Hvorfor er Norge så firkanta i rekrutteringen? En samtale med en alumni

[majer]

Jeg har en alumni fra utlandet som flyttet til Norge for å jobbe. Hun har bodd i fire land i ulike verdensdeler og sier Norge er desidert dårligst når det kommer til å anerkjenne at folk har egenskaper som kan utnyttes i flere jobber

Eksempler hun kom med har sykepleieren og læreren som ikke får bli kommunikasjonsrådgiver eller ux designer selv om de jobber med formidling hele tiden.

Et annet eksempel var arkitekten med fagbrev som tømrer som ikke kan konkurrere mot nyutdannede byggingeniører. Hva er det som gjør at vi er så "streite" i Norge?

Vi går glipp av masse erfaring og talenter. Vi liker å tro at NHH som er rangert langt nede på listen over skoler er kremen av kremen, at titler som sivilingeniør og siviløkonom er nødvendige for å utføre oppgaver osv. Sivøk og siving eksisterer ikke i land vi liker å sammenligne oss med (i Danmark og Sverige har de riktignok siving, og en sivøk tittel på bachelornivå). Det eneste unntaket jeg kommer på er IT bransjen som kan finne på å ansette fysikere som utviklere 

Endret 22. januar av majer

[Sampson]

Det er som mye annet tilbud og etterspørsel. IT bransjen har hatt en stor mangel på folk lenge, derfor er den bransjen mer fleksibel. Om en bedrift har nok kvalifiserte søkere, hvorfor skal de da "sjangse" på å tenke alternativt?

Endret 22. januar av Sampson

[fredrik2]

59 minutes ago, majer said:

Sivøk og siving eksisterer ikke i land vi liker å sammenligne oss med (i Danmark og Sverige har de riktignok sivøk tittel på bachelornivå).  

Alltid morsomt att lese hur speciellt Norge er jämfört med andra land. Klart man kan bli siving i Sverige och det motsvarar norsk civing. 

[majer]

fredrik2 skrev (9 minutter siden):

Alltid morsomt att lese hur speciellt Norge er jämfört med andra land. Klart man kan bli siving i Sverige och det motsvarar norsk civing. 

Formulerte meg feil. Det du skriver stemmer. Men når vi er inne på Sverige synes jeg det er litt artig at dere har et toårig studie på bachelor i industriell økonomi. I Norge er det alltid noe som kommer etter bachelor i ingeniørfag

[Krig og fred]

1 hour ago, majer said:

 

Et annet eksempel var arkitekten med fagbrev som tømrer som ikke kan konkurrere mot nyutdannede byggingeniører. Hva er det som gjør at vi er så "streite" i Norge?

Vent til du hører om sveiseren med fullført medisinstudie som ikke kan jobbe som abortlege!

 

[Iki]

majer skrev (1 time siden):

sykepleieren og læreren som ikke får bli ux designer selv om de jobber med formidling hele tiden.

Hvorfor skal noen få en jobb de ikke er kvalifiserte til?

 

"Jon jobbet som selger på ikea, derfor hadde han masse erfaring med kundebehandling, så da burde han få jobb som bilmekaniker"

[majer]

Krig og fred skrev (39 minutter siden):

Vent til du hører om sveiseren med fullført medisinstudie som ikke kan jobbe som abortlege!

 

Borat? 😂 Forskjell på å konstruere broer og være leder for et byggeprosjekt som ikke bruker tung matte

Endret 22. januar av majer

[majer]

Iki skrev (27 minutter siden):

Hvorfor skal noen få en jobb de ikke er kvalifiserte til?

 

"Jon jobbet som selger på ikea, derfor hadde han masse erfaring med kundebehandling, så da burde han få jobb som bilmekaniker"

Man kan gjøre seg kvalifisert til mange jobber. En lærer kan fint skaffe seg enda mer teoretisk balast samtidig som hen besitter lang praktisk erfaring

Endret 22. januar av majer

[fredrik2]

43 minutes ago, majer said:

Formulerte meg feil. Det du skriver stemmer. Men når vi er inne på Sverige synes jeg det er litt artig at dere har et toårig studie på bachelor i industriell økonomi. I Norge er det alltid noe som kommer etter bachelor i ingeniørfag

Så vilka länder är det vi önskar att jämföra oss med som ikke har en siving utdanning eller likvärdig utdanning på master nivå? 

