Arbeidspsykologiske tester i forbindelse med jobbintervju?

[Hugo_Hardnuts]

Theo343 skrev (På 18.3.2024 den 11:34 PM):

Ingen problem å manipulere disse testene. Det er jo nettopp problemet med dem.
I tillegg er de designet til å nærmest få deg til å motsi deg selv underveis med krumspring av formuleringer.

De virkelig gode av disse testene er skrudd sammen på en slik måte at de er vanskelige (men selvsagt ikke umulige) å manipulere, forutsatt at man ikke har kjennskap til testen fra før. I de tilfellene er ikke testen kun normert opp mot normalpopulasjonen, men også opp mot hvordan personer med typisk "mindre heldige" personlighetstrekk generelt svarer nettopp i den hensikt å tilpasse svarene sine i en testsituasjon. Men disse testene er svært omfattende og kostbare, og de krever sertifisering for å bruke, og er dermed sjeldent de som ender opp med å bli brukt.

[The Avatar]

Mange testar er bygd opp slik at ein skal avsløre om du motseier deg sjølv, men det er fordi dette er den mest banale måten å sjekke om kandidaten er konsekvent i sine svar. Ofte kombineres denne teknikken med å ha svært mange spørsmål slik at du får ikkje same spørsmålet berre to gongar, du får det gjerne 4-5 gongar i løpet av testen, på den måten er det størst mogleg sjans for at kandidaten gløymer seg og svarer ærleg i staden for det som ein bør svare.

Det finnes testar som forsøker å skjule denne kvalitetssjekken bak å skjule spørsmåla bak anna formulering, eller ved å bruke omvendt psykologi for å prøve å forutsjå at ein kandidat med personlegheits trekk X kjem til å svare uærleg på dette spørsmålet slik at når kandidaten har svart A så er det eigentleg svar C, men slike krumspring innfører nye svakheiter. I tillegg vil slik tolking av kva som er kandidatens eigentlege meining være basert på eit særdeles dårleg vitenskapleg grunnlag. For sjølv om det som kjenneteikner personlegheit X er at ein lyg på spørsmål om temaet Y, så er det ikkje sikkert at alle med personlegheit X svarer slik som den som har laga testen har tenkt, og om kandidaten då skulle svare ærleg og ikkje lyge så vil også resultatet av testen bli feil.

 

Og med all mogleg frykt for å erte på meg ei heil yrkesgruppe, så meiner eg at psykologi er eit fagfelt med eit vitenskapleg grunnlag som har mykje meir til felles med statistikk enn vitenskap. Ein som er god på arbeidspsykologi kan nok på bakgrunn av erfaring og innsamla data seie at eit fleirtal av dei som har personlegheits X er slik og slik, men psykologien kan etter min meining aldri gi eit fasitsvar som gjeld for absolutt alle.

[Theo343]

Faren med disse testene er at man fort kan dras mot å svare på det man tror bedriften forventer. Fremfor å tørre å være ærlig. Man vil fremstå som en "teamplayer" på alle måter.

[Gjest MKII]

On 28.2.2024 at 9:28 AM, Eskove said:

Om jeg ikke husker helt feil er det flere psykologer som har gått hardt ut mot slike tester.
Det viser seg at samme personene kan få forskjellig svar på samme test tatt på ulike dager.

Høy sansynlighet for at du husker riktig omkring å ha lest det: Du kom meg i forkjøpet, men skule skrive at jeg har lest det samme. Så å ha lest det er trolig ikke noe du inbiller deg 😉

[Gjest MKII]

On 21.3.2024 at 12:26 PM, The Avatar said:

.

.

.

Og med all mogleg frykt for å erte på meg ei heil yrkesgruppe, så meiner eg at psykologi er eit fagfelt med eit vitenskapleg grunnlag som har mykje meir til felles med statistikk enn vitenskap. Ein som er god på arbeidspsykologi kan nok på bakgrunn av erfaring og innsamla data seie at eit fleirtal av dei som har personlegheits X er slik og slik, men psykologien kan etter min meining aldri gi eit fasitsvar som gjeld for absolutt alle.

Det er store diskusjoner omkring "treffsikkerheten" og effektiviteten for psykologi, også innenfor fagmiljøet. Og jeg vil si at når bevisene for faktisk effekt er SÅ lav at den tilsynelatende ikke er (nevneverdig) påvislig statistiskt sett, ja da fungerer den heller ikke, eller i beste fall er placebo...

