Er det for tidlig å vise henne mine "sanne farger" ennå?

[Gjest 361a9...0d0]

God søndag folkens.

Jeg har datet ei i ca 4 måneder nå. Vi er ikke helt sammen ennå, men jeg kaller hu for "jenta mi" og hu har også nylig begynt å si "gutten min" tilbake, så det går veldig den veien. Vi har det fint sammen og jeg tror virkelig dette kan være kvinnen for meg i fremtiden (forhåpentligvis livet ut). Vi er begge i 30-årene.

Jeg har blitt cheatet på før, og i tillegg til alle historiene man ser rundtom i verden disse dager, kan det være vanskelig å stole 100% på noen nye (bare søk "social experiment couples swap phones" på YouTube og se hvor mye digital utroskap som foregår). Jeg har gitt hu koden til mobilen min nå og sagt at hu kan når som helst gå gjennom den hvis hu ønsker. Hu sa ikke det samme tilbake, men hu har åpnet til tlf foran meg før og hu snudde ikke tlf vekk, så jeg vet koden hennes. Men jeg har ikke snoket på hennes tlf, men det er nok mest fordi jeg er livredd for å finne noe som vil såre meg. Når det er sagt så kan det godt hende alt er good, det vet man jo ikke.

Jeg har sagt til hu at jeg blir veldig lett sjalu, men er det for tidlig å vise hvor sjalu jeg KAN være? Jeg ønsker ikke å fremstå som kontrollerende heller. Jeg har tidligere spurt hu om jeg kan stole på hu 100%, og da svarte hu ja.

Hu har sagt at hu har flere kompiser enn venninner, da hu går lettere overens med gutter (wonder why, hu er temmelig pen og har veldig fin kropp).. Hu har noen kompiser på snapchat, det har hu sagt.

Det jeg ikke likte var at hu poster stadig selfies osv på sin snap story. Hu sier hu liker bedre å bare poste ting der, enn å sende direkte til folk. Idag tidlig f.eks., postet hu en selfie av seg selv sammen med en stor bamse hu fikk av meg med teksten "God morgen <3". Reagerte litt på at hu ikke sendte dette til meg. Skal sies at hu sendte meg koselig morgen-melding på SMS, så det hjelper jo litt.

Men er det innafor av meg å spørre hvorfor hu ikke sender sånt til meg direkte? Og spørre om hvem en sånn snap-story er ment til? Er redd hu har masse gutter på snap som garantert svarer med "Åå så pen du er <3" eller "God morgen til deg også søta 😘 " eller lignende. Isåfall så liker jeg det veldig dårlig.

Men hu har også sagt at hu har mye familie og tantebarn osv på snap, så kanskje de bare er ment til dem, og det er jeg som overtenker? Er det jeg som er i overkant paranoid her?

Setter veldig pris på svar her. Jeg kunne snakket med hu om det, men er redd hu skal reagere kraftig. Vi er fortsatt barei dating-stadiet og har ikke lyst til å lage noe nummer ut av dette egentlig 😕 

 

Anonymous poster hash: 361a9...0d0

[VifteKopp]

Kom deg av sosiale medier. Høres ikke ut som du har godt av det. 

[Gjest 361a9...0d0]

VifteKopp skrev (2 minutter siden):

Kom deg av sosiale medier. Høres ikke ut som du har godt av det. 

Jeg har nylig slettet Facebook ja, har kun Snap og TikTok. Disse to sletter jeg ikke.

Men leste du i det hele tatt hele innlegget mitt? Ingen forståelse for at man kan være redd? Har du selv opplevd utroskap?

Anonymous poster hash: 361a9...0d0

[Sjørøver]

Høres ut som du bør jobbe mer med å ikke være sykelig sjalu. 

[barfoo]

10 minutes ago, Guest 361a9...0d0 said:

Men leste du i det hele tatt hele innlegget mitt? Ingen forståelse for at man kan være redd? Har du selv opplevd utroskap?

At du er redd er forståeleg. Men du må jobbe med den redselen, ikkje pålegge andre ting.

[Atib Azzad]

Det er ikke sikkert utfordringen her ligger i hva andre skriver til henne på sosiale medier, men hvordan du forholder deg til dette, det fremstår gjennom teksten din som det at noen har bedratt deg tidligere har gitt så store sår at du nå har problemer med tillitt.

