Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Dårlig ekteskap, felles barn


Gjest 6dce4...89a

Anbefalte innlegg

Gjest 6dce4...89a

Hei. Jeg trenger å lufte hodet litt.

Jeg har vært gift en del år og har to barn, en er under 1 år. Ekteskapet går veldig dårlig, og jeg vet ikke hva jeg kan gjøre med det.

Det er skadelig for barn å bo i dårlig miljø, og det er (litt)skadelig å ha delt bosted. Jeg har også lest at barn tilfaller mor når de er under 3 år, så ved et brudd mister jeg også mye tid med sønnen min.

Hver dag føler jeg at jeg har en ekstra-oppgave: å ikke gjøre kona sint. I dag gikk det ikke. Hun ba meg ta med en dress til barnehagen når jeg leverte. Det glemte jeg. Da hun spurte om dressen laget jeg grimase og trakk på armene, og sa nei shit, men sa at han hadde 2 dresser og 2 regnfrakker så det var ikke noen krise. Dette tolker hun som mangel på respekt og at jeg ikke hører på henne med vilje. Jeg prøver å forklare at det stemmer ikke, ikke skrikende eller sint, men litt hevet og oppgitt stemme. Da hveser hun stille: Du hever ikke stemmen i offentligheten! Noe mer argumentasjon fra min side ble møtt med dødsblikk og stillhet. Resten av dagen. Jeg synes det er sykt ubehagelig.

Senere på dagen kom hun inn på kjøkkenet kokende og spør Jeg vet ikke hva som er verst for barna, at de ikke har en mor, eller om de har en trist mor. Jeg kunne nok håndtert det bedre, men jeg tolket utifra kontekst, dagens historikk og kroppsspråk at det utsagnet var en retorisk felle for å skjelle meg ut. Jeg svarte: nei jeg vet ikke... Og gikk for å pakke til babysvømming som nærmet seg med stormskritt. Da ropte hun "du er faen meg sjukere enn jeg trodde, er du helt sosialt tilbakestående??", hvor jeg svarer ja jeg er vel det...

Senere prøvde jeg å få dette bort og spurte hva som egentlig er problemet. Da sa hun at jeg er problemet hennes, at jeg ikke hører etter.

Når folk ringer henne på mobilen er hun smørblid. Jeg liker faktisk ofte å ha svigermor hos oss også, for da oppfører hun seg sjelden slik.

Jeg er åpenbart en som foretrekker å ikke gå i konflikt, men sist jeg virkelig stod løpet ut ba hun meg ut før hun slo meg.

Et annet eksempel er at jeg tar mye husarbeid, alt av henting og levering av barn, alle tradisjonelle manneoppgaver, men akkurat matlaging er ikke min sterkeste side. Jeg tar dog alltid oppvasken, støvsuging ,vask av bad... Men hun ber meg lage mat innimellom, og for et par dager siden skulle jeg lage pizzasnurrer, på kort tidsskjema. Jeg spurte om det var noen oppskrift. Nei.  Jeg kunne googlet en, men vi hadde dårlig tid. Jeg fiksa alt untatt hvordan hun ville skjære og brette dem, det måtte hun vise. Da sa hun jeg er totalt udugelig som ikke klarer dette engang, og viser hvor skjevfordelt matlaging er i huset.

Anonymous poster hash: 6dce4...89a

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Uten at jeg er noen psykolog så tikker kona di en del bokser som minner om det jeg har lest om psykopater.
Å fortelle at den andre parten er udugelig er en klassiker, fordi det er en måte å dominere og kontrollere.
Samme med raserianfallene, som i dine eksempler er grunnløse. Helt normalt å glemme ting i en hektisk hverdag.

Ikke fall for det, utifra din tekst gjør du mer enn normalt av arbeid i familien.
 Normalen er at dette utarbeides noenlunde jevnt fordelt og preferanser, og aldri aldri pleier noen bli skjelt ut fordi de ikke kan tilfeldigvis å lage pizzasnurrer.

På den ene eller andre måten må du vekk, antagelig. Høres ikke ut som om det kommer til å gå opp noe lys hos den andre parten.

Spørsmålet er måten det gjøres på.

