Gå til innhold

Satan forfører hele verden!


Anbefalte innlegg

Derfor er det nødvendig å fylle seg med Guds Ord, bibelen. Tar med noen eksempler fra bibelen i forhold til dette:          "Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft! 11 Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige knep. 12 For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. 13 Ta derfor på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. ..." (Ef. 6) ... "Da brøt det ut en krig i himmelen: Mikael og englene hans gikk til krig mot dragen. Dragen kjempet sammen med englene sine, 8 men de ble overvunnet, og det fantes ikke lenger plass for dem i himmelen. 9 Den store dragen ble kastet ned, den gamle slangen, han som kalles djevelen og Satan, og som forfører hele verden. Han ble kastet ned på jorden, og englene hans ble kastet ned sammen med ham. ..." (Åp. 12) ... "Da var det en som spurte: «Herre, er det få som blir frelst?» Han sa til dem: 24 «Kjemp for å komme inn gjennom den trange døren! For jeg sier dere: Mange skal forsøke å komme inn, men ikke klare det. 25 Når husherren først har reist seg og lukket døren og dere blir stående utenfor og banker på og sier: ‘Herre, lukk opp for oss’, da skal han svare: ‘Jeg vet ikke hvor dere er fra.’ 26 Da vil dere si: ‘Vi har jo spist og drukket sammen med deg, og du har undervist på gatene våre.’ 27 Men han skal svare: ‘Jeg vet ikke hvor dere er fra. Bort fra meg, alle dere som gjør urett!’ 28 Der skal dere gråte og skjære tenner når dere ser Abraham og Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike mens dere selv blir kastet utenfor. ..." (Luk. 13)

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
  • 2 måneder senere...
per777 skrev (På 22.2.2024 den 9:09 AM):

At Kristus Jesus er redningen. Å tro på Han.

Jesus kristus var altså et vitne for Jehova og han bekjente at han var det. Er det så upassende at kristi trofaste disipler betrakter seg som Jehovas vitner og bekjenner at de er det. Naturligvis ikke. Disse trofaste Jesu kristi etterfølgere bestreber seg på å leve opp til denne bekjennelse ved å vitne om Jehova og hans rike verden over i samsvar med Jesu ord i profetien i Matteus 24:14. De tilber Jehova, hvis vitner de er, som den eneste levende og sanne Gud. De anerkjenner ham som den som har utfridd dem av et politisk-religiøst system som er langt mektigere enn det gamle Babylon ved elven Eufrat, nemlig det som den siste boken i Bibelen omtaler som Babylon den store.

Mange bibelforskere har vært av den oppfatning at Babylon den store er et symbol på den romersk-katolske kirke med Roma. Andre har ment at den er et symbol på blodbesudlede kristenhet med dens forvirrende mengde av religiøse sekter. Men Bibelen identifiserer Babylon den store som den falske religions verdensrike, som innbefatter kristenheten ( Åp 14:8 og 17:3 til 18:4) Bibelens kristendom, ikke kristenheten, er fullstendig atskilt fra babylon den store. Det finnes sanne kristne i vår tid som kan vitne om at Jehova har utfridd dem av falske Babylon den stores religiøse verdensrike.

Et av resultantene var tretti årskrigen, en av de frykteligste krigene i Europas historie, den protestantiske opprøret mot katolisismen

Kristenhetens sjokkerende framferd har fått mange til å tvile på at Bibelens er Guds ord

 

Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...

Den sanne tilbedelse er oppbyggende. Den er et uttrykk for kjærlighet til Gud og nesten og den har ikke noe med verdens urenhet å gjøre. Jesu halvbror Jakob beskriver den på denne måten: En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres trengsel, å holde seg selv uplettet av verden. ( Jak 1:27)

Det betyr ikke at  de forskjellige religionssamfunn kan sammenlignes med mange veier som fører opp til et fjell og at en derfor kan følge en hvilken som helst av disse veiene. Å følge slike veier kan være farlig. En kan bli ført vill for det finnes nå en mengde forskjellige sekter med motstridende oppfatninger og med ledere som har tatt feil eller som har selviske motiver. Den sanne tilbedelse vil imidlertid lede deg i samsvar med den visdom som er ovenfra som først og fremst er ren, dernest fredsommelig, rimelig, ettergivende, full av barmhjertighet og gode frukter, uten tvil, uten skrømt.(Jak 3:17)

Noen rettferdiggjør det at de tilhører et bestemt religionssamfunn, ved å si: Våre forfedre har tilbedt Gud på denne måten i generasjoner. Men historien viser at mange av disse forfedrene var villige til å foreta en forandring hvis de mente at det ville være gagnlig. Hva slags tilbedelse anbefaler Bibelen. Da Jesus var her på jorden, mente de fleste at seremonier og formvesen spilte en viktig rolle i tilbedelsen. Noen tilba på et bestemt fjell mens andre tilba i templet i Jerusalem. Jesus sa til dem: Den time kommer da I hverken (ikke) skal tilbe Faderen på dette fjell eller i Jerusalem. I tilber det I ikke kjenner... den time kommer og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe Faderen i ånd og sannhet for det er sådanne tilbedere Faderen vil ha. Gud er ånd og de som tilber ham, bør tilbe i ånd og sannhet.(Joh 4:21-24)

