Eiendomstvist: Løpet kjørt etter "hovedforhandling"

[lada1]

Anta at en under en "hovedforhandling" i en eiendomstvist ble overrasket av motparten og først etterpå ble obs på at hans argument forutsatte noe fysisk umulig (for eksempel at en bekk/elv renner oppoverbakke). Er det da umulig å få påpekt dette i ettertid - men før dom avsies?

En dommer sa at ingen argumenter kunne bli tatt omsyn til etter "hovedforhandlingen". Hva kan en gjøre i en slik situasjon?

[barfoo]

8 minutes ago, lada1 said:

En dommer sa at ingen argumenter kunne bli tatt omsyn til etter "hovedforhandlingen". Hva kan en gjøre i en slik situasjon?

Anke til høgare rettsinstans.

[Herr Brun]

Du kan anke. Evt. håpe at dommeren fanger opp det du fanget opp også. 

[lada1]

8 hours ago, barfoo said:

Anke til høgare rettsinstans.

Og dersom det gjelder en småkravprosess og dommen ignorerer naturlovene?

Endret 22. februar av lada1

[Stigs_GTA_cousin]

Svarene til de ovenfor viser hvorfor man ikke bør stole på juridisk hjelp på nettforum; det er ikke riktig at man må vente på dom og deretter anke. Dersom det er "nødvendig med ytterligere forhandlinger for å få et forsvarlig avgjørelsesgrunnlag i saken" etter at hovedforhandling er avsluttet, men før dom foreligger i saken, skal forhandlingene reassumeres (gjenopptas), jf. tvisteloven § 9-17 andre ledd. Terskelen for dette er riktignok høy, jf. Rt. 1974 s. 961.

[lada1]

On 22.2.2024 at 6:57 PM, Stigs_GTA_cousin said:

Svarene til de ovenfor viser hvorfor man ikke bør stole på juridisk hjelp på nettforum; det er ikke riktig at man må vente på dom og deretter anke. Dersom det er "nødvendig med ytterligere forhandlinger for å få et forsvarlig avgjørelsesgrunnlag i saken" etter at hovedforhandling er avsluttet, men før dom foreligger i saken, skal forhandlingene reassumeres (gjenopptas), jf. tvisteloven § 9-17 andre ledd. Terskelen for dette er riktignok høy, jf. Rt. 1974 s. 961.

Tusen x tusen takk for den !

Endret 24. februar av lada1

[krikkert]

Svakheter i motpartens argumentasjon vil ikke gi grunnlag for å kreve reassumering etter tvisteloven § 9-17. Men det er ikke uvanlig at man krever reassumering likevel, ikke fordi man håper på å få det, men fordi man kan "snike inn" argumentasjonen bakveien gjennom reassumeringsbegjæringen. 

[lada1]

On 22.2.2024 at 6:57 PM, Stigs_GTA_cousin said:

Svarene til de ovenfor viser hvorfor man ikke bør stole på juridisk hjelp på nettforum; det er ikke riktig at man må vente på dom og deretter anke. Dersom det er "nødvendig med ytterligere forhandlinger for å få et forsvarlig avgjørelsesgrunnlag i saken" etter at hovedforhandling er avsluttet, men før dom foreligger i saken, skal forhandlingene reassumeres (gjenopptas), jf. tvisteloven § 9-17 andre ledd. Terskelen for dette er riktignok høy, jf. Rt. 1974 s. 961.

Obs, hva menes (presist) med "når dom foreligger" ?  Dette gjelder en dom som ble "avsagt" på mandag og "forkynt" på dagen etter (tirsdag). På mandagen kom det inn avgjørende bevis hentet fra målinger gjennom isen i en elv straks etter at isen akkurat har smeltet nok til å gjøre slike målinger mulige (målingene kunne altså ikke bli gjort tidligere i vinter). Målingen sier at dommen forutsetter at vannet renner oppoverbakke !  (her kan du bare godta fysikken - den er udiskuterbar).

Anke til Lagmannsretten koster skjorta og er sannsynligvis uaktuelt.

Endret 27. februar av lada1

[krikkert]

En dom foreligger når den er undertegnet av alle rettens medlemmer, tvisteloven § 19-4. Det er på dette tidspunktet den er bindende for retten, og den kan bare omgjøres etter reglene om retting, anke, og gjenåpning (omgjøring etter tvisteloven § 19-10 er utelukket for dommer og materielle kjennelser). 