[vidor]

Lektoren Martin Thaulow er jo interessert i emnet og har gjort en god del research på psykologi. Han sier at 70-80% av forskningen innen psykologi er søppel.

Det forklarer vel sikkert hvorfor mange lar være å kjøpe seg dyre tjenester for å sikre seg gode kandidater.

Det studier viser (hvis de er gode da) ang dette er at en i sum med mange nok utvelgelser av folk, har like stor sannsynlighet til å ende opp med en uegnet ansatt selv om en bruker psykologiske utvelgelseskriterier, ergo ender opp med å statistisk bare være en ekstra utgift som ikke gir noe verdi.

[Zepticon]

Jeg er ganske rett frem før evt intervjuer.
- Tar ikke personlighetstester
- Ber om faktisk lønnsoverslag for stillingen og min erfaring.
- Ber om detaljert oversikt over goder og pensjonsordning.
- ber om policy på hjemmekontor og om de kontraktsfester dette.

Om de ikke gidder å gå med på dette gidder ikke jeg å kaste bort tiden min på useriøse bedrifter heller.

Kaste bort tid på flere intervjurunder, gjøre case og så få et tilbud som ikke er noe bedre enn det jeg har i dag.
Jeg jobber for penger, og med mindre jeg misstrives der jeg er så er ikke "det fantastiske miljøet" særlig unikt for bedriften selv om intervjuerne later til å tro det.


Personlighetstester er greie nok dem, om de brukes for å tilrettelegge og tilpasse bedriften til hver ansatt og hva hver ansatt trenger for å jobbe effektivt. Det gjøres ikke, og da er poenget vekk. Det er ikke personligheten som avgjør din arbeidskapasitet, det er hvor godt bedriften legger til rette.

Så de vil gjerne ha noen som klarer å jobbe og levere under dårlige forhold uten å klage, til de møter veggen og blir sykemeldt.

 

Endret 18. april av Zepticon

[vidor]

Tror nok du har mer rett her enn mange som driver rekruttering er villig til å innrømme. 

[Theo343]

Det er litt som med meglerspråk og boligsalg. "Noe moderniseringsbehov må påregnes"

Endret 18. april av Theo343

[Gjest MKII]

Finner det ikke igjen, men har lest om høyskole/universitets-oppgave om ansettelsesintervjuer. De konkluderte med at kompetansen på de som drev ansettelsesintervjuer ofte var lav for oppgaven, og at de ofte la ALT for stor vekt på personlighet og det sosiale, og alt for liten vekt på kompetanse og det faglige... Mener det gikk igjen at den/de som skulle ansete noen nærmest plukket ut folk de kunne se for seg å like personlig, fremfor fokus på kompetanse til å utføre jobben!

[vidor]

Det er nok ikke å stikke under en stol at sosiale egenskaper er viktige. Man kan godt være svært god faglig, men miste jobbmuligheter fordi en mangler sosial kompetanse.

[Gjest MKII]

13 minutes ago, vidor said:

Det er nok ikke å stikke under en stol at sosiale egenskaper er viktige. Man kan godt være svært god faglig, men miste jobbmuligheter fordi en mangler sosial kompetanse.

Men det er jo i såfall en direkte følge av overdrevent fokus på "sosialt bidrag til bedriften" fremfor bidrag til det å faktiskt utføre en jobb, som i utganspunktet burde være det man gjør på en arbeidsplass... Jeg tenker ikke da på ekstreme tilfeller med folk som er dysfunksjonelle, men for eksempel på folk med andre interesser enn de andre på en arbeidsplass, folk som er asosiale og faktiskt konsentrerer seg om jobben fremfor "å henge ved kaffetrakteren/vanndispenseren"/lignende.

[vidor]

Selgere trenger jo å være gode sosiale i jobbsammenheng, men normalt trenger en ikke dette spesielt mye for folk som jobber mer på bakrommet.

For de som holder på med krevende kognitive jobber så er faktisk andre sin sosiale forstyrrelser som regel mer negativt for bunnlinjen enn motsatt.

Det er jo f.eks utviklingsselskaper som drar direkte nytte av dette og kun ansetter folk med autisme fordi dem er så effektive.

Merker godt forskjell i produktiviteten min med eget kontor så jeg kan jobbe fokusert framfor å sitte i åpent kontorlandskap og har forstyrrelser rundt meg hele tiden.

Edit: Det som er ekstra ille er at det finnes selskaper som forbyr hodetelefoner for dem som vil ha det litt mer stille(!). Mange overlever vel kun fordi dem selv har kjøpt inn støydempende hodetelefoner for å bruke i nettopp jobbsammenheng.

