Da drog Sandra Borch - men stjal hun fra andre sine arbeider? Kanskje ikke!

[trikola]

Windfarmer skrev (19 timer siden):

Hvem "alle" er må ses i kontekst. Skiver du en vitenskapelig artikkel der E=mc2 er tema, er den skrevet for et publikum som åpenbart vet hvem som formulerte ligningen først. Skriver du en vitenskapelig artikkel knyttet til klima, er det ikke nødvendig å gi kildehenvisninger til drivhus teorien, de artikkelen er skrevet for kjenner den vitenskapelige utviklingen bak drivhus teorien. Skal en derimot spesifikt drøfte noe konkret ved drivhus teorien, vil det være helt naturlig å gi kildehenvisninger til tidligere arbeider som enten danner bakgrunn for din artikkel, eller tidligere arbeider din artikkel skal bestride.   

Enig - om noe står i en vanlig lærebok i angående fag og på tilsvarende nivå trengs det ikke å oppgi referanse/eksplisitt sitering.

Endret 22. januar av trikola
se mitt etterfølgende innlegg lenger nede

[fredrik2]

Kan sikkert variera lit men baskunskap och formler man bruker referera man väl till noen lärebok och då också generellt för hela avsnittet på en gång. 

[tommyb]

1 hour ago, Aiven said:

(...) For min egen del synes jeg ikke det er spesielt vanskelig eller komplisert, men det er jo da fordi jeg har studert i flere år og skrevet en rekke oppgaver, som er måten jeg har lært det på. Jeg kan forstå at folk som ikke har skrevet mange oppgaver ser på dette som en enigma.

Naturligvis skal studentene lese seg opp på retningslinjene. Det kan virke som disse er innstrammet fra tiden før Wikipedia. Da jeg selv tok graden min, kan jeg ikke huske det var gått så langt som det er nå. Sånn som det gjøres nå, framstår det forstyrrende fordi det hele tiden må være aller fremst i oppmerksomheten. Forstyrrende, ikke vanskelig eller komplisert.

Det har ikke noe med de to politiske sakene nå å gjøre, siden det der er snakk om hele avsnitt som ikke er kreditert i det hele tatt - og som skal framstå som egen drøfting, ikke kildebruk.

 

[lada1]

Enkelte har en vitenskapelig artikkel som en viktig del av sin mastergrad. En PhD har gjerne 3-4 slike artikler.

Det virker merkelig at de norske universitetene  kan finne masse "juks" i disse artiklene som tilfredsstiller normal praksis innen vitenskapelig publisering.

Endret 21. januar av lada1

[fredrik2]

3 minutes ago, lada1 said:

Enkelte har en vitenskapelig artikkel som en viktig del av sin mastergrad. En PhD har gjerne 3-4 slike artikler.

Det virker merkelig at de norske universitetene  kan finne masse "juks" i disse artiklene som tilfredsstiller normal praksis innen vitenskapelig publisering.

Vad snakker du om? Är det många PhD avhandlingar med 3-4 artiklar som har blivit tagna för juks? Har du kanske noen referens? 

Tycker du mest verkar diskutera en massa annat än de aktuella tillfällena. 

Jag har ingen tro på att det att copiera delar av andras arbeten noen gang har varit normal praksis innen vitenskaplig publisering.

Men du har en poäng i att man självklart ikke bara kan jämföra korta settningar i artiklar för att se om någon annan har skrivet samma sak tidigare.  

 

[lada1]

5 minutes ago, fredrik2 said:

Vad snakker du om? Är det många PhD avhandlingar med 3-4 artiklar som har blivit tagna för juks? Har du kanske noen referens? 

Tycker du mest verkar diskutera en massa annat än de aktuella tillfällena. 

Jag har ingen tro på att det att copiera delar av andras arbeten noen gang har varit normal praksis innen vitenskaplig publisering.

Men du har en poäng i att man självklart ikke bara kan jämföra korta settningar i artiklar för att se om någon annan har skrivet samma sak tidigare.  

 

Her sliter du vel med norsken din 🙂  Jeg skrev "...kan finne..." - underforstått dersom de følger sine egne regler (tydelig laget av filologer?). 

Endret 21. januar av lada1

[fredrik2]

18 minutes ago, lada1 said:

Her sliter du vel med norsken din 🙂  Jeg skrev "...kan finne..." - underforstått dersom de følger sine egne regler (tydelig laget av filologer?). 

Så det du menar är alltså att de kommer finna en massa copy and past i artiklarna om de skulle leta med eftersom de inte letar så har de ikke funnit noe? 

