Gjest 8e473...f10 Skrevet 12. mars Del Skrevet 12. mars Aiven skrev (På 11.3.2024 den 10:09 AM): Hva sa legen da? Jeg er lei meg for at du har det vondt. Du hadde en time hos psykolog snart? Du vil få hjelp til å sortere tankene dine der. Sykemeldingen kan vel sikkert forlenges. Det er ikke det viktigste at du drar på jobb igjen, eller får deg ny jobb umiddelbart. Det viktigste er at du, med hjelp, får tid til å legge en plan så du kan bygge deg gradvis opp igjen. Dette vil ta noe tid. Hold ut Den ble forlenget, sykemeldingen går ut om en uke nå. Jeg føler meg ikke klar til jobb igjen, langt ifra. Jeg er redd, nervøs. Om jeg ikke får forlenget sykemelding sier jeg opp og nekter å jobbe ut oppsigelsestiden min. Jeg klarer ikke det ikke enda, jeg trenger mer tid. Jeg jobber med meg selv, men det tar tid. Plan legges, men pga påske og travel psykolog var det ikke mullig å få time ukentlig. Prøver. takk. Anonymous poster hash: 8e473...f10 Lenke til kommentar
Gjest 8e473...f10 Skrevet 18. mars Del Skrevet 18. mars Er redd for at jeg ikke får forlenget sykemeldingen mer. Jeg vet de er litt strenge når det kommer til depresjon som grunn, for jo lengre tid det går jo vanskeligere kan det være å begynne i jobb igjen. Hva om jeg må si opp jobben min. hvordan skal jeg finne en ny jobb. Hva blir det av meg... Nei vet du hva, jeg sitter virkelig i det nå. Har vært sykemeldt i en god del uker nå og jeg har gått to steg frem men tjue tilbake, jeg roter sånn. Er redd for alt. Så sint på meg selv for at jeg har havnet her. Anonymous poster hash: 8e473...f10 Lenke til kommentar
Aiven Skrevet 18. mars Del Skrevet 18. mars (endret) Gjest 8e473...f10 skrev (9 timer siden): Er redd for at jeg ikke får forlenget sykemeldingen mer. Jeg vet de er litt strenge når det kommer til depresjon som grunn, for jo lengre tid det går jo vanskeligere kan det være å begynne i jobb igjen. Hva om jeg må si opp jobben min. hvordan skal jeg finne en ny jobb. Hva blir det av meg... Nei vet du hva, jeg sitter virkelig i det nå. Har vært sykemeldt i en god del uker nå og jeg har gått to steg frem men tjue tilbake, jeg roter sånn. Er redd for alt. Så sint på meg selv for at jeg har havnet her. Anonymous poster hash: 8e473...f10 Du har sikkert vært igjennom endel også. Jeg tenker at det er formålstjenlig å se på det som at du er syk, da psykiske lidelser kan være like hemmende som fysiske lidelser. Og også like lite ens egen feil. Du kan sikkert klare å bebreide deg selv, det har jeg selv gjort mye også, men det er bedre å forsøke å godta situasjonen du er i. Og se på det som en fase, du vil få gode dager også i framtida, selv om det er vanskelig å se for seg nå. Jeg har erfart at i Norge kan man få god hjelp til å komme seg på beina, så det håper jeg du vil få også. Var du hos psykolog? Send PM om du vil chatte eller prate. Endret 18. mars av Aiven Lenke til kommentar
Gjest 8e473...f10 Skrevet 18. mars Del Skrevet 18. mars Aiven skrev (2 timer siden): Du har sikkert vært igjennom endel også. Jeg tenker at det er formålstjenlig å se på det som at du er syk, da psykiske lidelser kan være like hemmende som fysiske lidelser. Og også like lite ens egen feil. Du kan sikkert klare å bebreide deg selv, det har jeg selv gjort mye også, men det er bedre å forsøke å godta situasjonen du er i. Og se på det som en fase, du vil få gode dager også i framtida, selv om det er vanskelig å se for seg nå. Jeg har erfart at i Norge kan man få god hjelp til å komme seg på beina, så det håper jeg du vil få også. Var du hos psykolog? Send PM om du vil chatte eller prate. Takk for omtanken, snilt av deg. Jeg får god hjelp nå. Ny henvisning til DPS. Legen min er veldig støttende og forståelsesfull. jeg håper og tror det kan gå litt fremover nå. Anonymous poster hash: 8e473...f10 Lenke til kommentar
Aiven Skrevet 18. mars Del Skrevet 18. mars Gjest 8e473...f10 skrev (6 minutter siden): Takk for omtanken, snilt av deg. Jeg får god hjelp nå. Ny henvisning til DPS. Legen min er veldig støttende og forståelsesfull. jeg håper og tror det kan gå litt fremover nå. Anonymous poster hash: 8e473...f10 Kjempebra å høre! Lenke til kommentar