Jeg tror du har mer å vinne på å jobbe med det som et problem, enn å uroe deg for hva partneren din gjør eller ikke gjør, eller tenker, eller ikke tenker, selv om jeg forstår det er der frykten ligger, så virker det som om problemet når alt kommer til alt først og fremst ligger hos deg og i hvordan du kanskje har utviklet et problem med hvordan du relaterer til andre mennesker på grunn av tidligere traumer.

Ingen her inne kan vite hva kjæresten din egentlig gjør eller vil, eller tenker, man kan egentlig aldri garantere at man vet det om noen, men man kan jobbe med det man selv har kontroll over, blant annet det å akseptere at man ikke kan vite.

[Kakkelfant]

16 minutes ago, Guest 361a9...0d0 said:

 Er det jeg som er i overkant paranoid her?

Absolutt, du burde ta tak i denne frykten for å bli avvist og ikke være god nok for henne og grave litt i dette.

Hvorfor er du sjalu? Om du kan besvare dette spørsmålet for deg selv på ærlig vis er du kommet langt på vei.

 

[SnusBoks]

Sykelig sjalusi er oppskrift på katastrofe. Om du har behov for å gjennomgå telefon, og å totalt kontrollere, så er det du som må jobbe med dette. Er du ikke istand til å stole på henne, er ikke hun jenta for deg, og vise versa. 

[Kakeshoma]

Du bør være ærlig ja, så hun har en sjanse til å komme seg unna før du gjør livet hennes surt.. Du bør få noe hjelp til å snu tankemønsteret ditt om du skal inn i et forhold, og det er ikke hennes oppgave.

[minim]

SnusBoks skrev (3 minutter siden):

Sykelig sjalusi er oppskrift på katastrofe. Om du har behov for å gjennomgå telefon, og å totalt kontrollere, så er det du som må jobbe med dette. Er du ikke istand til å stole på henne, er ikke hun jenta for deg, og vise versa. 

Litt enig i dette. Har vært i et forhold i 18-19 år nå og har aldri kjent på behovet for å sumfare telefonen til min samboer. Har man ikke såpass tillit til partner så blir det vanskelig å få noe til å vare. 

[Gjest 361a9...0d0]

TS her! Takk for responsen. Høres ut som klar tale; det er jeg som er problemet her, OK. Men alle kan jobbe med seg selv, det er derfor jeg lagde denne posten!

 

Atib Azzad skrev (3 timer siden):

Det er ikke sikkert utfordringen her ligger i hva andre skriver til henne på sosiale medier, men hvordan du forholder deg til dette, det fremstår gjennom teksten din som det at noen har bedratt deg tidligere har gitt så store sår at du nå har problemer med tillitt.

Jeg tror du har mer å vinne på å jobbe med det som et problem, enn å uroe deg for hva partneren din gjør eller ikke gjør, eller tenker, eller ikke tenker, selv om jeg forstår det er der frykten ligger, så virker det som om problemet når alt kommer til alt først og fremst ligger hos deg og i hvordan du kanskje har utviklet et problem med hvordan du relaterer til andre mennesker på grunn av tidligere traumer.

Ingen her inne kan vite hva kjæresten din egentlig gjør eller vil, eller tenker, man kan egentlig aldri garantere at man vet det om noen, men man kan jobbe med det man selv har kontroll over, blant annet det å akseptere at man ikke kan vite.

Velger å svare på denne, da jeg syntes det var godt skrevet. Likte faktisk bruken av kursiv også. Du har rett i at tidligere erfaringer har lagd stygge sår i mitt hjerte, men jeg skjønner at dette ikke skal gå utover hu nye. Jeg skal jobbe med meg selv fremover.
 

Kakeshoma skrev (3 timer siden):

Du bør være ærlig ja, så hun har en sjanse til å komme seg unna før du gjør livet hennes surt.. Du bør få noe hjelp til å snu tankemønsteret ditt om du skal inn i et forhold, og det er ikke hennes oppgave.

Unødvendig kommentar - alle kan jobbe med seg selv og bli bedre, jeg også. Jeg skal på ingen måte gjøre livet hennes surt!
 