Så ditt påhittade eksempel är rätt och intresserant trots att det inte finns några eksempel?

Jag är också rätt insatt i vad som står i vetenskapliga artiklar och självklart kan man finna samma korta och enkla settningar i flera artiklar men sannolikheten att man finner längre stycken som bara råkar vara samma är rätt liten. 

Ren kopiering ska man självklart ikke göra och jag tvivlar på att det är speciellt vanligt. Att kopiera någons inledning eller översikt i litteraturen får man självklart ikke göra och det är ikke tillräckligt med lite omskrivning heller. 

edit: En annan sak hvis man jämför en master eller PhD oppgave och en vanligt forksningsartikel är att en flink forskare som ikke kan, vill eller orkar skriva artikeln självklart kan skaffa medförfattare eller betala noen för att skriva själva artikeln. En oppgave vid ett universitet ska skrivas av studenten och ingen annan.

 

Endret 21. januar av fredrik2

[TAC-2]

Man har artikkelbaserte doktorgradsavhandlinger som består av en samling publiserte (og i noen tilfeller "nesten" publiserte) artikler.  Artiklene fremstår jo da som tydelige delverk med en introduksjon som binder de sammen. Ingen vil se på de inkluderte verkene som selvplagiat, det er jo hele poenget med en artikkelbasert avhandling.

Noe mer interessant er hva man gjør der man f.eks. skriver om en ide til en konferanse (som publiseres), for deretter å arbeide videre på det og publisere det litt mer omfattende arbeidet i et tidsskrift. Kanskje tar man flere konferansepapers og kombinerer de i en tidsskiftsartikkel. Der kan forskjellige tidsskrift ha ulike regler og det er ikke alltid sammenhengen med de tidligere publiserte tekstene kommer tydelig frem.

[fredrik2]

36 minutes ago, TAC-2 said:

Man har artikkelbaserte doktorgradsavhandlinger som består av en samling publiserte (og i noen tilfeller "nesten" publiserte) artikler.  Artiklene fremstår jo da som tydelige delverk med en introduksjon som binder de sammen. Ingen vil se på de inkluderte verkene som selvplagiat, det er jo hele poenget med en artikkelbasert avhandling.

Noe mer interessant er hva man gjør der man f.eks. skriver om en ide til en konferanse (som publiseres), for deretter å arbeide videre på det og publisere det litt mer omfattende arbeidet i et tidsskrift. Kanskje tar man flere konferansepapers og kombinerer de i en tidsskiftsartikkel. Der kan forskjellige tidsskrift ha ulike regler og det er ikke alltid sammenhengen med de tidligere publiserte tekstene kommer tydelig frem.

Att kopiera egen tekst förekommer nog rätt mycket i den akademiska världen och jag tror ikke det er sikkert att man alltid citerar en egen konferans artikel med nästan samma innehåll som den egna artikeln eller en generell inledning i en annan artikel. 

Att kopiera egen tekst, framförallt gamla uppgaver och sånt, utan referens skulle vara juks är jag helt oenig med.  

Usikker  på vad lada1 menade med avhandlingar baserade på artiklar. En persons artiklar refereras det alltid till i avhandlingen, både om man skriver ett arbete utan att explicit ta med hela artiklarna eller skriver en artikel baserad avhandling. I båda fallen kan det dock förekomma identiska delar i avhandlingen och artiklarna. 

[lada1]

36 minutes ago, fredrik2 said:

Usikker  på vad lada1 menade med avhandlingar baserade på artiklar. En persons artiklar refereras det alltid till i avhandlingen, både om man skriver ett arbete utan att explicit ta med hela artiklarna eller skriver en artikel baserad avhandling. I båda fallen kan det dock förekomma identiska delar i avhandlingen och artiklarna. 

Artikler (med referee-ordning) kan inkluderes i både master-oppgave og PhD-avhandling i Norge. I tillegg inneholder avhandlingen gjerne et slags sammendrag av disse artiklen(e).  For eksempel artikler innen eksperimentell biologi (laboratorie-orientert) inneholder gjerne en "Materials and methods" seksjon der det ofte er mye gjenbruk av tekst uten referanse. Så langt som jeg forstår så ville dette blant filologene bli betegnet som juks - og straffet ved  for eksempel utestegning fra studier.  Helt tullete, selvsagt. Så tullete at en gjør ikke dette 🙂

Dersom jeg forstår dette innslaget:

https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/ingvild-kjerkol-to-bagateller-og-ett-alvorlig-tyveri/o/5-95-1591994 

så er det også feil å klandre Kjerkol for plagiering bare fordi det i avhandlingen står en fraseaktig selvfølgelighet som en også finner i andre tekster.