At en dom bygger på en fysisk umulighet er ikke til hinder for at dommen kan bli rettslig bindende. Fysikkens lover viker for tvisteloven. 

[lada1]

20 hours ago, krikkert said:

En dom foreligger når den er undertegnet av alle rettens medlemmer, tvisteloven § 19-4. Det er på dette tidspunktet den er bindende for retten, og den kan bare omgjøres etter reglene om retting, anke, og gjenåpning (omgjøring etter tvisteloven § 19-10 er utelukket for dommer og materielle kjennelser). 

At en dom bygger på en fysisk umulighet er ikke til hinder for at dommen kan bli rettslig bindende. Fysikkens lover viker for tvisteloven. 

Interessant. 

Relatert spørsmål: er det mulig å få utsatt ankefristen (opp til Lagmannsretten) i påvente av at en får tid til å avklare avgjørende bevis på at (begrunnelsen for) dommen i Jordskifteretten strider mot naturlovene og ellers at en får tid til å sjekke klare bevis (slik som kors i berg)?  En trenger noe tid til å finne merke i berget og i alle fall må snøen smelte før en kan finne noe.

Greia er at en person har klart å kjøre igjennom en hastesak i Jordskifteretten i løpet av vinteren mens mulige bevis er gjemt under snøen og en aktuell elv/bekk har også vært gjemt under snøen oppe i fjellet.  Bekken brukes som avgjørende  referanse i en gammel grensebeskrivelse fra før et vann på 60-tallet ble demmet opp og denne elva/bekken måtte renne i motbakke dersom den fantes før vannet ble demmet opp (som utløp fra dette vannet før oppdemning og der den liksom  måtte renne oppover en bakke ut av vannet - og som altså er fysisk umulig). Den aktuelle dommeren har gitt svært mangelfull prosedural veiledning og har kommet med en dom med begrunnelse som strider mot naturlovene og ignorerer mulig bevis som ligger under snøen 🙂

Litt kjønns-fordommer hører med her: dommeren er en dame som på meg virker veldig A4 og lett å manipulere. Det virker som at fysiske lover her viker for juridiske spissfindigheter 🙂   Det hører også med at et av vitnene i saken var indirekte part i saken uten at dette ble nevnt under rettsaken (siden en dom kunne avgjøre om han hadde solgt eiendom som ikke var hans).

Så spørsmålet er: er det mulig å be om tid (overfor Lagmannsretten) til å avklare bevis? Og er det kanskje mulig å gjenoppta saken etter at en har kunnet dokumentere klare bevis? Altså ny runde i Jordskifteretten der en i hvert fall krever å få med tre dommere (denne gang var det bare en dommer)?

Denne saken synes jeg er kjempe-morsom!  

Endret 29. februar av lada1

[Rune_says]

Hvis det essensielle er at bekken måtte rent motbakke så er det vel mulig å bevise det med litt filming/bildetaking av terreng der den ligger.

For historiske flyfoto kan det også være verdt å ta en kikk på norgeibilder.no  på toppraden har du en klokke som gir deg andledning til å velge tidligere foto (hvis de finnes, grønne punkter langs en årstall-akse).  Kan være ganske nyttig ift brygger i strandsonen der man følger utviklingen fra en beskjeden brygge på 1950-tallet til en mye større idag.

Endret 29. februar av Rune_says

[krikkert]

lada1 skrev (2 timer siden):

Relatert spørsmål: er det mulig å få utsatt ankefristen (opp til Lagmannsretten) i påvente av at en får tid til å avklare avgjørende bevis på at (begrunnelsen for) dommen i Jordskifteretten strider mot naturlovene og ellers at en får tid til å sjekke klare bevis (slik som kors i berg)?  En trenger noe tid til å finne merke i berget og i alle fall må snøen smelte før en kan finne noe. 

Ankefristen er bestemt ved lov (jordskiftelova § 8-3, tvisteloven § 29-5), og domstolloven § 151 annet ledd bestemmer at domstolen ikke kan forlenge en frist når fristens lengde er fastsatt i loven. Innen ankefristen må du enten anke eller ikke anke. 

