Hva gjøre med tenåringer som ønsker et friår, i stedet for å begynne på videregående?

[Gjest a6387...dd3]

Noen foreldre tenker kanskje at "dette ville jeg aldri i verden akseptert" og så krevd at tenåringen fortsetter på videregående. Men hvis man overhodet ikke er "motivert" til å begynne på videregående i det hele tatt, så blir det vel opp til foreldrene å fysisk dra dem ut av sengen, og få på dem klær. Pluss tvinge dem inn i bilen, for å kjøre til skolen. Noe som uansett ikke kommer til å hjelpe det aller minste, så lenge tenåringen bare kan så sin vei så snart foreldrene er ute av synet likevel. Selv om man kanskje gjennomfører resten av skolegangen, så kommer en sånn tenåring mest sannsynlig til å få helt RÆVVA karakterer. Hvis man faktisk klarer å gjennomføre i det hele tatt da. 

Det er vel ikke så forbanna enkelt å skafffe seg arbeid heller i den alderen. Temmelig mange arbeidsplasser krever vel at man er i alle fall atten år gammel / har førerkort / en eller annen utdannelse også. Så hva ville ha vært den beste måten å støtte en sånn situasjon på, samtidig som en tenåring forhåpentligvis ikke bare for eksempel spiller dataspill / surfer på Internett og så videre i ett helt år? 

Anonymous poster hash: a6387...dd3

[ole_marius]

Skriver inn forslag til alternativ. Noen folkehøgskoler har alderskrav 16 år. Greit og normalt å ikke være motivert, men skal barnet ditt ikke gå på skole skal man fortsatt lære dem rutiner. Tenker da at alternativ er å sende dem på et slikt opplegg slik at dem faktisk fyller hverdagen med noe. Det er veldig prekært at mye av det sosiale skjer på skolen, skal barnet bare sitte hjemme er det ingen interaksjon.

[iknutis]

Jeg var en av de som var passe lei ETTER VGS. Mye fordi jeg egentlig hadde lyst å studere noe teknisk og satse på siv.ing, men syns verken matte, fysikk eller kjemi på vgs-nivå var engasjerende.
Likevel fulgte jeg strømmen og begynte på høyskole, men sluttet etter 6mnd da studiet ikke var rett for meg.
Jobbet så i tre år, før jeg fant ut hva jeg ville bli og fullførte deretter 3år på høyskole igjen.

JEG tror årsaken til at mange sliter med å komme seg videre etter ungdomsskolen er fordi de ikke vet hva de vil. Jeg har derfor begynt med mine unger allerede, å snakke om de mange forskjellige yrkene som finnes. Selv syns jeg veiledning på ungdomsskole og VGS var helt elendig på 90-tallet. Jeg likte å lese og holde på med pc på fritiden, ble derfor anbefalt å utdanne meg til lærer eller jobbe som bibliotekar. Min interesse for strøm, automasjon og tekniske fag våknet først i løpet av vgs.

Hvis en av mine skulle ytre ønske om et friår før VGS, ville jeg istedet for å lete etter fast jobb, prøvd å få de innom mange forskjellige steder. La de prøve seg som fiskerøkter, hjelpemann hos et elektrikerfirma, bli med en lastebilsjåfør på jobb som hjelpemann osv. Mange firma er villige til å ta inn en ungdom som er skolelei så de får se hva det går i, det er jo viktig for rekrutteringen.

[Maskinfører]

Snart kommer Arbeiderpartiets Arbeidstjeneste da blir valget enkelt for foreldrene 😉

[Gjest Slettet-fsaSP0zV]

Å finne en meningsfylt jobb for en 16-åring er ikke enkelt, men det kan jo være at noen i bekjentskapskretsen kan hjelpe til. Folkehøyskole 1 år høres for meg ut til å være et bra alternativ.

Endret 7. februar av Slettet-fsaSP0zV

[Mato]

Gjest a6387...dd3 skrev (12 timer siden):

Noen foreldre tenker kanskje at "dette ville jeg aldri i verden akseptert" og så krevd at tenåringen fortsetter på videregående. Men hvis man overhodet ikke er "motivert" til å begynne på videregående i det hele tatt, så blir det vel opp til foreldrene å fysisk dra dem ut av sengen, og få på dem klær. Pluss tvinge dem inn i bilen, for å kjøre til skolen. Noe som uansett ikke kommer til å hjelpe det aller minste, så lenge tenåringen bare kan så sin vei så snart foreldrene er ute av synet likevel. Selv om man kanskje gjennomfører resten av skolegangen, så kommer en sånn tenåring mest sannsynlig til å få helt RÆVVA karakterer. Hvis man faktisk klarer å gjennomføre i det hele tatt da. 

