Hvordan komme seg over alt det vonde man har lært på internett? Her er alle tanker og innspill verdifulle

[Gjest bfeb1...358]

Dette er et rop om hjelp fra en person som har "sittet fast" i dragsuget til internett de siste par årene. 

Jeg er forskrekket over hva dette har gjort med personligheten min. Jeg brukte å være en snill, omsorgsfull person med et brennende håp og ønske om å hjelpe andre mennesker. Fremtidsplanene mine var store. Jeg trodde alltid det beste om andre (uten å være for naiv), og jeg aksepterte andres feil og mangler - fokuserte på det gode. Det var fjernt for meg å tro så mye ondt om andre, selv om det selvsagt ante meg at de fleste har svin på skog. Noe som er greit. Det er menneskelig. 

Etter å ha slitt med ganske tung depresjon og angst har jeg delvis isolert meg selv fra den virkelige verdenen. Forumer, sosiale medier (da som anonym) har vært mine "venner". Jeg har forsøkt å "slutte" før, men jeg klarer det ikke (enda). 

Noen ganger klarer jeg å gå noen dager uten. Da merker jeg at jeg begynner å finne sakte men sikkert tilbake til meg selv. Samtidig henger det mye over meg. Spesielt hatet jeg har lest om, fordommene jeg ikke visste at så mange satt med. Jeg skal innrømme at jeg har blitt veldig skuffet og lei meg. Sint, provosert og sånt er ikke de riktige beskrivelsene: det som beskriver følelsen jeg sitter med best, er enorm skuffelse over å oppdage at folk flest kanskje ikke er så åpen til sinns, empatiske og reflekterte som jeg skulle ønske. Samtidig vet jeg at disse tankene er sterkt pregede av undergrunner på nettet.

Jeg er flau over at jeg har latt meg påvirke så sterkt. At meningene mine og mine egne holdninger har endret seg til det verre. Jeg er ukomfortabel med synet jeg har fått på verden, samfunnet og mennesker. Jeg vil ikke ha det sånn. 

Det jeg lurer på står i tittelen, og det jeg også lurer på er hvordan jeg kan komme meg bort fra dette. Jeg har gjort meg selv avhengig av noe som er sterkt skadelig for en allerede skrantende psyke, og jeg føler at jeg stadig mister meg selv. 

Jeg føler meg så fylt med forakt. Ikke bare for meg selv, men for alt. Jeg orker det ikke mer. Pessimismen ødelegger meg. 

Noen som kan kjenne seg igjen i dette? Noen som har stått i det og kjenner en vei ut? Jeg jobber allerede med å omgås mennesker som er bra for meg. Det går greit foreløpig. Jeg må få bort det negative, og det er min avhengighet rundt å stadig lese ting på nettet, spesielt andres meninger, som egentlig ikke er sunt for meg. 

Jeg setter pris på alle svar og ønsker dere samtidig en god helg. 

Anonymous poster hash: bfeb1...358

[:utakt]

Dette kan jeg kjenne meg igjen i. Man hører om "doom scrolling" - min versjon av det var å bruke i overkant mye tid på diskusjonsforum. Jeg deltok ikke så mye selv, men leste det andre skrev. Jeg var stadig innom for å sjekke etter oppdateringer. Hele dagen. I mange fora. 

Det blir en avhengighet. Og jeg hadde det ikke bra. 

Og, som du er inne på, det er mye negativitet der ute. Det er lett å bli motløs. Frustrert over at folk virkelig kan mene det? 

Du vet løsningen selv. Du skriver at du har det bedre med deg selv når du klarer å gå noen dager uten å være pålogget. 

Det jeg har gjort, kanskje du vil gjøre det samme:

- slett kontoer fra de verste stedene (du vet best selv hvilke dette er for deg). Slett bokmerkene til sidene også. Slett apper. 

- jeg holder meg stort sett unna tråder om polariserende tema. Israel / Palestina, Pride og alt med LHBT, "woke"... Det gir meg ingenting godt å lese hva enkelte fyrer av seg. Dessuten, vet du om noen som har endret mening etter å ha diskutert med en fremmed på internett? Ikke jeg heller. Det er bortkastet tid. Ikke les det. 

- bruk mer tid på det du liker. Helst offline. Når jeg logger inn på tjenester prøver jeg å holde meg til å lese/diskutere om hobbyene mine, hverdagsliv eller humoristiske innslag. Hold det positivt. 

 

Jeg sprekker av og til. Jeg bruker fortsatt for mye tid på å lese forum, men det er bedre enn det var, og jeg har det bedre. 

Jeg heier på deg.

[Gaea]

:utakt skrev (9 timer siden):

jeg holder meg stort sett unna tråder om polariserende tema

Samme her. Jeg er bevisst på hvilke tråder jeg holder meg unna, for å skjerme meg selv. 

