Byttet kjønn til mann, ble mor

[Påkrevdnavn]

DenKonservativeKvinnen skrev (5 minutter siden):

Så jeg som er hvit kvinne i 30 årene kan identifisere meg som en svart mann i 70 åra?

 

fokkeslasken skrev (1 minutt siden):

Spennende. Så hvis jeg noen gang mister jobben og hjemmet og all inntekt så kan jeg definere meg som 70 og få plass på pleiehjem? Her åpner det seg nye muligheter.

Så andre medmenneskers rettigheter til å være seg selv, eksistere som de vil, og leve sitt eget liv skal liksom alltid trumpes med et teit "gotchamoment" som er et helt urealistisk scenario. Alt for å holde noen andre nede, ikke sant? 

Er som å se på amerikanske politikere diskutere. 

[Comma Chameleon]

fokkeslasken skrev (6 minutter siden):

Dette gir ingen mening. Kan du nevne en eneste ting innen "sosiale normer, kjønnsroller, stereotyper, utseende, oppførsel" som ikke er sosialt akseptert for begge kjønn? For greia med det er at dersom du kan nevne én ting for f.eks kvinner, da betyr det at den ene tingen er alt som skal til for å være kvinne da alle andre ting går for begge. Ingenting annet betyr noe. Fra det følger at den listen burde være rimelig lang. Er den veldig kort, da betyr i praksis ikke begrepet noe som helst.

Og om dette begrepet skal ha noen mening, da betyr det at de som taler for at dette skal ha noen mening i praksis drar oss tilbake til en forsvunnen tid hvor kjønnsroller definerte hvem du var og hvordan du kunne være. Noe jeg definitivt trodde vi var ferdige med.

Kvinner med skjegg og maskulint utseende. Mannfolk i kjoler, langt hår eller typisk jente-sminke. Egentlig veldig mye av utseende-relaterte ting er ikke allment akseptert. At det er mer akseptert nå enn for 50 år siden er det ingen tvil om, men det er fortsatt langt nok unna til at noen føler de tilhører et annet kjønn.

Listen er kjempelang.Og så er det sjeldent at det er en enkeltting avgjør at noen føler de er et annet kjønn. Det er som regel en stor kombinasjon. Hvis noen føler at de matcher det andre kjønnet på stereotypisk utseende, oppførsel, interesse og mer, så er det stor sjanse for at de føler at de er født i feil kjønn.

Som nevnt er utopien at utseende, interesser, oppførsel er kjønnsnøytralt. Men det er det ikke enda, og det går ikke an å late som det er det. Derfor føler folk at de er født i feil kjønn.

[fokkeslasken]

Påkrevdnavn skrev (Akkurat nå):

 

Så andre medmenneskers rettigheter til å være seg selv, eksistere som de vil, og leve sitt eget liv skal liksom alltid trumpes med et teit "gotchamoment" som er et helt urealistisk scenario. Alt for å holde noen andre nede, ikke sant? 

Er som å se på amerikanske politikere diskutere. 

Ingen prøver å nekte noen å være seg selv. Du må nesten ha noe bedre å komme med enn det.

[DenKonservativeKvinnen]

fokkeslasken skrev (5 minutter siden):

Spennende. Så hvis jeg noen gang mister jobben og hjemmet og all inntekt så kan jeg definere meg som 70 og få plass på pleiehjem? Her åpner det seg nye muligheter.

Ja, det skal du kunne gjøre ja. Oi, jeg tror ikke jeg har lyst til å jobbe, nå er jeg Ola på 3 år, jeg vil gå i barnehage og leke og ha det gøy hele dagen og andre voksne må ta vare på meg. 

 

 

Dæven, jeg tror jeg faktisk nå støtter at man skal kunne identifisere seg som hva som helst jeg nå! Imorgen vil jeg være en tomat. Klem på meg og kall meg ketchup.

Endret 22. januar av DenKonservativeKvinnen

[DenKonservativeKvinnen]

Påkrevdnavn skrev (3 minutter siden):

 

Så andre medmenneskers rettigheter til å være seg selv, eksistere som de vil, og leve sitt eget liv skal liksom alltid trumpes med et teit "gotchamoment" som er et helt urealistisk scenario. Alt for å holde noen andre nede, ikke sant? 

Er som å se på amerikanske politikere diskutere. 

