Mistet lysten på partner - begjærer en annen

[Gjest 3ea54...8dc]

Jeg er en frustrert kvinne som helt har mistet tenningen på min partner. Det har skjedd litt gradvis men nå er det helt stopp. Det er ikke sexdriften i seg selv som er borte, har dessverre blitt fryktelig betatt av en kollega og tenner veldig bare av å tenke på han. Det er et stort firma - og vi har ingen nær relasjon. Så dette er nok litt en fjern ønskedrøm fra min side.

Greia med mannen min er nok litt sammensatt. Han har aldri brydd seg med å spørre om hvordan ting er for meg. Tror likevel han helt oppriktig ønsker at jeg skal ha det godt i senga, men han tar sjelden eller aldri med seg ideer eller forslag jeg kommet med. Jeg har alltid vært veldig åpen på hva jeg liker, og hva som tenner meg. Og jeg er opptatt av hva han liker og hva han har lyst til. Men når jeg spør får jeg ikke noe særlig ut av han og han spør aldri meg tilbake. Jeg er en åpen og leken person, klar for det meste. Så tror ikke det har med å gjøre at han ikke «tør» fortelle heller.. 
 

Jeg har aldri tidligere sett for meg å være utro, men nå stoler jeg ikke helt på meg selv om jeg skulle fått en mulighet med denne kollegaen min (uansett svært lite realistisk).

Mannen min sier han tenner på meg og vil ha meg, men tar lite iniativ til sex, og sier det er fordi han ikke vil presse meg. Helt klart så har nok jeg avvist han endel også i denne prosessen,  men han klager ikke på det.

Vi har også hatt perioder med lite/ingen sex tidligere av helsemessige årsaker. Men da kom vi i gang igjen.

Vi har vært gift i 15 år til sommeren og har barn. Ønsker jo ikke å bryte opp familien, men vil ikke leve slik vi gjør. 

Noen som har kommet seg ut av en slik situasjon uten å ødelegge forholdet? Eller andre som har råd å komme med?

 

 

Anonymous poster hash: 3ea54...8dc

[TwoFace]

Snakk med han om din seksuelle frustrasjon. Man kan ha mye moro med partner mens man tenker på andre forresten.

Alle har perioder der man tenner mer og mindre på partner, og dette er helt normalt. Om man ikke tenner på partner pga latskap, ikke tar vare på seg selv, etc, så handler det mer om kjærlighet, er min erfaring. Kommunikasjon er uansett det viktigste her. Vet han om din frustrasjon (da tenker jeg ikke på at du fantaserer om din "kollega"), ingen skade i å fantasere litt?

 

Om din mann ikke har samme drift som deg, så får du være ærlig å si at du trenger mer sex. Kanskje han er med på det, eller kanskje, som min frue, tenner på at partner har sex med andre.

[Neffi]

Det er helt naturlig å bli betatt av mennesker, også når man er i langvarige forhold. Det trenger ikke å si noe om kvaliteten på det forholdet man er i. Det er praktisk talt nærmest umulig å ikke bli betatt av folk folk, siden jorden er full av fantastiske og spennende mennesker. Ergo, man er tjent med å finne ut hvordan man ønsker å forholde seg til spontane begjær, eller til og med sterkere forelskelser. Aggerer man på slike følelser, så vil man med tiden lett kunne få et samlebånd med partnere, for slike begjær vil dukke opp igjen og igjen. Og det er det jo ikke sikkert at man ønsker seg i det lange løp. I alle fall ikke når det er barn i bildet.

Når jeg var gift lot jeg slike følelser være det det er. En form for dagdrømming. Saken er at slike besettelser går over, så det går helt fint å vente de ut. Når man står midt i slike krumspring fra hjernens kjemi kan nærhet med parter føles tungt. Men skal man ha livslange relasjoner må man også være klar for perioder med mer avstand. Du nevnte jo selv at dere tidligere hadde hatt en periode uten sex på grunn av helse. Det kan være utallige grunner til at nærhet ikke alltid passer i en relasjon. Det er sunt og lov med avstand, hvis man skal klare et lengre forhold. Men dette er det viktig å snakke om. At man er enig i om hvordan man kan komme til målet, og at målet ser likt ut for begge. Videre er det ofte avstand som kan tenne gnisten tilbake i forhold som har blitt mer en rutine, enn en følelse. Det å få lov til å savne nærhet, gir ofte mer lyst. Og på samme måte kan man bli mett når det alltid er tilgjengelig, og da kan man bli veldig blind for det man har.

Det er noe rart med vårt tid og kultur som får oss til å tro at vi alltid skal være tilfredstilt, hva enn det er vi drømmer om, og det er som om at vi har glemt at savn, lengsel og begjær er fine følelser og opplevelser, helt for seg selv. Se for deg det motsatte; det å ikke føle noen verdens ting. Det er et trist liv det. Så mer enn at vi skal reagere på alle følelser, kan man faktisk bare nyte at de er der, den flyktige korte stunden man har de.

