Sjefer som deltar i sladder

[Gjest Slettet-ZwZXKsIXQp]

Hva mener dere om personalledere som diskuterer ansatte som ikke er til stede ?. Når karakteristikkene er lite flatterende og hvor diskusjonen foregår i et åpent kontorlandskap med flere andre til stede ?

Er dette en varslingssak eller er det «innenfor» ?

 

[Duriello]

Personlig synes jeg dette er ugreit. 

Konfrontering av den det gjelder bør skje, varsling først når det ikke fører frem.

[Gjest Slettet-ZwZXKsIXQp]

Duriello skrev (14 minutter siden):

Personlig synes jeg dette er ugreit. 

Konfrontering av den det gjelder bør skje, varsling først når det ikke fører frem.

Jeg mener dette er en kardinalsynd for ledere med personalansvar, uavhengig om personene som bli baksnakket er sære, spesielle, mangler kompetanse eller ikke er en del av «det gode selskap».

Signaleffekten er nedbrytende for tillit og autoritet.
Hvem blir baksnakket og fryst ut i neste runde ?

[Duriello]

Inspector skrev (41 minutter siden):

Jeg mener dette er en kardinalsynd for ledere med personalansvar, uavhengig om personene som bli baksnakket er sære, spesielle, mangler kompetanse eller ikke er en del av «det gode selskap».

Signaleffekten er nedbrytende for tillit og autoritet.
Hvem blir baksnakket og fryst ut i neste runde ?

Regner med at jeg ble missforstått.

Mener selvfølgelig konfrontering av den/de som deltar i denne aktiviteten, ikke den som blir baksnakket etc..

Endret 22. februar av Duriello

[Trippelure]

Inspector skrev (7 minutter siden):

Jeg mener dette er en kardinalsynd for ledere med personalansvar, uavhengig om personene som bli baksnakket er sære, spesielle, mangler kompetanse eller ikke er en del av «det gode selskap».

Signaleffekten er nedbrytende for tillit og autoritet.
Hvem blir baksnakket og fryst ut i neste runde ?

Helt enig med deg. Jeg har selv jobbet på et slikt sted, det bare ødelegger for alle og arbeidsplassen på sikt. Og det bør varsles om så fort som mulig!

En person ble sladret om uten sjef tilstede da jeg var ny på jobb. Og min respons var: "Jeg skjønner ikke hvorfor du forteller meg dette, jeg får ikke gjort noe med det. Om du har et problem bør du ta det opp med vedkommende". Da ble jo jeg en trussel for sladrerne og så ble jeg baksnakket også. Så enda mer sladring om enda fler hvor to mellomledere deltok aktivt og flere ganger var pådrivere. De fleste sladret om 3stk på jobb (meg selv inkludert og vi 3 snakket etterhvert med hverandre og hadde ganske god oversikt over hva som ble sagt), men det var aldri noen berettiget kritikk, bare dritt. Det førte til en del sykemeldinger og mer å gjøre for sladrerne som ikke var sykmeldt. Tilslutt fikk jeg nok og satte en av mellomlederne på plass. Da ble det samtale med sjefen (som ikke visste om sladringen eller deltok) og jeg sa ifra om alt samtidig som jeg sa opp jobben. 

Jeg var ung den gangen og hadde dette hendt meg i dag hadde jeg gått til sjefen med en eneste gang. Det "beste" med situasjonen var under jobbintervju med disse mellomlederne, hvor jeg spesifikkt spurte om hvordan arbeidsmiljøet var der og om det var mye sladring. Fikk til svar at "Neida, her er det ingen sladring, alle er gode venner og arbeidsmiljøet er kjempebra". Dette var en arbeidsplass med overvekt av damer og min erfaring er at damer er værst når det gjelder dette, enkelte oppfører seg som kaklehøner. Uansett kjønn er sånn oppførsel ike greit, og i hvert fall ikke om de er ledere og har ansvar for andre mennesker på jobb. Det værste er jo at flere selv ikke skjønner at det de holder på med ikke er greit, så noen må si i fra. Folk kan ende opp med å bli alvorlig syke og i værste fall uføre om sånn sladder får utvikle seg, det er mobbing.