Hvis jeg skal gi noe tips, kan det være å samle bevis for denne type trakkasserende adferd.
Mtp på fremtidige tvister potensielt i rettsvesenet om samvær med barna.
Har noen venner (fedre) som har fått mye problemer med dette.

 

  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 1
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Gjest 6dce4...89a
Duriello skrev (3 minutter siden):

Du skriver at dere har vært gift noen år. Er dette noe som har begynnt nå nylig, eller har det vært "små stikk" en stund?

Det var ikke sånn de første årene, men har kommet gradvis, og begynte for alvor når vi fikk førstemann(ca 4 år siden). Det har nådd nye høyder de siste 3 månedene. Hun har denne uken både mensen, sliten og nylig begynt å jobbe(baby er over 8 måneder). Oppførselen henger ofte sammen med om hun er sliten, så jeg har også en viss empati og forståelse for det.

Men også før vi hadde barn har det jo etablert seg et maktforhold. Jeg må spørre om tillatelse til å game eksempelvis(en hobby jeg ikke har fått drevet med på 1 år). 

Anonymous poster hash: 6dce4...89a

Lenke til kommentar
Gjest 6dce4...89a

Et annet eksempel er at hun omtrent daglig ønsker at jeg skal massere henne ( ikke sex), noe det gjerne blir en halvtime av nesten daglig. Når jeg spør om massasje sier hun at hun er sliten, dessuten er det hun som har født. Før fødsel var det andre ting. Hun som har hatt en tøff dag, hun som har kjørt langt, hun som har mensen..

Anonymous poster hash: 6dce4...89a

Lenke til kommentar
Gjest 6dce4...89a skrev (1 time siden):

Hei. Jeg trenger å lufte hodet litt.

Jeg har vært gift en del år og har to barn, en er under 1 år. Ekteskapet går veldig dårlig, og jeg vet ikke hva jeg kan gjøre med det.

Det er skadelig for barn å bo i dårlig miljø, og det er (litt)skadelig å ha delt bosted. Jeg har også lest at barn tilfaller mor når de er under 3 år, så ved et brudd mister jeg også mye tid med sønnen min.

Hver dag føler jeg at jeg har en ekstra-oppgave: å ikke gjøre kona sint. I dag gikk det ikke. Hun ba meg ta med en dress til barnehagen når jeg leverte. Det glemte jeg. Da hun spurte om dressen laget jeg grimase og trakk på armene, og sa nei shit, men sa at han hadde 2 dresser og 2 regnfrakker så det var ikke noen krise. Dette tolker hun som mangel på respekt og at jeg ikke hører på henne med vilje. Jeg prøver å forklare at det stemmer ikke, ikke skrikende eller sint, men litt hevet og oppgitt stemme. Da hveser hun stille: Du hever ikke stemmen i offentligheten! Noe mer argumentasjon fra min side ble møtt med dødsblikk og stillhet. Resten av dagen. Jeg synes det er sykt ubehagelig.

Senere på dagen kom hun inn på kjøkkenet kokende og spør Jeg vet ikke hva som er verst for barna, at de ikke har en mor, eller om de har en trist mor. Jeg kunne nok håndtert det bedre, men jeg tolket utifra kontekst, dagens historikk og kroppsspråk at det utsagnet var en retorisk felle for å skjelle meg ut. Jeg svarte: nei jeg vet ikke... Og gikk for å pakke til babysvømming som nærmet seg med stormskritt. Da ropte hun "du er faen meg sjukere enn jeg trodde, er du helt sosialt tilbakestående??", hvor jeg svarer ja jeg er vel det...

Senere prøvde jeg å få dette bort og spurte hva som egentlig er problemet. Da sa hun at jeg er problemet hennes, at jeg ikke hører etter.

Når folk ringer henne på mobilen er hun smørblid. Jeg liker faktisk ofte å ha svigermor hos oss også, for da oppfører hun seg sjelden slik.

Jeg er åpenbart en som foretrekker å ikke gå i konflikt, men sist jeg virkelig stod løpet ut ba hun meg ut før hun slo meg.