Det er i alle fall mitt syn på saken. Du vil sikkert får tusen svar om at du allerede bedrar mannen din, og hvis dere ikke har dampende sex hele tiden, så er forholdet meningsløst. Jeg vil råde deg til å vurdere slike kommentarer med litt kritisk sans. Egoisme står høyt i kurs om dagen, men gjør oss beviselig ikke så mye lykkeligere av den grunn. 

 

 

Endret 5. februar av Neffi

[Gjest 29ca1...d20]

Åpent forhold? Mitt inntrykk er at de lykkeligste parene er de som har åpent forhold. Kjenner blant annet et par som har vært sammen i nesten 30 år. De har et åpent forhold og deltar blant annet på swingers. De virker noen ganger nyforelskede.  

Snakk med mannen om det. Åpent forhold er nok løsningen her om familien ikke skal brytes opp. Men da må du også være komfortabel med tanken om at mannen din ligger med andre, noe jeg tipper du kanskje er siden du ikke har lyst på han lenger. 

Anonymous poster hash: 29ca1...d20

[Gjest 3ea54...8dc]

Takk for nyttige tanker og veldig gode svar.

Ja, han kjenner min frustrasjon (ikke til min lengsel etter en annen). Og jeg har virkelig forsøkt å snakke med han om dette - men etter gjentatte forsøk uten endringer og respons mister jeg helt troen. Men jeg får finne en ny metode å prøve å prate på.

Åpent forhold er både spennende og skummelt. Jeg har kjent på sjalusi, og er sånn sett usikker på hvordan jeg selv hadde taklet dette. Samtidig tenker jeg at det er noe begge parter kunne hatt stor glede av. Mannen min er i utgangspunktet negativ til et slikt forhold, men ting kan jo endre seg. 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 3ea54...8dc

[Gjest 6e73d...027]

Du vil ikke leve slik du gjør... Ser det så mye bedre ut etter denne flørten, skilt og dra på byen for å få samme "highen" kollegaen ga, som 40+ ? 

Anonymous poster hash: 6e73d...027

[tomjones66]

On 5.2.2024 at 6:31 PM, Guest 3ea54...8dc said:

Jeg er en frustrert kvinne som helt har mistet tenningen på min partner. Det har skjedd litt gradvis men nå er det helt stopp. Det er ikke sexdriften i seg selv som er borte, har dessverre blitt fryktelig betatt av en kollega og tenner veldig bare av å tenke på han. Det er et stort firma - og vi har ingen nær relasjon. Så dette er nok litt en fjern ønskedrøm fra min side.

Greia med mannen min er nok litt sammensatt. Han har aldri brydd seg med å spørre om hvordan ting er for meg. Tror likevel han helt oppriktig ønsker at jeg skal ha det godt i senga, men han tar sjelden eller aldri med seg ideer eller forslag jeg kommet med. Jeg har alltid vært veldig åpen på hva jeg liker, og hva som tenner meg. Og jeg er opptatt av hva han liker og hva han har lyst til. Men når jeg spør får jeg ikke noe særlig ut av han og han spør aldri meg tilbake. Jeg er en åpen og leken person, klar for det meste. Så tror ikke det har med å gjøre at han ikke «tør» fortelle heller.. 
 

Jeg har aldri tidligere sett for meg å være utro, men nå stoler jeg ikke helt på meg selv om jeg skulle fått en mulighet med denne kollegaen min (uansett svært lite realistisk).

Mannen min sier han tenner på meg og vil ha meg, men tar lite iniativ til sex, og sier det er fordi han ikke vil presse meg. Helt klart så har nok jeg avvist han endel også i denne prosessen,  men han klager ikke på det.

Vi har også hatt perioder med lite/ingen sex tidligere av helsemessige årsaker. Men da kom vi i gang igjen.

Vi har vært gift i 15 år til sommeren og har barn. Ønsker jo ikke å bryte opp familien, men vil ikke leve slik vi gjør. 

Noen som har kommet seg ut av en slik situasjon uten å ødelegge forholdet? Eller andre som har råd å komme med?

 

 

Anonymous poster hash: 3ea54...8dc

Du høres ut som kona mi. Bortsett fra at det er jeg som vil ha sex hele tiden og hun som er lei og begjærer en yngre kollega. 

Drittungen var så frekk at han hadde sagt rett til kona at hun hadde fine pupper på et julebord og nå drømmer hun hver dag om en ung-pikk. 

Jeg har sagt til henne at hun kan gå og få knulle ham 1 gang i måneden. 
Hun har sagt at jeg kan finne ei ung-jente og gjerne ta med henne på 3-kant. Da blir kona med. 

Ikke det at jeg har interesse, men nå kan jeg knulle når jeg ønsker det og kona er med. 

Vi har vært gift i snart 15 år og planlegger å bli gamle sammen. 

Kommunikasjon og forståelse er viktig!

[Martelè]

tomjones66 skrev (3 timer siden):

Du høres ut som kona mi. Bortsett fra at det er jeg som vil ha sex hele tiden og hun som er lei og begjærer en yngre kollega. 

Drittungen var så frekk at han hadde sagt rett til kona at hun hadde fine pupper på et julebord og nå drømmer hun hver dag om en ung-pikk. 