Endret 28. april av vidor

[Gjest MKII]

3 hours ago, vidor said:

Selgere trenger jo å være gode sosiale i jobbsammenheng, men normalt trenger en ikke dette spesielt mye for folk som jobber mer på bakrommet.

For de som holder på med krevende kognitive jobber så er faktisk andre sin sosiale forstyrrelser som regel mer negativt for bunnlinjen enn motsatt.

Det er jo f.eks utviklingsselskaper som drar direkte nytte av dette og kun ansetter folk med autisme fordi dem er så effektive.

Merker godt forskjell i produktiviteten min med eget kontor så jeg kan jobbe fokusert framfor å sitte i åpent kontorlandskap og har forstyrrelser rundt meg hele tiden.

Sosialt anlegg som aktivt etterspørres i ansettelsesprosesser kan jo til syvende og sist være negativt når man bruker sin egen og andres tid i arbeistiden til å være sosial...

Jeg har også lest om firmaer som "headhunter" autister for ensformige og monotone arbeidsoppgaver.

Åpent landskap er jo også et tilfelle hvor kompetansen til sjefer ofte viser seg manglefull: Undersøkelser med mer viser ofte at effektiviteten og trivselen synker (drastiskt) med åpent landskap. Men likevel insisterer sjef etter sjef etter... at man SKAL ha åpent landskap, stikk i strid med hva som anbefales av eksperter og i undersøkelser 😵‍💫

[Bastu]

Det har blitt svært vanlig at arbeidsgivere tror de kan forutsi en arbeidssøkers fremtidige prestasjoner gjennom ulike tester. Problemet er at flertallet av tester som tilbys via ulike konsulentselskaper ikke er annet enn svindel. Det er ingen vitenskapelig støtte for å dele inn mennesker i personlighetstyper eller farger. Men det fyller absolutt en funksjon ved at arbeidsgiver får føle seg profesjonell, og det sparer tid. Du trenger ikke å lese hundrevis av enhetlige CV-er.

Hvis du ønsker å få en rimelig klar idé om hvordan noen vil prestere i et fremtidig yrke, bør du i stedet måle intelligens. Under en personlighetstest forstår man veldig raskt hvilke svar som etterspørres, men det er ikke mulig å gjøre det samme når man skal måle en IQ. Den etterretningsforskningen som er tilgjengelig i dag er både empirisk og kvantitativ.

Men det ville føre til en rekke andre problemer. IQ er i stor grad en medfødt kvalitet. Det er en risiko for at de som er født med lav IQ blir en slags annenrangs borger som ikke vil ha mulighet til å få samme lønn eller til og med bli arbeidsledig. Er denne screeningen virkelig nødvendig for alle typer yrker? Tenk på H&M som begynte å sparke ansatte som ikke presterte godt nok verken på personlighetstester eller intelligenstester. Det skal være nok å være hyggelig hvis du vil selge klær.

[Theo343]

IQ slik den måles i dag er dessverre også en kvantitet som i stor grad kan trenes opp til å svare godt på testene som gjøres. I tillegg har det mye å si hva slags familie og miljø man er født inn i. Så har man helse og andre faktorer som også påvirker. De som ved alder 5-7 år virker å være meget smarte kan ved alder 15-20 virke ganske så gjennomsnittlig om man ikke har klart å finne riktig kurs pga. alle andre faktorer.

Det er også gjort undersøkelser på at IQ blir gjerne målt vesentlig høyere gjennom oppveksten og tidlig voksenliv jo mindre man må fokusere på overlevelse (leve i frykt enten pga forhold hjemme eller på skole), basale behov (trygt hjem med trygge mennesker rundt seg). Faktorer som om man er født inn i en akademikerfamilie som har alt på stell hjemme og ellers i livet har eks. høy betydning for hvordan man har potensiale til å utvikle seg som individ og score på IQ tester i løpet av livet. Jeg vil påstå at epigenetikk teller mer en medfødte gener og evner når man ellers er innenfor normalen. 

Dette er ikke bare pga. om man velger sine partnere med omhu eller lignende, men også i stor grad hvordan de første 20-25 leveårene arter seg. Man trenger ikke være født inn i en velstående familie men i en familie hvor man får gode muligheter til å utvikle seg i riktig retning.