Det er vel ikke så forbanna enkelt å skafffe seg arbeid heller i den alderen. Temmelig mange arbeidsplasser krever vel at man er i alle fall atten år gammel / har førerkort / en eller annen utdannelse også. Så hva ville ha vært den beste måten å støtte en sånn situasjon på, samtidig som en tenåring forhåpentligvis ikke bare for eksempel spiller dataspill / surfer på Internett og så videre i ett helt år? 

Anonymous poster hash: a6387...dd3

folkehøyskole er praktisk talt et fri år, hvor det viktigste er og måte stå opp og møte til timene, kan varmt anbefales, man bor og går på skole sammen i et helt år, gjeren på andre siden av landet og treffer masse mennesker som gjeren og er lei tradisjonelle skole og med samme interesse, det finnes en mengde med forskellige skoler og forskellige fag, alle rettet mot og ha det gøy ( og ikke la dere skremme av at de er såkalte kristene skoler)

[majer]

Folkehøgskole, satse på idrett eller fokusere på å lære en skill og lage tilhørende portrfølje

[torbjornen]

Ei mogelegheit vil vel vere at ungdommen skaper sin eigen arbeidsplass. Ei jente som gjekk i klassen min på ungdomsskulen tok over ein liten butikk og dreiv den vidare som nærbutikk/café. Ei betre erfaring kan ein vel knapt få.

[kåre b]

Man må få de på skolen, friår er tull og vas, det skaper ikke motivasjon, men venner de på å sitte på ræva og ikke gjøre noe. 
 

Finn en metode for å skape motivasjon, jeg vet om en gutt som ønsket å ta friår etter u.skole, foreldrene fikk han inn på en yrkesfaglinje som passet guttens interesser. Han fikk 10 000kr for å fullføre 2 første måneder på skolen, så fikk han velge om han ønsket å fullføre, eller slutte. Da hadde han fått nye venner og interesse for fagene..

[Gjest d5dbb...087]

Hadde latt ungen min gjøre dersom vedkommende er klar for å bidra dersom de tenker å bo hjemme.

Mål og mening er viktig uansett hvor kjedelig det er.

Å bare sitte inne å spille dataspill eller se på netflix på måfå for å få tiden til å gå ville jeg ikke godtatt.

( Les: Hvis ungdommen i hus hadde hatt en plan om å bli noe som krever å spille dataspill mye, eller å se på netflix hele dagen er en annen ting.. For da har man mål og mening, men det må jo bevises )

 

Anonymous poster hash: d5dbb...087

[hocanee]

Videregående er noe helt annet enn grunnskolen.

Du har generelt langt større frihet.

Finnes for eksempel idrettslinjer og man kan velge mye fag bort som man ikke er interessert i (Allmenn)

Eller dersom en velger yrkesfagskole er jo disse mye mer praktisk rettet enn teoretisk.

Endret 21. februar av hocanee

[The Avatar]

Eg tenker at det kjem veldig ann på kva som ligg i å ta eit friår, dersom det er snakk om å ta heilt fri utan å gjere noko som helst så bør det være svært gode grunnar for det. Ein eller anna form for struktur må ungdommen ha, men det treng ikkje nødvendigvis å være skulegang.

Eg tenker at det fyrste ein bør gjere er å ta ein prat med tenåringen der ein sett krav og viser at det å bu heime på gutterommet for å spele dataspel i eit år ikkje er eit alternativ. Å ikkje gå på skule er forsåvidt heilt greitt det, men då må han nesten ha ein plan for dette året. Folkehøgskule er nemnt, men å jobbe er kanskje det mest aktuelle. Det er ikkje veldig mange yrker som ein kan få som 15/16 åring i dag utanom jobb på butikkar. Det sagt så er det litt annaleis dersom 16 åringen ikkje går på skule og dermed har moglegheit til å jobbe full stilling i vanleg kontortid. Med datainteresse så er det ikkje utenkeleg at han kan finne seg ein jobb som kontorassistent eller liknande. Sjølv med berre heilt elementær datakunnskap for ungdommar i dag så er eg heilt sikkert på at han kan jobbe minst dobbelt så fort som mange godt voksne arbeidstakarar, mange bedrifter kan nok ha god nytte av ein ung arbeidstakar med raske datafingrar.