Men de vil jo ikke være seg selv, det er jo det som er poenget!🤣 

 

De vil at alle andre rundt dem skal ta del i deres karneval oppi hodet deres, der de kan være hvem de vil og alle andre skal akseptere det eller så blir det bråk.

[fokkeslasken]

Comma Chameleon skrev (2 minutter siden):

Kvinner med skjegg og maskulint utseende. Mannfolk i kjoler, langt hår eller typisk jente-sminke. Egentlig veldig mye av utseende-relaterte ting er ikke allment akseptert. At det er mer akseptert nå enn for 50 år siden er det ingen tvil om, men det er fortsatt langt nok unna til at noen føler de tilhører et annet kjønn.

Så, for eksempel, hvis en mann vil gå i kjole må han kalle seg kvinne for at det skal være sosialt akseptert?

Comma Chameleon skrev (2 minutter siden):

Listen er kjempelang.Og så er det sjeldent at det er en enkeltting avgjør at noen føler de er et annet kjønn. Det er som regel en stor kombinasjon. Hvis noen føler at de matcher det andre kjønnet på stereotypisk utseende, oppførsel, interesse og mer, så er det stor sjanse for at de føler at de er født i feil kjønn.

Hmm... Her ble vel alt basert på introspeksjon. Altså, hvis "mine" interesser, "mitt" utseende, "min" oppførsel for meg føles feminint, da er sjansen stor for at jeg føler jeg er født i feil kjønn.

Ingenting av dette tilsier kjønnsdysfori. Absolutt ingenting.

Man kunne likegjerne sagt at de som leser på seg en sykdom fordi de pløyer gjennom legeleksikon (noe som skjer uhyre ofte), så betyr det at de egentlig er syke og må behandles. De føler det jo sånn. Virkeligheten be damned.

Comma Chameleon skrev (2 minutter siden):

Som nevnt er utopien at utseende, interesser, oppførsel er kjønnsnøytralt. Men det er det ikke enda, og det går ikke an å late som det er det. Derfor føler folk at de er født i feil kjønn.

Nei. Utopien er at en mann tror han noen gang vil bli akseptert som kvinne og omvendt.
(Jada, som med alt annet finnes ekstremunntak.)

[Comma Chameleon]

fokkeslasken skrev (8 minutter siden):

Så, for eksempel, hvis en mann vil gå i kjole må han kalle seg kvinne for at det skal være sosialt akseptert?

Det er ikke det å kalle seg kvinne som gjør det akseptert. Det er det å være kvinne (i form av sosialt kjønn). Om du ikke godtar transpersoner så vil det jo ikke være noen forskjell.

fokkeslasken skrev (8 minutter siden):

Hmm... Her ble vel alt basert på introspeksjon. Altså, hvis "mine" interesser, "mitt" utseende, "min" oppførsel for meg føles feminint, da er sjansen stor for at jeg føler jeg er født i feil kjønn.

Ingenting av dette tilsier kjønnsdysfori. Absolutt ingenting.

Man kunne likegjerne sagt at de som leser på seg en sykdom fordi de pløyer gjennom legeleksikon (noe som skjer uhyre ofte), så betyr det at de egentlig er syke og må behandles. De føler det jo sånn. Virkeligheten be damned.

Ja. Hele greia er basert på følelser og tanker. Det er derfor noen kan kle og oppføre seg feminint men fortsatt identifiserer seg med kjønnet de er født i, mens andre gjør ikke det.

Hypokondri er også en sykdom som må behandles. Placebo-effekten er også ekte, selv når man er klar over det. 

fokkeslasken skrev (8 minutter siden):

Nei. Utopien er at en mann tror han noen gang vil bli akseptert som kvinne og omvendt.
(Jada, som med alt annet finnes ekstremunntak.)

Hvorfor er det utopien? Om man tar utgangspunkt i beste mulig resultat så er det jo bedre hvis man ikke trenger operasjoner eller at noen føler de er født i feil kjønn. Det er litt som å påstå at utopien er en depresjon-medisin som fungerer i stedet for å si at utopien er at depresjon ikke er der i utgangspunktet.

Endret 22. januar av Comma Chameleon

[DenKonservativeKvinnen]

Bare vent på utviklingen når slemme menn og kvinner ser at de kan utnytte dette og vinne i sporter av det motsatte kjønn, stå ved siden av barna/tenåringene deres helt nakne og skifte, dette er det DERE som støtter. 