[Trippelure]

Ja, hør på Jazz. John Coltrane forsøkte å formidle Gud og kjærlighet med musikken sin. Jeg blir alltid glad og får lyst til å gjøre bra og gode ting når jeg hører på han 🥰 Mener ikke å være flåsete eller relgiøst moraliserende, men god musikk er en stor faktor for glede i mitt liv. Denne tråden er viktig og jeg kommer tilbake med mer når jeg er ferdig med Jazzsøndag.

John Coltrane - Equinox

[Atib Azzad]

Jeg har også kjent på hvordan det er dårlig for psyken noe av det man blir eksponert av meninger og idéer her, samtidig som det er en smerte knyttet til en illusjon som faller, et tap av uskyld om man vil, for det er vel alltid vondt å miste finere forestillinger man satt på, men disse forestillingene er vel heller ikke noe man skal dyrke dersom de ikke stemmer.
Hvis man for eksempel tror Norge har masse rik natur (for det er jo skog over alt) og så får vite at dette ikke stemmer (at mesteparten bare er tom produksjonsskog) så kan det by på ubehag, samtidig som det er en sannhet man bare bør lære seg å svelge, fremfor å gå å verne om sine egne illusjoner.

Trickset er kanskje å lære seg hvilke sannheter som er verdt å ta med seg videre, og hvilke ytringer som bare er marginalt støy man ikke trenger bry seg så veldig om, at de ikke representerer en større tanke i befolkningen, men bare representerer dette ene individet.

Jeg tror kanskje man generelt har vokst opp med en for stor tiltro til folk og system, og at en realitetssjekk er nødvendig for å kalibrere seg til tingenes faktiske tilstand, at det er vondt, men nødvendig, eller ekte om man vil.
Samtidig som John Coltrane er et ypperlig tricks for å lære seg å leve med denne vonde innsikten (stygge sannheter krever bedre musikk), det er forskjell på å lære hvor landet ligger og det å marinere i misére som en slags selvskading, sistnevnte er antagelig like nyttig som all annen form for selvskading.

[PosteMonopolet]

Første du bør gjøre er å melde deg ut av alle sure Facebook-grupper. Og ellers kutte ut de nettstedene som gir deg dårlige følelser.

Erstatt dem med noe positivt i stedet. For eksempel lån deg bøker på biblioteket som interesserer deg.

[Selfuniverse]

13 hours ago, Guest bfeb1...358 said:

det jeg også lurer på er hvordan jeg kan komme meg bort fra dette.

Ditt lokale samfunn er der hvor du mest sannsynlig skal tilbringe størstedelen av livet ditt. Derfor er det nok bedre å fokusere mest på der livet ditt skal leves. Lærdom fra verden forøvrig er generelt grei informasjon å ta med seg, men man trenger ikke å la det prege eksistensen i stor grad. Det er ditt liv, som du gjør som du vil med. Dine drømmer og prosjekter er det som blir viktig for deg fremover.

Kommunikasjon med mennesker i virkeligheten er mer avslappende enn å forholde seg til forum brukere som poster sine avhandlinger.

Det er bra at du hører på dine følelser, fordi de prøver å fortelle deg at ting må forandres. Jeg har også vært litt der for mange år siden.

Det er en del vonde elementer i verden, men det har faktisk også vært mye verre før i tiden. Man kan ikke lamme seg selv med inntrykk fra verden og folk, da kommer man ingensteds.

Som med andre problematiske hendelser i livet, så må det ha litt tid til å bli bearbeidet, også kan man fokusere på å bygge seg opp ett fint liv etterpå. Ett perfekt liv finnes ikke. Jeg vil tro de fleste har gjennomgått vonde perioder i lvet.

Jeg elsker natur og dyreliv. Tilogmed insekter. Så noe av det som har fungert terapeutisk for meg er å bare gå turer i skog og natur og nyte tilværelsen.

Hva elsker du? Kanskje fokusere på det du elsker. Ett "lykke ønske" jeg så nylig som gikk inn på meg lyder som følger:

-Gjør mer av det du elsker.

[Kakkelfant]

Fokuser på det du vil ha mer av i livet ditt, fremfor å skulle kjempe mot det du vil bli kvitt. Husk også på eksponeringsterapi, slik at du nok ikke er tjent med fullstendig isolasjon mot "alt" som plager deg.