Eg tenker også at utveksling eller anna reise kan være eit alternativ om ein lagar ein plan for det. Vanleg utveksling vil typisk være i regi av skulegang, men kanskje det kan være meir motiverande å starte på vidaregåande i utlandet?

 

Elles så er det viktig at ungdommen (og foreldra) snakker med ein dyktig studierådgjevar for å finne ut kva som er aktuelle skulegang. Ein skal for all del ikkje presse skuleleie og praktisk anlagte ungdommar inn på allmenn vgs slik at dei blir låst til å gå vidare på høgskule. Då er det mykje betre at ein finn eit relevant yrkesfag å gå på.
Eg vil då særleg dra fram at det finnes langt fleire yrkesfag enn berre bygg- og helsefag, det finnes mange spennande yrker som er langt meir uvanlege også.
Eit alternativ til å gå på yrkesfaglinja og likevel lære seg eit fag er å jobbe som praksiskandidat. Om ein som 15/16 åring søker jobb i relevante firma og presenterer at ein har ein plan om skaffe seg arbeidserfaring for å ta fagbrevet i faget så er det mykje større sjangs for å få seg ein spennande jobb ettersom det for bedrifta er nærmast ei investering å tilsette ein læregutt. I all enkelheit så er det slik at etter 5 år med relevant arbeidserfaring kan ta fagprøve i faget.
Ein slik arbeidspraksis kan være høgaktuelt til ein del litt uvanlege yrker som i dag ikkje har formelle skulelinjer å velge.

For ein skulelei ungdom som ikkje vil gjere det som alle andre gjer så kan det kanskje være veldig aktuelt å starte som læregutt i gamle tradisjonsfag som skomaker, buntmaker eller felemaker. Sjølv om disse yrka er litt utrydningstrua i dag så trur eg også at enkelte av faga vil kunne få ein renessanse med dagens miljøfokus og interesse for gjenbruk og reparasjon av ting.

[Cyrio]

Gjest a6387...dd3 skrev (På 7.2.2024 den 9:53 AM):

Men hvis man overhodet ikke er "motivert" til å begynne på videregående i det hele tatt, så blir det vel opp til foreldrene å fysisk dra dem ut av sengen, og få på dem klær. Pluss tvinge dem inn i bilen, for å kjøre til skolen. Noe som uansett ikke kommer til å hjelpe det aller minste, så lenge tenåringen bare kan så sin vei så snart foreldrene er ute av synet likevel.

Dette har jeg kjennskap til, og det hjelper overhodet ikke i det hele tatt som du selv sier.

Det her handler om 1 ting, og 1 ting alene. 
Finn ut hva som er interessant for ungen, og motiver denne til å gå løpet ut. 

Husker når jeg gikk til veileder på U-skole og fortalte at jeg var skikkelig skolelei og ikke visste hva jeg ville gjøre. 
Veilederen anbefalte studiespesialisering, noe som kanskje var det dårligste alternativet du kan gi til noen uten motivasjon for mer skolegang. Jeg endte heldigvis opp på yrkesfag innenfor noe jeg synes var artig, fikk fagbrev og tok mer utdannelse i etterkant. 

De fleste ungdommer har jo en eller annen form for interesse, og da tror jeg du får mye mer ut av at du tar en utdannelse uten særlig "jobbfremsikt" fremfor å ikke ta utdannelse i det hele tatt dersom du finner noe du har interesse av. 

Men her må man snakke mer med ungen. 
Sånn supergenerell "du liker gaming, så da synes jeg vi skal forsøke datalinja" fungerer (ihvertfall i mine øyne) dårlig. 
På samme måte som f. eks veterinær kanskje ikke nødvendigvis er verdens beste valg bare fordi man ønsker seg en familiehund.

Om man klarer å knekke koden med å finne ut noe spesifikt som f. eks at "når jeg blir stor så vil jeg bli lagersjef på hovedlageret til XXL fordi det hadde vært kjempemorsomt!" så må man sette seg ned og finne ut av et spesifikt løp mot akkurat den typen jobb. 