 

Slipp dattera di inn på et offentlig toalett alene med en mann med sminke, parykk og strippeoutfit på da. La tenåringsdattera di møte på en svær transmann inne i garderoben på svømmehallen eller dametoaletten, med forskrudde fantasier og lyster, fordi dere vil så gjerne at den mannen skal få være den han fantaserer om å være. 

 

[Cyrio]

Påkrevdnavn skrev (8 minutter siden):

Så andre medmenneskers rettigheter til å være seg selv, eksistere som de vil, og leve sitt eget liv skal liksom alltid trumpes med et teit "gotchamoment" som er et helt urealistisk scenario. Alt for å holde noen andre nede, ikke sant? 

Er som å se på amerikanske politikere diskutere. 

Kan ikke svare for de andre, men ikke for min del. 
For min del handler det mest om å behandle utfordringer/traumer/diagnoser/ønsker på en best mulig måte. 
Best mulig måte i mitt hode er følgende: 

-Finne årsak
-Forklare hvorfor det som er ønskelig ikke er mulig (Dersom aktuelt i den enkelte problemstilling) 
-Lage en løsning som faktisk løser utfordringen og ikke bare bygger videre på det jeg faktisk velger å kalle fantasier. 

Det gjør vi ikke i dag. 
Nå finnes det flere steder i verden hvor du mister jobben om du kaller noen for feil kjønn, og her forsterker vi jo bare denne fantasien, vi løser den ikke. For det er jo nettopp det, en fantasi. Om jeg tar på meg parykk og kjole i morgen så er jeg fremdeles en middelaldrende mann med hårete kropp, forhåpentligvis et gjennomsnittlig testosteronnivå og uten evne til å bli gravid. Og her blir det feil å kreve at resten av samfunnet må inkluderes i min fantasi. Alle vil åpenlyst se at jeg er en mann i kjole, men det er ikke lengre greit å kalle meg for "han"..? 

Så klart, jeg kan ta laseroperasjoner for hårveksten, starte på østrogen og utføre massevis av operasjoner slik at det (kanskje) ikke blir like tydelig at jeg er av det mannlige kjønn. Kanskje jeg til og med klarer å "lure" enkelte til å tro at jeg er kvinne. Men jeg vil fremdeles være uten livmor, og min frustrasjon vil fremdeles være like reell. Jeg vet selv innerst inne at jeg ikke er en "ekte" kvinne. 

Ergo har jeg nå ødelagt min egen kropp, brukt massevis av penger og problemstillingen er nøyaktig den samme. 

Nå er jo spørsmålet: hadde denne situasjonen blitt bedre om man fra dag 1 hadde fått beskjed om at "hei, dette er dessverre ikke mulig, men vi skal hjelpe deg så godt vi kan med å lære deg å leve slik du er født"? Jeg tror at ja, det hadde den. 

Spesielt dersom det bunner ut i at noen ønsker å være "tradisjonell husmor" eller "stereotypisk bilmekaniker" er det jo egentlig kun utrolig trist hvis folk bygger hele sin identitet rundt dette og i tillegg må skjæres opp og leve med kjemiske hjelpemidler fremfor å bli fortalt at "vet du, det er helt innafor om du vil ha på deg blomstrete forkle eller kjeledress full av oljeflekker dersom du ønsker det". Ihvertfall i Norge tror jeg det er mange år siden feminine menn og maskuline kvinner har blitt ekskludert av hele deres umiddelbare omgangskrets av slike ønsker. (selv om det selvsagt helt sikkert finnes unntak) 

Man konstruerer faktisk et eget sett med utfordringer her, deretter konstruerer man en løsning som er såpass dårlig at man må tvinge resterende befolkning til å "spille med" for å sannsynligvis ikke ha løst den opprinnelige problemstillingen som ikke eksisterer utenfor eget hode. 

 

[Comma Chameleon]

Username checks out, lol. Null sjanse for at du klarer å se noen andres syn med slike katastrofetanker som det der @DenKonservativeKvinnen

Endret 22. januar av Comma Chameleon

[The Avatar]

Påkrevdnavn skrev (25 minutter siden):

Jeg skjønner ikke denne tankegangen. Du gjør det jo sikkert hele tiden i hverdagen uten å legge merke til det, med mindre du går rundt å ber om dna-tester/eller titter i underbuksa til folk. 

[...]