-The only thing necessary for the triumph of evil is for good men to do nothing-

[Gaea]

Inspector skrev (1 time siden):

Hva mener dere om personalledere som diskuterer ansatte som ikke er til stede

Synes ikke at det er greit. Avdelingssykepleier på den ene jobben jeg har, kommenterte noe om overlegen på jobb til meg, det synes jeg ikke var greit. Vet også at hun ringte sjefen min midt i ferien, for å klage på at jeg blant annet kom for tidlig på jobb, i stedet for å ta det opp med meg. 

En institusjonssjef på et sykehjem jeg jobba på baksnakket ansatte. Hun er heldigvis pensjonert, og ble erstattet av mye hyggligere leder som snakket varmt om sine ansatte. Hun er fortsatt leder heldigvis. 

Overlegen på jobb er god leder. Hører han aldri snakke negativt om andre.

Jeg er veldig lite tilhenger av baksnakking på arbeidsplass. Ledere bør gå foran som gode rollemodeller.

[Gaea]

Trippelure skrev (9 minutter siden):

"Jeg skjønner ikke hvorfor du forteller meg dette, jeg får ikke gjort noe med det. Om du har et problem bør du ta det opp med vedkommende". Da ble jo jeg en trussel for sladrerne og så ble jeg baksnakket også

Dette. Du gjorde moralsk sett det riktige her, kudos til deg for det. Jeg fikk beskjed selv av avdelingssykepleier om å sette sykepleierkollegaer på plass fordi de baksnakket alt og alle, men jeg har jo ikke lyst til å havne i fokus for baksnakking osv selv. Jeg syntes dette var noe avdelingssykepleier kunne tatt tak i, men nei. Jeg outet ingen kollegaer direkte, bare sa ifra om kulturen på jobb med baksnakking på vaktrommet og at jeg var lei av å høre folk snakke om andre som ikke var tilstede fremfor å faktisk fokusere på jobb. Jeg trenger arbeidsro når jeg journalfører, vil ikke høre på sladder på vaktrommet. 

[Trippelure]

Gaea skrev (16 minutter siden):

Dette. Du gjorde moralsk sett det riktige her, kudos til deg for det. Jeg fikk beskjed selv av avdelingssykepleier om å sette sykepleierkollegaer på plass fordi de baksnakket alt og alle, men jeg har jo ikke lyst til å havne i fokus for baksnakking osv selv. Jeg syntes dette var noe avdelingssykepleier kunne tatt tak i, men nei. Jeg outet ingen kollegaer direkte, bare sa ifra om kulturen på jobb med baksnakking på vaktrommet og at jeg var lei av å høre folk snakke om andre som ikke var tilstede fremfor å faktisk fokusere på jobb. Jeg trenger arbeidsro når jeg journalfører, vil ikke høre på sladder på vaktrommet. 

Helt enig med deg der. Det er ikke den enkelte arbeidstaker sitt ansvar å sette kollegaer på plass og si i fra i enhver situasjon, det er ledere og sjefers ansvar. Alle har jo et ansvar for å bidra til en bedre verden rundt seg (syns jeg da, vet at ikke alle er enige i det), men på en arbeidsplass må ledere og sjefer ta ansvar og si ifra, hvis ikke blir bare arbeidsmiljøet dårligere og dårligere for alle. Det er jo det som er jobben deres og det de får betalt for, å lede og sørge for at alle har best mulige forutsetninger for å gjøre en god jobb. Det er alle best tjent med i lengden. Men det er mange som er feige og ikke tør å si ifra, selvom de er sjefer. De burde aldri hatt noe lederansvar. 

Håper det ordner seg med den avdeligssykepleieren på jobben din🍀

[kremt]

42 minutes ago, Gaea said:

hun ringte sjefen min midt i ferien, for å klage på at jeg blant annet kom for tidlig på jobb

Jeezes. Noen folk er veldig opptatt av hva andre driver med og burde heller passet sin egen business. Så har man de som er dramaqueens og liksom skal overvåke andre og så fort det er noe de kan lage en situasjon ut av er de på pletten øyeblikkelig. 