 

Sitat

Greia er at en person har klart å kjøre igjennom en hastesak i Jordskifteretten i løpet av vinteren mens mulige bevis er gjemt under snøen og en aktuell elv/bekk har også vært gjemt under snøen oppe i fjellet.  Bekken brukes som avgjørende  referanse i en gammel grensebeskrivelse fra før et vann på 60-tallet ble demmet opp og denne elva/bekken måtte renne i motbakke dersom den fantes før vannet ble demmet opp (som utløp fra dette vannet før oppdemning og der den liksom  måtte renne oppover en bakke ut av vannet - og som altså er fysisk umulig). Den aktuelle dommeren har gitt svært mangelfull prosedural veiledning og har kommet med en dom med begrunnelse som strider mot naturlovene og ignorerer mulig bevis som ligger under snøen 🙂

Det er partenes oppgave å presentere bevis. Å se bort fra "mulig bevis" er dommerens plikt - retten skal ikke bygge på noe som ikke har kommet frem i rettsmøtene (jordskiftelova §§ 6-14 og 6-15). 

Det kan hende saken skulle vært utsatt fordi retten burde ha vært på befaring det aktuelle stedet. Det vil i så fall være en saksbehandlingsfeil som kan utgjøre grunnlag for opphevelse. 

Sitat

Så spørsmålet er: er det mulig å be om tid (overfor Lagmannsretten) til å avklare bevis? Og er det kanskje mulig å gjenoppta saken etter at en har kunnet dokumentere klare bevis? Altså ny runde i Jordskifteretten der en i hvert fall krever å få med tre dommere (denne gang var det bare en dommer)?

 

Gjenopptak er en ekstraordinær prosess. Man kan ikke få gjenopptatt en sak hvis begrunnelsen for gjenopptaket er forhold som man kunne ha påberopt seg i den ordinære prosessen. Har du fått kunnskap om forholdene før ankefristen er utløpt, så må du anke.

Ved saksbehandlingen i lagmannsretten kan man be om utsettelser for å avklare bevis, på samme måte som i jordskifteretten. 

Jordskifteretten settes med én jordskiftedommer. En part kan kreve jordskiftemeddommere (jordskiftelova § 2-6), men det er bare én fagdommer. 

[lada1]

2 hours ago, krikkert said:

Ankefristen er bestemt ved lov (jordskiftelova § 8-3, tvisteloven § 29-5), og domstolloven § 151 annet ledd bestemmer at domstolen ikke kan forlenge en frist når fristens lengde er fastsatt i loven. Innen ankefristen må du enten anke eller ikke anke. 

 

Det er partenes oppgave å presentere bevis. Å se bort fra "mulig bevis" er dommerens plikt - retten skal ikke bygge på noe som ikke har kommet frem i rettsmøtene (jordskiftelova §§ 6-14 og 6-15). 

Det kan hende saken skulle vært utsatt fordi retten burde ha vært på befaring det aktuelle stedet. Det vil i så fall være en saksbehandlingsfeil som kan utgjøre grunnlag for opphevelse. 

 

Gjenopptak er en ekstraordinær prosess. Man kan ikke få gjenopptatt en sak hvis begrunnelsen for gjenopptaket er forhold som man kunne ha påberopt seg i den ordinære prosessen. Har du fått kunnskap om forholdene før ankefristen er utløpt, så må du anke.

Ved saksbehandlingen i lagmannsretten kan man be om utsettelser for å avklare bevis, på samme måte som i jordskifteretten. 

Jordskifteretten settes med én jordskiftedommer. En part kan kreve jordskiftemeddommere (jordskiftelova § 2-6), men det er bare én fagdommer. 

Tusen takk for avklaringer.

Da kan det være at den som dette gjelder for, finner et avgjørende bevis når snøen har forsvunnet og kan slik gjenoppta saken uten en altfor kostbar runde i Lagmannsretten. Vedkommende som dette gjelder for (ikke meg personlig) vil foretrekke å bruke pengene på tannlege i stedet for anke til Lagmannsretten 🙂

Det har også kommet frem i det siste at det er en tredje-part i denne saken og som ikke har fått talerett 🙂  Det *kan* hende at det er han som er den egentlige eieren av området som det er uenighet om.   Mulig bevis under snøen kan være avgjørende angående denne muligheten.