[fredrik2]

Vet ikke hvis Norge är bättre eller sämre än något annat land men jag har full förståelse för att eksemplen du tar upp ikke enkelt får de jobben. Man trenger faktiskt kunna en del för att vara byggnadsingör som jag ikke tror en arkitekt normalt kan. 

[Iki]

majer skrev (31 minutter siden):

Man kan gjøre seg kvalifisert til mange jobber. En lærer kan fint skaffe seg enda mer teoretisk balast samtidig som hen besitter lang praktisk erfaring

Ja, de kan ta videre utdanning. Det er ikke det samme som å allerede være kvalifiserte.

[Salvesen.]

Opplever ikke min bedrift som vanskelig på dette området. Folk som ønsker å utvide kunnskapen og gå inn i andre områder får kjangsen til det. Med kursing og skolering osv. Har selv hoppet på en bransje som jeg egentlig ikke er utdannet til, men har interesse av. Vi har designere som kommer fra HR osv.

Men det er nok lettest når en allerede er ansatt og vanskelig om en søker på stillinger der en ikke har kompetansen på plass.

[ps5]

On 22.1.2024 at 1:22 PM, Sampson said:

IT bransjen har hatt en stor mangel på folk lenge, derfor er den bransjen mer fleksibel.

Du beskriver situasjonen før Corona.

Situasjonen i dag er en helt annen. Eksempelvis 

Itera kansellerer alle (prosjekter med) sommerstudenter og terminerer alle kontrakter med studenter som egentlig skulle begynne til høsten:

https://www.kode24.no/artikkel/itera-avlyser-arets-sommerstudenter-veldig-overraskende/80846234

https://www.kode24.no/artikkel/signerte-fast-jobb-sa-avbrot-itera-kontrakten/80869070

Nyutdannene sjanseløse i jobbjakt:

https://www.kode24.no/artikkel/nyutdanna-utvikler-far-ikke-jobb-omfattende-problem/80285380

Vekst i arbeidsledige og stadig færre nye stillinger:

https://www.kode24.no/artikkel/forventer-svakere-arbeidsmarked-for-ikt-i-2024/80768736

Permitteringer all over:

https://www.kode24.no/artikkel/aplia-permitterer-jeg-hatt-mange-sovnlose-netter/80700388

https://www.kode24.no/artikkel/variant-permitterer-tyngste-uken-jeg-har-opplevd/80662536

https://www.kode24.no/artikkel/alv-permitterte-4-ansatte-aldri-opplevd-mindre-trykk/80722606

Endret 24. januar av ps5

[Mato]

majer skrev (På 22.1.2024 den 3:04 PM):

Man kan gjøre seg kvalifisert til mange jobber. En lærer kan fint skaffe seg enda mer teoretisk balast samtidig som hen besitter lang praktisk erfaring

Jeg skjønner ikke hvordan en utfannet sykepleier er kvaifistert til kommunikasjonsrådgiver eller at en Lærer er kvalifisert til ux designer sånn uten at de har noen annen rellevant fagkunskap ? 
 

dog føler jeg at norge er flik til og putte inkompeteten folk inn i alt av kontorstilinger innen feks hr, virker som alle kan få jobb der, ivertfall det jeg har observert om man tar en titt på linkedin profilen til mange innen den delen av admin. 

[The Avatar]

Eg kjenner meg ikkje heilt igjen. Ein ingeniør som har tatt (relevant) fagbrev fyrst og deretter bachelor/master vil typisk være meir ettertrakta enn ein ingeniør som gjekk allmenn. 

At vi ikkje har tradisjon for å tilsette folk som berre delvis har rett kompetanse fordi dei har tatt ei utdanning som liknar litt har vel med at vi har nok arbeidssøkarar med god utdanning. Kvifor tilsette lærarar eller sjukepleiarar som kommunikasjonsrådgivarar når vi har søkarar som har bachelorgrad i kommunikasjon og ikkje ei heilt anna utdanning pluss litt erfaring med å snakke med folk?