Sosialt kjønn er absolutt ekte, om du vil det eller ikke. 

Det store problemet her er at den grunnleggande definisjonen og ikkje minst kvifor ein brukar kjønn manglar totalt. Dette er komplisert nok på engelse der ein har sex og gender, og enda meir komplisert på norsk der vi berre har ordet kjønn.

I daglegtalen så bruker vi kjønn relativt abstrakt og mest på grunn av språkleg tradisjon. Ein person med skjegg blir omtalt som hankjønn og ein person med pupper blir omtalt som hokjønn, akkurat som at ordet "stol" blir bøyd som hankjønn, ordet "seng" blir bøyd som hokjønn og ordet "gardin" kan være både han-, ho- og intekjønn. Kvifor vi tillegg ulike substantiv ulike kjønn har eg ikkje noko godt svar på, men då handlar det om gramatikk.

Det store spørsmålet som ingen har klart å lage ein ordentleg definisjon på er kvifor vi i det heile tatt skal bry oss om kjønn. Er det fordi vi skal kunne skrive ei korrekt gramatisk setning utifrå ordbokdefinisjonen av kva det norske språket er? Er det fordi vi skal vise respekt for den som ynskjer unntak frå gramatikken? Er det fordi at dersom politiet finn eit lik i skogen så skal ein kunne sjekke kva kromosom kroppen har og kryssreferere det opp mot kva befolkningsregisteret for å sjå om det finnes personar med XY kromoson som er savna i området? Eller er det heilt andre grunnar?

 

Eg har absolutt ingen problem med at folk skal få være folk, men eg kjenner at eg ikkje likar at ein riv ned etablerte reglar i alt frå samfunnsstruktur, talemåte og gramatikk utan å få på plass andre reglar som gir tilsvarande forutsigbarheit.
Skal det være slik at alle personar som du ikkje personleg har spurt om kjønnsidentitet (eller namn) berre kan omtalast som intekjønn om du skal peike ut nokon i ei folkemengde?
Er det opp til store firma som Apple å bestemme at særnamne iPhone skal hal ha ein stor bokstav inni ordet og ikkje den vanlege norske stavemåten med stor forbokstav slik at det blir Iphone? Skal det være fritt fram å kreve at det i passet står "ola nOrmAN" og så bli krenka om nokon vågar skrive Ola med stor O?
Og når vi snakkar om passet, kva er eigentleg hensikta med at vi har eit felt for kjønn i passet? Er det fordi passkontrolløren skal vite korleis personen vil bli omtalt? Er det fordi at identiteten til vedkommande også skal kunne verfiserast gjennom ei blodprøve? Eller er det eit reint byråkratisk grep der ein blir avkrevd opplysningar som ikkje skal brukast til noko anna enn å stå i passet?
Og kva langt skal vi strekke oss for at enkeltindivid skal få viljen sin, og at dei skal få bryte dei samfunnsnormane som ein ikkje liker? Når kjønn blir valgfritt så blir også kjønn ein irrellevant ting, på same måte som at yrkestittel irrelevant dersom kven som helst kan skrive i CVen at dei er lege, statsminister eller frisør. Kva med fødselsdato? Er det heilt greitt at sekstenåringar kan endre juridisk fødselsdato til å bli 18 år med dei rettar og pliktar det å være myndig medfører? Eller omvend for den slags skuld?

Vi kan godt legge om språket vårt slik at omgrepet kjønn ikkje lenger blir nytta om personar i det heile tatt, men at det bør ikkje være tilsynelatande vilkårleg før ein har snakka med personen om temaet, eg synes at det blir vanskeleg reint språkleg sett. Kjønnsidentitet er tross alt ein særdeles personleg ting å dele med framande, så eg er heilt sikker på at det er minst like mange som er ubekvemme med å skulle presentere seg med å medele sin kjønnsidentitet som det er folk som er ubekvemme med å bli omtalt som dame sjølv om dei er mann.
Eg reknar med at det er gode grunnar for kvifor det ikkje er eit felt i passet for å fylle ut kva som er din foretrukne måten å gjennomføre eit samleie på, det er særdeles personleg å skulle fortelle framande om kva ein tenner på.