"Kult kjære sønn/datter, det fikser vi. 
Alt du må gjøre er: 

-1 år service & samferdsel
-1 år med transport & logistikk
-2 år læretid for å få fagbrevet 
-1 år med påbyggingsår for å få deg studiekompetanse, jobb gjerne på lageret i helgene i mellomtiden
-Videreutdannelse innen ledelse, gjerne samtidig som du fortsetter i deltidsjobben din 
-Vent på at XXL søker ny lagersjef

Er du beredt på å gjøre det?"Er svaret ja, så er saken biff og hvis ikke så må man forsøke å finne noe annet å gjøre. 

Nå vet vi jo alle at oppskriften på spesifikke jobber ikke er så lett i virkeligheten, men poenget er at da har dere funnet noe helt håndfast som ungen faktisk ønsker å bruke resten av livet på samtidig som han er forberedt på at dette kommer til å ta tid. Men han har ihvertfall noe målrettet å jobbe mot. (Om han ender opp som lagersjef hos XXL er jo en annen sak)
Poenget er at dersom han hopper av, så har han kanskje gjennomført læretiden ihvertfall.
Her gjelder det å følge opp med motivasjon. 
Har man økonomisk frihet kan kanskje førerkort etter gjennomført 2. år på VGS være en finfin gulrot, hvis ikke må man nesten finne noe annet som motiverer. 1 ekstra dag med tacomiddag i måneden eller noe så lenge karakterene er høyere enn fraværsprosenten, kommer jo ann på hva som motiverer barnet. 

Gjør rett og slett litt research på den aktuelle jobben/bransjen, i dag finner du jo youtube-filmer av omtrent samtlige yrker og hvordan en vanlig arbeidsdag gjennomføres. Grovsorter og vis frem de mest virkelighetstro slik at ungen kan få tittet litt på dette. diskuter litt hvor gøy du selv også synes det der virker å være. 

Liten digresjon selv om det selvsagt garantert ikke gjelder alle: 
Jeg har selv kjent en 3-4 personer opp gjennom som var så skoleleie at de hoppet av før fullført VGS. 
et par av de skulle jo bare "ha et friår" eller "jobbe for en kompis" før de begynte igjen. 
De startet jo selvsagt aldri på skolen igjen før de flyttet ut, og da blir økonomi en veldig styrende faktor slik at de droppet det helt. Samtlige sliter noe utrolig i arbeidsmarkedet den dag i dag, de kan få seg jobb, men kun innen sine egne spesifikke nisjer, og de forblir "på gulvet" alle sammen. 

Jeg forstår veldig godt at folk trenger friår etter VGS, selv trengte jeg mange.
Men utrolig dumt om man ikke klarer å finne motivasjon til å gjennomføre de første 12/13 årene av skolegang mtp muligheter senere i livet. Etter gjennomført VGS klarer man seg nesten uansett hva som skjer. 

Endret 21. februar av Cyrio

[Sjørøver]

Flere skoler tilbyr fagbrev og skole side om side nå. Da er en noen dager på jobb og noen dager på skole hver uke. Det er kanskje en gylden middelvei? 

[torbjornen]

Om tenåringane skaffar seg fiskebåt kan dei tene gode pengar og skaffe seg erfaringar.

https://www.nrk.no/mr/17-aringar-i-gjemnes-batnfjorden-flemma-tente-400.000-kroner-pa-romt-laks-oppdrettslaks-fra-leroy-1.16811930

[Gjest Slettet-ZwZXKsIXQp]

Gjest a6387...dd3 skrev (På 7.2.2024 den 9:53 AM):

Noen foreldre tenker kanskje at "dette ville jeg aldri i verden akseptert" og så krevd at tenåringen fortsetter på videregående. Men hvis man overhodet ikke er "motivert" til å begynne på videregående i det hele tatt, så blir det vel opp til foreldrene å fysisk dra dem ut av sengen, og få på dem klær. Pluss tvinge dem inn i bilen, for å kjøre til skolen. Noe som uansett ikke kommer til å hjelpe det aller minste, så lenge tenåringen bare kan så sin vei så snart foreldrene er ute av synet likevel. Selv om man kanskje gjennomfører resten av skolegangen, så kommer en sånn tenåring mest sannsynlig til å få helt RÆVVA karakterer. Hvis man faktisk klarer å gjennomføre i det hele tatt da. 