Det sagt så er det massevis av både lærarar og sjukepleiarar som jobbar med heilt andre ting. Det blir litt off-topic i denne tråden men vi har strengt tatt ikkje mangel på lærarar og sjukepleiarar her i landet, det vi manglar er sjukepleiarar og lærarar som gidd å stå i yrket dei har utdanna seg til når dei innser at ansvar, stress og arbeidstid ikkje står i stil med lønna. 

Eksempelet med arkitekt vs ingeniør forstod eg ikkje heilt, kva som er beste kompetansen kjem ann på kva slags jobb det er snakk om, er det ein arkitektjobb så hjelper det ikkje så mykje å være ingeniør om den andre søkaren et urdanna arkitekt. 

[Gargantua]

På latin er entallsformene alumnus i hankjønn og alumna i hunkjønn. Du kan ikke si "en alumni".

[Gjest de087...7bd]

Gargantua skrev (På 24.1.2024 den 5:52 PM):

På latin er entallsformene alumnus i hankjønn og alumna i hunkjønn. Du kan ikke si "en alumni".

Kan si og skrive som man selv ønsker.

Anonymous poster hash: de087...7bd

[Gjest de087...7bd]

majer skrev (På 22.1.2024 den 1:08 PM):

Jeg har en alumni fra utlandet som flyttet til Norge for å jobbe. Hun har bodd i fire land i ulike verdensdeler og sier Norge er desidert dårligst når det kommer til å anerkjenne at folk har egenskaper som kan utnyttes i flere jobber

Eksempler hun kom med har sykepleieren og læreren som ikke får bli kommunikasjonsrådgiver eller ux designer selv om de jobber med formidling hele tiden.

Et annet eksempel var arkitekten med fagbrev som tømrer som ikke kan konkurrere mot nyutdannede byggingeniører. Hva er det som gjør at vi er så "streite" i Norge?

Vi går glipp av masse erfaring og talenter. Vi liker å tro at NHH som er rangert langt nede på listen over skoler er kremen av kremen, at titler som sivilingeniør og siviløkonom er nødvendige for å utføre oppgaver osv. Sivøk og siving eksisterer ikke i land vi liker å sammenligne oss med (i Danmark og Sverige har de riktignok siving, og en sivøk tittel på bachelornivå). Det eneste unntaket jeg kommer på er IT bransjen som kan finne på å ansette fysikere som utviklere 

Skal være forsiktig med å være bastant, for det vil alltid være de som gjør det motsatte av noe også.

Men jeg forstår absolutt hva du mener.
Det gis for lite sjanser, men problemet kommer av dårlig arbeidsmoral og arbeidsgivere som ikke innser at ansatte ikke vil ha den samme oppfatningen av å drifte noe som det en eier vil ha.

Arbeidsgivere er drittlei å se ansatte som er sløve, gjør absolutt minimum, og utnytter det som kan utnyttes uten å gi noe tilbake. 

Ansatte er dritt lei dårlige sjefer, som ikke er egnet til å være sjefer, og gjør livet surt for deg som ansatt. Som igjen gjør at du gjør en "dårlig" jobb.

 

problemet med denne runddansen er jo at de ansatte tar til seg en moral som ikke er bra for samfunnet, og at sjefer tenker at alle er like udugelige.

 

Anonymous poster hash: de087...7bd

[The Avatar]

Gjest de087...7bd skrev (12 minutter siden):

Det gis for lite sjanser, men problemet kommer av dårlig arbeidsmoral og arbeidsgivere som ikke innser at ansatte ikke vil ha den samme oppfatningen av å drifte noe som det en eier vil ha.

Arbeidsgivere er drittlei å se ansatte som er sløve, gjør absolutt minimum, og utnytter det som kan utnyttes uten å gi noe tilbake. 

Ansatte er dritt lei dårlige sjefer, som ikke er egnet til å være sjefer, og gjør livet surt for deg som ansatt. Som igjen gjør at du gjør en "dårlig" jobb.

Dette er vel ei heilt anna problemstilling? Om ein arbeidstakar har god arbeidsmoral eller om arbeidsgivaren er ein god sjef har vel lite med utdanninga å gjere?

Denne utfordringa blir ikkje mindre av å tørre å tilsette ein lærararutdanna som UX designer, snarare tvert i mot ettersom denne læraren både kan potensielt mangle den nødvendige arbeidsmoralen og i tillegg mangle den formelle utdanninga slik at det ikkje ein gong er sikkert at personen kan UX design godt nok til å gjere ein god jobb.

 

At det gis for lite sjanser er eit resultat av veldig sterkt stillingsvern. Å ta sjanser i ei tilsetting kan bli svært dyrt, tilsetter ein feil person så må ein ta høgde for at denne personen blir ståande på lønningslista fram til pensjonsalder. Lista for at ein lovleg kan seie opp ein arbeidstakar er svært høg, og ofte vil ei oppseiing måtte begrunnast enten i kritikkverdige forhold rundt arbeidstakaren som at ein ikkje møter på jobb og likande. Eller så må ein begrunne ei oppseiing i økonomiske forhold og samtidig legge fram bevis for at alle andre sparetiltak har blitt forsøkt.
Fordelen med dette systemet er at arbeidstakarane har eit godt stillingsvern, så ein slepp å være bekymra for å få sparken om sjefen har ein dårleg dag.

Personleg så ville ikkje eg ha ofra stillingsvernet til fordel for at arbeidsgivarar skal kunne ta meir sjanser ved tilsettingar. Då vil eg mykje heller ha ein trygg jobb og ein forutsigbar veg til å få denne jobben. For det er jo også bra surt å ha tatt utdanning innan kommunikasjon eller som UX designer berre for å bli utkonkurrert at ein sjukepleiar som vil prøve noko nytt og som får ein sjanse framfor deg som har tatt utdanning i faget.

[majer]

The Avatar skrev (6 timer siden):

Dette er vel ei heilt anna problemstilling? Om ein arbeidstakar har god arbeidsmoral eller om arbeidsgivaren er ein god sjef har vel lite med utdanninga å gjere?

Denne utfordringa blir ikkje mindre av å tørre å tilsette ein lærararutdanna som UX designer, snarare tvert i mot ettersom denne læraren både kan potensielt mangle den nødvendige arbeidsmoralen og i tillegg mangle den formelle utdanninga slik at det ikkje ein gong er sikkert at personen kan UX design godt nok til å gjere ein god jobb.

 

At det gis for lite sjanser er eit resultat av veldig sterkt stillingsvern. Å ta sjanser i ei tilsetting kan bli svært dyrt, tilsetter ein feil person så må ein ta høgde for at denne personen blir ståande på lønningslista fram til pensjonsalder. Lista for at ein lovleg kan seie opp ein arbeidstakar er svært høg, og ofte vil ei oppseiing måtte begrunnast enten i kritikkverdige forhold rundt arbeidstakaren som at ein ikkje møter på jobb og likande. Eller så må ein begrunne ei oppseiing i økonomiske forhold og samtidig legge fram bevis for at alle andre sparetiltak har blitt forsøkt.
Fordelen med dette systemet er at arbeidstakarane har eit godt stillingsvern, så ein slepp å være bekymra for å få sparken om sjefen har ein dårleg dag.

Personleg så ville ikkje eg ha ofra stillingsvernet til fordel for at arbeidsgivarar skal kunne ta meir sjanser ved tilsettingar. Då vil eg mykje heller ha ein trygg jobb og ein forutsigbar veg til å få denne jobben. For det er jo også bra surt å ha tatt utdanning innan kommunikasjon eller som UX designer berre for å bli utkonkurrert at ein sjukepleiar som vil prøve noko nytt og som får ein sjanse framfor deg som har tatt utdanning i faget.

En lærer vet hva som skaper oppmerksomhet i praksis og kan lese rommet. Resten kan læres gjennom bøker og kurs dersom man er motivert nok.

En sykepleier sin hovedoppgave er å identifisere behov og finne løsninger på disse. Det er i stor grad design thinking i praksis. Leser man et par bøker, lager en portefølje og lærer seg figma på egenhånd så tør jeg påstå at man er langt mer rustet enn en som har bachelorgrad i interaksjonsdesign fra ifi 

Jeg tenker det å gå bort fra et yrke og til noe annet viser langt mer engasjement enn å ta en utdanning når man er 19, og begynner delvis pga karaktersnitt og tilfeldigheter