannen sin så lenge han ikke gjør motstand. Har sett det hos min far som er verdens snilleste mann. Det endte med at han skilte seg fra min mor når alle barna var blitt voksne og flyttet ut selv om han nok var ulykkelig gift veldig lenge. Min kone og har prøvd seg, men det er ikke noe eg aksepterer og har sagt tydelig ifra så hun har droppet det helt. Hun har prøvd med min sønn istedenfor. Spesielt kunne hun bli svært sur når han ikke spiser. Jeg filmet henne og viste det til henne og viste til artikler på oppdragelse og hvordan oppførselen hennes var helt feil og etter det har hun blitt mye bedre. 

Dersom dere elsker hverandre og barna så ville eg prøvd å få henne til å forandre seg. Men du må være bestemt og ikke bare "roll over". Parterapi er populært og vet min bror fikk mye hjelp der. 

[Selfuniverse]

On 5.3.2024 at 5:38 PM, Guest 6dce4...89a said:

Hun har ved flere anledninger truet meg med skillsmisse.

Dette betyr at det er mye viktigere for henne å manipulere deg, enn å bry seg om deg.

[Bjerknez]

Har selv vært gift i 13 år og jeg kjenner meg ikke igjen i den situasjonen du er i da vi har valgt å ikke få barn, nettopp av de grunnene du nå har kommet opp i. 

Barn bringer til tider stress til hverdagen. Jeg ser dette over alt. Både blant kompiser og andre. Bildet som tegnes på Facebook er langt fra den sannheten som foregår bak lukkede dører når internett er slått av. 

Ved økt stressnivå så er det enkelt for enkelte og få ut frustrasjonen på andre. Det er nettopp der jeg tenker skoen trykker mest i ditt tilfelle. 

Det eneste rådet jeg kan gi er å ikke gi etter for følelsene. Skal du komme ut av dette med hevet hode og selvtilliten i behold så mener jeg du bør ta en alvorsprat med dama/kona di på en skikkelig måte en dag det passer og stressnivået er lavt. Vær saklig og bestemt og prøver hun seg på hersketeknikker så reiser du deg opp og går ut døra. Dette må du forberede deg på før denne samtalen. 

Nå er det DIN tur til å vise at du ikke finner deg i situasjonen slik den er. Ting blir som dem blir. Det er bedre og rive av plasteret kjapt, enn å la det sitte lenge slik at det blir betent. 

Konferer med din mor/bror eller andre før denne samtalen at det kan være mulighet for at du trenger overnatting noen dager. Forbered deg og vis at du mener alvor hvis det skulle vise seg at du gikk ut døra. Gi det så noen dager og ikke la ho lure deg tilbake med falske unnskyldninger og søte smileys. 

Jeg har vært i samme situasjon som deg i et tidligere forhold for mange mange år siden. Da var jeg vel 25 år gammel. Vi kranglet nesten hver dag og ble venner igjen, men det var alltid JEG som måtte be om unnskyldning eller blidgjøre henne. En dag så pakket jeg kofferten og fylte opp tanken på bilen. Jeg sa at jeg ikke orket dette lenger og ga hun en klem og sa at jeg ikke var sur eller grinete, men at det var en gjennomtenkt handling. 

Det ble mye gråt fra hennes side når jeg kjørte og jeg hadde selv noen tunge mil før jeg var hjemme. Men jeg så meg aldri tilbake og svarte ikke på en eneste SMS fra henne. Jeg har faktisk ikke sett ho siden jeg kjørte den dagen. 

Men det skal sies at jeg hadde bestemt meg for å gjøre det slutt. I ditt tilfelle snakker vi først og fremst med å sette ting på pause. Kanskje ho finner ut hvor mye du er verdt for ho når du har vært borte noen dager og viser for alvor at du vil fikse opp i situasjonen mellom dere. Hvis ikke.... gjør som meg. 

Ungene har det ikke bra med kranglete foreldre heller. Ting går seg som oftest til på sikt for begge. 

[urb4n41]

Mine 10 cents:

Din kone mangler respekt for deg fordi du ikke har sterk nok selvrespekt og selvtillit. Du har størst sjanse for å snu dette mønsteret hvis du bygger en mental følelse av selvrespekt og selvtillit uten først å be om hennes bekreftelse. Slik at du blir en mann hun kan føle seg stolt over. 

Praktisk sett er dette beskrevet f. eks i D. Robertson's: "Stoicism and the Art of Happiness", eller av Anthony Robbins:
1. PHYSIOLOGY
If you stand up straight, you’ll feel more proud and alert. If you slump over and neglect your body, you’re more likely to feel negatively.

2. FOCUS
 Instead of focusing on failures or weaknesses, remember moments in your past in which you were successful at a similar task or in which your strengths shone through. Reflect on obstacles you faced and overcame with grace and courage

Endret 8. mars av urb4n41