[Gaea]

kremt skrev (Akkurat nå):

Jeezes. Noen folk er veldig opptatt av hva andre driver med og burde heller passet sin egen business. Så har man de som er dramaqueens og liksom skal overvåke andre og så fort det er noe de kan lage en situasjon ut av er de på pletten øyeblikkelig. 

Haha, ja min sjef, som er veldig direkte og tar ting opp med den gjelder, satte henne på plass og sa at "du kan ikke forstyrre meg midt i ferien for en sak som er en ikke-sak, og jeg reagerer veldig på at du ikke tar det opp direkte med henne. Selv om du ikke er hennes sjef må du kunne klare å prate med de på avdelingen.

Trippelure skrev (6 minutter siden):

Helt enig med deg der. Det er ikke den enkelte arbeidstaker sitt ansvar å sette kollegaer på plass og si i fra i enhver situasjon, det er ledere og sjefers ansvar. Alle har jo et ansvar for å bidra til en bedre verden rundt seg (syns jeg da, vet at ikke alle er enige i det), men på en arbeidsplass må ledere og sjefer ta ansvar og si ifra, hvis ikke blir bare arbeidsmiljøet dårligere og dårligere for alle. Det er jo det som er jobben deres og det de får betalt for, å lede og sørge for at alle har best mulige forutsetninger for å gjøre en god jobb. Det er alle best tjent med i lengden. Men det er mange som er feige og ikke tør å si ifra, selvom de er sjefer. De burde aldri hatt noe lederansvar. 

Håper det ordner seg med den avdeligssykepleieren på jobben din🍀

Enig i at ledere har et særskilt ansvar. Jeg har selv jobbet som avdelingsleder tidligere i karrieren min og måttet ta slike alvorssamtaler selv. Det er aldri gøy, men synes det var mye bedre at jeg tok alvorssamtalene, det er lederansvar å jobbe med kulturen og på arbeidsplassen. 

Jeg og avdelingssykepleier tok 2 samtaler sammen som jeg tok initiativ til. Først en i ferien da saken ble kjent for meg, deretter en etter ferien og jeg hadde fått snakka med min sjef som selv tok en samtale med henne. Da jeg fikk høre om hva hun hadde sagt gikk jeg rett til kontoret og spurte "når passer det for en samtale?", jeg adresserte hva jeg følte, mine behov og tenkte om saken, hørte på hva hun hadde å si. Det er dog rimelig spesielt at jeg må ta initiativet til slike samtaler. Det ordner seg til en viss grad, men fant ut at det beste var å involvere seg og "spille ball med" med ledere og ansatte som ikke baksnakker

[Trippelure]

Gaea skrev (4 minutter siden):

Haha, ja min sjef, som er veldig direkte og tar ting opp med den gjelder, satte henne på plass og sa at "du kan ikke forstyrre meg midt i ferien for en sak som er en ikke-sak, og jeg reagerer veldig på at du ikke tar det opp direkte med henne. Selv om du ikke er hennes sjef må du kunne klare å prate med de på avdelingen.

Enig i at ledere har et særskilt ansvar. Jeg har selv jobbet som avdelingsleder tidligere i karrieren min og måttet ta slike alvorssamtaler selv. Det er aldri gøy, men synes det var mye bedre at jeg tok alvorssamtalene, det er lederansvar å jobbe med kulturen og på arbeidsplassen. 

Jeg og avdelingssykepleier tok 2 samtaler sammen som jeg tok initiativ til. Først en i ferien da saken ble kjent for meg, deretter en etter ferien og jeg hadde fått snakka med min sjef som selv tok en samtale med henne. Da jeg fikk høre om hva hun hadde sagt gikk jeg rett til kontoret og spurte "når passer det for en samtale?", jeg adresserte hva jeg følte, mine behov og tenkte om saken, hørte på hva hun hadde å si. Det er dog rimelig spesielt at jeg må ta initiativet til slike samtaler. Det ordner seg til en viss grad, men fant ut at det beste var å involvere seg og "spille ball med" med ledere og ansatte som ikke baksnakker

Høres ut som om dere burde bytte jobb 😉 Bra at du tar ansvar selv og rydder opp, det inspirerer andre til å gjøre det samme. Min erfaring er også at det er best å "spille ball med" de som oppfører seg bra. Er man heldig tar baksnakkingen slutt bare av at man blir i flertall og sladrefolka ikke tør å sladre, da de ikke har særlig mange å sladre med. 