[Neffi]

Atib Azzad skrev (1 time siden):

Jeg har også kjent på hvordan det er dårlig for psyken noe av det man blir eksponert av meninger og idéer her, samtidig som det er en smerte knyttet til en illusjon som faller, et tap av uskyld om man vil, for det er vel alltid vondt å miste finere forestillinger man satt på, men disse forestillingene er vel heller ikke noe man skal dyrke dersom de ikke stemmer.
Hvis man for eksempel tror Norge har masse rik natur (for det er jo skog over alt) og så får vite at dette ikke stemmer (at mesteparten bare er tom produksjonsskog) så kan det by på ubehag, samtidig som det er en sannhet man bare bør lære seg å svelge, fremfor å gå å verne om sine egne illusjoner.

Trickset er kanskje å lære seg hvilke sannheter som er verdt å ta med seg videre, og hvilke ytringer som bare er marginalt støy man ikke trenger bry seg så veldig om, at de ikke representerer en større tanke i befolkningen, men bare representerer dette ene individet.

Jeg tror kanskje man generelt har vokst opp med en for stor tiltro til folk og system, og at en realitetssjekk er nødvendig for å kalibrere seg til tingenes faktiske tilstand, at det er vondt, men nødvendig, eller ekte om man vil.
Samtidig som John Coltrane er et ypperlig tricks for å lære seg å leve med denne vonde innsikten (stygge sannheter krever bedre musikk), det er forskjell på å lære hvor landet ligger og det å marinere i misére som en slags selvskading, sistnevnte er antagelig like nyttig som all annen form for selvskading.

Vi mennesker er naturlig dratt mot det negative og avvikene, også glemmer vi det vidunderlige; at det store internettet også inneholder menneskers tanker og meninger som bekrefter ens innerste håp og drømmer. Mennesker som kunne vært talsperson for ens sjel, helt uten at man trengte å formidle ett eneste ord.

Slike som du, for meg. ❤️

[Gjest 60045...53c]

Ikke les på kvinneguiden. Verste forum ever. Tipper 70% er menn der inne.

Anonymous poster hash: 60045...53c

[Powertrainer]

Gå "cold turkey" og slett sosiale medier du bruker på tlf din. Gjør det til en vane å gå en liten tur hver dag, helst i naturskjønne omgivelser. Ring bekjente å si at de må sette på kaffen fordi du har planlagt å besøke dem.

[Gjest 636a8...256]

Tror mange er i samme båt som deg. Men ikke alle har selvinnsikten eller viljen til å gjøre noe med det. For mange tar det såpass over at de aldri innser hvordan de blir påvirket.

Jeg har sett det selv. Og på langt nær vært en av dem. 

For min del, som ung tenåring midt på 90-tallet har jeg vært med på hele reisen. Fra IRC med 28.8k modem til å oppdage forum, msn til sosiale medier og discord.. gjennom alle disse årene har internettkultur og konstant kommunikasjon og diskusjon vært en stor del av livet mitt. De siste årene innså jeg hvor mye det har påvirket meg. Fra å være digital supplement til sin den man er på ekte skal man spille en rolle, kanskje den man helst ønsker å være? Når ting er dritt IRL kan man gjøre som man vil online, og få den responsen man ønsker. Jeg tør ikke tenke på hvor mye tid jeg har brukt opp gjennom årene både hjemme, på jobb og overalt ellers med mobildekning.

Spol frem litt og… Elon Musks oppkjøp av Twitter ble dråpen for min del. Algoritmen ble over natta verre. Internettkultur i dag er misogoni, desinformasjon, trolling, konspi-kaninhøl og en jakt på den neste tingen å bli sint for. Enten du er på ene siden eller den andre. Den sykelige besettelsen over amerikansk politikk summerer opp det meste. 

Denne avhengigheten av negativitet og konstant FOMO gjorde meg til et dårlig menneske. Jeg innså det en dag dama spurte hvorfor jeg var så mutt og slapp. Jeg turte ikke innrømme det overfor henne, men jeg skjønte det selv da. 

Om noen år kommer vi forhåpentligvis til å se tilbake på galskapen som jeg er redd har formet store deler av en hel generasjon - primært gutter - i negativ retning, som følge av fri flyt i sosiale medier i ytringsfrihetens navn.

Å være ung, rar og usikker er vanskelig nok fra før. Da trenger du ikke en some-feed med innhold fra en pikk som skal gi deg sannheten om verden, damer, politikk og verdier. 

Av konkrete råd? Gjør ting som gjør deg glad. Start med å se en film eller serie uten å ha mobilen i nærheten. Spill tv-spill alene om det er din greie. Gå deg en tur - uten mobilen. Ski og sykling er perfekt. Les bøker. Ikke ha en pc hjemme. Få deg en hobby. Opplev mestring. Prøv å jobbe med å holde fokus på en ting over tid. Etter hvert vil du se mer og mer at livet er her og nå, og slettes ikke så ille.

Jeg er ikke rehabilitert selv, men mye bedre enn det var. Og vet nok mer hvor mine grenser går. Lykke til.

Anonymous poster hash: 636a8...256