Jeg kan ikke forstå annet enn at dette er en råtten sak.

Endret 29. februar av lada1

[krikkert]

Det handler ikke om når man oppdager beviset, men når det kunne ha vært oppdaget.

[mobile999]

lada1 skrev (12 timer siden):

Vedkommende som dette gjelder for (ikke meg personlig) vil foretrekke å bruke pengene på tannlege i stedet for anke til Lagmannsretten 🙂

Jeg kan ikke forstå annet enn at dette er en råtten sak.

Ja, det høres råttent ut det her, men dersom personen vinner ankesaken(e) skal jo denne personen normalt få dekket sine sakskostnader av motparten(e).

[lada1]

15 hours ago, krikkert said:

Det handler ikke om når man oppdager beviset, men når det kunne ha vært oppdaget.

Ved dette høvet ligger de enkleste avgjørende bevisene enda en tid under snøen/isen oppe i fjellet. Saken ble opprinnelig forkynt rett før vinteren (oktober).

Så langt som jeg forstår så gir ikke anke til Lagmannsretten tid til å fremføre de enkleste fysiske bevisene på en tilstrekkelig overbevisene måte. Dagens bevis krever litt fysisk innsikt basert på målinger.  Uten snø/is kunne en bare bruke enkle foto-bevis. Dessuten kan Lagmannsretten avise saken på grunn av at tvistesummen sannsynligvis er under 250.000 kroner. Vedkommende som dette gjelder har uansett ikke råd til å bruke penger på en slik prosess.

Så da gjenstår muligheten å gjenoppta saken når en har fått avklart de fysiske bevisene?

Spørsmål: hvor fort må man ta opp en slik sak på nytt etter at en har klare foto-bevis?  Angående gammelt merke i berg så kan det ta en tid før en finner dette oppe i fjellet. En kan da risikere å bli møtt med argumenter om at en i hemmelighet har sittet for lenge med bevis (som ikke var tilgjengelige før denne siste rettsaken)?

Det er ikke bare enkelt når juridiske spissfindigheter ser ut til å trumfe almen sunn fornuft og fysiske lover 🙂

Endret 1. mars av lada1

[mobile999]

lada1 skrev (4 timer siden):

Så da gjenstår muligheten å gjenoppta saken når en har fått avklart de fysiske bevisene?

Så vidt jeg forstår kan det kjøres ny jordskiftesak 10 år etter denne er rettskraftig eller det kan tas med tidligere i annen jordskiftesak som gjelder samme eiendommer.

Endret 1. mars av mobile999

[lada1]

4 hours ago, mobile999 said:

Så vidt jeg forstår kan det kjøres ny jordskiftesak 10 år etter denne er rettskraftig 

Bare etter - ikke før?   Hvor i Tvisteloven finner en dette? (er selv ikke så flink til å lese den)

[mobile999]

lada1 skrev (1 time siden):

Bare etter - ikke før?

Riktig. Se jordskiftelova §3-37.

https://lovdata.no/lov/2013-06-21-100/§3-37

[lada1]

6 hours ago, mobile999 said:

Riktig. Se jordskiftelova §3-37.

https://lovdata.no/lov/2013-06-21-100/§3-37

Det kunne være et poeng å sitte passivt med avgjørende bevis i 10 år og som i første omgang ble vurdert av kyndige uavhengige eksperter slik at eiendoms-tvisten på en måte (uformelt) er avgjort likevel. Da ble altså eiendoms-forholdene på en måte uformelt avklart ut for forventninger om en fremtidig dom (om 10 år). Anta at motparter bare setter seg på bakbeina.

Burde slik avgjørende bevis publiseres eller holdes hemmelig i 10 år fra dagens dom som bl.a. er begrunnet med noe fysisk umulig og på tross av merke i berg som viser riktige grenser? Man tar selvfølgelig foto for å dokumentere. Burde noe krav registreres offentlig?

Merk at anke til Lagmannsretten er uansett uaktuelt siden avgjørende bevis er gjemt under snøen/isen oppe på fjellet.

Hvordan blir det med eiendom-skatt i slike sammenhenger? 

Endret 1. mars av lada1