[fredrik2]

3 minutes ago, lada1 said:

Artikler (med referee-ordning) kan inkluderes i både master-oppgave og PhD-avhandling i Norge. I tillegg inneholder avhandlingen gjerne et slags sammendrag av disse artiklen(e).  For eksempel artikler innen eksperimentell biologi (laboratorie-orientert) inneholder gjerne en "Materials and methods" seksjon der det ofte er mye gjenbruk av tekst uten referanse. Så langt som jeg forstår så ville dette blant filologene bli betegnet som juks - og straffet ved  for eksempel utestegning fra studier.  Helt tullete, selvsagt. Så tullete at en gjør ikke dette 🙂

Jag har faktiskt usikker på vad du menar.

Menar du att de i inledning av avhandlingen gjenbruker sin egen tekst som både finns i fulltext i avhandlingen och refereras till i inledning? 

Eller menar du att de i "Materials and methods" delen gjenbruker sin eller andras metod beskrivning helt utan att opp gi någon referense till det inom eksperimentel biologi?

3 minutes ago, lada1 said:

Dersom jeg forstår dette innslaget:

https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/ingvild-kjerkol-to-bagateller-og-ett-alvorlig-tyveri/o/5-95-1591994 

så er det også feil å klandre Kjerkol for plagiering bare fordi det i avhandlingen står en fraseaktig selvfølgelighet som en også finner i andre tekster.

Han skriver

"Dette er åpenbart klipp og lim fordi det er statistisk helt usannsynlig at man har funnet nøyaktig samme formulering seks år senere." 

Så här förstår jag inte heller vad du menar. 

[torbjornen]

https://www.nrk.no/norge/vg_-helseministeren-med-ny-forklaring-om-likheter-i-masteroppgavetekst-1.16726361

Kjerkhol har byrja å ro.

[Windfarmer]

torbjornen skrev (25 minutter siden):

https://www.nrk.no/norge/vg_-helseministeren-med-ny-forklaring-om-likheter-i-masteroppgavetekst-1.16726361

Kjerkhol har byrja å ro.

Blir det den vanlige, it's not the crime, but the coverup?

I går bløffet hun da hun rett ut benektet at der var noen sitater fra andre kilder som ikke var oppgitt, nå innrømmer hun det. Så spørs det hva som blir det neste. Spørsmålet er om Støre gidder å vente på Uni NORD sin endelige konklusjon, eller om han vil ha slutt på uroen nå. Han har uansett hatt et par grusomme år som statsminister.

[lada1]

7 hours ago, fredrik2 said:

Menar du att de i inledning av avhandlingen gjenbruker sin egen tekst som både finns i fulltext i avhandlingen och refereras till i inledning? 

En repeterer ikke artikkelen(e), men en gjør gjerne et sammendrag av dem (og noen ganger kanskje utdyper detaljer og/eller legger til noe). Ikke noe "juks" i dette - bare normal kommunikasjon.

 

7 hours ago, fredrik2 said:

Han skriver

"Dette er åpenbart klipp og lim fordi det er statistisk helt usannsynlig at man har funnet nøyaktig samme formulering seks år senere." 

 

Klipp og lim av selvfølgeligheter/sannsynligheter kan være helt OK. Og en frase kan også bli gjentatt ganske så automatisk/ubevisst. Frasen ".. en kan ikke snu seg før det kommer noe nytt" kan sies å være en slags "motefrase" flere steder i landet. En kan noen ganger også se på kopiering av slike fraser som en slags "skrivehjelp" og langt fra "juks".

Jeg får forøvrig stadig vekk tilbud om (betalt) skrivehjelp angående vitenskapelig publisering. Å bruke slik skrive-hjelp er ikke "juks" selv om det kan bidra til å viske ut spor etter "klipp og lim". For eksempel Stewart Clark ( https://www.ntnu.no/universitetsavisa/0200/stewart.html ) har i lang tid hjulpet PhD studenter med sin skriving. Han deltar ikke i organisert "juks" 🙂 Derimot har han hjulpet mange studenter til å bli bedre til å kommunisere og har slik sett vært en viktig mann for mange.