 

Kva slags skilt ein skal henge opp på garderober og toalett, og kven som skal ha lov til å bruke dei ulike dørene er det minste problemet i denne debatten. Fyrst må vi kome til einigheit i kva kjønn er, og kva som skal være sosialt akseptabelt.
Kvifor skal retten til at at ei transkvinne skal få bruke damegarderoben fordi det kjennes mest rett for henne vege tyngre enn den hetrofile mannen sitt ønske om å få dusje i damedusjen der han slepp å sjå ei einaste mannerumpe? Det definitivt enklaste (og strengt tatt billegaste) er å droppe kjønnsindelinga heilt og berre ha fellesgarderober.

[DenKonservativeKvinnen]

Comma Chameleon skrev (15 minutter siden):

Username checks out, lol. Null sjanse for at du klarer å se noen andres syn med slike katastrofetanker som det der @DenKonservativeKvinnen

Nå skyter du deg selv i foten. Jeg har da ikke sagt noe som ikke er reellt? En transkvinne i dine øyne skal kunne bruke damtoaletten?? Eller??

[Atib Azzad]

4 minutes ago, Cyrio said:

Så klart, jeg kan ta laseroperasjoner for hårveksten, starte på østrogen og utføre massevis av operasjoner slik at det (kanskje) ikke blir like tydelig at jeg er av det mannlige kjønn. Kanskje jeg til og med klarer å "lure" enkelte til å tro at jeg er kvinne. Men jeg vil fremdeles være uten livmor, og min frustrasjon vil fremdeles være like reell. Jeg vet selv innerst inne at jeg ikke er en "ekte" kvinne. 

Ergo har jeg nå ødelagt min egen kropp, brukt massevis av penger og problemstillingen er nøyaktig den samme.

Kudos for å forsøke å forstå problemstillingen fremfor å erklære deg som et kamphelikopter og lignende dårlig harselas.

Likevel er du kanskje i en situasjon hvor det er nyttig å lytte mer og påstå mindre?

For selv om mange ønsker å passere som kjønnet de identifiserer seg som, så er ikke målet nødvendigvis å være en ekte, eller biologisk kvinne slik du ser ut til å foreslå.
Jeg kan åpenbart ikke svare for alle, men jeg tror ikke problemstillingen du forestiller deg er av den mest utbredte sorten i alle fall, trans-personene jeg kjenner og har møtt har mye bedre innsikt i biologi enn man skulle få intrykk av dersom man lyttet til fremstillingene trans-personer ble gitt i offentligheten, hvor det gjerne fremstilles som om de tror de bytter biologisk kjønn, ingen jeg har møtt tror det, ingen jeg har møtt har forestillinger om at de en dag slutter å være en trans-person og blir til en cis-person.

Jeg er ingen egnet person til å skulle undervise i hva trans-personer vil eller ønsker, jeg pleide å synse mye rundt hva som var bedre løsninger for dem, hva som var bakenforliggende, hvor skoen egentlig trykker osv. typisk nok da jeg hadde minst kunnskap om det å være trans, første skritt for å forstå er kanskje å kvitte seg med sine egne idéer om det, at man liksom tror man forstår hva det innebærer.

[The Avatar]

Påkrevdnavn skrev (34 minutter siden):

Så andre medmenneskers rettigheter til å være seg selv, eksistere som de vil, og leve sitt eget liv skal liksom alltid trumpes med et teit "gotchamoment" som er et helt urealistisk scenario. Alt for å holde noen andre nede, ikke sant? 

Det handler ikkje om at det er eit "gotchamoment" men det handlar om at alle endringar har konsekvensar, og alle uønska konsekvensar må ein regulere slik at det ikkje blir eit problem.

Det vil alltid finnes dei som er villige til å utnytte systemet for eigen fordel, som til dømes: https://www.dagbladet.no/nyheter/skiftet-kjonn-for-a-komme-inn-pa-studie/79954771
Her snakkar vi om personar som har bytta juridisk kjønn fordi det gav ein fordel, det er ikkje snakk om personar som fyrst bytta juridisk kjønn og deretter fant ein fordel. Når studiet er fullført så kjem nok denne studenten til å bytte tilbake til å være mann sidan det gir ein fordel når han/ho skal søke jobb, både når det gjeld sannsynlegheit for å få jobben og ikkje minst for kva ein får i lønn.