[Gaea]

Trippelure skrev (19 minutter siden):

Høres ut som om dere burde bytte jobb 😉 Bra at du tar ansvar selv og rydder opp, det inspirerer andre til å gjøre det samme. Min erfaring er også at det er best å "spille ball med" de som oppfører seg bra. Er man heldig tar baksnakkingen slutt bare av at man blir i flertall og sladrefolka ikke tør å sladre, da de ikke har særlig mange å sladre med. 

Kommer ikke til å skifte jobb pga dette, men har en annen jobb og er uansett mest på den nå. Er ikke baksnakkingskultur der, men trives bedre faglig sett på overnevnte plass, og trives jo fortsatt veldig bra med de som funker bra med. 

Når man jobber i helsesvesenet lærer man fort å prelle av seg ting og bli tykkhudet. 

[Trippelure]

Gaea skrev (1 time siden):

Kommer ikke til å skifte jobb pga dette, men har en annen jobb og er uansett mest på den nå. Er ikke baksnakkingskultur der, men trives bedre faglig sett på overnevnte plass, og trives jo fortsatt veldig bra med de som funker bra med. 

Når man jobber i helsesvesenet lærer man fort å prelle av seg ting og bli tykkhudet. 

Det skjønner jeg, og bra det ikke er sånn på den andre jobben din. Det jeg mente var at du burde vært avdelingssykepleier og hun som er det, heller burde hatt jobben din. Jeg uttrykker meg innimellom litt klønete 😊

[Gaea]

Trippelure skrev (13 minutter siden):

Det skjønner jeg, og bra det ikke er sånn på den andre jobben din. Det jeg mente var at du burde vært avdelingssykepleier og hun som er det, heller burde hatt jobben din. Jeg uttrykker meg innimellom litt klønete 😊

Haha, er ikke sykepleier så det hadde blitt vanskelig, og er veldig glad for å være tilbake på medarbeidernivå og i yrket jeg elsker og jobbe så pasientrettet som mulig. Det å være en leder er en 24/7 jobb, og det savner jeg ikke. Å få meldinger seint på natt eller tidlig morgen om sykdom, desperat prøve å finne vikar på kort varsel, masse møter, sette opp masse turnuser, og masse papirarbeid når jeg foretrekker å jobbe pasientrettet. Pluss jeg er 50%arbeidsfør for tiden pga migrene og PTSD, skal man være leder så bør man nok fungere 100%  

Men nå skjønte jeg hva du mente med forrige posten din

[Trippelure]

Gaea skrev (3 minutter siden):

Haha, er ikke sykepleier så det hadde blitt vanskelig, og er veldig glad for å være tilbake på medarbeidernivå og i yrket jeg elsker og jobbe så pasientrettet som mulig. Det å være en leder er en 24/7 jobb, og det savner jeg ikke. Å få meldinger seint på natt eller tidlig morgen om sykdom, desperat prøve å finne vikar på kort varsel, masse møter, sette opp masse turnuser, og masse papirarbeid når jeg foretrekker å jobbe pasientrettet. Pluss jeg er 50%arbeidsfør for tiden pga migrene og PTSD, skal man være leder så bør man nok fungere 100%  

Men nå skjønte jeg hva du mente med forrige posten din

Ja, ser absolutt den. Kunne ikke tenkt meg å være sånn sjef selv heller, for mye stress, selvom jeg sikkert hadde taklet det. Har taklet å lede før, men som du sier, det er hyggeligere å gjøre selve jobben enn å organisere den 😊 Og med PTSD (har selv kompleks PTSD etter en veldig dårlig barndom og retraumatisert av dårlige opplevelser i voksenlivet), bør man absolutt sette sine egne behov først og ikke brenne seg ut. Godt å høre at du trives med jobben og ønsker deg lykke til med å bli bedre fra PTSD 🍀 Det går ofte to skritt frem og ett tilbake, men det går da fremover selvom det kan føles som stillstand og være frustrerende urettferdig 😊

[:utakt]

Slarving på arbeidsplassen er generelt ugreit. Spesielt om det kommer fra ledere. 

