Avsette ekstern styreleder i et AS

[Torfinn S]

Et AS jeg er medeier i, har nylig ansatt en ekstern styreleder (advokat) for å holde orden i selskapet. Styreleder er imidlertid hard på å forsøke å overkjøre aksjonærene. I tillegg har vedkommende sendt inn registermelding på egenhånd hvor han nå sitter med signaturretten alene for selskapet. Dette skulle rettes opp for en god stund siden, men her møter vi som aksjonærer en form for motstand, noe som er helt uakseptabelt. Alle aksjonærene har vedtatt på ekstraordinær generalforsamling før helgen å endre styret, slik at den eksterne styrelederen blir avsatt og signaturretten tilfaller aksjonærene og det nye styret. Er det noe spesielt man må ta hensyn til her mtp. varsling e.l. i forkant av innsending til Altinn?

Endret 26. februar av Torfinn S

[krikkert]

Hvis man har ansatt en ekstern styreleder for å holde orden i firmaet er det svært normalt at vedkommende tilbakekaller signaturretter. Det er en del av det å rydde opp i firmaet, og god økonomistyring, å sørge for at man begynner fra begynnelsen av med signaturrettigheter. Det virker her som om aksjonærene ikke helt har forstått hva de har bestilt. 

Det er heller ikke lovlig å gi aksjonærer signaturrett. Aksjeloven § 6-31 bestemmer at signaturrett kan gis til styremedlemmer, daglig leder, og navngitte ansatte. En aksjonær er ikke ansatt. 

Med tanke på at det er styret som kaller inn til generalforsamling (aksjonærene kan ikke gjøre dette selv) etter aksjeloven § 5-9, styreleder både har møterett og møteplikt på generalforsamling etter aksjeloven § 5-4 (aksjonærene kan ikke lovlig vedta at styreleder har forbud mot å møte, Karnov note 1 til aksjeloven § 5-4), og har uttalerett til forenklet generalforsamling (aksjeloven § 5-7 nr. 2), så er det ikke krav om at man varsler styreleder særskilt før man sender inn resultatene. Styreleder vil være kjent med resultatet som følge av at vedkommende har deltatt på generalforsamlingen. 

For vi har vel ikke avholdt en ugyldig generalforsamling, vel?

[Torfinn S]

krikkert skrev (3 timer siden):

Hvis man har ansatt en ekstern styreleder for å holde orden i firmaet er det svært normalt at vedkommende tilbakekaller signaturretter. Det er en del av det å rydde opp i firmaet, og god økonomistyring, å sørge for at man begynner fra begynnelsen av med signaturrettigheter. Det virker her som om aksjonærene ikke helt har forstått hva de har bestilt. 

Det er heller ikke lovlig å gi aksjonærer signaturrett. Aksjeloven § 6-31 bestemmer at signaturrett kan gis til styremedlemmer, daglig leder, og navngitte ansatte. En aksjonær er ikke ansatt. 

Med tanke på at det er styret som kaller inn til generalforsamling (aksjonærene kan ikke gjøre dette selv) etter aksjeloven § 5-9, styreleder både har møterett og møteplikt på generalforsamling etter aksjeloven § 5-4 (aksjonærene kan ikke lovlig vedta at styreleder har forbud mot å møte, Karnov note 1 til aksjeloven § 5-4), og har uttalerett til forenklet generalforsamling (aksjeloven § 5-7 nr. 2), så er det ikke krav om at man varsler styreleder særskilt før man sender inn resultatene. Styreleder vil være kjent med resultatet som følge av at vedkommende har deltatt på generalforsamlingen. 

For vi har vel ikke avholdt en ugyldig generalforsamling, vel?

Takk for svar. Her glemte jeg en vesentlig detalj, nemlig at alle aksjonærene er styremedlemmer. Disse utgjør flertall over styreleders dobbeltstemme. Flertallet, både aksjonærer og styremedlemmer, ønsker å avsette styreleder. Dette er en eventuell papirforretning, og jeg ser at man etter paragraf 5-4 kan fravike første til tredje punktum. Stemmer ikke det?

[krikkert]

Etter aksjeloven § 5-4 første ledd fjerde punktum kan man fravike første ledd første til tredje punktum, det vil si at samtlige aksjonærer kan samtykke i at styreleder og daglig leder likevel ikke skal ha møteplikt. Det er ikke gitt tilsvarende hjemmel for å fravike § 5-4 annet ledd, som bestemmer at samtlige styremedlemmer og daglig leder har møterett (og uttalelsesrett). 

En papirforretning (eller forenklet generalforsamling) etter aksjeloven § 5-7 gir heller ingen unntak her. Bestemmelsen åpner for å gjøre unntak fra kravene i §§ 5-8 til 5-16, men ikke fra § 5-4. Videre er det eksplisitt bestemt i § 5-7 nr. 2 at styremedlemmer har uttalerett, og i tillegg har styremedlemmer også vetorett mot at saken behandles som forenklet generalforsamling. Dette er en individuell rettighet det enkelte styremedlem har, slik at et flertall i styret kan ikke stemme ned styreleders eventuelle ønske om formell behandling. 

At samtlige aksjonærer også er styremedlemmer er en nokså vesentlig detalj. En styreleder har svært, svært liten beslutningsmyndighet alene - han skal lede og organisere styrets arbeid, men er ingen diktator. Styreleders myndighet må følge av styrevedtak. Hvis det ikke er truffet noen vedtak har ikke styreleder noen adgang til å på egen hånd tildele seg selv signaturmyndighet. Slik egenrådighet vil normalt være diskvalifiserende som styreleder, fordi det viser manglende respekt for styret som kollegium, og at det er styret som kollektivt tar beslutninger. 

Men dette får lite å si for gyldigheten av generalforsamlingen. Det er styret som kaller inn til generalforsamling, men akkurat som at styreleder ikke kan agere på egen hånd kan heller ikke styremedlemmer gjøre det - heller ikke om de representerer flertallet. Den lovlige fremgangsmåten for et styremedlem/en aksjonær vil være: 

1) Krev ekstraordinær generalforsamling med den begrunnelse at man ønsker å avsette styreleder (aksjeloven § 5-6, styret har frist på én måned for å avholde generalforsamling)
2) Krev at saken tas opp av styret (aksjeloven § 6-20, styremedlemmer kan kreve at styret behandler saken)
3) Hvis styret/styreleder ikke følger opp saken, be tingretten om å foreta innkalling (aksjeloven § 5-9 annet ledd)

Høyesterett avgjorde i 2001 (Rt. 2001 s. 132) en lignende problemstilling. I den saken hevdet aksjonæren at aksjeselskapets forretningsfører hadde innkalt til generalforsamling, og Høyesterett bekreftet at hvis dét er tilfelle vil innkallingen være ugyldig - det er styret, det kollektive organet, som må innkalle. 

Selskapet vil fremover måtte håndtere to problemstillinger: 

1) Innkallingen er tilsynelatende ikke lovlig (det er ikke styret eller tingretten som har innkalt, og dette er de to organene som lovlig kan gjøre det)
2) Generalforsamling er avholdt uten at man har ivaretatt styreleders møte- og uttalerett. 

Konsekvensen av dette er ugyldighet, og dermed rettslig tvil om hvem som er selskapets berettigede valgte tillitsmenn. Dette bør man rette opp i.