 

Ein kan ikkje endre på ein liten ting som ein quick-fix som i daglegtalen ikkje har praktiske konsekvensar og tru at det ikkje får utslag andre stadar i samfunnet. Endring av juridisk kjønn er ein stor endring som har langt større betydning enn berre om det står Mr. eller Mrs. på flybilletten. Dette har konsekvensar for alt i samfunnet der det er kjønnsmessige forskjellar frå likestillingstiltak som tilleggspoeng på studier til at ein mann som har bytta juridisk kjønn til kvinne kan pårope seg vern etter likestillingslova om jobben gjekk til ein juridisk mann.

[Comma Chameleon]

DenKonservativeKvinnen skrev (1 time siden):

Bare vent på utviklingen når slemme menn og kvinner ser at de kan utnytte dette og vinne i sporter av det motsatte kjønn, stå ved siden av barna/tenåringene deres helt nakne og skifte, dette er det DERE som støtter. 

Hvis det skulle bli et problem så løser man det. Enten med åpne klasser, egne klasser eller andre restriksjoner. Foreløpig ser det ikke ut til å være et problem. Det er da enkelt å løse det problemet, akkurat som man løser det med vektklasser og doping.

DenKonservativeKvinnen skrev (1 time siden):

Slipp dattera di inn på et offentlig toalett alene med en mann med sminke, parykk og strippeoutfit på da. La tenåringsdattera di møte på en svær transmann inne i garderoben på svømmehallen eller dametoaletten, med forskrudde fantasier og lyster, fordi dere vil så gjerne at den mannen skal få være den han fantaserer om å være. 

Hvorfor er noe av dette knyttet til kjønn? Det er da masse kvinner med sminke, parykk og strippeoutfit. Svære kvinner i garderoben eller toalettet. Masse kvinner med forskrudde fantasier og lyster.

Hvorfor tror du transpersoner er en større risiko enn andre? Hva med lesbiske og homofile? Mener du det samme om de?

[fokkeslasken]

Comma Chameleon skrev (1 time siden):

Det er ikke det å kalle seg kvinne som gjør det akseptert. Det er det å være kvinne (i form av sosialt kjønn). Om du ikke godtar transpersoner så vil det jo ikke være noen forskjell.

Hva noen godtar eller ikke endrer jo ikke hva de faktisk er. Forskjellen ligger vel i om hva man selv mener endrer realiteten. Altså, har man ment man er mann opptil et visst punkt så har man faktisk vært mann til da, og så mener man noe annet og da er man også dette fra det tidspunktet. Altså, hva man mener endrer realiteten.

Hva den som står ved siden av deg på bussholdeplassen mener endrer jo ikke det en tøddel.

Det andre som kan ha skjedd er jo at man selv har tatt feil tidligere og først nå har man rett om seg selv. Spørsmålet da er jo; Hva er det som sier at man ikke nå tar feil? Det virker som at det skal være en umulighet når dette omtales. Kanskje begge deler kan skje.

Comma Chameleon skrev (1 time siden):

Ja. Hele greia er basert på følelser og tanker. Det er derfor noen kan kle og oppføre seg feminint men fortsatt identifiserer seg med kjønnet de er født i, mens andre gjør ikke det.

Ja, ikke sant? Men ingen kan kreve å bli behandlet etter sine følelser. Det er ingen rettighet.

Comma Chameleon skrev (1 time siden):

Hypokondri er også en sykdom som må behandles. Placebo-effekten er også ekte, selv når man er klar over det. 

Hvorfor er det utopien? Om man tar utgangspunkt i beste mulig resultat så er det jo bedre hvis man ikke trenger operasjoner eller at noen føler de er født i feil kjønn. Det er litt som å påstå at utopien er en depresjon-medisin som fungerer i stedet for å si at utopien er at depresjon ikke er der i utgangspunktet.

Selvfølgelig er følelsen ekte. Likevel fordrer den en annen behandlingsmetode enn den egentlige sykdommen. Og der ligger vel mye av uenigheten. Spesielt da en slik følelse kan skapes av innttrykk utenfra. Noe alle er enige om, bortsett fra om dette spesifikke tilfelle av en eller annen grunn.

[qualbeen]

DenKonservativeKvinnen skrev (3 timer siden):

Altså, er man født med en vagina, da er man hunkjønn. Er man født med en penis, da er man hankjønn. 

 

Det er ikke mer komplisert enn det. At en med vagina føler seg som en mann og vil bli en mann, gjør henne ikke til en mann. 