Et annet eksempel er at jeg tar mye husarbeid, alt av henting og levering av barn, alle tradisjonelle manneoppgaver, men akkurat matlaging er ikke min sterkeste side. Jeg tar dog alltid oppvasken, støvsuging ,vask av bad... Men hun ber meg lage mat innimellom, og for et par dager siden skulle jeg lage pizzasnurrer, på kort tidsskjema. Jeg spurte om det var noen oppskrift. Nei.  Jeg kunne googlet en, men vi hadde dårlig tid. Jeg fiksa alt untatt hvordan hun ville skjære og brette dem, det måtte hun vise. Da sa hun jeg er totalt udugelig som ikke klarer dette engang, og viser hvor skjevfordelt matlaging er i huset.

Anonymous poster hash: 6dce4...89a

Har du selv lagt merke til at du gjør det meste utenom å være "mor"? Jeg tror din frue har tatt for seg og du har lagt til rette for dette, og du er herved en tøffelhelt, for å si det rett ut. Hun får det som hun vil, men hun mister all respekt for deg om hun alltid får det som hun vil. Veldig bra at du hjelper til når hun er sliten og slikt, men når du gir opp deg selv og dine interesser, så går det for langt. Sett ned foten, ta tilbake dine interesser og vær en støtte istedenfor en krykke.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Gjest eaa87...c84

Du blir emosjonelt misbrukt. Dra.

Anonymous poster hash: eaa87...c84

Lenke til kommentar
Gjest 6dce4...89a
TwoFace skrev (7 minutter siden):

Har du selv lagt merke til at du gjør det meste utenom å være "mor"? Jeg tror din frue har tatt for seg og du har lagt til rette for dette, og du er herved en tøffelhelt, for å si det rett ut. Hun får det som hun vil, men hun mister all respekt for deg om hun alltid får det som hun vil. Veldig bra at du hjelper til når hun er sliten og slikt, men når du gir opp deg selv og dine interesser, så går det for langt. Sett ned foten, ta tilbake dine interesser og vær en støtte istedenfor en krykke.

Det har kanskje gått for langt, eller kanskje det du foreslår ikke treffer helt her, usikker på hva som er tilfellet, men jeg kan garantere at en slik tilnærming ikke vil føre frem til noen bedring eller noe godt. Det ville blitt en konstant krangel og sinne, og endeløse beskyldninger om udugelige mannfolk og egoisme.

Hun har ved flere anledninger truet meg med skillsmisse.

Anonymous poster hash: 6dce4...89a

Lenke til kommentar
Gjest 6dce4...89a skrev (1 minutt siden):

Det har kanskje gått for langt, eller kanskje det du foreslår ikke treffer helt her, usikker på hva som er tilfellet, men jeg kan garantere at en slik tilnærming ikke vil føre frem til noen bedring eller noe godt. Det ville blitt en konstant krangel og sinne, og endeløse beskyldninger om udugelige mannfolk og egoisme.

Hun har ved flere anledninger truet meg med skillsmisse.

Anonymous poster hash: 6dce4...89a

 

https://www.overgrep.no/aktuelt/2017/hva-er-psykisk-vold/#:~:text=Psykisk vold%2C også kalt psykisk,gi noe presist svar på.

  • Hjerte 3
Lenke til kommentar
Gjest 759a0...237

Som noen andre her skriver, så virker dette som hun er psykopat, eventuelt sosiopat. Sosiopater er mindre planleggende, og tar ting mer på sparket.

Her er det enten bare å holde ut, og tåle all dritten som kommer. Eller å komme deg ut av det.

Jeg har vært gjennom noe av det samme. Anbefaler deg å begynne å lage bevis for hvordan hun oppfører seg. Videoopptak, eller i alle fall lydopptak for gangene du blir konfrontert av henne med usaklige ting og sånn. Finn deg en advokat det er tak i. Jeg var uheldig og fant ei som var tafatt, og ikke klarte å gjøre jobben sin fordi morens advokat bare tok styringen.

Først er det familievernkontoret, for meklingsattest. Deretter er det "Konflikt og Forsoning" i tingretten der dommeren ikke dømmer, men er ordstyrer og kommer med råd og veiledning.

Hvis man ikke blir enig i KOF, så er det hovedforhandling der dommeren avgjør. Og det skjer nesten ikke at en dommer dømmer 50/50-deling i Norge. Stort sett er det i mors favør.