Jeg har sagt til henne at hun kan gå og få knulle ham 1 gang i måneden. 
Hun har sagt at jeg kan finne ei ung-jente og gjerne ta med henne på 3-kant. Da blir kona med. 

Ikke det at jeg har interesse, men nå kan jeg knulle når jeg ønsker det og kona er med. 

Vi har vært gift i snart 15 år og planlegger å bli gamle sammen. 

Kommunikasjon og forståelse er viktig!

[Gjest 19f0f...5d4]

Gjest 3ea54...8dc skrev (På 5.2.2024 den 6:31 PM):

Jeg er en frustrert kvinne som helt har mistet tenningen på min partner. Det har skjedd litt gradvis men nå er det helt stopp. Det er ikke sexdriften i seg selv som er borte, har dessverre blitt fryktelig betatt av en kollega og tenner veldig bare av å tenke på han. Det er et stort firma - og vi har ingen nær relasjon. Så dette er nok litt en fjern ønskedrøm fra min side.

Greia med mannen min er nok litt sammensatt. Han har aldri brydd seg med å spørre om hvordan ting er for meg. Tror likevel han helt oppriktig ønsker at jeg skal ha det godt i senga, men han tar sjelden eller aldri med seg ideer eller forslag jeg kommet med. Jeg har alltid vært veldig åpen på hva jeg liker, og hva som tenner meg. Og jeg er opptatt av hva han liker og hva han har lyst til. Men når jeg spør får jeg ikke noe særlig ut av han og han spør aldri meg tilbake. Jeg er en åpen og leken person, klar for det meste. Så tror ikke det har med å gjøre at han ikke «tør» fortelle heller.. 
 

Jeg har aldri tidligere sett for meg å være utro, men nå stoler jeg ikke helt på meg selv om jeg skulle fått en mulighet med denne kollegaen min (uansett svært lite realistisk).

Mannen min sier han tenner på meg og vil ha meg, men tar lite iniativ til sex, og sier det er fordi han ikke vil presse meg. Helt klart så har nok jeg avvist han endel også i denne prosessen,  men han klager ikke på det.

Vi har også hatt perioder med lite/ingen sex tidligere av helsemessige årsaker. Men da kom vi i gang igjen.

Vi har vært gift i 15 år til sommeren og har barn. Ønsker jo ikke å bryte opp familien, men vil ikke leve slik vi gjør. 

Noen som har kommet seg ut av en slik situasjon uten å ødelegge forholdet? Eller andre som har råd å komme med?

 

 

Anonymous poster hash: 3ea54...8dc

Du må skjerpe deg, du får snakke med han om dette og si at du trenger mer sex, kos og å prøve nye ting i senga. Si han hva du føler og få han til å skjønne at dette er viktig for deg. Utroskap er ingen vei å gå. Man klarer å kontrollere seg selv.

Anonymous poster hash: 19f0f...5d4

[Gjest 61670...9e8]

Gjest 29ca1...d20 skrev (På 5.2.2024 den 8:53 PM):

Åpent forhold? Mitt inntrykk er at de lykkeligste parene er de som har åpent forhold. Kjenner blant annet et par som har vært sammen i nesten 30 år. De har et åpent forhold og deltar blant annet på swingers. De virker noen ganger nyforelskede.  

Snakk med mannen om det. Åpent forhold er nok løsningen her om familien ikke skal brytes opp. Men da må du også være komfortabel med tanken om at mannen din ligger med andre, noe jeg tipper du kanskje er siden du ikke har lyst på han lenger. 

Anonymous poster hash: 29ca1...d20

Det er nok mange som kjenner seg igjenn i beskrivelsen TS gir utrykk for.

Har vert saman i 52 år, og gift 49 av desse årene, og livslangt ekteskap er vel noe ein snart bare kan skrive om i historiebøkene. ?

Barna er forlengst kom inn i voksenalderen, og flyttet hjemmefra, og etablert. Har opplevd mye motgang, i familien som   sykdom  hos barna, foreldre, og  viktig å minne om at det er mange foreldre som opplever kavrdagen tøff, og utfiordrende,men de holder saman.  Er etterhvert  blitt  veldi overasket over  hvor llavt mange har lagd lista idag før de gir opp i samlivet idag. 

Du hevder du  kjenner eit par som lever i åpent forhold, og "ditt inntrykk er at de  er eit lykkelig par", men minner om at  skinnet kan ofte bedra.  Også vi har kjent mange par  innen vår omgangskrets som tilsynelatende har levd lykkelig  men er nå forlengst skilt. Nå er eg litt usikker på hva du forbimder med å leve i eit åpent forhold, og grensesetting i forhold til det.? 

Mine /våre foreldre / besteforeldre/onkler/tanter har vert eit forbilde for oss idet holde saman . Eit fellestrekk går igjenn hos  dem, og det er bl.a  miljøfaktorer, og de  var sambygdinger m/ felles kjente, felles kultur, felles inntresser, m.m. 

 

   

 

Anonymous poster hash: 61670...9e8