Jeg har aldri opplevd en mannlig leder som har drevet med det. Noen kvinnelige. Når jeg hører andre fortelle om sånt fra sine arbeidsplasser, så er det oftest i helsevesenet eller barnehage. Veldig kvinnedominerte arbeidsplasser. 

Er det primært en kvinnegreie? 

[Ørjanø]

Inspector skrev (5 timer siden):

Hva mener dere om personalledere som diskuterer ansatte som ikke er til stede ?. Når karakteristikkene er lite flatterende og hvor diskusjonen foregår i et åpent kontorlandskap med flere andre til stede ?

Er dette en varslingssak eller er det «innenfor» ?

 

Mener dette går under varslingssak. 

Ikke bare er det ødeleggende for personen det snakkes om, men generelt miljøet på arbeidsplassen, tilliten og tryggheten. Veldig uprofesjonelt av personalledelsen, og viser til at personen ikke passer inn i en slik stilling. 

[KongRudi]

18 minutes ago, :utakt said:

Slarving på arbeidsplassen er generelt ugreit. Spesielt om det kommer fra ledere. 

Jeg har aldri opplevd en mannlig leder som har drevet med det. Noen kvinnelige. Når jeg hører andre fortelle om sånt fra sine arbeidsplasser, så er det oftest i helsevesenet eller barnehage. Veldig kvinnedominerte arbeidsplasser. 

Er det primært en kvinnegreie? 

Nei.

Menn sladrer like masse som kjerringer..

Det er bare en annen type sladring; vi menn sladrer om noen som har gjort noe galt, og hvor flink vi selv er.

- Mens kjerringene alltid sladrer om noen som har sagt noe galt, og hvordan de ikke kan si noe slikt.

Jeg tror dette er fordi at kvinnfolk ikke gjør noe viktig, men alltid sier noe som de tror er viktig; mens vi mannfolk ikke sier noe viktig, men alltid gjør noe som er viktig.. Og de som er annerledes, de baksnakkes. 😛

[The Avatar]

Eg er også einig i at det er ugreitt med slik prat på arbeidsplassen, og at det er enda verre når sjefen er deltakande og ikkje setter ein stoppar for det.

Likevel så er det ein viss grad av slingsrom her. Det er ikkje gitt at alle har lik oppfatting av kva som er sladder, og til ei viss grad så vil det være ulik tålegrense på ulike arbeidsplassar.

Som arbeidsgivar har sjefen ei plikt etter arbeidsmiljølova og syte for at arbeidstakarane ikkje blir utsatt for uheldige psykiske belastningar, men sjølv om ein arbeidstakar som til dømes kjem for seint på jobb synes det er ubehagleg å måtte stå til rette når sjefen påpeiker at ein har komt for seint så betyr ikkje det at sjefen ikkje har lov til å kommentere at arbeidstakaren kjem for seint. Likevel kan det bikke over til å bli ei slik uheldig psykisk belastning dersom arbeidstakaren blir irettesatt framfor alle kollegaene.

 

Om slik prat er innafor eller ikkje kjem heilt ann på mange faktorar. Skjer det ofte at ein brukar negative karakteristika om arbeidstakaren? Er det alltid dei same personane som får denne behandlinga? Er det som blir sagt sant? Er dette reint sladder eller er det informasjon som kollegaene bør få? Kor alvorlege er karakteristikken, er det forhold som det eigentleg er tausheitsplikt om slik som helseopplysningar? Er denne praten ovanfrå og ned, eller er det slik at sjefen får tilsvarande karakteristikeringar og slengbemerkninga også andre vegen?

Alt det sagt så er det likevel slik at dersom ein er i tvil om det er innafor så er ein ikkje i tvil. Altså at dersom dette oppleves som ugreit så bør det gjerast tiltak for å endre oppførsel. Ikkje nødvendigvis som varslesak, ein kan gjerne starte med å snakke med dei involverte for å minne dei på at ein ikkje bør snakke om andre på den måten.
 

[Gaea]

:utakt skrev (12 timer siden):

Er det primært en kvinnegreie? 

Absolutt ikke, mannlige ledere kan være ganske fæle til å baksnakke de også.