Det er vel ikke så forbanna enkelt å skafffe seg arbeid heller i den alderen. Temmelig mange arbeidsplasser krever vel at man er i alle fall atten år gammel / har førerkort / en eller annen utdannelse også. Så hva ville ha vært den beste måten å støtte en sånn situasjon på, samtidig som en tenåring forhåpentligvis ikke bare for eksempel spiller dataspill / surfer på Internett og så videre i ett helt år? 

Anonymous poster hash: a6387...dd3

Vanskelig sak det der og det blir dessverre ikke færre av dem.
Mange unge er usikre, lei, opplever at kravene er skyhøye eller er rett og slett svært bortskjemte/engstelige.
Tidligere var det jobber å få for ungdommen på båt, som avisbud, lærling, assistent, ryddehjelp osv osv.
I dag er disse jobbene enten overtatt av billig utenlandsk arbeidskraft , fått høyere kompetansekrav eller har blitt effektivisert bort.

Man kan lage valget lett for avkommet ved å skru av internett og stoppe tilgangen på penger samtidig som man presenterer det positive alternativet med å skaffe seg jobb eller skoleplass.
Folkehøyskole er ett godt alternativ og her finnes det mange linjer å velge mellom.
Man lærer mye ved å bo hjemmefra en periode.

[kremt]

Jeg ser med mange av de yngre jeg jobber med litt hvordan de oppfører seg. Hele livet har de fått det meste lagt i hendene uten å gjøre noe som helst for det. De har ingen interesser, brenner ikke for noe. Gidder ikke å gjøre stort selv, alt skal fikses. Bor hjemme til de blir 30, får all mat servert, vasket rommet, rent tøy ferdig brettet i skapet. Mange ville hatt ekstremt godt av å ha blitt kastet ut hjemmefra et sted mellom 20-25 og lært å klare seg på egen hånd. En virkelig bjørnetjeneste mange foreldre gjør mot sine barn, syr store puter under armene. 

[trn100]

Håper vi får tilbake mer verneplikt for både gutter og jenter! Det hadde kanskje bidratt til å få flere ungdommer ut i dagslyset før de ender som unge uføre og blir en utgiftspost i stede for en ressurs.

Endret 27. mars av trn100

[trn100]

kremt skrev (9 minutter siden):

Jeg ser med mange av de yngre jeg jobber med litt hvordan de oppfører seg. Hele livet har de fått det meste lagt i hendene uten å gjøre noe som helst for det. De har ingen interesser, brenner ikke for noe. Gidder ikke å gjøre stort selv, alt skal fikses. Bor hjemme til de blir 30, får all mat servert, vasket rommet, rent tøy ferdig brettet i skapet. Mange ville hatt ekstremt godt av å ha blitt kastet ut hjemmefra et sted mellom 20-25 og lært å klare seg på egen hånd. En virkelig bjørnetjeneste mange foreldre gjør mot sine barn, syr store puter under armene. 

Nettopp!

[Gjest Slettet-ZwZXKsIXQp]

kremt skrev (På 27.3.2024 den 7:04 PM):

Jeg ser med mange av de yngre jeg jobber med litt hvordan de oppfører seg. Hele livet har de fått det meste lagt i hendene uten å gjøre noe som helst for det. De har ingen interesser, brenner ikke for noe. Gidder ikke å gjøre stort selv, alt skal fikses. Bor hjemme til de blir 30, får all mat servert, vasket rommet, rent tøy ferdig brettet i skapet. Mange ville hatt ekstremt godt av å ha blitt kastet ut hjemmefra et sted mellom 20-25 og lært å klare seg på egen hånd. En virkelig bjørnetjeneste mange foreldre gjør mot sine barn, syr store puter under armene. 

Mye riktig.
Når hele samfunnet blir innrettet mot materiell overfladiskhet og «vellykkethet», blir baksidene av medaljen mange. Foreldre vil det beste for sine barn, men misforstår altfor ofte behovet for å skape selvstendige og ansvarsbevisste holdninger.
I stedet pøser man på med snillisme i form av lommepenger og gratis kost/losji.
Den samme lite bærekraftige utviklingen ser man i mange andre i-land som er ensidig drevet av globalisering og penger.