Hvor går grensen for psykisk vold?

[Pop]

Det høres ut som du egentlig bare har ett alternativ, det enkleste, som også ofte er det vanskelige. Forlat ham snarest.

Ut i fra det du beskriver har han mange sosiopatiske trekk:

Han virker å ha lite sympati og empati. Han virker impulsiv og aggressiv. Tydelig manipulerende. Lite eller ingen anger eller skyldfølelse. Sosiopati har en del flere egenskaper i tillegg, men man trenger ikke huke av på alle boksene for å havne i kategorien. Ikke husker jeg alle heller, siden det er lenge siden studiene og jeg driver ikke patologisk.

Jeg sier ikke at han er en sosiopat, til den vurderingen er ikke et forum det rette stedet. Men det du beskriver er i retningen, der litt for mange av egenskapene korrelerer til at dette er i nærheten av et sundt forhold.

[Milhouse85]

Pop skrev (52 minutter siden):

Det høres ut som du egentlig bare har ett alternativ, det enkleste, som også ofte er det vanskelige. Forlat ham snarest.

Ut i fra det du beskriver har han mange sosiopatiske trekk:

Han virker å ha lite sympati og empati. Han virker impulsiv og aggressiv. Tydelig manipulerende. Lite eller ingen anger eller skyldfølelse. Sosiopati har en del flere egenskaper i tillegg, men man trenger ikke huke av på alle boksene for å havne i kategorien. Ikke husker jeg alle heller, siden det er lenge siden studiene og jeg driver ikke patologisk.

Jeg sier ikke at han er en sosiopat, til den vurderingen er ikke et forum det rette stedet. Men det du beskriver er i retningen, der litt for mange av egenskapene korrelerer til at dette er i nærheten av et sundt forhold.

Nei, bare tull. Ikke holdepunkter til å påstå noe slikt. 
Gidder ikke engang forklare hvorfor; det sier seg selv dersom man leser bak i tråden og har litt snev av forståelse for hva sosiopatiske trekk er for noe. Slike svar bidrar bare til å gjøre TS usikker og redd. 

Ser at de fleste her inne sier enstemmig "gå fra ham". Det er ikke så svart/hvitt. De er ikke 20 år og barnløse heller. Alle med en smule livserfaring vet at man går gjennom livet i tykt og tynt. Straks man havner på tynn is, med ymse utfordringer og ting som ikke er greit.... skal man da bare pakke sekken og stikke? Ikke bare er det feigt. Det er i mot det et forhold innebærer, å stå sammen - også når man sliter.

Her har denne mannen forsøkt både terapi og kurs. (Noe en med sosiopatiske trekk høyst sannsynlig ikke hadde gått med på, kjære @Pop). Det er vilje hos vedkommende som sliter - og det er ikke slik at han ikke ser dette selv. 

Her er det en mann med store vansker.
Kanskje er tittelen på denne tråden litt vel bastant, slik at man "inviterer" til slike svar.... 

Etter mitt skjønn; går grensen dersom det går ut over barna, og/eller at mannen eskalerer fysisk. Om det er korte uvarslete utbrudd i hverdagen, som kan grense mot psykisk vold - er det selvsagt også uakseptabelt, men mer et varseltegn enn noe annet. Og/eller hvis mannes atferd går ut over hverdagen til familien, der basale gjøremål og basisbehov blir påvirket, der man ikke er i stand til å utføre vanlige gjøremål, jobb - samt fungere normalt i sosiale settinger. Da kan et alternativ å flytte midlertidig ut i påvente av terapi, eventuell medisinering eller noe annet. 

"Pakk sekken å dra..." - skal være siste utvei; dersom man har barn sammen og er litt opp i åra. 

Veldig spesielt også at folk veldig ofte sier dette, som eneste svar.... i veldig mange tråder her inne som går på forhold. Som om det er eneste/beste utvei. Basert på en subjektiv vurdering gjort over få tekstlinjer, via kun den ene parts korte fremstilling av et nokså kompleks total-bilde. 

TS.... ta ting med en stor klype salt her inne. 
Med fare for å slippe en liten brannfakkel; mitt inntrykk er at det er mange enslige herremenn her inne. De er kanskje ikke de beste til å rådføre seg med.

[Gjest 43e2b...5f3]

Milhouse85 skrev (1 time siden):

Nei, bare tull. Ikke holdepunkter til å påstå noe slikt. 
Gidder ikke engang forklare hvorfor; det sier seg selv dersom man leser bak i tråden og har litt snev av forståelse for hva sosiopatiske trekk er for noe. Slike svar bidrar bare til å gjøre TS usikker og redd. 

Ser at de fleste her inne sier enstemmig "gå fra ham". Det er ikke så svart/hvitt. De er ikke 20 år og barnløse heller. Alle med en smule livserfaring vet at man går gjennom livet i tykt og tynt. Straks man havner på tynn is, med ymse utfordringer og ting som ikke er greit.... skal man da bare pakke sekken og stikke? Ikke bare er det feigt. Det er i mot det et forhold innebærer, å stå sammen - også når man sliter.

