Hvordan vet inkasso hva de kan ta for å gjøre opp lån, hvis folk bor hos foreldre eller i kollektiv?

[Gjest c4c26...1c1]

Hvis man for eksempel bor hjemme hos foreldre, samtidig som man studerer eller arbeider. Eller man bor i et kollektiv, sammen med en hel haug med andre folk. Så klarer man ikke å betale tilbake kredittkort eller forbrukslån, og situasjonen går snart til inkasso. 

Hvordan kan inkasso-selskapene egentlig vite hva slags eiendeler som tilhører personen med kredittkort / forbrukslån, eller om ting og tang faktisk tilhører andre familie-medlemmer / folk i kollektivet?  

Anonymous poster hash: c4c26...1c1

[krikkert]

Inkassoselskaper vet generelt sett ikke dette. Når man begjærer utlegg mot en person er det namsmyndighetene som har oppgaven med å avklare hva det skal tas utlegg i, dvs. hva personen eier og har som kan selges. 

Det er normalt heller ikke et tema. Etter dekningsloven § 2-3 kan det ikke tas utlegg i klær, personlige bruksgjenstander, redskaper, transportmidler, og lignende hjelpemidler, innenfor en rimelig verdi. Namsmyndighetene går derfor ikke på hjemmebesøk, fordi det er svært lite sannsynlig at det vil dukke opp noe som kan beslaglegges. 

Utgangspunktet er at en kreditor kan ta beslag i alt som tilhører skyldneren, men ikke ting som tilhører andre. Hva som tilhører hvem er et bevisspørsmål som løses av tvangsfullbyrdelsesloven § 7-13: 

Sitat

 

§ 7-13. Formuesgoder hos saksøkte som påstås eiet av en tredjeperson
Utlegg kan tas i ikke-realregistrert løsøre og verdipapirer som er i saksøktes besittelse, dersom det ikke sannsynliggjøres at en annen er eier. Det samme gjelder realregistrerte formuesgoder, finansielle instrumenter registrert i en verdipapirsentral, aksjer og adkomstdokumenter til leierett eller borett til husrom som saksøkte er registrert eller meldt som eier av.

Er ikke-realregistrert løsøre eller verdipapirer i sambesittelse mellom saksøkte og en eller flere andre, kan utlegg tas i hele formuesgodet dersom det ikke sannsynliggjøres at en annen helt eller delvis er eier.

Dersom saksøkte er gift eller lever i et ekteskapslignende forhold som har vart i minst to år, eller hvor samboeren har, har hatt eller venter barn med saksøkte, kan utlegg tas i en ideell halvdel av felles bolig ervervet under samlivet, hvis ikke et annet eierforhold blir sannsynliggjort. At bare den ene part er registrert eller meldt som eier, er ikke i seg selv tilstrekkelig til å sannsynliggjøre partens enerett.

 

Alt som er i "saksøktes besittelse" (på saksøktes person, i hans hjem, eller i hans bil) regnes for å tilhøre ham (første ledd). Bor saksøkte i kollektiv eller sammen med andre mennesker regnes alt for å tilhøre ham (annet ledd). Det er opp til saksøkte og den virkelige eier å sannsynliggjøre at eierforholdene er annerledes.