SnusBoks skrev (3 timer siden):

Sykelig sjalusi er oppskrift på katastrofe. Om du har behov for å gjennomgå telefon, og å totalt kontrollere, så er det du som må jobbe med dette. Er du ikke istand til å stole på henne, er ikke hun jenta for deg, og vise versa. 

Det er mottatt. Jeg skal jobbe med meg selv fremover, og prøve å bare velge å stole på hu.

Anonymous poster hash: 361a9...0d0

[Cyrio]

Sjalusi er ikke særlig attraktivt. 
Jeg ville gjort det jeg kunne for å legge det fra meg hadde jeg vært deg. 
For all del, situasjoner oppstår hvor man blir usikker men da må man nesten snakke med den andre personen og deretter velge om man velger å stole på denne eller ikke. 

Sjalusi oppstår vel i grunn som et symptom på manglende tillit, og da er det der du må starte. 
Om du er ute av stand til dette kommer det i aller beste fall til å bli et utrolig slitsomt partnerskap for begge, i værste fall (og aller mest sannsynlig) kommer det til å ende med brudd. 

For å ta et lite eksempel: 
Du har nå gitt din potensielle partner adgang til din telefon. 
Dersom det skulle skje noe som helst på den telefonen som du ikke ønsker at den andre parten skal vite om, ville du beholdt dette lagret på telefonen din når du vet at hun kan komme til å lese/se dette, eller ville du tatt ytterligere forhåndsregler? 

Nå la oss si at vi bytter ut deg med din potensielle partner i eksempelet over. 
Hva tror du hun kommer til å gjøre dersom hun vet at du har tilgang til telefonen din?

Det med å be om/forvente tilgang til telefonen til folk betyr 2 ting:

1: minst 1 person i forholdet mangler tillit
2: minst 1 person i forholdet blir flinkere til å gjemme unna ting som den ikke vil at den andre personen skal se. 

Jeg har (tror jeg) f. eks tilgang til samboerens telefon og hun har tilgang til min, men så langt jeg vet er det ingen av oss som noen gang har brukt det til noe annet enn å åpne spotify eller lignende dersom den andre telefonen er utilgjengelig av en eller annen grunn. og de kodene har vi fått av hverandre når det er "naturlig".. typ "hei, kan jeg få koden din så jeg får åpnet Spotify". Den dagen en av oss hadde spurt "hei, kan jeg få låne telefonen din for å lese litt meldinger" så hadde jeg blitt stresset. 

Så skal jeg avslutte med noe som du sannsynligvis ikke vil høre og noe kjempemange her inne sikkert er uenige i men som er min personlige oppfatning og erfaring. 

De (heterofile) personene jeg har møtt gjennom livet og som har flest venner av det motsatte kjønn uten at det er noen "grunn" til det er nesten uten unntak notorisk utro, ute etter drama og/eller utrolig oppmerksomhetssyke. 

Med "uten grunn" mener jeg i hovedsak de som "ikke går overens med andre av eget kjønn"
Selvsagt skal det være lov å ha bekjentskaper av det andre kjønnet, og jeg har selv et lite fåtall av slike, men da er det som regel noe felles som knytter oss sammen, som f. eks felles venner, fritidsinteresser eller lignende. 

Men her må du nesten sette deg ned og tenke godt igjennom om du har tillit nok til å klare å sitte hjemme en lørdag mens den potensielle parteren din er ute på jentekveld en lørdag eller måtte jobbe overtid en vanlig ukedag.

Hvis svaret er ja, så er problemet løst. 
Hvis svaret er nei, så ville jeg tenkt meg godt om før jeg gikk inn i et forhold. 

 

Lykke til, det meste ordner seg alltid!

 

  

Endret 21. januar av Cyrio

[Gjest 361a9...0d0]

Cyrio skrev (3 timer siden):

 

Så skal jeg avslutte med noe som du sannsynligvis ikke vil høre og noe kjempemange her inne sikkert er uenige i men som er min personlige oppfatning og erfaring. 

De (heterofile) personene jeg har møtt gjennom livet og som har flest venner av det motsatte kjønn uten at det er noen "grunn" til det er nesten uten unntak notorisk utro, ute etter drama og/eller utrolig oppmerksomhetssyke. 

 

  

 

Det du skriver her gjør meg bare enda mer engstelig og paranoid, så takk skal du ha  

Anonymous poster hash: 361a9...0d0

[Salvesen.]