Endret 27. april av Theo343

[Camlon]

On 21.3.2024 at 12:26 PM, The Avatar said:

Mange testar er bygd opp slik at ein skal avsløre om du motseier deg sjølv, men det er fordi dette er den mest banale måten å sjekke om kandidaten er konsekvent i sine svar. Ofte kombineres denne teknikken med å ha svært mange spørsmål slik at du får ikkje same spørsmålet berre to gongar, du får det gjerne 4-5 gongar i løpet av testen, på den måten er det størst mogleg sjans for at kandidaten gløymer seg og svarer ærleg i staden for det som ein bør svare.

Svarer man det man tror bedriften vil høre, istedenfor det man egentlig mener så vil man være konsekvent. F.eks. hvis jeg får spørsmålet "jeg foretrekker å arbeide alene" så vil jeg si meg uenig om posisjonen krever teamarbeid og enig hvis posisjonen krever at jeg arbeider mye alene.

[Bastu]

59 minutes ago, Theo343 said:

IQ slik den måles i dag er dessverre også en kvantitet som i stor grad kan trenes opp til å svare godt på testene som gjøres. I tillegg har det mye å si hva slags familie og miljø man er født inn i. Så har man helse og andre faktorer som også påvirker. De som ved alder 5-7 år virker å være meget smarte kan ved alder 15-20 virke ganske så gjennomsnittlig om man ikke har klart å finne riktig kurs pga. alle andre faktorer.

Absolutt! Dette er sannsynligvis grunnen til at forskere deler intelligens inn i to kategorier, flytende og krystallisert intelligens. Den flytende intelligensen er noe du er født med og vil automatisk gi en rekke ulike fordeler gjennom livet. Du kan tenke abstrakt og løse problemer du ikke tidligere har hatt erfaring med. Det er ikke mulig å trene seg opp.

Den krystalliserte intelligensen er noe som bygges opp gjennom årene gjennom erfaring og flid. Du løser problemer basert på tidligere erfaringer og bygger videre på kunnskapen du har. Det kan forbedres gjennom hele livet.

Oppsummert går krystallisert intelligens opp med alderen mens flytende intelligens går ned.

Tross alt kan traumer og omsorgssvikt påvirke et individs intelligensutvikling. Da Nicolae Ceaușescu ble styrtet i Romania, ble store deler av Europa sjokkert over de fryktelig forholdene mange barn ble tvunget til å vokse opp under på landets barnehjem. Flertallet av disse barna ville ha alvorlige problemer senere i livet. Så det er mulig å ødelegge intelligens gjennom en dårlig barndom uten kjærlighet og stimulering. Du får aldri muligheten til å nå potensialet ditt. I den vestlige verden, derimot, får et flertall av befolkningen en mulighet til å nå sitt intelligensplatå.

Endret 27. april av Bastu

[The Avatar]

Gjest MKII skrev (På 24.4.2024 den 9:14 PM):

Åpent landskap er jo også et tilfelle hvor kompetansen til sjefer ofte viser seg manglefull: Undersøkelser med mer viser ofte at effektiviteten og trivselen synker (drastiskt) med åpent landskap. Men likevel insisterer sjef etter sjef etter... at man SKAL ha åpent landskap, stikk i strid med hva som anbefales av eksperter og i undersøkelser 

Trur dette kokar ned i økonomi. Mange sjefar ser berre på at det er billegare med opent kontorlandskap enn med cellekontor, og at produksjonen og effektiviten er akseptabel. Kostnaden med å erstatte tilsette som sluttar ser ein enten ikkje på eller krysserbfingrane og håper at dei tilsette ikkje seier opp. 

 

Ei stor utfordring ved rekruttering er at det er veldig vanskeleg å sjekke kompetansen utover å sjå på karakterar og spørre om arbeidsutføringa ved referansesjekk. Då fell ein fort tilbake på å vurdere det sosiale. 

[vidor]

30 minutes ago, The Avatar said:

Trur dette kokar ned i økonomi. Mange sjefar ser berre på at det er billegare med opent kontorlandskap enn med cellekontor, og at produksjonen og effektiviten er akseptabel. Kostnaden med å erstatte tilsette som sluttar ser ein enten ikkje på eller krysser fingrane og håper at dei tilsette ikkje seier opp. 

Du har nok helt rett i dette.

Et sted jeg jobbet var sjefen en tidligere systemutvikler som ledet et selskap med mye forskjellige avdelinger.

Alle utviklere og andre som hadde typisk konsentrasjonsjobbing hadde egne kontorer, mens de som jobbet med enklere ting var i landskap.

Tror nok ikke mange ledere forstår verdien cellekontor for disse type jobbene, men de merker det når folk først sykemelder seg og etter hvert slutter, så at produktiviteten går ned vesentlig.