Ulovlig å lyve for å få størst mulig lån? Hva kan skje hvis man ikke kan betale tilbake?

[Gjest 681b4...414]

Hvis en person tar opp alt for mye lån fra en eller annen bank, men lyver på lånesøknadene i håp om å få tatt ut mest mulig lån. Så  etter hvert viser det seg at man egentlig ikke har mulighet til å betale  tilbake alle pengene, og banken oppdager kanskje at man har løyet på søknadene sine.   

Finnes det noen paragrafer i lovverket mot noe sånn, for eksempel mot svindel / bedrageri eller noe? 0g hva kan en bank egentlig  finne på for å få tilbake pengene de hadde lånt ut?

Anonymous poster hash: 681b4...414

[Zeph]

Store lån som privatperson er vanlegvis til bustad eller kjøretøy der bankane i stor grad er sikra med verdien i bustaden eller kjøretøyet. Kan du ikkje betale tilbake lånet så objektet lånet er sikra i bli tvangssolgt for at dei skal få pengane tilbake. Er det ikkje nok til å dekke det du skuldar så er avsnittet under neste steg.

Er det snakk om eit usikra lån så går det til inkasso eller namsmannen som kan føre til at dei kjem og tar det du eig. Har du inntekt så vil dei ta delar av den så lenge du framleis skuldar dei pengar. Eit usikra lån har gjerne høg rente, og betalar du ikkje rente så blir lånet berre større og større. Du kan ende opp som gjeldsslave i årevis eller resten av livet.

[HW1]

Gjest 681b4...414 skrev (6 timer siden):

Hvis en person tar opp alt for mye lån fra en eller annen bank, men lyver på lånesøknadene i håp om å få tatt ut mest mulig lån. Så  etter hvert viser det seg at man egentlig ikke har mulighet til å betale  tilbake alle pengene, og banken oppdager kanskje at man har løyet på søknadene sine.   

Finnes det noen paragrafer i lovverket mot noe sånn, for eksempel mot svindel / bedrageri eller noe? 0g hva kan en bank egentlig  finne på for å få tilbake pengene de hadde lånt ut?

Anonymous poster hash: 681b4...414

Jeg vil tro det mest naturlige er å se på straffeloven § 371 om bedrageri. 

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-05-20-28/KAPITTEL_2-15#§372

[arne22]

Ja, hvis man tar opp lån på falske primisser, så vil vel det være en bedragerisak, ut i fra Straffelovens bestemmelser.

Tilfeldig eksempel:

https://www.estatenyheter.no/ma-i-fengsel-for-lanebedrageri/349403

Endret 21. januar av arne22

[Herr Brun]

Lagmannsrettens dom i LB-2023-11541 avgjør en anke over straffutmålingen i en sak som gjelder feil opplysninger ved lånesøknad. Tiltalte hadde fått en låneagent til å oppgi feil opplysninger på sine vegne. Banken ga mer lån enn den ville gitt med riktige opplysninger. Anke over skyldspørsmålet var presumptivt ikke noe vits fordi dette åpenbart er bedrageri. Grovt sådan. Lagmannsretten tok utgangspunkt i at normalstraff for dette er «noe over ett år». 

Banken kan selge alt du eier (både huset du har kjøpt for lånet og andre eiendeler) og sørge for at du får lønnstrekk meg eller mindre til evig tid. 

[ali q]

Ja, det er ulovlig å lyve på skjemaene når du søker om lån, men i praksis blir kun en promille straffeforfulgt (selv før gjeldsregisteret ble tatt i bruk). Selv om du ender opp på Luksusfellen (hvor alle har løyet om inntekt, gjeld etc. for å få så enorme summer med usikret gjeld) så risikerer du i praksis ikke å få kjeft en gang (det har dog skjedd i en episode, så ca en prosent av tilfellene/episodene).. Det er litt som elektriker-jobbing.. Det er mye du egentlig skal leie en elektriker hjemme til å gjøre for deg, men "alle gjør det selv" likevel..

[arne22]

1 hour ago, ali q said:

Ja, det er ulovlig å lyve på skjemaene når du søker om lån, men i praksis blir kun en promille straffeforfulgt (selv før gjeldsregisteret ble tatt i bruk).

Men risikerer du at boligen blir solgt på tvangsausjon og at du blir sittende igjen med en ubetalt stor gjeld og ingen bolig, hvis det dreier seg om et lån med sikkerhet i bolig? Er det vanlig?