Gjest 8e473...f10 Skrevet 5. mai Del Skrevet 5. mai Det med god hjelp var bare tull. DPS vil ikke ha meg inn da behandlingsforsøk tidligere har feilet (for ett år siden, jeg fikk ikke behandling fordi jeg avviste behandling under vurderingssamtale da jeg hadde gitt opp, og det sa jeg rett ut, det fungerer ikke uansett, ingenting fungerer). Det var kjempe dumt av meg, men som psykologen min (privat) sier så var jeg jo helt på bunn og dette burde psykologen ha plukka opp, at det er et ganske stort rødt flagg at en pasient sier at ingenting fungerer, man vil være deprimert for alltid, man ser ingen vei ut. Legen snakket om opphold på døgnseksjon, ble henvist dit for flere uker siden men har selvsagt IKKE fått svar. En ting er iallfall sikkert, om jeg ender opp ufør (noe jeg håper jeg ikke gjør) så har staten seg selv å takke. Jeg ber om hjelp, men nå får jeg det ikke lenger. Legen skriver bare sykemelding og sier at jeg må gå ut. Jeg kommer meg ikke ut alene!!! Hadde jeg klart det, hadde jeg gjort det! Så funksjonssvak som jeg er nå har jeg aldri vært. Så demotivert, uten gnist eller tro på endring, har jeg aldri manglet. Jeg sa at jeg har disse tankene, det har ikke noe å si, da jeg uansett er for feig til å gjøre noe. Så med mindre en skader seg selv fysisk eller prøver å ende alt så kan man bare fortsette å råtne hjemme. Det er heldigvis ikke så ille at du gjør noe sånt, sa legen. Ikke så ille? Hva mener du? Tror ikke du ting er jævlig ille for meg? Følelsen av å være verdiløs kjenner jeg godt til men det har nådd et helt nytt nivå nå. Å si til noen som ikke er i stand til å hjelpe seg selv at de bare har en selv og må klare ting selv, nei jeg vet ikke.. Jeg vet virkelig ikke lenger. Bare en utblåsning.. Kan selvsagt hende at jeg plutselig får svar fra DPS om at jeg får plass på døgnseksjonen men siden det tar så lang tid å få svar regner jeg med at det ikke skjer. Jeg begynner faktisk å lure på om legen ikke har henvist meg. Lurer på hva i alle dager han tenker. Anonymous poster hash: 8e473...f10 Lenke til kommentar
Gjest 93134...0a9 Skrevet 5. mai Del Skrevet 5. mai Det fins veldig mange andre alternativer enn akkurat dps. Dps er ikke alltid svaret på alt. Har du sjekket ut kommunen og hva slags hjelp de tilbyr? I større byer har de også psykisk helsehjelp der man ikke trenger henvisning heller. Du kan også få henvisning til kommunalt psykiatri av fastlegen. Dette er også gratis å gå til imotsetning til dps. Det som også er bra med kommunalt vs dps er at i kommunen er det mer stabilt, mens i dps så er det utskifting av behandlere sånn ca hver 3mnd. Men hva er det som har utløst depresjonen din? Har det skjedd noe konkret i det siste? Tenker på f. Eks om noen har dødd eller hva som helst? Eller er du bare utbrent av jobben? Isåfall må du jo definitivt finne deg en annen jobb som ikke krever like mye. Selvom du kanskje får lavere lønn så er det bedre med en jobb man trives i enn en som gjør deg bare sliten. Prøv å finn en jobb som er innenfor noe du er interessert i,en hobby du har f eks. Du kan jo også prøve ut antidepressiva. Dette kan du gå til fastlegen å få. Anonymous poster hash: 93134...0a9 Lenke til kommentar
Gjest 8e473...f10 Skrevet 6. mai Del Skrevet 6. mai Gjest 93134...0a9 skrev (5 timer siden): Det fins veldig mange andre alternativer enn akkurat dps. Dps er ikke alltid svaret på alt. Har du sjekket ut kommunen og hva slags hjelp de tilbyr? I større byer har de også psykisk helsehjelp der man ikke trenger henvisning heller. Du kan også få henvisning til kommunalt psykiatri av fastlegen. Dette er også gratis å gå til imotsetning til dps. Det som også er bra med kommunalt vs dps er at i kommunen er det mer stabilt, mens i dps så er det utskifting av behandlere sånn ca hver 3mnd. Men hva er det som har utløst depresjonen din? Har det skjedd noe konkret i det siste? Tenker på f. Eks om noen har dødd eller hva som helst? Eller er du bare utbrent av jobben? Isåfall må du jo definitivt finne deg en annen jobb som ikke krever like mye. Selvom du kanskje får lavere lønn så er det bedre med en jobb man trives i enn en som gjør deg bare sliten. Prøv å finn en jobb som er innenfor noe du er interessert i,en hobby du har f eks. Du kan jo også prøve ut antidepressiva. Dette kan du gå til fastlegen å få. Anonymous poster hash: 93134...0a9 Eneste er rask psykisk helsehjelp, og der kan jeg ikke søke før jeg har fått svar fra DPS og avbrutt behandling hos privat psykolog. Alt. Livet, har ikke skjedd noe spesielt. Jobben er slitsom ja men ikke det som har utløst alt. Vært deprimert lenge og jobben har alltid holdt meg oppe men plutselig sa det stopp. Anonymous poster hash: 8e473...f10 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå