Er det for tidlig å vise henne mine "sanne farger" ennå?

[Rune_says]

Bare lest TS første innlegg, men tydelig at det er for mye sjalusi.

Enten så funker et forhold eller så funker det ikke.

Det trengs to for å danse.  Vil hun ikke så vil hun ikke - kortslutning i tankene til mange menn at dette kan endres ved å være sjalu eller kontrollerende. Tenk heller at det finnes flere fisk i havet og nye forhold som venter.

"Spilleregler" ift hva som er OK for begge, kan avtales først som sist.

Sjalusi fører bare til negativ adferd fordi man dyrker seg selv for mye/synes for synd på seg selv om det blir brudd.

[Noxhaven]

Har hun tenkt til å være utro så kan hun være det helt fint uten at du kan finne ut av det. Kanskje hun har seg med noen på jobb hvor de kun snakker uten å sende meldinger eller bruke sosial media. Du kan ikke sette opp kameraer og overvåke henne på samme måte som du ikke kan forvente å overvåke telefonen hennes. 

Enten stoler du på henne og med det har det en større sjanse for at forholdet vil fungere.
Eller stoler du ikke på henne og med det trolig vil ha en giftig virkning på forholdet som vil avslutte det med tiden.

[Leo_]

Det som slår meg når jeg leser det du skriver TS er at du her har en gylden mulighet til å snu livet ditt. Ta denne anledningen og VELG å ikke gjøre de samme feil om igjen. Slipper du sjalusien løs VIL det havarere forholdet. Velger vi bort dette alternativet sitter du igjen med to andre - Enten går dette helt fint, om du aktivt VELGER å ta de riktige valgene, eller så smeller det på nytt, men da vet du at det ikke var du som ødela det med sjalusien din. Du har et kort vindu det du aktivt kan velge dette før du sitter fast i gamle spor og jeg tror du er heeeelt i slutten av dette vinduet, så har jeg rett har du kun et kort øyeblikk igjen på å ta et stort valg som vil definere deg i lang tid fremover. 

[Gjest 361a9...0d0]

Baranladion skrev (1 time siden):

Er ikke dette sjalusigreiene egentlig bare en gigantisk kamp mot vindmøller da? Altså, la oss si hun gir deg full tilgang til hennes telefon. Blir sjalusien borte da, eller glir det over i at man tenker at hun kanskje sletter meldinger, eller kanskje har kontakt med andre på andre plattformer? 

Hvis hun sier hun ikke skal ha guttevenner, hvordan skal du være sikker på at hun ikke har det allikevel? 
Hvis hun kaster telefonen eller sletter alt av SOME, hvordan kan du være sikker på at hun ikke får komplimenter når hun da går på butikken eller er ute? 

Poenget jeg prøver å få frem,som også mange andre i tråden får frem er at dette er og forblir et deg problem. Jeg vil tro, at det vil være mye lettere for deg å jobbe med deg selv, istedenfor å kreve og forvente at hun skal legge alt til rette for at du ikke skal bli sjalu, rett og slett fordi jeg ikke tror det er mulig for henne å fjerne dine sjalusiproblemer uten at hun gir deg fullstendig kontroll over henne og hennes liv, og det høres ut som en fryktelig dårlig plan. 

Når det er sagt, så kan det jo være en god ide å fortelle henne at du blir lett sjalu, og at det ikke er hennes feil, men din. Kanskje hun tilogmed kommer med forslag selv, til hva hun kan gjøre for å berolige deg. Merk at det da bør være hennes egne forslag og ikke dine og heller ikke noe du skal forvente eller be om at hun kommer opp med. 

 

 

Godt innlegg! 
Og ja dette har jeg faktisk nevnt, sånn som du sier det. Hu har nok prøvd å berolige meg også, men ikke veldig heller.

Anonymous poster hash: 361a9...0d0

[Gjest de388...880]

Dere er i hver deres ytterkant av skalaen og passer ikke sammen. Hun liker å vise seg frem til verden og få tilbakemelding på sitt ytre og du liker det ikke. Jeg kunne ikke ha vært sammen med noen som er avhengig av selfies selv og forstår problemet ditt. Jeg kunne heller ikke ha vært sammen med en veldig kontrollerende og mistroisk person. Det er for mye begge deler. Jeg holder fast på at etter det du skriver, så passer dere ikke for hverandre. Venner kanskje, men ikke "sammen". 

Anonymous poster hash: de388...880

[leticia]

Gjest 361a9...0d0 skrev (21 timer siden):

God søndag folkens.

Jeg har datet ei i ca 4 måneder nå. Vi er ikke helt sammen ennå, men jeg kaller hu for "jenta mi" og hu har også nylig begynt å si "gutten min" tilbake, så det går veldig den veien. Vi har det fint sammen og jeg tror virkelig dette kan være kvinnen for meg i fremtiden (forhåpentligvis livet ut). Vi er begge i 30-årene.

Jeg har blitt cheatet på før, og i tillegg til alle historiene man ser rundtom i verden disse dager, kan det være vanskelig å stole 100% på noen nye (bare søk "social experiment couples swap phones" på YouTube og se hvor mye digital utroskap som foregår). Jeg har gitt hu koden til mobilen min nå og sagt at hu kan når som helst gå gjennom den hvis hu ønsker. Hu sa ikke det samme tilbake, men hu har åpnet til tlf foran meg før og hu snudde ikke tlf vekk, så jeg vet koden hennes. Men jeg har ikke snoket på hennes tlf, men det er nok mest fordi jeg er livredd for å finne noe som vil såre meg. Når det er sagt så kan det godt hende alt er good, det vet man jo ikke.

Jeg har sagt til hu at jeg blir veldig lett sjalu, men er det for tidlig å vise hvor sjalu jeg KAN være? Jeg ønsker ikke å fremstå som kontrollerende heller. Jeg har tidligere spurt hu om jeg kan stole på hu 100%, og da svarte hu ja.

Hu har sagt at hu har flere kompiser enn venninner, da hu går lettere overens med gutter (wonder why, hu er temmelig pen og har veldig fin kropp).. Hu har noen kompiser på snapchat, det har hu sagt.

Det jeg ikke likte var at hu poster stadig selfies osv på sin snap story. Hu sier hu liker bedre å bare poste ting der, enn å sende direkte til folk. Idag tidlig f.eks., postet hu en selfie av seg selv sammen med en stor bamse hu fikk av meg med teksten "God morgen <3". Reagerte litt på at hu ikke sendte dette til meg. Skal sies at hu sendte meg koselig morgen-melding på SMS, så det hjelper jo litt.

Men er det innafor av meg å spørre hvorfor hu ikke sender sånt til meg direkte? Og spørre om hvem en sånn snap-story er ment til? Er redd hu har masse gutter på snap som garantert svarer med "Åå så pen du er <3" eller "God morgen til deg også søta 😘 " eller lignende. Isåfall så liker jeg det veldig dårlig.

Men hu har også sagt at hu har mye familie og tantebarn osv på snap, så kanskje de bare er ment til dem, og det er jeg som overtenker? Er det jeg som er i overkant paranoid her?

Setter veldig pris på svar her. Jeg kunne snakket med hu om det, men er redd hu skal reagere kraftig. Vi er fortsatt barei dating-stadiet og har ikke lyst til å lage noe nummer ut av dette egentlig 😕 

 

Anonymous poster hash: 361a9...0d0

Når jeg leser hva du skriver - dessverre så syns jeg ikke du har noe i et forhold å gjøre. Man har rett på et privatliv, og det hadde vært helt uaktuelt (for meg) å vært sammen med noen som har tanker om at jeg bør vise han mobilen min, ikke godta at jeg får snap fra andre menn osv. Jeg legger ofte ut ting på storyen uten å sende til samboeren direkte. Andre ganger får han snap uten at det går ut på storyen. Det eneste jeg ser her er stor usikkerhet, og en som trenger hjelp til å håndtere egen sjalusi. Før det er på plass så som sagt, syns jeg ikke du har noe i et forhold å gjøre. 

[Påkrevdnavn]

Altså, som en kvinne i 30 årene, så har jeg også mange mannlige "venner". Ingen jeg henger med helt alene, eller har behov for å prate med i dypere skala, jeg er i et forhold, men jeg er en ekstremt sosial person. Jeg poster også masse selfies på snap.

Jeg er kjempesosial, og har et bredt sosialt nettverk, dette har hjulpet meg i karrieren, det gjør at jeg blir invitert på morsomme event, det er noe jeg MÅ bruke i jobben min, etc etc, og i tillegg så bare, liker jeg å ha folk rundt meg. 

Hadde min mann begynt å ymte frampå at han ikke vil at jeg skal legge ut bilder av meg selv på snapchat, fordi han er redd for at andre menn skal synes jeg er pen, så hadde mine varselslamper begynt å blinke. Det vitner om at han har hatt lite tiltro til meg som person, og at han tenker at jeg er så svak moralsk at jeg faktisk hadde begått noe så grovt som utroskap. Det hender at jeg blir lagt ann på (nå fester jeg ekstremt sjeldent, men hender jeg må på launches via jobb, eller blir invitert på sosiale events) men det har egentlig veldig lite å si for meg, da jeg er veldig fornøyd med samlivet jeg har med min mann, og ikke har problemer med å si nei. Jeg ser jo at kvinner legger ann på min mann også, og synes egentlig at det er litt koselig å se på, for han er veldig kjekk, men jeg stoler jo på han. Jeg blir jo ikke sint for at andre mennesker synes mannen min er like flott som meg. 

Jeg tenker at du kan sikkert være ærlig med henne, men jeg ville vært forsiktig med å prøve å legge føringer på hva du tenker er "godkjent oppførsel" fra hennes side med tanke på hva hun poster, hva hun skriver og hvordan hun kler seg. Da er veien ganske kort for et forhold som er kontrollerende, om hun velger å ikke forlate deg. 

Jeg tror du blir mer lykkelig om du velger å få deg terapi, og velger å jobbe med deg selv framfor å kontrollere andre mennesker slik at du kan "føle deg trygg".  Å ikke stole på noen, og så velge å bearbeide de følelsene ved å legge urimelige krav på et annet menneske er veldig urettferdig ovenfor partneren. 

 

[Gjest 361a9...0d0]

Gjest de388...880 skrev (25 minutter siden):

Dere er i hver deres ytterkant av skalaen og passer ikke sammen. Hun liker å vise seg frem til verden og få tilbakemelding på sitt ytre og du liker det ikke. Jeg kunne ikke ha vært sammen med noen som er avhengig av selfies selv og forstår problemet ditt. Jeg kunne heller ikke ha vært sammen med en veldig kontrollerende og mistroisk person. Det er for mye begge deler. Jeg holder fast på at etter det du skriver, så passer dere ikke for hverandre. Venner kanskje, men ikke "sammen". 

Anonymous poster hash: de388...880

Joda, vi passer bra sammen ellers, vi har ett veldig godt forhold egentlig, du kjenner oss ikke og du tar feil.

Tror jeg har fått de svarene jeg trenger her nå. Takk!
Konkluderer med at jeg skal jobbe med meg selv
og ikke la min usikkerhet og sjalusi gå utover hu.

Mvh TS

Anonymous poster hash: 361a9...0d0

[ili]

Jeg er gift med ei som er sykelig sjalu slik som du også er. Husker jeg var det selv når jeg var 14-15, men vokste det fra meg. Jeg har vært snill med henne og latt hun drive på stort sett så lenge det ikke plager meg for mye. Dvs gå igjennom telefonen min når som helst osv. Husker i begynnelsen så gjorde jeg det slutt med henne pga det, men vi fant tilbake igjen og i periode så skjulte hun det før det kom tilbake for fullt. Så anbefaler du holder det skjult en god stund til du sannsynligvis vet hun aksepterer at sånn er du eller til du faktisk stoler på henne slik at du slipper det. 

[Neffi]

Gjest de388...880 skrev (2 timer siden):

Dere er i hver deres ytterkant av skalaen og passer ikke sammen. Hun liker å vise seg frem til verden og få tilbakemelding på sitt ytre og du liker det ikke. Jeg kunne ikke ha vært sammen med noen som er avhengig av selfies selv og forstår problemet ditt. Jeg kunne heller ikke ha vært sammen med en veldig kontrollerende og mistroisk person. Det er for mye begge deler. Jeg holder fast på at etter det du skriver, så passer dere ikke for hverandre. Venner kanskje, men ikke "sammen". 

Anonymous poster hash: de388...880

Dette er faktisk ganske klokt skrevet. Det fins millioner av måter å være sammen på, altså hva man legger i det, og det fins millioner av mennesketyper der ute, med ulike livsstiler og behov.

Hun du dater høres ut som en person som står i en bekreftelses-spagat, utpreget sosial, altså et utenfra-og-inn menneske. Mens du TS, høres ut som en kontroll-orientert person, observatør, innenfra og ut. Syns du har fått mye pepper for å være sjalu, men det å være sjalu har også noen naturlige sider, forbundet med hvor man er i livet, hvor man skal/vil og hvordan man ser seg selv og andre.

Eksempelvis; Det er STOR risiko i det å finne en makker for eksempelvis forplantning. En utro partner er ikke noe man primært dør av, men man risikerer å fostre opp andres avkom, eller at relasjonen blir ulevelig på andre måter. Det er ikke rart å være redd for slike ting. MEN; dette er også risikoen med det å være til og det å leve. Man kan aldri stole 100% på noen. Altså, man kan falle til ro med å gjøre det, men det vil på sett og vis bare være en bestemmelse, mer enn en garanti.

Det som blir litt viktig for deg å forstå, er at den erfaringen du har med utroskap, ikke handler om deg. Det handlet om den personen som var utro. Du kan med andre ord gå uberørt videre i livet, glad og fornøyd over at du ikke var utro (med mindre det var deg da. I så fall gjelder regelen fremdeles. Du kan ikke kjenne andre på deg selv, vica versa). 

Hvis du vil leve et godt liv, med minst mulig bekymring (hvilket er det beste for både fysisk og psykisk helse), så oppnår du det med å leve ditt liv i kraft av deg selv på best mulig måte. På et så grunnleggende og oppriktig vis at hva andre gjør og tilfører ditt liv blir mer eller mindre uvesentlig. Jeg vil påstå at om du har det fint med deg selv, så er det ikke ditt tap om noen er utro, eller utfolder seg utenfor hva du anser som passende i en god relasjon. Tapet vil i en slik situasjon ligge hos den andre part.

Når man er såpass varm i trøya i sitt eget liv, er dramaet tilført gjennom andre så ubetydelig at det i bunn og grunn har lite å si. Da er man i en tilstand som hel i seg selv, hvor en partner ikke bekrefter en selv på noe vis. Altså, det er det eneste logiske. Mennesker kan til og med bli fullstendig urasjonelle av eksempelvis svulster på hjernen. Skal man da ta det personlig om denne personen gjør urasjonelle ting, som kanskje krenker en på ett eller annet vis? Om en ekstern person har svults på hjernen eller bare er umoden, gir jo fort samme resultat av, og resultatet har ikke noe med en selv å gjøre. Det er noe med å se hvor en selv begynner og slutter, og hvor den andre begynner og slutter. Det at man er flere individer. Ikke lik og ikke så sammenført som man kan lure seg til å tro.

Det jeg sier er at det handler om ditt selvverd og selvfølelse. Om hvem du er og hvordan du lever ut deg selv. Du har bare kontroll på deg selv. Og det er en god ting. Dog; samfunnet vårt er veldig oppsatt i sosiale samspill. Mye tull i hva de andre gjør og ikke gjør som skal bekrefte en selv. Disse spillereglene er i mine øyne spill for umodne mennesker som ikke er helt hjemme i seg selv.

Det er stort og komplisert, og handler om modning. Ikke alle mennesker kommer dit at de eier seg selv og blir upåvirket av andre. Men det betaler seg godt å komme dit. Der hvor man reflekterer i stedet for å reagere. Og forholder seg til ens egne handlinger, og lar andre være andre, nært eller på avstand, alt ettersom hvordan de passer inn i ens liv.

[Gjest 5bac7...868]

Mulig jeg sporer litt av her nå. Men hva tenker egentlig folk om damer som stadig driver og legger ut selfies på story? Da tenker jeg selfies uten noe spesiell årsak bak, dvs typisk "se hvor pen jeg er". 

Jeg er ikke i forhold, men hadde egentlig ikke blitt så begeistret hvis damen drev med det. 

For det fremstår som to årsaker til at dette blir gjort:

1. De vil vise seg frem til menn

2. De har store selvtillitsproblemer

Begge deler er røde flagg for min del.

Har ingen problem med at selfier sendes til vennene, av begge kjønn, men stories synes jeg er litt rart, definitivt hvis den er public. 

 

Anonymous poster hash: 5bac7...868

[Zepticon]

Gjest 361a9...0d0 skrev (16 timer siden):

Takk, hyggelig sagt. Mvh TS

Anonymous poster hash: 361a9...0d0

Truth hurts

Jeg er bare overasket over at du som sjalu og redd for at hun skal bedra deg, selv bedrar henne med overlegg ved å "skjule" en åpenbar skadelig personlighetsegenskap, du ønsker til og med å vente til hun "er på kroken" før du forteller henne det.

Det er passe sjukt. DU trenger hjelp. Hun trenger å komme seg vekk.

[Leo_]

Folk får gjøre hva de vil, du må selv velge om du vil involvere deg med slike eller ikke. 

 

[Zepticon]

Gjest 5bac7...868 skrev (7 minutter siden):

Mulig jeg sporer litt av her nå. Men hva tenker egentlig folk om damer som stadig driver og legger ut selfies på story? Da tenker jeg selfies uten noe spesiell årsak bak, dvs typisk "se hvor pen jeg er".

Ingen menn har nubbsjangs å konkurere med SoMe. Det må hun selv velge. Om hun søker oppmerksonhet hele tiden fra andre hadde jeg bare forlatt og ikke sett meg tilbake.

[Neffi]

Gjest 5bac7...868 skrev (5 minutter siden):

Mulig jeg sporer litt av her nå. Men hva tenker egentlig folk om damer som stadig driver og legger ut selfies på story? Da tenker jeg selfies uten noe spesiell årsak bak, dvs typisk "se hvor pen jeg er". 

Jeg er ikke i forhold, men hadde egentlig ikke blitt så begeistret hvis damen drev med det. 

For det fremstår som to årsaker til at dette blir gjort:

1. De vil vise seg frem til menn

2. De har store selvtillitsproblemer

Begge deler er røde flagg for min del.

Har ingen problem med at selfier sendes til vennene, av begge kjønn, men stories synes jeg er litt rart, definitivt hvis den er public. 

Jeg tenker det er et umodent menneske, på lik linje med en mann som skal bekrefte sin verdi og identitet gjennom hvordan en date oppfører seg mot han.

Men vi kommer alle fra babystadiet, så umodenhet er like vakkert som stygt. Det å vokse er både vondt og godt. Så det er ikke noe rett og galt her. Det er bare snakk om vekst i noen abstrakte meter.

[Krig og fred]

On 21.1.2024 at 12:08 PM, Guest 361a9...0d0 said:

Jeg har gitt hu koden til mobilen min nå og sagt at hu kan når som helst gå gjennom den hvis hu ønsker. Hu sa ikke det samme tilbake, men hu har åpnet til tlf foran meg før og hu snudde ikke tlf vekk, så jeg vet koden hennes. Men jeg har ikke snoket på hennes tlf, men det er nok mest fordi jeg er livredd for å finne noe som vil såre meg. Når det er sagt så kan det godt hende alt er good, det vet man jo ikke.

Anonymous poster hash: 361a9...0d0

I hva slags bisarr virkelighet gir man koden til telefonen til partner? 

[Markiii]

Gjest 361a9...0d0 skrev (På 21.1.2024 den 12:08 PM):

Hu har sagt at hu har flere kompiser enn venninner, da hu går lettere overens med gutter (wonder why, hu er temmelig pen og har veldig fin kropp).. Hu har noen kompiser på snapchat, det har hu sagt.

Det jeg ikke likte var at hu poster stadig selfies osv på sin snap story. Hu sier hu liker bedre å bare poste ting der, enn å sende direkte til folk. Idag tidlig f.eks., postet hu en selfie av seg selv sammen med en stor bamse hu fikk av meg med teksten "God morgen <3". Reagerte litt på at hu ikke sendte dette til meg. Skal sies at hu sendte meg koselig morgen-melding på SMS, så det hjelper jo litt.

Hun er kanskje avhengig av validering fra menn, og det holder ikke med validering fra deg. Med andre ord vil hun, i det minste i følge Red Pill (såvidt jeg forstår), være åpen for andre.

Jeg mener det er et rødt flagg med mange mannlige venner. Jeg mener at kvinner og menn som hovedregel ikke bare kan være venner. En av partene, oftest mannen, vil som regel ønske noe mer.

Men at hun la ut et bilde av en bamse du ga henne virker ikke akkurat veldig negativt for din del? Er det ikke positivt at hun viser at hun setter pris på noe hun har fått av deg, og viser det til andre?

[Markiii]

Baranladion skrev (4 timer siden):

Hvis hun sier hun ikke skal ha guttevenner, hvordan skal du være sikker på at hun ikke har det allikevel? 
Hvis hun kaster telefonen eller sletter alt av SOME, hvordan kan du være sikker på at hun ikke får komplimenter når hun da går på butikken eller er ute?

Det er noe annet å være ute og få komplimenter fra tilfeldige forbipasserende, enn å pleie forhold ("venneforhold") med andre menn, eller søke validering fra menn som følger en på sosiale medier.

[Neffi]

Markiii skrev (5 minutter siden):

Men at hun la ut et bilde av en bamse du ga henne virker ikke akkurat veldig negativt for din del? Er det ikke positivt at hun viser at hun setter pris på noe hun har fått av deg, og viser det til andre?

Hvis noen hadde gitt meg en bamse, hadde jeg blokkert vedkommende øyeblikkelig.

[Gjest 361a9...0d0]

Neffi skrev (8 minutter siden):

Hvis noen hadde gitt meg en bamse, hadde jeg blokkert vedkommende øyeblikkelig.

Hu ble veldig glad for den gaven, vennligst spar deg for sånne kommentarer.

 

Zepticon skrev (28 minutter siden):

Truth hurts

Jeg er bare overasket over at du som sjalu og redd for at hun skal bedra deg, selv bedrar henne med overlegg ved å "skjule" en åpenbar skadelig personlighetsegenskap, du ønsker til og med å vente til hun "er på kroken" før du forteller henne det.

Det er passe sjukt. DU trenger hjelp. Hun trenger å komme seg vekk.

 

Det er ikke "the truth" bare fordi du mener dette.
Jeg er jo bare redd for å miste hu jeg har blitt glad i. "På kroken" har hu vært lenge (4 mnd), vi er så og si kjærester nå.

Nei, jeg er ikke sjuk i huet selvom jeg kan jobbe med meg selv fremover.

 

Jeg ber nå om en moderator kan stenge denne tråden, da det blir mer og mer usaklige og lite hjelpsomme poster her.

Mvh TS

Anonymous poster hash: 361a9...0d0