Hva mente Jesus med dette. Han mente at Gud ikke ønsker å bli tilbedt på en formalistisk måte, ved hjelp av iøynefallende ritualer i en helligdom eller en kirke. Jehova er Ånden. (2.kor 3:18) Vi kan tilbe ham i sannhet ved å studere hans Ord, Bibelen slik at vi kan bli kjent med hva som er hans hensikt med oss og så gjøre hans vilje. Hvis vi ønsker å tilbe i sannhet, må vi også ta fullstendig avstand fra alle falske religiøse læresetninger. Bibelen viser dette klart og tydelig en rekke steder: Mine elskede, fly fra avgudsdyrkelsen. I kan ikke ha del i i Herrens bord og i onde ånders bord. Mine barn vokt eder for avgudene. ( 1.ko 10:14,21) 1.Joh 5:21)

 

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...
harme skrev (På 13.7.2024 den 11:05 PM):

Den sanne tilbedelse er oppbyggende. Den er et uttrykk for kjærlighet til Gud og nesten og den har ikke noe med verdens urenhet å gjøre. Jesu halvbror Jakob beskriver den på denne måten: En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres trengsel, å holde seg selv uplettet av verden. ( Jak 1:27)

Det betyr ikke at  de forskjellige religionssamfunn kan sammenlignes med mange veier som fører opp til et fjell og at en derfor kan følge en hvilken som helst av disse veiene. Å følge slike veier kan være farlig. En kan bli ført vill for det finnes nå en mengde forskjellige sekter med motstridende oppfatninger og med ledere som har tatt feil eller som har selviske motiver. Den sanne tilbedelse vil imidlertid lede deg i samsvar med den visdom som er ovenfra som først og fremst er ren, dernest fredsommelig, rimelig, ettergivende, full av barmhjertighet og gode frukter, uten tvil, uten skrømt.(Jak 3:17)

Det er litt fristende å ta frem ord som sørger for å gi rett ordbruk til rett tid. 1.Kor.15. opererer med sann tekst: at Kristus døde for våre synder etter skriftene (Paulus skriver til og om sine søsken, ikke den generelle verden) at han ble begravet og reist opp tredje dagen etter skriftene.

Her legges det vekt på «etter skriftene» - mens mennesker i vår generasjon har en utregning på når Kristus omtrent døde og stod opp på, det er ting skriften advarer sterkt imot å skape en annen forståelse enn fra «etter skriftene»

Hva sier så skriften om tilbedelse på falske premisser? I Matt.24 skrives det om tider som skal komme, og som ikke har historisk underlag for å kunne si har skjedd enda, og heller ikke endringer som følge av dem. Men det står at nå er dette fortalt på forhånd, og det advares mot falske messiaser. Dersom Jesus hadde levd før falske messiaser hadde stått frem, ville det aldri vært nødvendig å advare mot slike, som jo Jesus til og med gjør i Joh.10.1-10.

Neste aspekt mot falsk tilbedelse står jo nettopp i 1.Kor.15., (etter skriftene!): v12-17: Men når det blir forkynt at Kristus er reist opp fra de døde, hvordan kan noen blant dere da si at det ikke finnes noen oppstandelse fra de døde? For hvis de døde ikke står opp, er heller ikke Kristus stått opp. Men er ikke Kristus reist opp, da er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom. Da står vi som falske vitner om Gud. For da har vi vitnet imot Gud når vi sier at han har oppreist Kristus, noe han ikke har gjort hvis døde ikke står opp. For hvis døde ikke står opp, er jo heller ikke Kristus reist opp. Men hvis Kristus ikke er reist opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder.* (Oppstandelsen er beskrevet klart og tydelig med siste dag, til og med Marta kjente til denne dagen)

*Det er nettopp her vi befinner oss – i våre synder, fordi fortellingene er gitt oss før de skjer engang i fremtid. Man kan ikke være tilgitt synd på forhånd og så leve videre i den, dette sier jo Rom.8.5-8, og v20-23 noe om, i høsten som kommer. (Høsten, Matt.13.39 verdens ende) Kristus er beskrevet som førstegrøden (i etter skriftene, 1.Kor.15.20) «Nå» er et ikke årgitt øyeblikk av oppstandelsen, men beskrives som førstegrøde av oppstandene som skal skje ved at de ikke tar del i dyrets handlinger i byen som beskrives som en kvinne (i Åp.17.18 / Åp.20.4:Og jeg så troner, og noen satte seg på dem, og de fikk makt til å holde dom. Og jeg så sjelene til dem som var blitt halshugget på grunn av Jesu vitnesbyrd og Guds ord, de som ikke hadde tilbedt dyret eller dyrets bilde, og ikke tatt imot merket på pannen eller hånden. De ble levende igjen og hersket som konger sammen med Kristus i tusen år.) Førstegrøden/ Jesu oppstandelse (1.Kor.15.20 etter skriftene) er også fortalt om som de 144 000 i Åp.14.1-5 – De har ikke gjort seg urene med kvinner/ dvs Babylon den store Åp.17.)

Så dersom budskapet om tilbedelse stilles på feil grunnlag etter skriftene, er det i og for seg uten mening.

 

 

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...