Mannsforum m.fl. har prøvd å sette fokus på dette, men innad i forskermiljøet i Norge, så mener man at barn har det best hos mor...! Eller i alle fall mest hos den ene. Forskning fra andre land viser at 50/50 er det beste, også for barna dersom de blir påvirket av konflikten mens foreldrene bor sammen.

Jeg var så "heldig" å bli forelder sammen med ei som er smart og kan snakke for seg, og hun lurer de fleste trill rundt - inkl meg i nesten to tiår - også mot min egen familie. Og jeg skjønte det ikke før jeg kom meg ut av forholdet.

Hun er så god til å snakke for seg at dersom hun hadde kjørt ned noen med bil og drept noen, så hadde hun på en eller annen måte klart det til å bli fotgjengerens feil, samme hva som egentlig skjedde. Og de fleste hadde trodd på henne. Jeg håper for din del at du ikke har samme type kone...

Les deg opp på psykopater/sosiopater. Det er forøvrig ikke et uttrykk innen psykologien. Der heter det narcissistisk personlighetsforstyrrelse.

Anonymous poster hash: 759a0...237

Lenke til kommentar
Gjest 6dce4...89a skrev (3 minutter siden):

Det har kanskje gått for langt, eller kanskje det du foreslår ikke treffer helt her, usikker på hva som er tilfellet, men jeg kan garantere at en slik tilnærming ikke vil føre frem til noen bedring eller noe godt. Det ville blitt en konstant krangel og sinne, og endeløse beskyldninger om udugelige mannfolk og egoisme.

Hun har ved flere anledninger truet meg med skillsmisse.

Anonymous poster hash: 6dce4...89a

Om du mener det, så vil jeg si at saken er tapt. Kontakt advokat fort som fy, prøv å dokumenter så godt du kan hvordan hun oppfører seg mot deg, å forbered deg på å avslutte ekteskapet og finn deg en annen plass å bo. Men, advokat først. 

 

attz skrev (1 time siden):

Uten at jeg er noen psykolog så tikker kona di en del bokser som minner om det jeg har lest om psykopater.

Psykopater blir født, sosiopater blir skapt over tid. Jeg tror heller det ligger en god del narsissisme bak denne kvinnen. 

Lenke til kommentar

Det er nok mer i bildet her og vi vet veldig lite om TS, grunnen til at ekteskapet går dårlig, hvordan ting var før osv. Derfor er det drøyt å tenke i retning psykopati med så lite informasjon. 

TS, har du noen gang vært utro med henne? Eller har hun vært utro med deg? 

Er dere begge i jobb?

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar

Du skriver ikke noe om alder , men det første jeg tenker når jeg leser innlegget er at hun kan ha startet overgangsalderen.

Da følger det av og til med humørsvingninger

https://www.volvat.no/tjenester/overgangsalder/humorsvingninger-i-overgangsalderen/

"Hva er humørsvingninger?

Humørsvingninger er plutselige og ukontrollerte endringer i stemningsleie, uten at det foreligger en klar utløsende årsak. Noen kan oppleve at de ofte går fra gråt til latter, plutselig føler seg engstelig, sint eller nedstemt uten noen tilsynelatende grunn. Mange kvinner opplever humørsvingningene som at man mister kontroll over kroppen og evnen til å regulere følelser.

Omtrent to av tre kvinner opplever humørsvingninger i forbindelse med overgangsalder. Humørsvingninger er altså svært normalt i denne perioden av livet. Det kan imidlertid være stor forskjell på humørsvingningenes alvorlighetsgrad, hvorav noen har milde plager, mens andre kan slite med alvorlige symptomer som angst og depresjon."

  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar

For å se litt større på det, så er det noen veier dette ekteskapet kan ta:

- Forbedre seg og bli bra nok til å vare

- Forbli giftig og dere går fra hverandre før eller siden

Jeg tror førstnevnte er lite sannsynlig, men det kan jo være verdt et forsøk hvis begge er interessert. Blant annet familievernkontoret har tilbud som kan hjelpe dere.