Etter å ha lest gjennom tråden, ser jeg at flere ikke evner å skille mellom medisinsk kjønn og opplevd kjønn. Det kan jeg forstå. Dette er relativt nytt å tenke på (siste 50-år ish?). Vi mangler også gode ord for dette i språket vårt. 

På engelsk har man gender og sex. Det fungerer bedre. Man kan ha et gender og et annet sex. De fleste har jo riktignok ikke det. De aller fleste korrelerer svært godt mellom gender og sex. Men okke som: alle er ikke like, og noen har andre opplevelser enn oss andre.

Selv er jeg så "heldig?" at det korrelerer greit mellom mitt medfødte kjønn, og hva jeg selv føler jeg er/ønsker å identifiseres som. (Jeg definerer meg som mann, og har XY-kromoson-par i kroppen.) 

For 70 år siden ville jeg kanskje blitt klassifisert som en alt for myk mann? Har jeg nok testosteron i blodet? Er jeg macho nok? Stort nok muskler? Ypper til bråk så snart en mulighet byr seg? 

Nei. 

Hva er det egentlig å være mann? Er alle menn like? Trenger vi flere underkategorier av ulike typer menn, for å definere oss?

Hvis det å være mann kan være så mangt, og ulike menn ter seg på ulikt vis, mener jeg det er feil å kun se på medfødt genitalia for å beskrive en person.

Du klarer hverken å tolke eller forstå meg, bare ved å se på min penis. Du har ikke nubbesjans til å sette deg inn i min kompleksitet, mine opplevelser og mine erfaringer. Alle disse små puslespillbrikkene som samlet definerer hvem jeg er. 

Det er rett og slett stort avvik fra medisinsk kjønn, og den person jeg er. Og i det åpner det seg selvfølgelig opp muligheter for at enkelte medisinskt fødte menn ønsker å bruke sminke, kjole og av samfunnet både oppfattes og omtales som "kvinne". Hva så? 

[Snikpellik]

DenKonservativeKvinnen skrev (2 timer siden):

Så jeg som er hvit kvinne i 30 årene kan identifisere meg som en svart mann i 70 åra?

Nei, hvorfor tror du det?

[fokkeslasken]

Comma Chameleon skrev (25 minutter siden):

Hvorfor tror du transpersoner er en større risiko enn andre? Hva med lesbiske og homofile? Mener du det samme om de?

Jeg tror nok ikke det går på at transpersoner er en større risiko. Det går nok heller på at det åpner for at noen kan figurere som transperson for å få til noe de ikke kunne før. Som damegarderober og studiepoeng som nevnt i tråden.

[Comma Chameleon]

fokkeslasken skrev (9 minutter siden):

Hva noen godtar eller ikke endrer jo ikke hva de faktisk er. Forskjellen ligger vel i om hva man selv mener endrer realiteten. Altså, har man ment man er mann opptil et visst punkt så har man faktisk vært mann til da, og så mener man noe annet og da er man også dette fra det tidspunktet. Altså, hva man mener endrer realiteten.

Hva den som står ved siden av deg på bussholdeplassen mener endrer jo ikke det en tøddel.

Det andre som kan ha skjedd er jo at man selv har tatt feil tidligere og først nå har man rett om seg selv. Spørsmålet da er jo; Hva er det som sier at man ikke nå tar feil? Det virker som at det skal være en umulighet når dette omtales. Kanskje begge deler kan skje.

Hva man føler er jo 100% påvirket av samfunnet rundt. Hvor mange tror du hadde hatt body dysmorphia om de bodde alene i jungelen uten kontakt med andre mennesker? Det betyr absolutt mye hva samfunnet mener, fordi det påvirker hvordan du blir behandlet. Se f.eks: Homofobi. Det betyr masse hva de andre mener.

fokkeslasken skrev (10 minutter siden):

Ja, ikke sant? Men ingen kan kreve å bli behandlet etter sine følelser. Det er ingen rettighet.

For det første velger vi som samfunn selv hva man kan k reve og for det andre så er det masse andre krav man har rundt hvordan man føler det. Trakassering og mobbing er ikke lov, og det baseres oftest ned i hvordan offeret føler det. Det er synsing. Vi har også beskyttelse relatert til religion og tro, som i praksis bare er følelser det også. I tillegg så har vi regler som beskytter andre i LGBT-miljøet, som igjen også blir basert på følelser.

Så jo vi har masse rettigheter basert på hva man føler.