[The Avatar]

ali q skrev (1 time siden):

Ja, det er ulovlig å lyve på skjemaene når du søker om lån, men i praksis blir kun en promille straffeforfulgt

Den relevante forskjellen ligg i om vedkommande har betalingsevne. Det er fortsatt bedrageri å oppgi feil opplysningar slik at banken tek ein større risiko ved å låne ut pengane enn dei ellers hadde gjort. Men om ein klarer å betjene lånet så vil ikkje banken nødvendigvis finne ut at dei har blitt lurt. 

Straffesakene kjem stort sett når løgnen blir avslørt ved at lånet blir misleghaldt. 

[Cyrio]

arne22 skrev (11 minutter siden):

Men risikerer du at boligen blir solgt på tvangsausjon og at du blir sittende igjen med en ubetalt stor gjeld og ingen bolig, hvis det dreier seg om et lån med sikkerhet i bolig? Er det vanlig?

Ja, det risikerer du.
Om det er vanlig.. Tja..?

Banken ønsker jo alltid å dekke inn tapet sitt, men om du har tatt et lån på 6 millioner for å betale ned en bolig og alt går skeis, så vil jo banken selge dette for å minimere kostnadene sine. 

Om det da kommer noen og sier at "dette kjøper jeg, mitt bud er 4,5 mill" og ingen andre ønsker å kjøpe det så er det ikke direkte uvanlig at banken gir tommel opp, innkasserer sine 4,5 millioner og oppretter krav på 1,5 millioner + omkostninger mot deg som eier. 

Da sitter du uten bolig, uten mulighet for å kjøpe ny bolig og en gjeld på over 1,5 millioner.

Er jo bare å ta en tur innom finn.no og se hvor mange boliger som selges av advokatfirmaer. 
Majoriteten av disse er tvangssalg, men det er også noen som ønsker å selge via advokat for å spare meglerkostader.

Jeg ville nok vært særdeles forsiktig med dette, dersom banken ikke ønsker å låne deg det du føler at du klarer å betale så ville jeg hørt med en annen bank. kjenner blant annet en som kom seg på boligmarkedet uten EK/kausjonist kun ved å ta en ringerunde for å forklare situasjonen. fikk en del nei, men plutselig kom det et ja også gitt. 

 

[anomys]

Cyrio skrev (15 minutter siden):

Ja, det risikerer du.
Om det er vanlig.. Tja..?

Banken ønsker jo alltid å dekke inn tapet sitt, men om du har tatt et lån på 6 millioner for å betale ned en bolig og alt går skeis, så vil jo banken selge dette for å minimere kostnadene sine. 

Om det da kommer noen og sier at "dette kjøper jeg, mitt bud er 4,5 mill" og ingen andre ønsker å kjøpe det så er det ikke direkte uvanlig at banken gir tommel opp, innkasserer sine 4,5 millioner og oppretter krav på 1,5 millioner + omkostninger mot deg som eier. 

Da sitter du uten bolig, uten mulighet for å kjøpe ny bolig og en gjeld på over 1,5 millioner.

Er jo bare å ta en tur innom finn.no og se hvor mange boliger som selges av advokatfirmaer. 
Majoriteten av disse er tvangssalg, men det er også noen som ønsker å selge via advokat for å spare meglerkostader.

Jeg ville nok vært særdeles forsiktig med dette, dersom banken ikke ønsker å låne deg det du føler at du klarer å betale så ville jeg hørt med en annen bank. kjenner blant annet en som kom seg på boligmarkedet uten EK/kausjonist kun ved å ta en ringerunde for å forklare situasjonen. fikk en del nei, men plutselig kom det et ja også gitt. 

 

Og i tillegg det resterende i dette eksempelet 1.5 mill blir det skyhøy rente da det sannsynligvis ikke er nok sikkerhet  for det resterende. Seriøse banker strekker seg langt for å komme til en ordning, men hverken kunder eller banken er tjent med  kunder som dette. 

Bankene har ikke grenseløst av penger å låne ut. Og taper banken penger på en kunde, så må tapet dekkes inn og det gjerne med høyere rente

[ali q]

arne22 skrev (1 time siden):

Men risikerer du at boligen blir solgt på tvangsausjon og at du blir sittende igjen med en ubetalt stor gjeld og ingen bolig, hvis det dreier seg om et lån med sikkerhet i bolig? Er det vanlig?

Hvis det er snakk om boliglån/hyttelån eller selv billån/båtlån (alle former for lån med pant) så vil en med betalingsevne betale lånet som vanlig og de vil aldri fange opp/bry seg om at du løy litt på søknaden... Det var derfor jeg eksplisitt nevnte usikra lån.. Det er kun ved usikra lån at bankene har stor risiko for tap (og derfor de kan ta så enorme renter fordi rentene må offset'e risikoen slike lån har sammenligna med lån med sikkerhet/pant)... Joda, et boliglån kan ved tvangssalg ha mindre verdi enn lånet er på, men selv da så ender bare personen opp med et usikret lån for restsummen (og selv om det lånet da får høyere rente enn boliglånet hadde, så er det ikke på nivå med rene forbrukslån/kredittkort når det gjelder rente).