For å utdype med eksempel: Skriver du "Mjøsa er den støørste innsjøen i Norge" (gjerne med en skrivefeil) og jeg klipper/limer dette inn i mitt dokument, så fortjener du selvfølgelig ikke å bli referert og du kan ikke beskylde meg for "plagiat". Jeg kunne dog takke deg for "skrivehjelp" 🙂  Gir en seg dog urettmessig ut for å ha funnet på noe med "oppfinnerhøyde" så blir dette en annen sak. Setningen "Mjøsa er største by i Norge"  har null "oppfinnerhøyde" og kan fritt kopieres. Slik er verden der ute - men kanskje ikke inni bobla til enkelte filologer som har laget "regler for juks"?

Digresjon: jeg har aldri stemt på AP, men jeg vurderer å melde meg inn i Giske sitt lokallag dersom de godtar at jeg også er medlem av et annet parti enn AP 🙂

Endret 22. januar av lada1

[The Very End]

15 hours ago, trikola said:

Enig - om noe står i en vanlig lærebok i angående fag og på tilsvarende nivå trengs det ikke å oppgi referanse/eksplisitt sitering.

Mulig jeg misforstod eller at veilederne / foreleser misforstod, men selv ting som er nokså åpenbart trenger en referanse. Det med lærebøker er også interessant, fordi disse revideres relativt ofte og det forekommer at ting korrigeres / endres / legges til / fjernes, slik at referanse i korrekt format (APA 6 APA 7 som spesifiserer hvilken konkret bok / årgang det er snakk om) blir viktig. 

Så klart, om det er helt elementære ting som at jorden er rund er det en ting, men når man er oppe på disse nivåene (master og oppover) så er sannsynligheten stor for at det er veldig spesifikke temaer og kildegrunnlag som tilsier at det ikke nødvendigvis er allmennkunnskap, derav behovet for en liten referanse. Men mulig bare jeg som var paranoid i min oppgave for å ikke si noe som helst som kunne oppfattes som påstand som ikke kunne dokumenteres, hadde jo rundt 200 kilder  (uten at det skal brukes som et kvalitetsstempel, mer at det koster så lite å referere og så har man da alt på sitt rette. Hadde man Endnote eller hva det het så tok det ikke mer enn noen få sekunder å sette inn referansene rett). 

Endret 22. januar av The Very End

[Mr.M]

Sandra Borch er vel jekket ned et par hakk nå, hvis man kan si det slik

[Mr.M]

hun har ramlet av taburetten

[trikola]

trikola skrev (22 timer siden):

Trodde sånt er alltid offentlig med mindre særregler anvendes så som i forsvars- og liknende fagområder.

Må sitere meg selv her fordi kom på et aspekt ved denne saken i tekniske fag:

Synes det ville vært uhørt om et dokument som fremlegger resultater av en teknisk utviklingsprosess stort sett finansiert av en offentlig forskningsinstitusjon skulle bli upublisert. Samtidig prøver et annet offentlig organ - Patentstyret - å finne ut om en patentsøknad legger frem nye tekniske løsninger men får ikke tilgang til ferske publikasjoner fra universitetet i en annen bydel.

Og så finnes jo det som går under stikkord 'teknologitransfer' hvor nettopp slike resultater (er vel mest på doktorgradsnivå) helst skal føre til nyetablering av næringsvirksomhet. At man da holder tilbake publikasjonen en stund til patentsøknaden er levert er forståelig.

Oppdragsforskning/-utvikling er jo en annen forståelig situasjon.

[trikola]

trikola skrev (18 timer siden):

Enig - om noe står i en vanlig lærebok i angående fag og på tilsvarende nivå trengs det ikke å oppgi referanse/eksplisitt sitering.

Jeg bommet nok noe her eller var uklar: om det er sitering så skal kilden oppgis; om man bare bruker kunnskap fra læreboken er det nesten selvsagt at læreboken ikke trenger å være med i referanselisten. Referanselistene ville nok eksplodert i størrelse.

[lada1]

2 hours ago, trikola said:

Jeg bommet nok noe her eller var uklar: om det er sitering så skal kilden oppgis; om man bare bruker kunnskap fra læreboken er det nesten selvsagt at læreboken ikke trenger å være med i referanselisten. Referanselistene ville nok eksplodert i størrelse.

Dette kan ikke alltid gjelde på setning-nivå. Innen teknisk språk er det ofte bare en enn eller noen få måte er si det samme på. Og er det ikke noe tilsynelatende nytt *innhold* i det man skriver så er det ofte ikke relevant å oppgi kilde. Det kan forøvrig finnes et utall av aktuelle kilder.