Jeg forstår det sånn at du lufter tanken på å gå fra henne. Her bør du sette deg ned og tenke nøye over hvilket utfall det vil få, som f.eks barnefordeling, bosituasjon og økonomi som de viktigste. Først, det er ingen automatikk i at barn under 3 år forblir hos mor. Det vanligste er at man blir enige om en fordeling som fungerer for begge to. Det er først hvis man er dypt uenig at man drar inn barnevern eller rettsvesen. Her stiller ofte menn svakt. Spesielt om mor benytter løgner, medsammensvorne vitner og egen familie mot deg. Da blir det virkelig vanskelig.

En annen ting er at hun mest sannsynlig har tenkt tanken om å gå fra deg også. Her gjelder det å sjekke ut rettigheter og muligheter sånn at du posisjonerer deg riktig for å få den løsningen du ønsker. Når det gjelder hennes aggresjon og din frykt for å miste samvær med barna så kan det være lurt å ta lydopptak av henne i full aksjon. Det er lovlig og det kan brukes rettslig senere for å avvise løgner (som garantert kommer når det blir ennå bitrere), og for å dokumentere din side av historien når den skal fortelles. Dagbøker er også glimrende. Det kan berge ditt samvær med barna. Send PM så får du et par tips til som jeg ikke deler offentlig. I mange av disse scenariene vil du trenge hjelp og hjelp finnes!

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Arcus skrev (5 timer siden):

Du skriver ikke noe om alder , men det første jeg tenker når jeg leser innlegget er at hun kan ha startet overgangsalderen.

Da følger det av og til med humørsvingninger

https://www.volvat.no/tjenester/overgangsalder/humorsvingninger-i-overgangsalderen/

"Hva er humørsvingninger?

Humørsvingninger er plutselige og ukontrollerte endringer i stemningsleie, uten at det foreligger en klar utløsende årsak. Noen kan oppleve at de ofte går fra gråt til latter, plutselig føler seg engstelig, sint eller nedstemt uten noen tilsynelatende grunn. Mange kvinner opplever humørsvingningene som at man mister kontroll over kroppen og evnen til å regulere følelser.

Omtrent to av tre kvinner opplever humørsvingninger i forbindelse med overgangsalder. Humørsvingninger er altså svært normalt i denne perioden av livet. Det kan imidlertid være stor forskjell på humørsvingningenes alvorlighetsgrad, hvorav noen har milde plager, mens andre kan slite med alvorlige symptomer som angst og depresjon."

Hun fødte for 1 år siden. Syns det er litt rart at overgangen her har skjedd så fort. Høres mer ut som hun er utslitt av småbarnslivet, kanskje kombinert med "flink - pike - syndromet", at hun vil at alt skal være perfekt, at hun har en standard som TS ikke greier å leve opp til. (jeg sier ikke at TS gjør noe galt, bare at forventningen fra kona og utførelsen til TS ikke sammenfaller). 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest 6dce4...89a skrev (15 timer siden):

Ekteskapet går veldig dårlig, og jeg vet ikke hva jeg kan gjøre med det.

Det første du bør gjøre er å evaluere din egen kommunikasjon, og se om ting kan løses bedre. Et godt samliv avhenger av god kommunikasjon.
Hvordan vil du evaluere din måte å kommunisere på?

Sitat

Da hun spurte om dressen laget jeg grimase og trakk på armene, og sa nei shit, men sa at han hadde 2 dresser og 2 regnfrakker så det var ikke noen krise

Sitat

 men litt hevet og oppgitt stemme.

Sitat

Jeg svarte: nei jeg vet ikke...

Jeg kan tildels forstå at hun er oppgitt, det virker som du også har gitt opp, og kanskje hun er i en personlig situasjon der det er det siste hun trenger, og at det er derfor hun reagerer på den måten hun gjør. 

Hvis man ønsker å løse samlivsproblemer, så vil jeg oppfordre deg til å starte med å endre deg selv, hvis det ikke fungerer så har du ihvertfall forsøkt og kan ta din hatt og gå med vissheten om at du gjorde det du kunne. 
 

  • Liker 2
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar

Dette kan jeg kjenne igjen, jeg flytta ut og angrer ikke. Jeg flytta også ut med toåringen på armen, det var så lenge jeg klarte å holde ut men i ditt tilfelle spørs det om ikke smerteterskelen er nådd. Du må i alle fall selv bestemme hvordan du skal ha det og reagere deretter.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...