Edit: Men ja, tvangssalg av boliger, biler, båter, etc skjer ukentlig i selv lille Norge. Hvis du ikke betaler lånet ditt (uavhengig av grunn) så vil alt av eiendom og andre verdifulle eiendeler (selv hvis de ikke allerede har pant i de) til slutt bli tvangssolgt for å hente inn igjen pengene de lånte deg (uansett om du var sannferdig eller løy på søknaden).

Endret 21. januar av ali q

[The Avatar]

ali q skrev (18 timer siden):

Det er kun ved usikra lån at bankene har stor risiko for tap (og derfor de kan ta så enorme renter fordi rentene må offset'e risikoen slike lån har sammenligna med lån med sikkerhet/pant)

Ville forklart at hensikta med å stille eigendelar som sikkerheit for lånet er at ved misleghald av lånet så kan banken tvangsselge tingen og få dekt ein akseptabel andel av lånet. Så sjølv om banken ikkje nødvendigvis får tilbake alle pengane gjennom eit tvangssalg så har banken kalkulert at ved å tilby ein viss andel med lån som har litt høg risiko så vil ein likevel tjene godt nok på alle dei som klarer å betale rentene sine til at det er verdt å ta ein liten risiko.
Det er også dette som er grunnen til at billån har relativt høg rente til tross for at ein stiller bilen som sikkerheit, for ein bil som er stilt til sikkerheit har litt større sjangs for å få sin verdi kraftig redusert dersom den skulle kræsje eller få motorhavari. Så der eit hus ofte har relativt stabil (sals-)verdi over tid (med mindre det brenn ned) så er det noko større fare for at bilen som er satt i sikkerheit ikkje gir banken tilstrekkeleg sikkerheit for at banken kan tvangsselge den til ein høg sum. Den risikoen tek banken inn gjennom å tilby billånet med høgare rente.

Banken kan gå til Namsmannen med den mislegholdte låneavtalen for å få Namsmannen til å med tvang syte for at banken får pengane sine. I fyrste omgang gjennom å begjære tvangssal av bustaden som er stilt som sikkerheit. Andre moglege vegar er at Namsmannen pålegg trekk i lønn eller trygdeytingar ved å gå til arbeidsgjevar/NAV og gi beskjed om X kroner av lønna skal betalast direkte til Namsmannen og ikkje til arbeidstakaren. Om lånetakaren ikkje har høg nok inntekt så kan det til og med være aktuelt at Namsamnnen kjem for å hente inventar og eigedelar som kan selgast for å dekke delar av lånet. Salg av eigedelar er ikkje spesielt vanleg utanom spesielt kostbare eigedelar som køyretøy og liknande. Det er liksom litt avgrensa kor mykje inntekt Namsmannen kan hente inn ved å selge to kjøkkenstolar, ei vinterjakke og åtte vinglas.

 

Det å lyge på lånesøknaden blir som om ein person inngår salgsavtale og tek imot betaling for ein gjenstand som personen ikkje eig. Det er per definisjon være bedrageri, men om personen klarer å skaffe tak i tingen innan overleveringsfristen så har ikkje kjøparen lidd eit økonomisk tap sidan kjøparen har fått det han har betalt for, då blir faren for å bli anmeldt langt mindre enn dersom svindelen hadde blitt avslørt.

[Herr Brun]

Mitt inntrykk er at det ikke først og fremst anmeldes når banken lider tap, men når banken får helt andre signaler om at noe er muffens. F. eks. når banken utsettes for systematisk bedrageri fra mellommenn (låneformidlere), eller låneopptaket er gjort i sammenheng med annen kriminalitet (hvitvasking e.l.). 

Om du lyver på deg litt lavere gjeld enn du har, eller skryter på deg litt inntekt, er sjansen for å bli anmeldt minimal selv om du misligholder lånet. Men den er nok, alt annet likt, høyere om du misligholder enn om du ikke gjør det. Det er bare ikke mislighold som er den sentrale risikofaktoren bankene leter etter her. 

[Loko]

De fleste banker med litt respekt for seg selv krever dokumentasjon på inntekt som ikke kommer fram av a-meldinger. Så det å "lyve" på seg inntekt muntlig har nok lite for seg.

Om du derimot har forfalsket lønnslipper eller arbeidskontrakter så blir du enten bedt om å gå stille ut døra fra (nett)banken (lettest slik) eller dem kjører full sak med oppsigelse av lån, utsparking av kundeforhold med anmeldelse. Har vært med på begge deler.