Her har denne mannen forsøkt både terapi og kurs. (Noe en med sosiopatiske trekk høyst sannsynlig ikke hadde gått med på, kjære @Pop). Det er vilje hos vedkommende som sliter - og det er ikke slik at han ikke ser dette selv. 

Her er det en mann med store vansker.
Kanskje er tittelen på denne tråden litt vel bastant, slik at man "inviterer" til slike svar.... 

Etter mitt skjønn; går grensen dersom det går ut over barna, og/eller at mannen eskalerer fysisk. Om det er korte uvarslete utbrudd i hverdagen, som kan grense mot psykisk vold - er det selvsagt også uakseptabelt, men mer et varseltegn enn noe annet. Og/eller hvis mannes atferd går ut over hverdagen til familien, der basale gjøremål og basisbehov blir påvirket, der man ikke er i stand til å utføre vanlige gjøremål, jobb - samt fungere normalt i sosiale settinger. Da kan et alternativ å flytte midlertidig ut i påvente av terapi, eventuell medisinering eller noe annet. 

"Pakk sekken å dra..." - skal være siste utvei; dersom man har barn sammen og er litt opp i åra. 

Veldig spesielt også at folk veldig ofte sier dette, som eneste svar.... i veldig mange tråder her inne som går på forhold. Som om det er eneste/beste utvei. Basert på en subjektiv vurdering gjort over få tekstlinjer, via kun den ene parts korte fremstilling av et nokså kompleks total-bilde. 

TS.... ta ting med en stor klype salt her inne. 
Med fare for å slippe en liten brannfakkel; mitt inntrykk er at det er mange enslige herremenn her inne. De er kanskje ikke de beste til å rådføre seg med.

Jeg er sikker på at han ikke er sosiopat eller har mange trekk av det. 😊 

Ellers takk for et godt innlegg.

Det er helt riktig at her får dere kun en side. Og en liten del av et langt forhold. Jeg er sikker på at hadde man hørt begges sider, hadde man funnet ting med meg også. Vi har begge desverre blitt skadet på hver vår måte etter oppveksten, men begge vil jo få det til å fungere. 

Det er den biten jeg sliter med. Når skal man gå, hva er innafor, hvor lenge skal man gi det tid etc. Både jeg og han har stor takhøyde/forståelse for hverandre i og med vi begge har gått gjennom en traumatisk oppvekst og følger av dette. Men noen ganger lurer jeg på om forholdet drar meg mer ned enn opp og om det hadde vært sunnere for oss begge å leve alene - ihvertfall jeg (kan jo ikke bestemme over hans valg der 😅). Jeg har nok en tendens til å godta mye. 

Anonymous poster hash: 43e2b...5f3

[Milhouse85]

Gjest 43e2b...5f3 skrev (19 minutter siden):

Jeg er sikker på at han ikke er sosiopat eller har mange trekk av det. 😊 

Ellers takk for et godt innlegg.

Det er helt riktig at her får dere kun en side. Og en liten del av et langt forhold. Jeg er sikker på at hadde man hørt begges sider, hadde man funnet ting med meg også. Vi har begge desverre blitt skadet på hver vår måte etter oppveksten, men begge vil jo få det til å fungere. 

Det er den biten jeg sliter med. Når skal man gå, hva er innafor, hvor lenge skal man gi det tid etc. Både jeg og han har stor takhøyde/forståelse for hverandre i og med vi begge har gått gjennom en traumatisk oppvekst og følger av dette. Men noen ganger lurer jeg på om forholdet drar meg mer ned enn opp og om det hadde vært sunnere for oss begge å leve alene - ihvertfall jeg (kan jo ikke bestemme over hans valg der 😅). Jeg har nok en tendens til å godta mye. 

Anonymous poster hash: 43e2b...5f3

Den beste til å svare på slikt, er dine nærmeste - familie, venner, selv kolleger (som da vil merke en atferdsendring rundt deg). Når du går på "overtid" i et usunt forhold, vil ofte de nærmeste rundt deg begynne å reagere før du gjør det. Slike signaler bør du ta på alvor, siden de ikke ser "halvblindt" på det; som kanskje du gjør. 

Det dummeste man gjør er å ta slike valg basert på noen fjollete forums-svar man får. Det er i det hele tatt vanskelig å få gode råd på forhold via forum og lignende syns jeg. Det blir alt for overfladisk og subjektivt i de fleste tilfeller. 

Et tips (som har fungert ofte for meg) - er å ta en liten pause fra hverdagen. Lei eller lån en hytte, eller dra på hotell. Trenger ikke være så langt unna der dere bor heller. Ofte er det lettere å snakke om tunge ting på en "nøytral bane", gjerne som er litt offentlig også, type rolig kafe eller lignende.... og gi ham rom for å snakke, still åpne spørsmål - som krever noe annet enn "ja og nei", og som ikke føles som et angrep. Et eksempel: "Hva tenker du vi kan jobbe med i forholdet vårt, hva ser du på som utfordrende med oss..?"