Her bør du jobbe med deg selv, for var det ikke for at du sa du var i 30 årene hadde jeg antatt du var tidlig i tenårene. 

[Gjest 361a9...0d0]

Salvesen. skrev (2 minutter siden):

Her bør du jobbe med deg selv, for var det ikke for at du sa du var i 30 årene hadde jeg antatt du var tidlig i tenårene. 

 

Takk, hyggelig sagt. Mvh TS

Anonymous poster hash: 361a9...0d0

[Kakkelfant]

4 hours ago, Guest 361a9...0d0 said:

Det er mottatt. Jeg skal jobbe med meg selv fremover, og prøve å bare velge å stole på hu.

Det handler ikke om "å velge å stole på henne" - det handler om å forstå hvorfor man ikke stoler på henne.

Her må du gå i deg selv og røske opp litt i din egen frykt og usikkerhet - hvorfor er det slik, hvorfor reagerte du på denne måten, hvordan havnet du her, hva kan du gjøre videre..

Å forstå seg selv er halve jobben med å forstå andre (og dermed også felles virkelighet).

Endret 21. januar av Kakkelfant

[Sjørøver]

Men en viktig ting å huske på mens du jobber med det, ikke bli dum snill og naiv. 

 

Du bør heller ikke nevne at du kan bli veldig sjalu. Samtidig så blir jeg veldig skeptisk til henne om hun omgås mange menn, det er sjeldent eller aldri ett godt tegn. 

[Cyrio]

Gjest 361a9...0d0 skrev (1 time siden):

Det du skriver her gjør meg bare enda mer engstelig og paranoid, så takk skal du ha  

Hehe, beklager for det men er jo greit å være klar over hva du begir deg ut på. 

 

Jeg ville jo stilt meg selv spørsmål om hvorfor du er sjalu med akkurat denne personen og funnet ut om du kan endre på det. 

 

Hvis ikke ville jeg faktisk forsøkt å finne noen andre du kan tilbringe tid med uten å bli sjalu. 

 

For som nevnt er dessverre dette ofte en realitet:

Sjørøver skrev (37 minutter siden):

Samtidig så blir jeg veldig skeptisk til henne om hun omgås mange menn, det er sjeldent eller aldri ett godt tegn. 

[Gjest 361a9...0d0]

Det skal sies at hu ikke "omgås" mange menn. Hu sa at hu ikke har hengt med noen kompis alene, altså kun de to, etter hu begynte å date meg. Mente heller det at hu har en god del gutter på FB, og noen på snapchat, men ikke at hu omgås masse med disse. Kanskje hu bare liker oppmerksomheten? Uten at hu nødvendigvis flørter tilbake. Og da er det forsåvidt greit nok, jeg kan leve med det.

Anonymous poster hash: 361a9...0d0

[Baranladion]

Er ikke dette sjalusigreiene egentlig bare en gigantisk kamp mot vindmøller da? Altså, la oss si hun gir deg full tilgang til hennes telefon. Blir sjalusien borte da, eller glir det over i at man tenker at hun kanskje sletter meldinger, eller kanskje har kontakt med andre på andre plattformer? 

Hvis hun sier hun ikke skal ha guttevenner, hvordan skal du være sikker på at hun ikke har det allikevel? 
Hvis hun kaster telefonen eller sletter alt av SOME, hvordan kan du være sikker på at hun ikke får komplimenter når hun da går på butikken eller er ute? 

Poenget jeg prøver å få frem,som også mange andre i tråden får frem er at dette er og forblir et deg problem. Jeg vil tro, at det vil være mye lettere for deg å jobbe med deg selv, istedenfor å kreve og forvente at hun skal legge alt til rette for at du ikke skal bli sjalu, rett og slett fordi jeg ikke tror det er mulig for henne å fjerne dine sjalusiproblemer uten at hun gir deg fullstendig kontroll over henne og hennes liv, og det høres ut som en fryktelig dårlig plan. 

Når det er sagt, så kan det jo være en god ide å fortelle henne at du blir lett sjalu, og at det ikke er hennes feil, men din. Kanskje hun tilogmed kommer med forslag selv, til hva hun kan gjøre for å berolige deg. Merk at det da bør være hennes egne forslag og ikke dine og heller ikke noe du skal forvente eller be om at hun kommer opp med.